Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

:lol: Lov å være sånn egoistisk, for tenk.

 

 

Her kan jeg bare åpne døra og slippe hundene ut - himmelsk! :D Blir mye "lufting" med ungen på armen hvor hun roper henrykt på dem. :lol:

 

Mye lettere å være to, så egentlig kan jeg ikke klage på noe som helst, hadde jeg vært alene med henne så hadde alenetiden vært enda mindre tilgjengelig. Så får jeg heller leve med at han i perioder er innom og spiser middag og sover og thats it.

Jeg har nå også mulighet til åpne døra og det har gjort det veldig mye lettere.. Men det betyr også at det blir ikke tur hver dag på hundene.. Avhengig av humør på ungen og været..

Og du har like mye rett på å klage som oss andre.. Det handler jo ikke om hvem som har det værst, men å få ut litt frustrasjon fordi man selv synes situasjonen er litt tung om dagen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P 

Jeg tror også det blir enklere å være alene når tøtta begynner å gå og kan snakkes til.. Da er det enklere å la henne til delta i gjøremålene og ikke minst; sette henne igjen hos besteforeldre osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P

Jeg også synes faktisk det er litt godt å være alene.

Nå har jeg jo samboer som kan hjelpe til hvis det blir total krise , så jeg har jo en backup.

Som i går når A plutselig ble veldig syk , da var det godt at han kunne handle inn yoghurt og is så jeg slapp ta med A på butikken.

Ellers er A mitt ansvar ( sambo er mer en kamerat av A ) , og jeg synes det fungerer utmerket.

Men jeg hadde ikke klart meg uten sambo mtp Nico.

Jeg har rett og slett ikke mulighet til å ta meg særlig godt av hun alene når jeg har A. Det er begrenset hvor lang tur jeg får med han på eller har tid til etter barnehage, jeg får jo heller ikke gått tur etter leggetid etc.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo heldigvis svære jorder her, så det blir mye ballkasting, kjettingtrekk osv på jordet, da kan ungene gjøre det de vil på jordet, mens jeg og hundene gjør vårt :P De er også med og går spor, eller vel... De leker i skogen, mens jeg og hundene går spor :lol: Trening gjør vi i hagen, så de flyr jo rundt på egenhånd da også. Hadde nok vært mye vanskeligere om vi ikke bodde som vi gjør, men er overaskende enkelt å kombinere 6 voksne hunder+ valpene og ungene. Men alt her hjemme er jo tilrettelagt for det selvsagt. Ikke går jeg rundt med dårlig samvittighet for hundene eller, mer for husarbeid :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo heldigvis svære jorder her, så det blir mye ballkasting, kjettingtrekk osv på jordet, da kan ungene gjøre det de vil på jordet, mens jeg og hundene gjør vårt :P De er også med og går spor, eller vel... De leker i skogen, mens jeg og hundene går spor :lol: Trening gjør vi i hagen, så de flyr jo rundt på egenhånd da også. Hadde nok vært mye vanskeligere om vi ikke bodde som vi gjør, men er overaskende enkelt å kombinere 6 voksne hunder+ valpene og ungene. Men alt her hjemme er jo tilrettelagt for det selvsagt. Ikke går jeg rundt med dårlig samvittighet for hundene eller, mer for husarbeid :lol:

Vi bruker det lille jordet og nabohunden når vi må :lol:

Skogsturer er vanskelig å rekke med mindre vi spiser middag i skogen ( det hender det vi gjør ) , men det er ingen tvil om at alt blir litt amputert :( Nico er jo en del mer krevende enn jeg så for meg , hun MÅ ha til sammen ca et par timer hver dag for å ikke drive oss til vanvidd her inne.

Heldigvis leker hund og barn godt sammen...

Her kan vi ikke slippe bikkja ut i den inngjerdede hagen en gang fordi hun er så ekstremt spretten og vi bor relativt nære veien :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Random tanke Raksha, men du har ikke noen venninner eller lignende som er veldig babysyke som kunne tenkt seg å passe småfrøkna? Noen som har hatt en del med henne å gjøre? Da kan jo ikke besteforeldre bli snurt, for du gjør jo bare vennninnen din en tjeneste?

