Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er tur for deg?


Tabris
 Share

Recommended Posts

Denne kunne kanskje ligget under Alt mulig, siden den handler mer om oss eiere enn hundene, men shit au. Mods kan gjerne flytte den hvis de synes den ligger feil. :)

Det jeg lurer på er - hva er en god tur for deg? Da tenker jeg tur med hund. Det finnes jo så mange forskjellige turer. Labbetur i bånd langs fortauet, frislipp i skogen, topptur, fjelltur, tur med andre folk, tur med andre hunder, søndagstur, joggetur, mosjoneringstur, treningstur osv.

Men hva er for deg den beste typen tur? På hva slags type hundetur koser du deg aller mest, og hvorfor liker du akkurat de typene?

Jeg kan starte med å svare på spørsmålene selv: For meg er den optimale hundeturen Ozu og meg alene, løs i skogen. Det er selvsagt også koselig og gå tur med andre, men for meg er ikke det tur, sånn egentlig. Det er mer å være sosial med venner/samboer, også går vi tilfeldigvis en tur.

Men for meg er en ordentlig hundetur en tur hvor jeg virkelig kobler av og lader batteriene. Jeg er en introvert person som lader batteriene alene, og ofte også i stillhet (spesielt på tur). Derfor foretrekker jeg og gå alene - ingen folk, ingen andre hunder, ingen telefonsamtaler eller musikk. Kun meg og Ozu. Helst løs, fordi jeg ser det er da han koser seg aller mest - og da koser jeg meg også. Og derfor liker jeg best å gå steder hvor jeg ikke treffer andre, kommer meg bort fra alt mas og støy fra biler, folk, barn osv.

Men jeg er også såpass urban at jeg hadde ikke trivdes i dagevis på fjellet. Det blir FOR ensomt og bort fra sivilasjonen for meg. Hvis jeg kan gå et par timer alene i skogen, og så være hjemme igjen en time senere, da er jeg fornøyd. Og batteriene er fulladet. En ekstra bonus nå er jo dette med mosjonering og geocaching, men det kommer mer som bonus av den type tur jeg liker i utgangspunktet.

Men jeg liker også kveldsturene under gatelyktene i mørket. Når det ikke er folk på veiene, kanskje fordi det regner, det er sent og svart som natten ute. Når jeg kan tusle en halvtime med Ozu i bånd, eller nær meg løs fordi det ikke er en sjel å se, langs fortauet. Da sorterer jeg tankene fra dagen og får roet meg før sengetid - det var på en slik kveldstur i går at jeg kom opp med ideen til dette innlegget. :)

Så... hva er den optimale turen for deg? Hva er det du liker best med en hundetur, og hvorfor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg koser meg aller mest når jeg har mulighet til å ha hundene løse, om det så er på strand, skog, "vidde", fjell, osv. Og jeg vil helst ha lite til ingen andre folk og hunder slik at det er mest muli

Dette bildet er nesten overjordisk vakkert.

Posted Images

Guest Belgerpia

Tur for meg er når jeg tar med meg hundene, en termos med kaffe og tusler opp i skogen en tidlig helgemorgen og bare går rundt og hører på lyder mens hundene raser rundt som de vil. Deretter en kaffepause underveis og så tusle hjem igjen. Lengden på turen blir gjerne mellom 5 og 10 kilometer, men vi kan godt bruke ett par timer på turen. Kos.

Ellers så liker jeg å gå morgenturene når det er kaldt og klart og man er helt alene på runden sin, det er også deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favoritten må nok være løsslipp tur i skogen, gjerne sammen med andre, med eller uten pause med medbrakt drikke/mat. Kan nok ikke påstå at jeg trives like godt på asfalt, men ettersom jeg bor "midt i byen" så blir gjerne kveldsturen bare gått hjemmefra, og jeg digger og gå sent på kvelden, det er helt stille i de ellers så travle gatene, en helt spesiell og fredelig stemning synes jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favoritt-typen tur er å kjøre over på Kvaløya, kjøre opp på f.eks Finnvikeidet eller Kattfjordeidet (akkurat i / over tregrensa) og bare vandre innover åpne vidder. Det er tur :wub:

