Den store baby(og barne)tråden <3 2.0

[Irenen]

Tuusen takk alle sammen! Er helt forelsket i den lille jenta som idag for det meste har hengt på puppen eller sovet søtt Men èn fødsel holder for en stund merker jeg

Et par bilder til av prinsessa:

[Puttiva]

Fyttirakkern så fin hun er, @IreneN

Etter jeg fikk unge selv, syns jeg nyfødte ser helt annerledes ut. De rører liksom noe ved meg, alle som en. Blir nesten på gråten av slike skikkelig nyfødte ellers har jeg blitt en kald jævel som ikke lar meg røre av noe. Jeg var mye mer lettrørt før

Ang fanesaker er jeg nok veldig der @Krutsi beskriver. Trygghet er vanvittig viktig for meg. Men også det å stå for det man har sagt når det gjelder de litt større barna. Nei betyr nei, osv. Der får jeg nok mange kameler å svelge etterhvert

[Symra&Pippin]

Stor grattis IreneN! Hun er helt nydelig!

[Aya]

Har visst mange viktige saker kjenner jeg. Skylder på utdannelsen min. Jeg vet både hvor vanvittig sårbar og hvor ufattelig robuste disse små er.

Ja, det bunner nok i det for meg og. Jeg har jo ikke barn enda, men gjennom utdannelse og yrkesvei har jeg fått kjenne litt på hva som er mine fanesaker og hvorfor de er det. Men, at mine fanesaker ikke stemmer overens med andres har lite å bety - det er en personlig sak. For meg er f.eks. noe av det aller viktigste å lære barna at de har selvbestemmelsesrett over egen kropp. Tvangskosing med oldemor er fullstendig uaktuelt her i huset ("gi nå oldemor et kyss på kinnet før du går da"), ("mormor vil jo så gjerne at du skal sitte på fanget, så det synes jeg du skal gjøre"). Hvis de ikke får kjenne på at de selv bestemmer over fysisk kontakt og kjærtegn synes jeg det gir noen veldig uheldige signaler. Du bestemmer over din egen kropp, men bare når mamma sier det er greit, liksom.

[Mari]

Men også det å stå for det man har sagt når det gjelder de litt større barna. Nei betyr nei, osv. Der får jeg nok mange kameler å svelge etterhvert

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner?

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen.

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

[Puttiva]

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner? 

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen. 

 

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

Jeg er faktisk veldig enig. Selvom det kanskje ikke så sånn ut

Jeg mener det er veldig viktig å velge sine kamper. Sikkert mye lettere sagt enn gjort, men om mulig prøve å være i forkant og se an viktigheten av det man er på vei til før man sier noe. Hvilke støvler eller hvor dårlig matchende klær man har på seg er ikke kamper det er verdt å ta. Men de få kampene man velger å ta, der står man for det man har sagt. I den grad mulig. Men som sagt, her kommer jeg nok til å svelge en del kameler. Pr dags dato har jeg jo ikke snøring på hva jeg egentlig snakker om

[Mari]

Ja, kamelene går ned som perler på en snor tidvis, noen ganger på tvers føles det som.

[soelvd]

Det der med å være i forkant har jeg blitt helt rå på Tusen småting i hverdagen. Feks: Hun blir veldig sint om hun ser matboksen sin på morgenen for da vil hun åpne og lukke den hele veien til barnehagen. Derfor blir matboksen smurt før hun står opp og gjemt oppi noen klær vi har med til barnehagen for så å bli sneket til en av de ansatte. Alt for å slippe hyling til barnehagen pga den dumme matboksen.

Vi velger definitivt våre kamper, prøver å være i forkant av enda flere også er det en del hun får være med på å bestemme. Men alt med måte, viktige ting, som tannpuss, er jo ikke oppe for diskusjon. At hun vil gå baklengs hele veien til barnehagen og bruke tre ganger så lang tid er en diskusjon hun får lov til å vinne

[Helianthus]

Fallgruven der er jo at man bare blir rigid og er null fleksibel. Etter at jeg fikk barn synes jeg det at man skal være så himla konsekvent hele tiden er veldig oppskrytt i oppdragelsesøyemed. Jeg har flere ganger sagt at sånn blir ting, og så får jeg en reaksjon som gjør at jeg heller sier, "vet du? Jeg ser at dette er viktig for deg, så da gjør vi det på din måte i stedet". Jeg åpner absolutt for at jeg kan ombestemme meg, og jeg ønsker å høre hva han har å si og mener om ting. For når jeg tenker meg om så var akkurat den tingen egentlig ikke så innmari viktig at det er verdt å gjøre en prinsippsak ut av. Om du skjønner?