Merker jeg er utrolig glad for at jeg har hatt besteforeldre som har vært oppegående og stilt opp for oss i oppveksten. Og får litt dårlig samvittighet at jeg tidligere bare har tatt det for gitt at farmor/farfar har vært der for oss i barndommen.. Da vi var yngre var vi jo 1-2 dager minst i uka hos dem (andre settet med besteforeldre bor i Bergen, vi på østlandet). Farmor har vært som en ekstra mor for meg når min egen mor ikke helt fungerte av ulike årsaker, og hun har alltid stilt opp :heart:

Jeg tror mange ser litt naivt og trangsynt på hva det vil si å ha barnebarn, og at mange besteforeldre automatisk tror at de har enerett på barnet - selv når egen helse ikke er på det nivået et barn trenger :icon_redface:

Vi har faktisk snakket om at for oss kan det nærmest bli litt vanskelig å velge hvem som skal ha småtrollet på besøk/overnatting. Og for meg er det ikke naturlig å sette et eventuelt avkom bort hos mamma (hunden går greit da), pappa har nok med sine 2 småunger, svigerfar er UTELUKKET, men svigermor derimot har jeg ingen problemer med :P Men dette endrer seg vel med tiden vil jeg tro.. Den dagen jeg ikke har sovet på 10 døgn, koffein har sluttet å fungere og hjernen bare sier stopp så kaster jeg nok avkommet bort til svigermor eller mor for å få noen timer alene :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå også mulighet til åpne døra og det har gjort det veldig mye lettere.. Men det betyr også at det blir ikke tur hver dag på hundene.. Avhengig av humør på ungen og været..

Og du har like mye rett på å klage som oss andre.. Det handler jo ikke om hvem som har det værst, men å få ut litt frustrasjon fordi man selv synes situasjonen er litt tung om dagen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Veldig sant, få ut litt frustrasjon trengs! :) Blir ikke tur på hundene her de dagene jeg jobber, bare en kjapp tur opp og slippe i skogen før jeg drar på jobb etter at Bonden og lille har reist. Jeg får det bare ikke til å gå opp. De dagene jeg er hjemme og hun er i barnehage blir det alltid skogstur - gull verd! Her nede får jeg ikke med meg barnevogn og tre hunder, blir en og en som blir med på vogntur, eventuelt korte skogsturer med henne i ergoen, men vi blir liksom ikke helt venn med ergoen. Gleder meg til hun kan gå og være litt mer "med" på ting jeg og - selv om jeg koser meg rått med tiden nå - det skjer så mye. For første gang opplever vi at hun plutselig kan ting hun ikke kunne i går. Hun har vært så gjevn hele veien, men nå ser vi at det går veldig i rykk og napp. Utrolig gøy.

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P

Men det har vi snakket om før - du er supermenneske :lol: *grønn av misunnelse* Neida tuller, syns det er utrolig gøy å lese hva du får til med hunder og unger alene. Jeg får ikke kabalen til å gå opp på samme måte, men vi har jo forskjellige forutsetninger, prioriteringer og utgangspunkt. :)

Random tanke Raksha, men du har ikke noen venninner eller lignende som er veldig babysyke som kunne tenkt seg å passe småfrøkna? Noen som har hatt en del med henne å gjøre? Da kan jo ikke besteforeldre bli snurt, for du gjør jo bare vennninnen din en tjeneste?

Merker jeg er utrolig glad for at jeg har hatt besteforeldre som har vært oppegående og stilt opp for oss i oppveksten. Og får litt dårlig samvittighet at jeg tidligere bare har tatt det for gitt at farmor/farfar har vært der for oss i barndommen.. Da vi var yngre var vi jo 1-2 dager minst i uka hos dem (andre settet med besteforeldre bor i Bergen, vi på østlandet). Farmor har vært som en ekstra mor for meg når min egen mor ikke helt fungerte av ulike årsaker, og hun har alltid stilt opp :heart:

Jeg tror mange ser litt naivt og trangsynt på hva det vil si å ha barnebarn, og at mange besteforeldre automatisk tror at de har enerett på barnet - selv når egen helse ikke er på det nivået et barn trenger :icon_redface:

