Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var visstnok veldig dramatisk som liten, og må vel innrømme at jeg var litt dramatisk som tenåring (selv om jeg gjorde lite galt i den perioden). Da har vi vel mye å se frem til antagelig :P (har det noe med kjønn å gjøre? Min bror var også et sånt rolig barn, og han var veldig lite dramatisk senere også... og så langt har alle 2 -3 årige gutter jeg har møtt med L vært små engler i forhold til henne. Dvs JEG syns selvsagt hun er en engel. Men en veldig sta, og aktiv engel full av store følelser...)

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Skrevet

Jeg har en dramaqueen av hannkjønn...

Nei, jeg tror ikke det har mest med kjønn å gjøre. Lillebroren min har alltid vært en håndfull eller tre mer enn meg, f.eks :)

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Skrevet

Så jeg slipper ikke unna det hvis et eventuelt barn nr to blir en gutt, altså :P

Tja. Det kan jo hende at det stort sett bare fordeles 1 sånn en pr familie? :lol:

Skrevet

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

  • Like 4
Skrevet

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Skrevet

Jeg har vært verst i vår familie - et dramatisk og følsomt barn, en dramatisk, følsom og dørslamrende tenåring, og en dramatisk og følsom voksen. Det er slitsomt å være oss :P (og sikkert slitsomt å leve med oss!)

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Skrevet

Fikk "sove uten gråt" i dag. Der stod det mye fint. :ahappy: Ting har løsna litt av seg selv, og ser at vi tenker veldig likt allerede som står i boka, men det lille jeg har lest så var det endel nyttig.

  • Like 1
Skrevet

Jeg som er sånn "det går sikkert bra" og "erre så nøye'a?" av natur stiller meg totalt uforstående når A kjører Emo-session fordi spidermansokkene som var rene var blå og ikke grønne.

Eller fordi han ikke finner akkurat den boka han ville lese. Eller at akkurat DEN ( av 5 ) spaden er i Kongsberg.

O.s.v, o s.v...

Jeg forstår det bare ikke, og er kanskje ikke like forståelsesfull som man burde vært :P

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

  • Like 3
Skrevet

Jeg var også sånn som barn. Kombinert med ekstremt sta. En gang jeg var to år skulle vi på kafé med besteforeldrene mine, men så var jakka jeg ville ha på for kald å bruke i trøndersk vintervær. Det endte med at det ikke ble noen kafétur. En annen gang var vi på besøk hos besteforeldrene mine i Oslo. Jeg var tre år. Jeg hadde på en grønn genser som jeg alltid brukte sammen med en bestemt dongeribukse, men den buksa lå igjen hjemme i Trøndelag. Det ble en del grining for å si det slik. Til slutt var mormor dum nok til å spørre "Vil du at jeg bare skal dra hjem til Stjørdal og hente den buksa da eller?!" - hvorpå hun fikk et høyt og tydelig "JA" som svar.

Kan trøste med at jeg ikke var sånn som tenåring, heldigvis. :lol: Så det går an å vokse det av seg. Jeg er fremdeles bestemt, sta og vil gjerne gjøre ting på min egen måte, men jeg har i det minste blitt litt fornuftig med alderen. Tar det ikke så tungt om ting ikke alltid går som jeg helst skulle ønske liksom.

Det høres veldig ut som A :lol:

Jeg har lært meg å lukke øra og bare la han grine må jeg innrømme :P

Skrevet

Denne tråden hadde jeg nesten glemt.. Min lille skatt har blitt 1 1/2 år (i går), og siden dette er HUNDEsonen får jeg oppdatere med dette

10154113_10152271451010861_889666818_n.j

Å så koselig med oppdatering! :) Jeg husker det nydelige babybildet av han :wub:

I går gravla vi bestefar og begravelses-issuet gikk finfint. Mannen kom over fjellet og i tillegg engasjerte vi et yngre søskenbarn som i utgangspunktet ikke ville i begravelsen ville om hun fikk ha ansvaret for Tuva. Så der ble det vinn-vinn. Så fikk jeg spilt trompet uten å bekymre meg. :) Etterpå sjarmerte hun alle ved middag og kaffe/kaker og når alle kom for å si ha det til bestemoren min satt Tuva på fanget mens hun ble vist frem stolt av bestemor til alle kjente og kjære. Utroig hvor mye ei lita tulle kan glede :wub:

10331740_10152343624912225_843849846_n.j

:heart:

En studievennine av meg annonserte i dag at hun er gravid. Sykt misunnelig. Om noen kan fortelle eggstokkene mine at det ikke er aktuelt på 6-7 år hadde det vært fint. :P

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Skrevet

Det må jo være litt upraktisk mitt i studiet? *prøve å trøste*

Neida, det går så fint så :D ( @Nemi ) Mye ledig tid i perioder og greier :D

Skrevet

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Ja, nei, det er en kjempe ide å få barn i studietida. Ikke har man krav på foreldrepenger, ikke bare bare å sykmelde seg og da tro man får støtte av lånekassa. I tillegg glemmer man mye av stoffet og må starte i ny klasse igjen..

Hilsen hun som har igjen et halvt år :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Skrevet

Jeg fikk iallefall bekreftet at min søster kommer til å bli veldig glad den dagen jeg forteller at jeg er gravid.

Vi fikk en lite misforståelse i går når vi satt å snakket om brudekjoler, jeg sa at hun kunne bli med å se på brudekjoler i Drammen når jeg skulle på 3 mnd kontroll. Jeg syntes hun ble overraskende glad og tittet veldig på magen min, så da skjønte jeg at jeg måtte ha med detaljen om at det var 3 mnd kontroll etter operasjonen. Ingen annen type kontroll :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

  • Like 21
Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

  • Like 1
Skrevet

Ååh, det må være så RART og gøy og skummelt og alt på en gang! Jeg gleder meg skikkelig til å gå gravid jeg (bank i bordet), til tross for at damene i min familie gjerne kaster opp ca hele svangerskapet og er kjempedårlige :P

Jeg skjønner at det høres fristende ut :lol:

Skrevet

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Her har det ikke vært noe problem med Lånekassen :) jeg ble sykemeldt i september/oktober og fødte i november. Tok litt tid før jeg fikk pengene fra dem, men alt kom heldigvis. Studiet jeg går gir i hvert fall mye fleksibilitet utenom praksisperiodene, som har ført til at jeg har fått mye tid med E. Mye mer tid enn når man jobber vanlig arbeidsdag.

Jeg skulle vel egentlig vært sjukmeldt svangerskapet, men da hadde det bare blitt vanskelig å få begynt på igjen før barnet var 2 år. Lånekassa var grei nok de, men pga jeg hadde termin i januar, fikk jeg ingen utbetaling før søknaden min om fødselsstipend ble innvilget. Noe som gjorde at jeg ikke fikk penger før april.

Skolen har hovedsakelig bare obligatorisk undervisning, så blir ikke mye tilrettelagt her. Og til tross for at jeg hadde tjent nok, jobbet jeg ikke ofte nok for å få penger av NAV.

I tillegg blir det interessant hvordan vi skal få løst problemet når jeg begynner på skolen igjen siden barnehagen i området vistnok har over 80 unger på venteliste..

Så er jeg riktig heldig, blir jeg ikke ferdig med studiene før i 2016..

Så mitt tips er å bli ferdig med skolen i alle fall ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Skrevet

Ene gutten dominerer han andre så veldig :( Han får ikke ha NOEN leker i fred! Nå har vi nettopp gitt dem hver sin helt like bitering, men da skal han ene absolutt ha begge! Han som blir fratattt lekene sine virker som han bare har gitt helt opp :/

Skrevet

32+2 i dag. Sprøtt hvor fort tiden har gått. Og at det er under 2 mnd igjen.

Oj, jeg synes du nettopp var halvveis jeg! Spennende tid fremover nå! :D

Jeg kan med stor forundring meddele at jeg har et lite menneske inni meg. Til tider kjennes det mer ut som en sprellende fjellørret. Det bittelille mennesket har attpåtil velfungerende organer, og er forventet å flytte til utsiden 7. oktober.

:|

Gratulerer! :D Jeg har termin like etter deg - 10. oktober forventes det at jenta i magen skal komme ut her :) Jeg kjenner ikke noe bevegelse. Eller, jeg vet ikke. Tror ikke det :P Men fikk se og høre at alt var i orden på ultralyd for en uke siden da, så da er det bare å vente :ahappy:

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...