Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

Veldig artig også når en mann kommer bort og sier at det er så artig med gutten min som er så fornøyd og smiler.. Gutten min hadde jo bare knall rosa strømpebukse og hvit body :lol:

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

Ja, for det er det smokken og ikke du som mor som avgjør :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for det er det smokken og ikke du som mor som avgjør :lol:

Ja, selvsagt, visste du ikke det? *fnis*

Nei dette med kjønn er vrient altså. Blir vel enklere når hun får lengre hår? Kanskje? Gjør ikke noe da, hun er en aldeles nydelig gutt også hun. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. :lol: Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden.

"ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt"

"Jente" :) svarer jeg

Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!" :lol:

Stakkars lille mann her som har endt opp med en overvekt av rosa smokker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars lille mann her som har endt opp med en overvekt av rosa smokker :P

:lol: Han kommer til å bli traumatisert for livet :aww::lol: (hilsen hun som syns jentungen er finere med blå smokk enn rosa :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosa smokk er slik H kuttet ut smokken på natta. Han hadde en rosa og en blå, rosa var favoritten. En kveld fant jeg ikke den rosa, og han totalnektet den blå. Så da sov han bare uten. :)

Tivoli i dag. Anbefales! H storkoste seg i berg og dal bane, tekopper, hoppeslott, radiobiler, karusell, fly og tog. Det var skikkelig gøy å se ham ha det så artig. :) Men damn, så dyrt!

Har masse bilder, men orker ikke laste opp fra kamera. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye @Arkan!! Nydelig gutt :)

Nå er ungen inne i en periode hvor menn er skumle igjen.. Trodde vi var ferdige med sånt for lenge siden. Ogås får ikke farfar lov til å ha på seg caps eller lue eller lykt eller noe som helst på hodet, da gråter hun kjempehøyt! Stakkaren kommer til å bli solbrent på hodet i sommer :P

Hun hater å ha på seg solhatt. Hun river den av og knyter opp knuter. Får hun ikke opp knuten drar hun opp hatten sånn at hun omtrent kveles. Hva kan jeg gjøre? La vær å ha på hatt og smøre inn hele hodet hennes med solkrem?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere. Og det noe så voldsomt også. Vanligvis får jeg det dersom jeg er for aktiv eller løfter "tungt" (maksvekten er 5 kg, har jeg kommet frem til), men i dag har jeg vært flink pike og gjort nesten ingenting. Jaja, sitte helt stille resten av kvelden er sikkert en fin plan det også :sleep:

*spise siste rest av pavlovaen*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt skjønt det der med kynnere. Jeg kjenner jo innimellom at magen blir helt stram og hard, men jeg har bare tenkt at det er livmoren som tørrtrener? Er det er grense for når kynnere er unormalt og skummelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere skal pr def. aldri være skummelt. Men det er ikke så lett å skille kynnere fra rier vistnok, siden det kan være veldig likt. Så er vel omtrent umulig å si når ting er skummelt og ikke. Men sånn generelt - bygger det seg opp med smertefulle kynnere, eller man er usikker i det heletatt, så ta kontakt med jordmor.

Jeg ble fortalt at kynnere skal gi seg om man skiter aktivitet - dvs at om man sitter så skal det gå over, eller hvertfall roe seg, om man reiser seg opp og går, og omvendt. Stemt e forsåvidt for meg, jeg trodde det var falsk alarm da ting starta hos meg, men da ting ble verre av at jeg fora hunder, så fant jeg ut at det var på tide å ringe sykehus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kynnere er normalt, men som Raksha sier så skal de gi seg om man skifter aktivitet.
Jeg får voldsomme kynnere som ikke gir seg på flere døgn dersom jeg er for aktiv eller løfter og styrer for mye, så da er det ikke normalt lengre, ergo har jeg blant annet løfteforbud, og er litt forsiktig med hvor aktiv jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde mye kynnere. Til tider i

I kategorien "skumle" fordi de ble regelmessige. Reglen er at de ikke skal være smertefulle og ikke regelmessige og man skal følge med på om det kommer noe ut nedentil. Viktigste slik jeg forsto er smertene. Begynner kynnerne å gjøre vondt som i kraftige menssmerter eller vondt i ryggen kan det være fare på fære.

Jeg hadde kynnere med 10 minutters intervaller i drøye to timer en kveld etter en lott for aktiv uke. JM på føden ba meg bare slappe av mer og ringe igjen om "noe" kom ut. Det roet seg heldigvis og lillemann kom først på termindagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke helt skjønt det der med kynnere. Jeg kjenner jo innimellom at magen blir helt stram og hard, men jeg har bare tenkt at det er livmoren som tørrtrener? Er det er grense for når kynnere er unormalt og skummelt?

