Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Du skulle hørt henne på telefon da jeg fortalte at hun var blitt bestemor - det var rett og slett agressivt "og navnet?!" Heldigvis har hun ikke våget å si noe som helst negativt om det, og heller ikke kaldt Ida for noe annet som hun truet med da jeg ikke ville bruke navneforslaget som hun hadde hengt seg opp i... Min mor er et ordentlig sjarmtroll til tider. :aww:

Jeg blir litt satt ut kjenner jeg. Litt sånn :blink: og :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Enig, navn bli penest alene. Omtrent som pyntegjenstander på et bord. Jo fler de er, jo mer tar de av hverandres glans. Det er først når det står der alene at man virkerlig får inn hele utstrålingen.

Både jeg og mannen har dobbeltnavn, og var veldig enige om at barna våre bare skulle ha ett navn.

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Ikke her, vi har bare ett navn både jeg og pappan. Jeg kunne tenkt meg dobbeltnavn på Ida, men ikke når hun får to etternavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en sønn som skal hete Torbjørn. For et sterkt og flott navn! Jentenavn er vanskeligere syns jeg. Mitt eget er det fineste - både sterkt, behagelig og mykt med fin klang - men det blir for dumt å kalle en datter det samme som jeg heter. :aww: Liv syns jeg er et flott jentenavn, da.

Heldigvis har jeg noen år å tenke på, dette er ikke en helt reell problemstilling ennå. :lol:

Enig! (Og skulle ønske det kunne skinne alene- faktisk) :wub::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en sønn som skal hete Torbjørn. For et sterkt og flott navn! Jentenavn er vanskeligere syns jeg. Mitt eget er det fineste - både sterkt, behagelig og mykt med fin klang - men det blir for dumt å kalle en datter det samme som jeg heter. :aww: Liv syns jeg er et flott jentenavn, da.

Heldigvis har jeg noen år å tenke på, dette er ikke en helt reell problemstilling ennå. :lol:

Synes bare at det er koselig å kalle opp jeg, selv når det er så nært, så det synes jeg ikke at du skal være redd for. :D

Men langt bak i slektstreet mitt har jeg riktignok et ektepar som het Hanne og Jakob. De kalte barnene sine Hanne Jakobine og Jakob Hannerius. Det var kanskje litt i overkant. :lol: :lol:

:| :| Fantastisk... Hadde svensk jordmor jeg, trenger jeg å si at hun var begeistra for navenvalget vårt eller? :lol:

Navnet jordmoren reagerte på var forresten Jakob. Det var ikke like populært på den tiden som hva det er nå, men rart og stygt vil jeg ikke akkurat kalle det!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, navn bli penest alene. Omtrent som pyntegjenstander på et bord. Jo fler de er, jo mer tar de av hverandres glans. Det er først når det står der alene at man virkerlig får inn hele utstrålingen.

Både jeg og mannen har dobbeltnavn, og var veldig enige om at barna våre bare skulle ha ett navn.

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Hehe, jeg gav datteren min dobbeltnavn. Og jeg har enkelt. Ting ville vært enklere for meg i oppveksten om jeg hadde dobbeltnavn :P

Men jeg synes min datter har et flott navn selv om det er to navn. De passer hverandre godt synes jeg. Amalie Sofie. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes bare at det er koselig å kalle opp jeg, selv når det er så nært, så det synes jeg ikke at du skal være redd for. :D

Men langt bak i slektstreet mitt har jeg riktignok et ektepar som het Hanne og Jakob. De kalte barnene sine Hanne Jakobine og Jakob Hannerius. Det var kanskje litt i overkant. :lol: :lol:

Jeg syns det blir litt for nært å kalle min egen datter Ingvild altså. :lol: Jeg har dessuten nære slektninger som heter Inger, Ingrid, Ida, Vilde og Ingunn, så det er vel kanskje på tide å tenke litt nytt. :teehe:

Men jeg kunne nok funnet på å kalle datteren min Ragnhild. Det er også et fint navn syns jeg. Og det ville blitt oppkalling etter farmoren min, som var verdens sterkeste dame og flotteste farmor, så det ville ikke vært så dumt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Nja. Både eksen og jeg har dobbeltnavn, eldstemann har dobbeltnavn men ikke yngstemann. Min mamma har enkeltnavn, pappa har dobbeltnavn, lillebror har enkeltnavn. At jeg har dobbeltnavn er prestens feil, forresten. Mamma og pappa ville ha navnene i ett, han lagde bindestrek, og jeg bruker aldri mellomnavnet mitt :P

