Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Ååh gratulerer så mye :wub: Nydelig lita frøken! Håper du får henta deg inn igjen fort og dere koser dere masse. :)

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Gratulerer så mye, heelt nydelig! :heart:

Håper du blir tatt godt vare på så du kommer deg til hektene. Ikke prøv å vær supermamma, en fødsel er ikke bare bare!

... jeg er sånn anti - anti sukker jeg. Syntes det er et hysteri at sukker liksom skal være farlig.

Så lenge kostholdet ellers er bra og de har fokus på turer og aktivitet kan de spise så mye kaker på bursdager de vil for meg. Om de vil kose seg med vafler og kakao midt i uka en dag blir jeg bare glad. Ikke rettet mot deg Raksha, men jeg er bare så veldig mye mer redd for slankehysteri, spiseforstyrrelser osv.

Som Lill skrev, vi har alle våre saker. :)

Skrevet

Gratulerer Irene. Hun ser nydelig ut. Kos deg.

Veldig enig med Marie. Nå er min for lita til å spise noe annet enn pupp men en tenker jo litt frem likevel. Alt med måte er mitt motto.

I dag har vi vært på jobben min en tur. Var veldig spent siden bilkjøring har vært litt vanskelig. Måtte ha en stopp på vei hjem og gå 45 min i bæresele før hun sovnet. Da sov hun til vi kom hjem, enda vi havnet i kø. Herlig.

  • Like 2
Skrevet

Igår, 15. oktober 2014 klokka 16:03, ble jeg fem dager etter termin endelig mamma til lille Mari etter en lang og vond fødsel som ikke var over før 1 og et halvt døgn etter at vannet gikk.

Hun veier 3444 gram og er 47 cm lang, og selvsagt synes vi hun er verdens nydeligste :wub: Hun er gal etter pupp og lager det morsomste fornøyde ansiktsuttrykket når hun bæsjer :P Selv om mor er veldig sliten nå så koser vi oss :heart:

10405559_10154823035695145_6373888393781

Gratulerer med den vakre prinsessa :wub::wub:

Skrevet

Gratulerer så mye, heelt nydelig! :heart:

Håper du blir tatt godt vare på så du kommer deg til hektene. Ikke prøv å vær supermamma, en fødsel er ikke bare bare!

... jeg er sånn anti - anti sukker jeg. Syntes det er et hysteri at sukker liksom skal være farlig.

Så lenge kostholdet ellers er bra og de har fokus på turer og aktivitet kan de spise så mye kaker på bursdager de vil for meg. Om de vil kose seg med vafler og kakao midt i uka en dag blir jeg bare glad. Ikke rettet mot deg Raksha, men jeg er bare så veldig mye mer redd for slankehysteri, spiseforstyrrelser osv.

Som Lill skrev, vi har alle våre saker. :)

jeg er enig, vi vil ha minst mulig mas og styr rundt mat, og er utrolig heldig med et barn som foreløpig er altetende. Min kjepphest er at hun er for liten til å "gå glipp" av kaker og godis. Hun får det tidsnok uansett.

Vi har og mye diabetes på pappaen sin side, og en mamma som er mer eller mindre sukkeravhengig. :lol: så håper at med å begrense tilgangen før hun skjønner greia og ikke gjøre noe big deal utav det når hun blir større, så kaaaanskje hun slipper lettere unna. Og nei, var ikke noe sukkerhysteri hjemme da jeg var lita, det kom, men lenge etter at jeg var hekta. Variert og smake på alt er vårt mål. Blir hun kresen etterhvert så endres vel prioriteringen seg på det punktet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har nå i dag gått rundt og tenkt på hva min fanesak er.. Og fant liksom ingenting siden jeg er noget avslappet når det gjelder det meste..

Inntil det slo meg; jeg er veldig imot at babyer skal " trosses". Jeg er veldig opptatt av at hun skal føle at hun blir hørt og føle seg trygg. Det betyr ikke fri barneoppdragelse, men for meg er det veldig viktig at hun føler seg trygg og signalene hun gir blir hørt.. Jeg håper bare at det gir grunnlaget for et godt forhold mellom oss når hun blir større og jeg enda større partypooper, og at hun blir en selvstendig og selvsikker jente :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Har visst mange viktige saker kjenner jeg. :icon_redface: Skylder på utdannelsen min. :aww: Jeg vet både hvor vanvittig sårbar og hvor ufattelig robuste disse små er.

Skrevet

Tuusen takk alle sammen! :D Er helt forelsket i den lille jenta som idag for det meste har hengt på puppen eller sovet søtt :wub: Men èn fødsel holder for en stund merker jeg :P

Et par bilder til av prinsessa:

mari3.jpg

mari5.jpg

  • Like 14
Skrevet

Fyttirakkern så fin hun er, @IreneN

Etter jeg fikk unge selv, syns jeg nyfødte ser helt annerledes ut. De rører liksom noe ved meg, alle som en. Blir nesten på gråten av slike skikkelig nyfødte :lol: ellers har jeg blitt en kald jævel som ikke lar meg røre av noe. Jeg var mye mer lettrørt før :P

Ang fanesaker er jeg nok veldig der @Krutsi beskriver. Trygghet er vanvittig viktig for meg. Men også det å stå for det man har sagt når det gjelder de litt større barna. Nei betyr nei, osv. Der får jeg nok mange kameler å svelge etterhvert :P

  • Like 1
Skrevet

Har visst mange viktige saker kjenner jeg. :icon_redface: Skylder på utdannelsen min. :aww: Jeg vet både hvor vanvittig sårbar og hvor ufattelig robuste disse små er.

