Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

:lol: Lov å være sånn egoistisk, for tenk.

 

 

Her kan jeg bare åpne døra og slippe hundene ut - himmelsk! :D Blir mye "lufting" med ungen på armen hvor hun roper henrykt på dem. :lol:

 

Mye lettere å være to, så egentlig kan jeg ikke klage på noe som helst, hadde jeg vært alene med henne så hadde alenetiden vært enda mindre tilgjengelig. Så får jeg heller leve med at han i perioder er innom og spiser middag og sover og thats it.

Jeg har nå også mulighet til åpne døra og det har gjort det veldig mye lettere.. Men det betyr også at det blir ikke tur hver dag på hundene.. Avhengig av humør på ungen og været..

Og du har like mye rett på å klage som oss andre.. Det handler jo ikke om hvem som har det værst, men å få ut litt frustrasjon fordi man selv synes situasjonen er litt tung om dagen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P 

Jeg tror også det blir enklere å være alene når tøtta begynner å gå og kan snakkes til.. Da er det enklere å la henne til delta i gjøremålene og ikke minst; sette henne igjen hos besteforeldre osv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P

Jeg også synes faktisk det er litt godt å være alene.

Nå har jeg jo samboer som kan hjelpe til hvis det blir total krise , så jeg har jo en backup.

Som i går når A plutselig ble veldig syk , da var det godt at han kunne handle inn yoghurt og is så jeg slapp ta med A på butikken.

Ellers er A mitt ansvar ( sambo er mer en kamerat av A ) , og jeg synes det fungerer utmerket.

Men jeg hadde ikke klart meg uten sambo mtp Nico.

Jeg har rett og slett ikke mulighet til å ta meg særlig godt av hun alene når jeg har A. Det er begrenset hvor lang tur jeg får med han på eller har tid til etter barnehage, jeg får jo heller ikke gått tur etter leggetid etc.. :(

Skrevet

Vi har jo heldigvis svære jorder her, så det blir mye ballkasting, kjettingtrekk osv på jordet, da kan ungene gjøre det de vil på jordet, mens jeg og hundene gjør vårt :P De er også med og går spor, eller vel... De leker i skogen, mens jeg og hundene går spor :lol: Trening gjør vi i hagen, så de flyr jo rundt på egenhånd da også. Hadde nok vært mye vanskeligere om vi ikke bodde som vi gjør, men er overaskende enkelt å kombinere 6 voksne hunder+ valpene og ungene. Men alt her hjemme er jo tilrettelagt for det selvsagt. Ikke går jeg rundt med dårlig samvittighet for hundene eller, mer for husarbeid :lol:

Skrevet

Vi har jo heldigvis svære jorder her, så det blir mye ballkasting, kjettingtrekk osv på jordet, da kan ungene gjøre det de vil på jordet, mens jeg og hundene gjør vårt :P De er også med og går spor, eller vel... De leker i skogen, mens jeg og hundene går spor :lol: Trening gjør vi i hagen, så de flyr jo rundt på egenhånd da også. Hadde nok vært mye vanskeligere om vi ikke bodde som vi gjør, men er overaskende enkelt å kombinere 6 voksne hunder+ valpene og ungene. Men alt her hjemme er jo tilrettelagt for det selvsagt. Ikke går jeg rundt med dårlig samvittighet for hundene eller, mer for husarbeid :lol:

Vi bruker det lille jordet og nabohunden når vi må :lol:

Skogsturer er vanskelig å rekke med mindre vi spiser middag i skogen ( det hender det vi gjør ) , men det er ingen tvil om at alt blir litt amputert :( Nico er jo en del mer krevende enn jeg så for meg , hun MÅ ha til sammen ca et par timer hver dag for å ikke drive oss til vanvidd her inne.

Heldigvis leker hund og barn godt sammen...

Her kan vi ikke slippe bikkja ut i den inngjerdede hagen en gang fordi hun er så ekstremt spretten og vi bor relativt nære veien :(

Skrevet

Random tanke Raksha, men du har ikke noen venninner eller lignende som er veldig babysyke som kunne tenkt seg å passe småfrøkna? Noen som har hatt en del med henne å gjøre? Da kan jo ikke besteforeldre bli snurt, for du gjør jo bare vennninnen din en tjeneste?