Ikke i dagesvis da. 2-3-4 timer holder helt greit for både meg og bikkja :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjelltur med fri hund. :wub: Det er idealet, men skogsturer er og fint. "Orntli" tur er med ryggsekk og gjerne innlagt overnatting, men det er det sjeldan me får til. Når me er "heime" på gården kan ein god tur vere på kun eit par km innover skogen eller langs fjorden med frie hunder, eller litt lenger i bånd/langline langs skogsveg til me kjem høgre opp. Skulle gjerne budd der heilttid berre for turane! Her i området er det visst sau heile året, og eg er ikkje så godt kjent, så eg har ikkje funne same type områder, men me går ofte til eit par forskjellige strandområder rundtom, eller køyrer eit stykke først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig TUR er tur i ulendt terreng i marka/fjellet, over flere timer, med hundene løpende løse rundt meg. Lufteturer er rolig spasertur langs elva her - på skogsveg/sti, med løse hunder, de tar ca 40 minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjelltur med halvfrihund (må være i langlin) og ikke et menneske å se utenom samboer. Av hverdagsturene må det være de ekstra lange morgenturene jeg av og til rekker før jobb, da tusler vi i skogen her hjemme, leker sammen, trener litt, springer litt "løs" og sitter sammen på en stubbe og bare nyter å være sammen, Leo og meg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rundtur i skogen og på stranda hvor hundene løper løse og jeg slipper å tenke på omgivelsene. At jeg får trimmet litt og hundene får trimmet litt, DA føler jeg det har vært en god tur. :)

Enig! og får jeg med meg litt opp og ned på en topp eller to i tillegg og kanskje en myr hvor jeg kan slippe David Toska litt så har det vært en bra tur. Kjører heller litt for å få med alle og kunne gå med løse hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tur er ordentlig tur, sånn at man går på litt, ikke bare rusler, enten det er langs sti, veg, i skogen eller på fjellet.

"Lufting" er tissetur/snusetur, sånn som vi gjerne går om morgenen.

De beste turene er om høsten, på fjellet, når sauene er borte, ikke noe jakt (ikke der vi har hytte ivertfall), ingen mennesker, og alle dyra som er der kommer seg lett unna en kooiker som løper. Bare jeg og Linux (og Zara før hun døde), og bare gå. Det trenger ikke være langt i km, men vi er ofte ute en stund. Og det kan egentlig godt regne eller snø litt. Det er nesten best, da føler man at man lever :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favorittur er tur over flere dager i telt helt uten andre folk langt inni gokk oppi norske fjell med lykkelig løs hund som får løpe og gjøre som han vil hele dagen :)

Hverdagsfavorittur for oss er et par timer et stykke inn i skogen hvor man ikke møter på så mange andre, gjerne i snøvær :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Løsslipp i skogen, helt klart. Helst et sted vi ikke treffer andre, gjerne alene, sammen med samboer eller sammen med en venn med hunder mine går godt sammen med. Gjerne en tur der vi bare går og tusler og utforsker nye stier, roter oss bort, finner tilbake og skravler om alt og ingenting om noen er med meg. Men løsslipp er ihvertfall tingen, da koooser hundene seg, og da koser jeg meg. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best turer hvor jeg er i skogen, med en god venn, og ellers ingen andre tilstede. Hundene løper løs, og gjerne en helt ny skog med nye ting å oppdage. Jeg elsker å se på alt det vakre i naturen! :wub: Det hadde vært perfekt om det var en slengdisse midt i denne nye skogen også, for jeg elsker å disse på slengdisser mens jeg er på tur. Da hopper Blondie opp på fanget mitt og blir med å disse og vi bare hører på naturens lyder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å gå tur i pudder snø og litt kaldt vær, i skogen og marka rundt stallen, gurimalla det er så deilig, bra det kommer vinter snart :bananas::jump:

196574_10150154910540199_4551175_n.jpg

Også er vi veldig glade i å gå ned til stranden og sitte på brygga og kose oss.

Det er en veldig fin tur ned dit og vi pleier å være der nede ganske lenge, så turen tar litt tid, men gjør ikke noe siden det er så koselig der :heart:

387188_10151580391020199_696789984_n.jpg

Også golfbaneturene som vi gikk sammen ei venninne av meg og Am Akitaen hennes, Turbo.

Vi gikk sammen flere dager i uka sammen (vi gikk ikke bare på golfbanen altså, byttet på skog, golfbane, grusveier i skogen osv osv), og hadde det så koselig samme hvor vi gikk sammen, egentlig.