Det er jo det kynnere er - magen som tørrtrener :) Men om de kommer jevnlig og ofte så ville jeg vært litt obs - hvis kke det nærmer seg termin da. Jeg hadde jevnlige kynnere (alt fra 4 til 15 minutters intervall) i et par uker før vannet gikk og snuppa kom ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs :lol:

Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. :lol:

Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs :lol:

Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. :lol:

Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

Når du sier det så husker jeg at hun var sånn ja. Men det var vel med oppdelte biter som hun bare stappet inn. Hun har heldigvis sluttet med det. Men vi er nøye med ikke å dele opp maten til henne. Når hun får den oppdelt putter hun den i munnen og svelger rett ned, virker helt ukritisk til hvor stor biten er. Om hun får hele brødskiver og sånn så er det lettere - men det tar lenger tid. Måtte kjempe med svigemor i helgen, hun ville nemlig dele opp jordbærene til Tuva så hun ikke setter noe i halsen. Men sjansen for å sette noe i halsen er vesentlig større for henne når hun får det delt opp (siden hun da dropper tyggingen og svelger rett ned). .)

Er det noe jeg har lært så er det å slutte å se på hva alle andre sier og gjør. :lol:

Forøvrig har Tuva også vært på helsestasjonen i dag, siste vaksine nå frem til skolealder. Vesletuppa mi har rundet 10 kg (10580) og har blitt 78cm lang. Fineste lillegullet til mamma :ahappy:

10375979_10152371190967225_6944069061522

10334444_10152367008972225_6914979852294

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er så forskjellige :lol: Får Ida ta biter, så kaster hun alle minus en. Man kan ikke ha så mange valg for tenk, så da velger hun ut en og kaster resten på gulvet. :lol:

Ja, akkurat :lol: Hvis man gir Tuva to like alternativer (feks brødbiter), så sitter hun veldig, veldig, veldig lenge for å finne ut hvilken av de to hun skal ta :lol:

Kanskje noen har noen innspill ang mat? Tuva elsker mat og spiser alt som heter mat. Det byr på en del problemer om det blir servert mat borte feks. Hun blir kjempesint når hun kke får mer. Og serveres det kake feks så sluker hun det jo på et blunk. Å avlede fungerer ikke, det er jo ingenting som er mer spennende. Det er nesten som å fortelle en labrador at den kan jo gå og snuse litt i gresset i stede for å tigge etter den store, saftiige biffen på bordet.

Så foreløpig har vi jo tre alternativer. Gi etter, spørre om de vi er på besøk hos kan fjerne det de har servert (!), hun kan få skrike alt hun vil eller vi kan fjerne henne fysisk fra rommet. Ingen av alternativene er spesielt gode. Hun forstår jo mye nå, feks sier vi når hun begynner å tulle med maten at "Nå får du en sjans til, spiser du ikke nå så legger vi bort maten og da får du ikke mer", det forstår hun godt. Men vi når ikke inn med det andre problemet...

:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var jeg en sånn hysterisk mor.

Møtte en liten gutt som akkurat var blitt henta på vei inn i barnehagen og han fortalte meg at A huska. Så fint, tenkte jeg og fant guttungen på huska. Alene.

Når han så meg ble han først glad, så lei seg. Når jeg spurte hva som var galt fortalte han meg at ingen andre ville leke med han og at han nesten alltid måtte leke alene.

Jeg vet jo at han ikke er et sosialt geni når det kommer til andre barn, men jeg har fått inntrykk av at mye har løsnet i det siste.

Jeg spør om vi skal fortelle det til ped. Led og han nikker. Drar med meg ungen bort og forklarer situasjonen til en mildt sagt forbauset ped. Led.

Det viser seg at han har lekt masse med de andre barna i dag, men at han som han lekte med sist akkurat var hentet ( han jeg møtte på vei inn). A bekrefter dette, men han hadde altså ingen å leke med akkurat NÅ!

Veldig lettet, litt flau og litt glad for at han endelig begynner å vise interesse for barn på sin egen alder.

Vi ble enige om at verden er sånn at man føler seg ensom noen ganger, og at neste gang han ble så trist skulle han snakke med en voksen.

Det er liksom foreldres største mareritt at barna skal føle seg utestengt, så jeg reagerte jo mye mer enn jeg normalt gjør på ting han forteller. Xxx slo meg , vekker liksom ikke like sterke følelser tydeligvis.

Men jeg var ikke sur eller anklagende , bare så det er presisert. Jeg syntes bare det var greit å gjøre ped.led oppmerksom på at A ikke hadde det bra.

Noe han egentlig hadde, bare ikke akkurat når jeg kom.

Barn lever så veldig i nuet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En C-hund kan være symptomfri, eller den kan ha plager. Det er jo veldig individuelt. En annen ting er at skjelettproblemer gjerne forplanter seg. Min hund har ikke forkalkninger, men hun har avlastet hoftene såpass mye at hun har fått subluksasjon i en skulder foran. Og hun får til stadighet låsninger i ryggen som må knekkes opp. HD er noe man må ta hensyn til hele tiden, mtp. at all aktivitet må tilrettelegges. Min hund har stort sett vært symptomfri og klart seg greit til tross for HD, men det har jo krevd en middels formue i massasje, laserbehandling, fysioterapi, svømming, injeksjoner, kosttilskudd osv. 
    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...