Merker jeg er utrolig glad for at jeg har hatt besteforeldre som har vært oppegående og stilt opp for oss i oppveksten. Og får litt dårlig samvittighet at jeg tidligere bare har tatt det for gitt at farmor/farfar har vært der for oss i barndommen.. Da vi var yngre var vi jo 1-2 dager minst i uka hos dem (andre settet med besteforeldre bor i Bergen, vi på østlandet). Farmor har vært som en ekstra mor for meg når min egen mor ikke helt fungerte av ulike årsaker, og hun har alltid stilt opp :heart:

Jeg tror mange ser litt naivt og trangsynt på hva det vil si å ha barnebarn, og at mange besteforeldre automatisk tror at de har enerett på barnet - selv når egen helse ikke er på det nivået et barn trenger :icon_redface:

Vi har faktisk snakket om at for oss kan det nærmest bli litt vanskelig å velge hvem som skal ha småtrollet på besøk/overnatting. Og for meg er det ikke naturlig å sette et eventuelt avkom bort hos mamma (hunden går greit da), pappa har nok med sine 2 småunger, svigerfar er UTELUKKET, men svigermor derimot har jeg ingen problemer med :P Men dette endrer seg vel med tiden vil jeg tro.. Den dagen jeg ikke har sovet på 10 døgn, koffein har sluttet å fungere og hjernen bare sier stopp så kaster jeg nok avkommet bort til svigermor eller mor for å få noen timer alene :sweat:

Skrevet

Jeg har nå også mulighet til åpne døra og det har gjort det veldig mye lettere.. Men det betyr også at det blir ikke tur hver dag på hundene.. Avhengig av humør på ungen og været..

Og du har like mye rett på å klage som oss andre.. Det handler jo ikke om hvem som har det værst, men å få ut litt frustrasjon fordi man selv synes situasjonen er litt tung om dagen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Veldig sant, få ut litt frustrasjon trengs! :) Blir ikke tur på hundene her de dagene jeg jobber, bare en kjapp tur opp og slippe i skogen før jeg drar på jobb etter at Bonden og lille har reist. Jeg får det bare ikke til å gå opp. De dagene jeg er hjemme og hun er i barnehage blir det alltid skogstur - gull verd! Her nede får jeg ikke med meg barnevogn og tre hunder, blir en og en som blir med på vogntur, eventuelt korte skogsturer med henne i ergoen, men vi blir liksom ikke helt venn med ergoen. Gleder meg til hun kan gå og være litt mer "med" på ting jeg og - selv om jeg koser meg rått med tiden nå - det skjer så mye. For første gang opplever vi at hun plutselig kan ting hun ikke kunne i går. Hun har vært så gjevn hele veien, men nå ser vi at det går veldig i rykk og napp. Utrolig gøy.

Jeg synes det går overaskende greit å være alene mange uker i strekk. Men jeg er jo også introvert, og jeg trenger alenetid for å fungere, vi får rutinene våre og jeg synes det er enklere å takle ting når jeg er alene sikkert for jeg vet jeg bare må. Når han er hjemme, så gjør han utrolig mye, men det er også fordi han fucker opp alle rutinene mine så da får han gjøre ekstra mye :D

Synes mest synd på ungene, som ser han bare i omganger mens jeg klarer meg fint. Merker det er enklere nå som Jaran forstår hva jeg sier og kan gå :P

Men det har vi snakket om før - du er supermenneske :lol: *grønn av misunnelse* Neida tuller, syns det er utrolig gøy å lese hva du får til med hunder og unger alene. Jeg får ikke kabalen til å gå opp på samme måte, men vi har jo forskjellige forutsetninger, prioriteringer og utgangspunkt. :)

Random tanke Raksha, men du har ikke noen venninner eller lignende som er veldig babysyke som kunne tenkt seg å passe småfrøkna? Noen som har hatt en del med henne å gjøre? Da kan jo ikke besteforeldre bli snurt, for du gjør jo bare vennninnen din en tjeneste?

Merker jeg er utrolig glad for at jeg har hatt besteforeldre som har vært oppegående og stilt opp for oss i oppveksten. Og får litt dårlig samvittighet at jeg tidligere bare har tatt det for gitt at farmor/farfar har vært der for oss i barndommen.. Da vi var yngre var vi jo 1-2 dager minst i uka hos dem (andre settet med besteforeldre bor i Bergen, vi på østlandet). Farmor har vært som en ekstra mor for meg når min egen mor ikke helt fungerte av ulike årsaker, og hun har alltid stilt opp :heart:

Jeg tror mange ser litt naivt og trangsynt på hva det vil si å ha barnebarn, og at mange besteforeldre automatisk tror at de har enerett på barnet - selv når egen helse ikke er på det nivået et barn trenger :icon_redface:

Vi har faktisk snakket om at for oss kan det nærmest bli litt vanskelig å velge hvem som skal ha småtrollet på besøk/overnatting. Og for meg er det ikke naturlig å sette et eventuelt avkom bort hos mamma (hunden går greit da), pappa har nok med sine 2 småunger, svigerfar er UTELUKKET, men svigermor derimot har jeg ingen problemer med :P Men dette endrer seg vel med tiden vil jeg tro.. Den dagen jeg ikke har sovet på 10 døgn, koffein har sluttet å fungere og hjernen bare sier stopp så kaster jeg nok avkommet bort til svigermor eller mor for å få noen timer alene :sweat:

Jeg har ikke noen nære venninner her, jeg har veldig lite nettverk - kjenner mange men de er bare "bekjente" liksom. Så er ingen det er naturlig å spørre for det er ingen som naturlig har hatt mye med Ida å gjøre - de gangene jeg gjør ting med de jeg kjenner så er det ikke Ida som er i fokus og da blir de heller ikke skikkelig kjent med henne. Også noe av grunnen til at jeg TRENGER å komme meg ut og få gjort noe annet, fordi jeg har veldlig lite nettverk og lite omgangsvenner her. Jeg er introvert så det er helt greit, annet enn at jeg kjenner litt på brakkesyken avogtil, akutt anfall i går. Hun ene venninna jeg hadde her oppe som det hadde vært naturlig å spørre, flytta i februar :(

Og ja, besteforeldre, hvertfall svigers, mener de har enerett på henne. Det er for meg veldig merkelig siden jeg aldri hadde noe voldsomt nært forhold til mine besteforeldre. Tror broren min var på overnattingsbesøk alene en gang hos bestefaren min, jeg var aldri det. Det andre settet bodde langt vekke og døde "tidlig".

Mamma er ikke på samme måte i det heletatt, går heller litt langt andreveien kanskje :lol:

Skrevet

Veldig sant, få ut litt frustrasjon trengs! :) Blir ikke tur på hundene her de dagene jeg jobber, bare en kjapp tur opp og slippe i skogen før jeg drar på jobb etter at Bonden og lille har reist. Jeg får det bare ikke til å gå opp. De dagene jeg er hjemme og hun er i barnehage blir det alltid skogstur - gull verd! Her nede får jeg ikke med meg barnevogn og tre hunder, blir en og en som blir med på vogntur, eventuelt korte skogsturer med henne i ergoen, men vi blir liksom ikke helt venn med ergoen. Gleder meg til hun kan gå og være litt mer "med" på ting jeg og - selv om jeg koser meg rått med tiden nå - det skjer så mye. For første gang opplever vi at hun plutselig kan ting hun ikke kunne i går. Hun har vært så gjevn hele veien, men nå ser vi at det går veldig i rykk og napp. Utrolig gøy.

Men det har vi snakket om før - du er supermenneske :lol: *grønn av misunnelse* Neida tuller, syns det er utrolig gøy å lese hva du får til med hunder og unger alene. Jeg får ikke kabalen til å gå opp på samme måte, men vi har jo forskjellige forutsetninger, prioriteringer og utgangspunkt. :)

Jeg har ikke noen nære venninner her, jeg har veldig lite nettverk - kjenner mange men de er bare "bekjente" liksom. Så er ingen det er naturlig å spørre for det er ingen som naturlig har hatt mye med Ida å gjøre - de gangene jeg gjør ting med de jeg kjenner så er det ikke Ida som er i fokus og da blir de heller ikke skikkelig kjent med henne. Også noe av grunnen til at jeg TRENGER å komme meg ut og få gjort noe annet, fordi jeg har veldlig lite nettverk og lite omgangsvenner her. Jeg er introvert så det er helt greit, annet enn at jeg kjenner litt på brakkesyken avogtil, akutt anfall i går. Hun ene venninna jeg hadde her oppe som det hadde vært naturlig å spørre, flytta i februar :(

Og ja, besteforeldre, hvertfall svigers, mener de har enerett på henne. Det er for meg veldig merkelig siden jeg aldri hadde noe voldsomt nært forhold til mine besteforeldre. Tror broren min var på overnattingsbesøk alene en gang hos bestefaren min, jeg var aldri det. Det andre settet bodde langt vekke og døde "tidlig".