Turbo gikk dessverre bort for ca 4uker siden, det er så utrolig trist og tomt uten hun :icon_cry::cry: , men min venninne får ny Am Akita valp om 5uker, så da begynner Chicka på'n igjen med valpeoppdragelse :baby:

3402.JPG

Jeg liker også kveldsturene våre langs veien i gatelysene, spesielt når det har kommet litt snø på bakken og folk har pyntet ute med lys og har julepynt i vinduene, da er det skikkelig koselig å gå tur i nærmiljøet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg virkelig elska turene i sommer, midnattssol, klokka er 01-02, tusle opp på nærmeste topp og bare kose meg med rotta :) Liker tur som trening, og tur for turens skyld like godt egentlig. Ha på magebeltet og bare gå gå gå gå i 2 timer er deilig. Å gå i skogen, eller, det er jo ikke skog her. Men på fjellet/vidda whatevs, opp småbratte topper i ulendt terreng som er så vanskelig at man faktisk må krabbe enkelte deler. :heart: Jeg er også ganske sånn introvert. Trenger jo å "blåse" ut iblant, men for å kunne ta meg ordentlig igjen så trenger jeg å være alene. Da snakker jeg veldig mye med meg selv :P Det er sånn jeg reflekterer og kommer meg gjennom ting. Har jeg det av en eller annen grunn litt vanskelig, er en tur hvor jeg og bikkja er blott aleine ofte det som skal til for at jeg finner ut av det. Jeg klarer ikke helt tømme sjela mi for andre, men er veldig flink til å tømme den for meg selv. Dog må det ut i formulerte ord, kan ikke bare tenke, må snakke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i skogen som ligger rett oppi veien her. Den har masse forskjellige stier å velge mellom. Så vi har vært der en del i det siste.

Ellers er jeg veldig glad i å gå på fjellet. Gjerne med åpne sletter, hvor det er oversiktlig og jeg ser hunden hele tiden :) Og se hunden utfolde seg og bare løpe og kose seg er en herlig følelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kvalitetstur for oss er en tur der både vi og hundene har det supert.

Det trenger ikke å være en tur som varer i timesvis, men gjerne en tur med innhold som hundene setter stor pris på.

Turer i marka med løse hunder i flott vær er deilig.

Også når første snøen har kommet og hundene er ekstra yre!

Men favoritten er nok turene når vi er på ferie med innlagt svømming for hundene...

Det er flaut å si det, men vi legger mer til rette for at hundene skal ha en fantastisk ferie enn vi gjorde for vår når voksne datter når hun var lita.. :icon_redface:

I år har vi vært på 2 ferier med hundene i varmere strøk, og vi har faktisk bestilt hus i forhold til hvor vi kunne bade med hundene slik at det ble gangavstand.

Favoritturene i år har vært morraturene med hundene i Marina, Kroatia.

Ca 10 minutters gange ned til havet, første stopp for kjøp av ferskt brød til frokosten, og så videre for at hundene skulle få bade!

Til og med shibaen Linus fant til slutt ut at det er deilig å kjøle seg ned i havet når temperaturene ligger godt over 30 grader.

Gubben og hundene ut i vannet mens mor passer på tingene.

Deilig badeøkt, og så tusle seg hjem igjen med fornøyde og godt nedkjølte hunder.

321486_10151362131066541_1636674764_n_zp

1002995_10151478352611541_1922495675_n_z

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som bortskjemt med et veldig stort turnett med lysløyper og annet rett oppi skogen er det dette jeg trives best med. Ja, en sti her og der, men trives aller best på brede skogsveier hvor jeg sjeldent møter noen (og det skjer ikke før snøen kommer). Dessverre er hele skogen rundt her jeg bor nå kun stier, så blir veldig lite turer merker jeg. Ulendt terreng og dårlige hofter er dårlig kombo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig! og får jeg med meg litt opp og ned på en topp eller to i tillegg og kanskje en myr hvor jeg kan slippe David Toska litt så har det vært en bra tur. Kjører heller litt for å få med alle og kunne gå med løse hunder.

Er David Toska... Walther?

Egentlig synd du bor så langt unna, tror mine kunne likt en tur med dine, selv om mine, særlig salukien, er litt bøllete (tror han i hvert fall, innerst inne er han største pysen i verden) av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...