Vi har faktisk snakket om at for oss kan det nærmest bli litt vanskelig å velge hvem som skal ha småtrollet på besøk/overnatting. Og for meg er det ikke naturlig å sette et eventuelt avkom bort hos mamma (hunden går greit da), pappa har nok med sine 2 småunger, svigerfar er UTELUKKET, men svigermor derimot har jeg ingen problemer med :P Men dette endrer seg vel med tiden vil jeg tro.. Den dagen jeg ikke har sovet på 10 døgn, koffein har sluttet å fungere og hjernen bare sier stopp så kaster jeg nok avkommet bort til svigermor eller mor for å få noen timer alene :sweat:

Jeg har ikke noen nære venninner her, jeg har veldig lite nettverk - kjenner mange men de er bare "bekjente" liksom. Så er ingen det er naturlig å spørre for det er ingen som naturlig har hatt mye med Ida å gjøre - de gangene jeg gjør ting med de jeg kjenner så er det ikke Ida som er i fokus og da blir de heller ikke skikkelig kjent med henne. Også noe av grunnen til at jeg TRENGER å komme meg ut og få gjort noe annet, fordi jeg har veldlig lite nettverk og lite omgangsvenner her. Jeg er introvert så det er helt greit, annet enn at jeg kjenner litt på brakkesyken avogtil, akutt anfall i går. Hun ene venninna jeg hadde her oppe som det hadde vært naturlig å spørre, flytta i februar :(

Og ja, besteforeldre, hvertfall svigers, mener de har enerett på henne. Det er for meg veldig merkelig siden jeg aldri hadde noe voldsomt nært forhold til mine besteforeldre. Tror broren min var på overnattingsbesøk alene en gang hos bestefaren min, jeg var aldri det. Det andre settet bodde langt vekke og døde "tidlig".

Mamma er ikke på samme måte i det heletatt, går heller litt langt andreveien kanskje :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig sant, få ut litt frustrasjon trengs! :) Blir ikke tur på hundene her de dagene jeg jobber, bare en kjapp tur opp og slippe i skogen før jeg drar på jobb etter at Bonden og lille har reist. Jeg får det bare ikke til å gå opp. De dagene jeg er hjemme og hun er i barnehage blir det alltid skogstur - gull verd! Her nede får jeg ikke med meg barnevogn og tre hunder, blir en og en som blir med på vogntur, eventuelt korte skogsturer med henne i ergoen, men vi blir liksom ikke helt venn med ergoen. Gleder meg til hun kan gå og være litt mer "med" på ting jeg og - selv om jeg koser meg rått med tiden nå - det skjer så mye. For første gang opplever vi at hun plutselig kan ting hun ikke kunne i går. Hun har vært så gjevn hele veien, men nå ser vi at det går veldig i rykk og napp. Utrolig gøy.

Men det har vi snakket om før - du er supermenneske :lol: *grønn av misunnelse* Neida tuller, syns det er utrolig gøy å lese hva du får til med hunder og unger alene. Jeg får ikke kabalen til å gå opp på samme måte, men vi har jo forskjellige forutsetninger, prioriteringer og utgangspunkt. :)

Jeg har ikke noen nære venninner her, jeg har veldig lite nettverk - kjenner mange men de er bare "bekjente" liksom. Så er ingen det er naturlig å spørre for det er ingen som naturlig har hatt mye med Ida å gjøre - de gangene jeg gjør ting med de jeg kjenner så er det ikke Ida som er i fokus og da blir de heller ikke skikkelig kjent med henne. Også noe av grunnen til at jeg TRENGER å komme meg ut og få gjort noe annet, fordi jeg har veldlig lite nettverk og lite omgangsvenner her. Jeg er introvert så det er helt greit, annet enn at jeg kjenner litt på brakkesyken avogtil, akutt anfall i går. Hun ene venninna jeg hadde her oppe som det hadde vært naturlig å spørre, flytta i februar :(

Og ja, besteforeldre, hvertfall svigers, mener de har enerett på henne. Det er for meg veldig merkelig siden jeg aldri hadde noe voldsomt nært forhold til mine besteforeldre. Tror broren min var på overnattingsbesøk alene en gang hos bestefaren min, jeg var aldri det. Det andre settet bodde langt vekke og døde "tidlig".