Mamma er ikke på samme måte i det heletatt, går heller litt langt andreveien kanskje :lol:

Skal ikke være lett dette.. Kjenner jeg, som Marie, blir litt forbannet på dine vegne. Bonden har jo både "alenetid" i fjøset og på spilling, noe du også har krav på :huh: Og det med svigerforeldre som mener de har enerett, men igrunn ikke har mulighet til å ha henne er faktisk bare slemt mot deg. De må da skjønne at alle trenger alenetid og en kveld eller to i uka vekke fra hjemmet :sint_01:

Jeg er selv ikke veldig sosial, har en liten omgangskrets (typ 2-3 venninner her jeg bor) og liker best å være alene. Men alle har godt av å komme seg ut av hjemmet, og det må nesten Bonden og svigers bare forstå. Enten må han ta mer ansvar eller så må foreldrene hans gi slipp på denne 'eneretten' de har oppnevnt :twitch:

Selv kommer jeg til å være veldig streng på det at jeg også skal ha alenetid (turer med hunden(e), venninner, trening), og at vi begge må gi av oss selv for å ha et godt forhold med barn :) Mannen bruker mye tid i uken på fotball, og så lenge dette kan kombineres med baby, jobb og hund ser jeg ikke problemet med at han kan fortsette med dette til kroppen kreperer :P

MEN problemet deres ligger vel kanskje i at Bondens fjøsbesøk på kvelden og den lille ikke kan kombineres akkurat for øyeblikket? Og det er jo problematisk nå, men løses heldigvis når hun bli eldre (om det er noen trøst akkurat nå). :icon_redface:

Skrevet

Skal ikke være lett dette.. Kjenner jeg, som Marie, blir litt forbannet på dine vegne. Bonden har jo både "alenetid" i fjøset og på spilling, noe du også har krav på :huh: Og det med svigerforeldre som mener de har enerett, men igrunn ikke har mulighet til å ha henne er faktisk bare slemt mot deg. De må da skjønne at alle trenger alenetid og en kveld eller to i uka vekke fra hjemmet :sint_01:

Jeg er selv ikke veldig sosial, har en liten omgangskrets (typ 2-3 venninner her jeg bor) og liker best å være alene. Men alle har godt av å komme seg ut av hjemmet, og det må nesten Bonden og svigers bare forstå. Enten må han ta mer ansvar eller så må foreldrene hans gi slipp på denne 'eneretten' de har oppnevnt :twitch:

Selv kommer jeg til å være veldig streng på det at jeg også skal ha alenetid (turer med hunden(e), venninner, trening), og at vi begge må gi av oss selv for å ha et godt forhold med barn :) Mannen bruker mye tid i uken på fotball, og så lenge dette kan kombineres med baby, jobb og hund ser jeg ikke problemet med at han kan fortsette med dette til kroppen kreperer :P

MEN problemet deres ligger vel kanskje i at Bondens fjøsbesøk på kvelden og den lille ikke kan kombineres akkurat for øyeblikket? Og det er jo problematisk nå, men løses heldigvis når hun bli eldre (om det er noen trøst akkurat nå). :icon_redface:

Han skjønner det nok, bare tenker ikke over det før jeg sier noe, og når jeg sier noe så skulle det helst vært endra i går. :lol:

Etterhvert som hun blir eldre så blir det jo enklere, da kan hun være med i fjøset og løpe ned til svigers når hun er lei der, så det er helt klart en trøst. Når hun klarer mer selv, og er mindre troende til å prøve å klatre på flatskjermen og krype inn i jøtulen, så er det også enklere for dem som ikke er kjappe i reaksjonen, å passe henne. Nå må hun gjetes konstant om hun er plasser det ikke er barnesikra ordentlig. Nytter ikke med "Nei" Da ser hun på deg, rister på hodet, gliser stort og gjør det likevel. :lol::wub:

Det er jo ikke noe sånn kjempeproblem nå heller - ble nok litt ekstra forsterket i går av at hun (og jeg) har vært så mye syke i det siste at det har blitt lite barnehage og alenetide hjemme, mye bekymring og styr. Og som du sier, han har alenetiden sin i fjøset og spilling, jeg har jobb to dager i uka, når jeg ikke er hjemme med sykt barn (pga jobbsituasjonen min og Bondens, så er det minst belastning på økonomien om jeg er hjemme om begge skal på jobb. Skal han "bare" være Bonde den dagen, så blir han hjemme med henne selvsagt), og prøver å hente tidlig i barnehagen de andre dagene men da har jeg somregel husarbeid til oppover øra og andre ting jeg må på som ikke akkurat går under "egentid." Så jeg tror en kveld i uka med egentid, om jeg så bare tar med hundene og går en laang tur, tror det hadde vært gull verd.