Jeg får litt makk når jeg hører en venninne fortelle om sønnens monstertantrum en morgen fordi hun sa han skulle ha på grønne støvler mens han vill ha på de blå, og siden hun hadde sagt grønne så måtte det jo bli sånn. Da handler det om makt, og i mitt liv så er en maktkamp en parenting fail. Jeg har driti meg ut når jeg har havnet i en maktkamp. De må jo selvfølgelig gjennomføres når man først har havnet der, men de er ikke så gode for relasjonen.

Forstå meg rett altså, forutsigbarhet og tydelige grenser gir trivsel hos mange (de fleste?) barn, det er ikke sånn at det ikke er viktig. Men den der regla om å være så konsekvent hele tiden, den er jeg ikke så enig i. Jeg får også noen vibber om et barnesyn som ser på barn som voksne under opplæring, noe jeg heller ikke er enig i. (Ikke fra deg altså! bare rent generelt)

Ja, jeg er så enig, så enig!

****

Ang. kameler:

Min "greie" har vært at det ikke er OK å kjefte og smelle og true på ungene. Vi (foreldrene) skal være trygge, snakke med ungene (ikke bare til) og alt det andre som skal gi ungene mulighet til å bli trygge og utvikle seg til å bli selvstendige og alt det der ... Jeg kaller det heller ikke trass når de har egne meninger.

Det funket veldig bra ganske lenge - jeg følte meg ofte som en veldig god mor Helt til nr. 2 begynte å få egne meninger også (veldig tidlig) i kombinasjon med at den eldste hadde hatt det en stund, og det ble ikke enklere av at eldsten begynte på skolen og vi fikk et større tidspress. Det handler jo om at jeg føler meg maktesløs i en situasjon, jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle situasjonen og ender med å bli en av de foreldrene jeg synes var ganske fæle før jeg selv fikk unger.

Jeg skulle gjerne komme tilbake dit hvor jeg klarte å beholde roen og ikke trengte å bruke trusler for å komme igjennom morgenen. (Det er ikke så ille som det høres ut altså, vi har det hyggelig og bra mesteparten av tiden, men det var lettere å være en god oppdrager før jeg fikk barn og ting ble straks enda vanskeligere når vi gikk fra ett barn til to )

[Gjest]

Gratulerer @Irenen

... begynner å bli skikkelig verpesjuk for tiden jeg

Du er ikke den eneste

Mannen ble lettere frustrert da jeg viste han bilde av fine babyene til @Irenen og @Ganzie

[Perfect Image]

(Det er ikke så ille som det høres ut altså, vi har det hyggelig og bra mesteparten av tiden, men det var lettere å være en god oppdrager før jeg fikk barn og ting ble straks enda vanskeligere når vi gikk fra ett barn til to )

Det har jeg også merket Spesielt om det med morgenen også

[Raksha]

Det med overgang fra 1 til 2 tror jeg på at er tøff ja. Jeg ser jo hvor lett det er å tilpasse ting til en for å unngå endel kamper (vi har ikke så mange enda heldigvis), men skjønner ikke hvordan man skal klare å la to få like mye spillerom. Har ei venninne med tre og hun ler litt av mine nøye vurderinger og analyseringer, og viser til yngste hennes "han er bare med han".

Ikke feber i dag, men fryktelig slapp. :\ Spiser greit, men drikke er teit.

[Cavalierflat]

Gratulerer IreneN!

[Helianthus]

Glemte helt å gratulere deg, @Irenen .. for en nydelig liten jente Jeg får nesten lyst på en til, men bare nesten

[Zitka]

Jeg får titt og stadig lyst på flere barn, helt til hun begynner å herje om nettene eller står opp tidlig. Da er det enebarn

Hun har begynt å hatt noen herjerunder om nettene nå som fortennene bryter seg igjennom. De blir veldig mye lengre hvis gubben gir henne oppmerksomhet, så i natt fikk han beskjed om å late som han sover. Lilletupp skal jo vekke pappan sin (for mamman er jo så stor partypooper som mener man skal sove), så hun reiste seg opp, støtta seg på brystkassa hans og ropte til ansiktet hans. Det var vist veldig vanskelig for pappan å holde seg alvorlig

Sent from my iPhone using Tapatalk

[Wednesday]

Guttene lekte i senga mi. De har god kontroll på å komme seg opp og ned nå. Men i dag datt C baklengs ned og dunka hodet i gulvet. Å gud. Jeg springer bort og plukker han opp og trøster etter beste evne. Alt dette så jo M... Og han vil også ha like mye oppmerksomhet. Så han kaster seg ned av senga og slo seg selvsagt han også... Tror han angra Visste ikke om jeg skulle le eller grine når jeg satt der med to hylende unger. Det gikk jo bra med begge, så jeg endte med å le tilslutt hvertfall. Herregud. Teiting.