Mamma er ikke på samme måte i det heletatt, går heller litt langt andreveien kanskje :lol:

Skal ikke være lett dette.. Kjenner jeg, som Marie, blir litt forbannet på dine vegne. Bonden har jo både "alenetid" i fjøset og på spilling, noe du også har krav på :huh: Og det med svigerforeldre som mener de har enerett, men igrunn ikke har mulighet til å ha henne er faktisk bare slemt mot deg. De må da skjønne at alle trenger alenetid og en kveld eller to i uka vekke fra hjemmet :sint_01:

Jeg er selv ikke veldig sosial, har en liten omgangskrets (typ 2-3 venninner her jeg bor) og liker best å være alene. Men alle har godt av å komme seg ut av hjemmet, og det må nesten Bonden og svigers bare forstå. Enten må han ta mer ansvar eller så må foreldrene hans gi slipp på denne 'eneretten' de har oppnevnt :twitch:

Selv kommer jeg til å være veldig streng på det at jeg også skal ha alenetid (turer med hunden(e), venninner, trening), og at vi begge må gi av oss selv for å ha et godt forhold med barn :) Mannen bruker mye tid i uken på fotball, og så lenge dette kan kombineres med baby, jobb og hund ser jeg ikke problemet med at han kan fortsette med dette til kroppen kreperer :P

MEN problemet deres ligger vel kanskje i at Bondens fjøsbesøk på kvelden og den lille ikke kan kombineres akkurat for øyeblikket? Og det er jo problematisk nå, men løses heldigvis når hun bli eldre (om det er noen trøst akkurat nå). :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke være lett dette.. Kjenner jeg, som Marie, blir litt forbannet på dine vegne. Bonden har jo både "alenetid" i fjøset og på spilling, noe du også har krav på :huh: Og det med svigerforeldre som mener de har enerett, men igrunn ikke har mulighet til å ha henne er faktisk bare slemt mot deg. De må da skjønne at alle trenger alenetid og en kveld eller to i uka vekke fra hjemmet :sint_01:

Jeg er selv ikke veldig sosial, har en liten omgangskrets (typ 2-3 venninner her jeg bor) og liker best å være alene. Men alle har godt av å komme seg ut av hjemmet, og det må nesten Bonden og svigers bare forstå. Enten må han ta mer ansvar eller så må foreldrene hans gi slipp på denne 'eneretten' de har oppnevnt :twitch:

Selv kommer jeg til å være veldig streng på det at jeg også skal ha alenetid (turer med hunden(e), venninner, trening), og at vi begge må gi av oss selv for å ha et godt forhold med barn :) Mannen bruker mye tid i uken på fotball, og så lenge dette kan kombineres med baby, jobb og hund ser jeg ikke problemet med at han kan fortsette med dette til kroppen kreperer :P

MEN problemet deres ligger vel kanskje i at Bondens fjøsbesøk på kvelden og den lille ikke kan kombineres akkurat for øyeblikket? Og det er jo problematisk nå, men løses heldigvis når hun bli eldre (om det er noen trøst akkurat nå). :icon_redface:

Han skjønner det nok, bare tenker ikke over det før jeg sier noe, og når jeg sier noe så skulle det helst vært endra i går. :lol:

Etterhvert som hun blir eldre så blir det jo enklere, da kan hun være med i fjøset og løpe ned til svigers når hun er lei der, så det er helt klart en trøst. Når hun klarer mer selv, og er mindre troende til å prøve å klatre på flatskjermen og krype inn i jøtulen, så er det også enklere for dem som ikke er kjappe i reaksjonen, å passe henne. Nå må hun gjetes konstant om hun er plasser det ikke er barnesikra ordentlig. Nytter ikke med "Nei" Da ser hun på deg, rister på hodet, gliser stort og gjør det likevel. :lol::wub:

Det er jo ikke noe sånn kjempeproblem nå heller - ble nok litt ekstra forsterket i går av at hun (og jeg) har vært så mye syke i det siste at det har blitt lite barnehage og alenetide hjemme, mye bekymring og styr. Og som du sier, han har alenetiden sin i fjøset og spilling, jeg har jobb to dager i uka, når jeg ikke er hjemme med sykt barn (pga jobbsituasjonen min og Bondens, så er det minst belastning på økonomien om jeg er hjemme om begge skal på jobb. Skal han "bare" være Bonde den dagen, så blir han hjemme med henne selvsagt), og prøver å hente tidlig i barnehagen de andre dagene men da har jeg somregel husarbeid til oppover øra og andre ting jeg må på som ikke akkurat går under "egentid." Så jeg tror en kveld i uka med egentid, om jeg så bare tar med hundene og går en laang tur, tror det hadde vært gull verd.

Han tar sin del av jobben altså - når han kan. Er ikke meningen å stille han i et dårlig lys, jeg ser jo at jeg legger like mye opp til de "negative" rutinene som det han gjør, men man må jo se at ting er et problem før man faktisk kan endre det - så nå har vi sett, så da må vi endre. :lol: Bare å få til det uten altformye drama, da gidder jeg ikke og tenker at det kan bare være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skuffa :-/ skulle på 3D i dag, men de hadde klart å surre det til med datasystemet så etter å ha ventet nesten 1 time gikk jeg å spurte, og neida var ikke satt opp noen time der... Så lenge å vente til torsdag.. Utålmodig og furten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

:lol: Det der er en utrolig morsom alder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

Ååå det fikk meg til å tenke på Ludde! I den boka der han kler på seg og spiser og sånt helt feil :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sko :wub: Måtte ha med skoen ved middagsbordet i dag. Sko er KULT :lol:

Ida prøver hun og, men blir bare tull, både med skje og klær. :lol: Skoen holder hun frem og strekker frem foten og skal ha på. Prøver ikke ta på selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen interesse av å kle på seg selv. Hun kan ta på lue og sko selv (om hun er i det rette humøret), men de andre klærne må kjempes på. Hun vrenger av seg klærne når hun skal bade da. Hun spiser med skje av og til, hun foretrekker gaffel eller hendene. Hun er straks 1,5 år.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holder på å lære oss å kle av oss vi.. Veldig flink til å plukke av seg lua, og har skjønt at bodyen må over hodet for å bli naken.. Så da hjelper hun gjerne til :)

Men det er vist noen nakengener i familien.. Så hun her kjem sikkert ikke til å lære seg å kle på seg med det første :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

A har gjort det siden han var under 1 år en gang.

Han kunne fint spise med skje når han begynte i barnehagen i hvertfall?

Han har også "alltid" kledd på seg selv, mer eller mindre vellykket.

Jeg tenker at når de viser interesse så er det greit å la de prøve? De blir jo så himla stolte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helg nå, kan ikke sove da. Hilsen frk. lys våken og nekter å sove. Jeg har resignert - hun får sovne på fanget mitt eller være oppe til jeg legger meg, eller pappan kommer hjem. Orker virkelig ikke å sitte å prøve å tvinge henne til å legge seg ned hvert 10. sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stort fjøs er det? Her har vi vanlig båsfjøs og hadde fjøsvogn når ungene var små. Når de ble litt større hadde de trehjulssykkel og sykla så kuene skvatt i båsene sine. Men en fjøsvogn er gull verdt, altså. Da kunne svigerfar eller svigermor sitte på en pinnestol og snakke med ungen mens faren deres matet og melket kuene.

Når det er sagt og foreslått: Jeg hadde null alenetid mens de var små, for når den ene kunne være med i fjøset hadde det kommet en ny en. Har hatt en fast dag i måneden der kvelden har vært min med venninner, og den skulle det mye til før jeg ga avkall på. Bonden her gikk på alle slags fagmøter og trefte andre, jeg satt hjemme med kolikkunger og villstyringer.

Paradokset er at nå når de har blitt (nesten) voksne så trives jeg best hjemme alene. Har visst fått eremittgener av landlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...