Han tar sin del av jobben altså - når han kan. Er ikke meningen å stille han i et dårlig lys, jeg ser jo at jeg legger like mye opp til de "negative" rutinene som det han gjør, men man må jo se at ting er et problem før man faktisk kan endre det - så nå har vi sett, så da må vi endre. :lol: Bare å få til det uten altformye drama, da gidder jeg ikke og tenker at det kan bare være.

Skrevet

Skuffa :-/ skulle på 3D i dag, men de hadde klart å surre det til med datasystemet så etter å ha ventet nesten 1 time gikk jeg å spurte, og neida var ikke satt opp noen time der... Så lenge å vente til torsdag.. Utålmodig og furten :P

Skrevet

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

  • Like 5
Skrevet

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

:lol: Det der er en utrolig morsom alder!

Skrevet

:lol: Det der er en utrolig morsom alder!

Det er det! :lol:

Har vært ekstremt slitsomt i det siste, og har følt meg helt på randen her, men i dag har det vært SÅ veldig mye bedre!

  • Like 3
Skrevet

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

Ååå det fikk meg til å tenke på Ludde! I den boka der han kler på seg og spiser og sånt helt feil :P

  • Like 1
Skrevet

Ååå det fikk meg til å tenke på Ludde! I den boka der han kler på seg og spiser og sånt helt feil :P

Haha, den har jeg lest! Bevandret som jeg er innen litteratur! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Sko :wub: Måtte ha med skoen ved middagsbordet i dag. Sko er KULT :lol:

Ida prøver hun og, men blir bare tull, både med skje og klær. :lol: Skoen holder hun frem og strekker frem foten og skal ha på. Prøver ikke ta på selv.

  • Like 1
Skrevet

Her er det ingen interesse av å kle på seg selv. Hun kan ta på lue og sko selv (om hun er i det rette humøret), men de andre klærne må kjempes på. Hun vrenger av seg klærne når hun skal bade da. Hun spiser med skje av og til, hun foretrekker gaffel eller hendene. Hun er straks 1,5 år.

  • Like 1
Skrevet

Vi holder på å lære oss å kle av oss vi.. Veldig flink til å plukke av seg lua, og har skjønt at bodyen må over hodet for å bli naken.. Så da hjelper hun gjerne til :)

Men det er vist noen nakengener i familien.. Så hun her kjem sikkert ikke til å lære seg å kle på seg med det første :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Hvor tidlig er det vanlig at de begynner å kle på seg selv og spise med skje selv? Jeg ser at de veldig gjerne vil, men det går ikke veldig bra :lol: Ene gutten her har nå prøvd å få på seg pysjen selv, og har armene gjennom der bena skal være, utenpå de andre klærne :lol: Han andre har bare slengt pysjen rundt halsen.

A har gjort det siden han var under 1 år en gang.

Han kunne fint spise med skje når han begynte i barnehagen i hvertfall?

Han har også "alltid" kledd på seg selv, mer eller mindre vellykket.

Jeg tenker at når de viser interesse så er det greit å la de prøve? De blir jo så himla stolte :P

Skrevet

Helg nå, kan ikke sove da. Hilsen frk. lys våken og nekter å sove. Jeg har resignert - hun får sovne på fanget mitt eller være oppe til jeg legger meg, eller pappan kommer hjem. Orker virkelig ikke å sitte å prøve å tvinge henne til å legge seg ned hvert 10. sekund.

Skrevet

Hvor stort fjøs er det? Her har vi vanlig båsfjøs og hadde fjøsvogn når ungene var små. Når de ble litt større hadde de trehjulssykkel og sykla så kuene skvatt i båsene sine. Men en fjøsvogn er gull verdt, altså. Da kunne svigerfar eller svigermor sitte på en pinnestol og snakke med ungen mens faren deres matet og melket kuene.

Når det er sagt og foreslått: Jeg hadde null alenetid mens de var små, for når den ene kunne være med i fjøset hadde det kommet en ny en. Har hatt en fast dag i måneden der kvelden har vært min med venninner, og den skulle det mye til før jeg ga avkall på. Bonden her gikk på alle slags fagmøter og trefte andre, jeg satt hjemme med kolikkunger og villstyringer.

Paradokset er at nå når de har blitt (nesten) voksne så trives jeg best hjemme alene. Har visst fått eremittgener av landlivet.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...