[Perfect Image]

Guttene lekte i senga mi. De har god kontroll på å komme seg opp og ned nå. Men i dag datt C baklengs ned og dunka hodet i gulvet. Å gud. Jeg springer bort og plukker han opp og trøster etter beste evne. Alt dette så jo M... Og han vil også ha like mye oppmerksomhet. Så han kaster seg ned av senga og slo seg selvsagt han også... Tror han angra Visste ikke om jeg skulle le eller grine når jeg satt der med to hylende unger. Det gikk jo bra med begge, så jeg endte med å le tilslutt hvertfall. Herregud. Teiting.

Nå lo jeg godt her Unger :lol:

[Mud]

Guttene lekte i senga mi. De har god kontroll på å komme seg opp og ned nå. Men i dag datt C baklengs ned og dunka hodet i gulvet. Å gud. Jeg springer bort og plukker han opp og trøster etter beste evne. Alt dette så jo M... Og han vil også ha like mye oppmerksomhet. Så han kaster seg ned av senga og slo seg selvsagt han også... Tror han angra Visste ikke om jeg skulle le eller grine når jeg satt der med to hylende unger. Det gikk jo bra med begge, så jeg endte med å le tilslutt hvertfall. Herregud. Teiting.

:lol:

[Wednesday]

Lo jeg og Herregud...

Ikke fullt så gøy det som skjedde nå da. Nattskrekk ER så ille! Lenge siden sist, og dette var den verste noengang. LIVREDD unge som skrek og skrek og sprellet i dødsangst i tjue jævlige minutter Jeg fikk IKKE kontakt med han, og endte med at jeg ringte legevakta. Selvsagt ingenting de kunne gjøre heller. Plutselig våkna han, og var like blid. Fikk leke litt med mobilen min før jeg la han igjen. Sovna med en gang. Huffameg.

[Gjest]

Først og så Wednesday!
Er det noe som er anbefalt å gjøre? Hvis å vekke dem hjelper kan man vel prøve iskaldt vann eller hva som helst? *Tenker bare dumt høyt*

[Wednesday]

Først og så Wednesday!

Er det noe som er anbefalt å gjøre? Hvis å vekke dem hjelper kan man vel prøve iskaldt vann eller hva som helst? *Tenker bare dumt høyt*

Det eneste man kan gjøre er å være der og snakke rolig. Og gjerne holde ungen fast så den ikke skader seg. Kan bli ganske voldsomt. Det anbefales ikke å vekke den, for det kan skremme enda mer. Og jeg klarer jo ikke vekke han uansett Jeg tar han opp av senga og bysser og trøster, og kan egentlig bare vente på at det skal gå over.

[Mud]

Lo jeg og Herregud...

Ikke fullt så gøy det som skjedde nå da. Nattskrekk ER så ille! Lenge siden sist, og dette var den verste noengang. LIVREDD unge som skrek og skrek og sprellet i dødsangst i tjue jævlige minutter Jeg fikk IKKE kontakt med han, og endte med at jeg ringte legevakta. Selvsagt ingenting de kunne gjøre heller. Plutselig våkna han, og var like blid. Fikk leke litt med mobilen min før jeg la han igjen. Sovna med en gang. Huffameg.

A var plaget av det der når han var rundt året ( merkelig nok, det sies jo at de ikke får det før de er eldre) , og det var helt grusomt.

Han hadde det aldri mer enn noen minutter han da heldigvis.

Det gikk plutselig over og har aldri kommet tilbake.

[Puttiva]

Fy søren så grusomt nattskrekk høres ut! Høres jo ut som rene skrekkfilmen jo stakkars deg, wed!

[Wednesday]

A var plaget av det der når han var rundt året ( merkelig nok, det sies jo at de ikke får det før de er eldre) , og det var helt grusomt.

Han hadde det aldri mer enn noen minutter han da heldigvis.

Det gikk plutselig over og har aldri kommet tilbake.

Ja, begge her har hatt det tidligere. Og det er ikke vanlig at det kommer så tidlig nei. Heldigvis er det ikke farlig og de husker ingenting!

[Wednesday]

Fy søren så grusomt nattskrekk høres ut! Høres jo ut som rene skrekkfilmen jo stakkars deg, wed!

Ja, det er ikke mye gøy! Heldigvis kjente jeg det jo igjen, og visste at det ikke var noe farlig, og at det kom til å gå over. Likevel ringte jeg jo legevakta da Men det var fordi det var så voldsomt, og han hadde jo slått hodet tidligere.