I eksens familie har alle dobbeltnavn, forresten. Han, de to brødrene hans, foreldrene hans. Bare datterbarnet og kusina som har enkeltnavn, men kusina har to etternavn da. Datterbarnet føler seg utafor, så hun har vurdert å ta mitt etternavn også. Det skjønner ikke jeg, det er jo ikke fint og det passer ikke til det etternavnet hun har :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanger, navnelisten min inneholder overhodet ikke så unike/spesielle navn. Alle bortsett fra ett er eldre/tradisjonelle navn. Det ene er bl.a. bestemors navn, jeg skulle egentlig hete det samme som henne, men fordi hun døde like før jeg ble født ble det for tungt for pappa. Astrid, et av de fineste navnene i min verden :heart:

Selv hater jeg navnet mitt (nei ok, hater er et sterkt ord, men jeg liker det ikke noe særlig). Det er så..ja, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men syns ikke det passer meg så godt egentlig. Tok mammas etternavn fordi jeg syns fornavnet og etternavnet mitt ble så himla traust og kjipt og det ikke finnes noe som passer som mellomnavn til fornavnet mitt :getlost::P

@Ingvild er fint :D Kunne godt kalt evt unge det, men syns det er litt kleint når bestevenninna mi heter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet jordmoren reagerte på var forresten Jakob. Det var ikke like populært på den tiden som hva det er nå, men rart og stygt vil jeg ikke akkurat kalle det!

Hva? :cry: Det fineste navnet på den fineste mannen? Makan! :D

Jeg har jo et skikkelig sirkusnavn sjøl, så akkurat som jeg ikke synes at en skal ha kennelnavn og egennavn på hunden på forskjellige språk, så ville jeg nok måttet velge et litt sånn freskt navn på en unge for at det skal passe til etternavnet. Anaïs kanskje? Du kan ikke kalle ei småjente for Ragnhild Janzsó, liksom. :D (Sjøl om kusina mi heter omtrent noe sånt, men det føles bare helt naturlig). Jeg elsker gamle navn, gjerne vemodige eller staute, sterke og med harde lyder. Sigrid, Astrid, Johanne, Vinga, Ingrid, Ingvild, Ragnhild, Asta, Saga osv... Jeg synes det er vanskeligere med guttenavn, og jeg er helt enig med @Mari om at sprelske stavemåter blir litt anmassende. Men nå er jo ikke dette noen aktuell problemstilling for meg, så jeg beundrer på avstand. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva har det å si hvem som har bitt? Man kan snakke om sånt uten å bruke navn. Blir noe annet om barnet sier navn selv.

Du viste til at dette var taushetsbelagte opplysninger og det reagerte jeg på. For meg er det helt naturlig at man forteller om barnets dag til foreldrene, og at det vil være en naturlig del. Per og Pål hadde en konflikt og Per beit Pål. Jeg hadde ikke reagert på det. Men jeg hadde reagert hvis de sa barnet ditt har blitt bitt av et annet barn, men på grunn av at det er taushetsbelagt kan du ikke få vite hvem.

Jeg mener ikke at det skal lages en liste som henges opp på avdelingen, men at de involverte kan få nøkterne informasjon. Dette fordi at jeg ikke ser det som noe grunn til å lage drama og stemple det barnet. Men hvis det er som dere sier at foreldre ikke kan håndtere å få den informasjonen uten å snu opp ned det meste så er det sikkert lurt at man ikke sier noe. Men da kan man jo lure på hvordan barna skal lære seg gode handlingsmønster hvis foreldrene reagerer på den måten.

Det er en stund siden jeg jobbet i barnehage, men der hadde man en veldig åpen informasjon og det var ingen foreldre som reagerte på det eller lagde masse drama. De tok det med stor ro og var det noe som varte litt ville de bidra til å jobbe med dette. Det kan hende jeg hadde flaks med de forskjellige barnehagene.