Ja, det bunner nok i det for meg og. Jeg har jo ikke barn enda, men gjennom utdannelse og yrkesvei har jeg fått kjenne litt på hva som er mine fanesaker og hvorfor de er det. Men, at mine fanesaker ikke stemmer overens med andres har lite å bety - det er en personlig sak. For meg er f.eks. noe av det aller viktigste å lære barna at de har selvbestemmelsesrett over egen kropp. Tvangskosing med oldemor er fullstendig uaktuelt her i huset ("gi nå oldemor et kyss på kinnet før du går da"), ("mormor vil jo så gjerne at du skal sitte på fanget, så det synes jeg du skal gjøre"). Hvis de ikke får kjenne på at de selv bestemmer over fysisk kontakt og kjærtegn synes jeg det gir noen veldig uheldige signaler. Du bestemmer over din egen kropp, men bare når mamma sier det er greit, liksom.

  • Like 4
Skrevet

Men også det å stå for det man har sagt når det gjelder de litt større barna. Nei betyr nei, osv. Der får jeg nok mange kameler å svelge etterhvert :P

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner?

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen.

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

  • Like 8
Skrevet

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner? 

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen. 

 

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

Jeg er faktisk veldig enig. Selvom det kanskje ikke så sånn ut :P

Jeg mener det er veldig viktig å velge sine kamper. Sikkert mye lettere sagt enn gjort, men om mulig prøve å være i forkant og se an viktigheten av det man er på vei til før man sier noe. Hvilke støvler eller hvor dårlig matchende klær man har på seg er ikke kamper det er verdt å ta. Men de få kampene man velger å ta, der står man for det man har sagt. I den grad mulig. Men som sagt, her kommer jeg nok til å svelge en del kameler. Pr dags dato har jeg jo ikke snøring på hva jeg egentlig snakker om :P

  • Like 1
Skrevet

Det der med å være i forkant har jeg blitt helt rå på :lol: Tusen småting i hverdagen. Feks: Hun blir veldig sint om hun ser matboksen sin på morgenen for da vil hun åpne og lukke den hele veien til barnehagen. Derfor blir matboksen smurt før hun står opp og gjemt oppi noen klær vi har med til barnehagen for så å bli sneket til en av de ansatte. :lol: Alt for å slippe hyling til barnehagen pga den dumme matboksen.

Vi velger definitivt våre kamper, prøver å være i forkant av enda flere også er det en del hun får være med på å bestemme. Men alt med måte, viktige ting, som tannpuss, er jo ikke oppe for diskusjon. At hun vil gå baklengs hele veien til barnehagen og bruke tre ganger så lang tid er en diskusjon hun får lov til å vinne :lol:

  • Like 1
Skrevet

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner?

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen.

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

:wub: Ja, jeg er så enig, så enig!

****

Ang. kameler:

Min "greie" har vært at det ikke er OK å kjefte og smelle og true på ungene. Vi (foreldrene) skal være trygge, snakke med ungene (ikke bare til) og alt det andre som skal gi ungene mulighet til å bli trygge og utvikle seg til å bli selvstendige og alt det der ... Jeg kaller det heller ikke trass når de har egne meninger.

Det funket veldig bra ganske lenge - jeg følte meg ofte som en veldig god mor :innocent: Helt til nr. 2 begynte å få egne meninger også (veldig tidlig) i kombinasjon med at den eldste hadde hatt det en stund, og det ble ikke enklere av at eldsten begynte på skolen og vi fikk et større tidspress. Det handler jo om at jeg føler meg maktesløs i en situasjon, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle situasjonen og ender med å bli en av de foreldrene jeg synes var ganske fæle før jeg selv fikk unger.

Jeg skulle gjerne komme tilbake dit hvor jeg klarte å beholde roen og ikke trengte å bruke trusler for å komme igjennom morgenen. (Det er ikke så ille som det høres ut altså, vi har det hyggelig og bra mesteparten av tiden, men det var lettere å være en god oppdrager før jeg fikk barn :icon_redface: og ting ble straks enda vanskeligere når vi gikk fra ett barn til to :P )

Skrevet

Gratulerer @Irenen :flowers:

... begynner å bli skikkelig verpesjuk for tiden jeg :icon_redface:

Du er ikke den eneste :P

Mannen ble lettere frustrert da jeg viste han bilde av fine babyene til @Irenen og @Ganzie :wub::innocent::P

Skrevet

(Det er ikke så ille som det høres ut altså, vi har det hyggelig og bra mesteparten av tiden, men det var lettere å være en god oppdrager før jeg fikk barn :icon_redface:og ting ble straks enda vanskeligere når vi gikk fra ett barn til to :P )

Det har jeg også merket :lol: Spesielt om det med morgenen også :lol:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...