Jeg tror ikke vi blir eng om dette og det er ikke så viktig. Jeg tror jeg er mest satt ut over at man ikke skal kunne være åpen om dette uten at det skal få negative konsekvenser for barnet. :)

Over noe helt annet så tror jeg knotten i magen jobber med å utvide boligen til en 2-roms, jeg føler meg helt stuffa :s nå spreller han så mye at hele magen beveger seg noen ganger. Det er en helt surrealistisk opplevelse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse masse lykke til :D Skal dere finne ut av kjønn om dere får vite det?

Tusen takk

Det gikk veldig bra. Babyen er frisk og helt normal. Terminen ble flyttet noen dager frem, men det er greit. Kommer når hun vil uansett :)

Jordmor kunne ikke si sikkert, men tippet på jente (det samme sa de på ultralyden ved 12 uker).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk

Det gikk veldig bra. Babyen er frisk og helt normal. Terminen ble flyttet noen dager frem, men det er greit. Kommer når hun vil uansett :)

Jordmor kunne ikke si sikkert, men tippet på jente (det samme sa de på ultralyden ved 12 uker).

Spennende :D Så godt at alt var som det skal ! :D

Vi er så trøtt så trøtt - heldigvis ikke passert overtrøtt - så er en mulighet for at hun klarer å roe seg ned og sovne av seg selv her nå. Vi kunne ikke sovne med pappa i stad for tenk. Hver gang øynene gled igjen så kasta hun seg rundt, sperret panisk opp øya, hyperventilerte og lette intenst etter meg. Tullehøne. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til spesielle navn og mobbing, så tror jeg ikke navnet har noe spesielt med saken å gjøre - jeg tror det er en samling faktorer hvor det er vanskelig, om ikke umulig, å peke ut enkeltfaktorer som er "avgjørende", som gjør at enkelte barn blir mobbet, mens andre ikke blir det. Så akkurat det tenkte jeg lite på.

Lett for deg å si det, som heter Anette :lol:

Du kan jo forestille deg alle kallenavnene unger kan lage ut av Tatijana. Aner ikke hvor mange år jeg ble kalt Tatt-i-anus, morsomt nå, not so much then. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi syntes navnet var fint. Det er et stødig, gammelt og flott mannsnavn, som ida sier klinger det pent og er godt å si. VI valgte det på tross av at det er uvanlig fordi vi likte det bedre enn alternativene på lista. På toppen av det passer det til ham, selv om jeg skjønner at det hadde det gjort uansett hva han hadde endt opp som.

Jeg er en av de foreldrene som ikke tror at barnet mitt er så spesielt unik for andre enn oss som er han nærest. Han er like spesiell som alle andre barn, hverken mer eller mindre. For oss er han bra nok som han er (helt fantastisk faktisk!) helt uten å trenge å være unik på noe vis. :) Så det er ikke det det står på for min del iallfall.

Jeg tror folk velger navn, enten de er spesielle eller på topp ti lista, av alle mulige slags grunner mellom himmel og jord som folk velger navn på. Det trenger ikke bety så mye atferdspsykologisk. Kanskje hos noen, hvem vet. Og who cares. :P Det er tross alt et så ubetydelig valg man tar som forelder at det er synd om man skulle bli satt i bås over det. :)

Jeg har ikke noe problem med at folk finner på nye navn heller jeg, og jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor Snø skulle være noe dårligere navn enn Bjørn, Stein, Edel, eller Gro. :)

Det jeg personlig ikke er noen fan av er kreative stavinger. Christophpher, Ehlyzzabett, Cyhm og sånt noe. men jeg tror det er en amerikansk greie for det meste?

Men jeg synes ikke Heljar er en sånn rar-mari-måtte-ha-et-navn-som-skiller-seg-ut greie :P Det er bare fint det :) Jeg tenker mer på sånne ukonvensjonelle navn som velges i foreldrenes desperate forsøk etter å skille seg ut og kunne triumferende få oppmerksomhet i barnegruppa (eller noe :P ) fram til barnet er så voksent at navnet ikke har samme sjarmen egentlig lenger og bare er rart. Som mine eksempler: termos, ryggsekk, skare, sludd, regn (rein er jo forsåvidt ett navn :P ), torden, orkan, trapp, gelender, gavl, teppe etc etc. Sånne ting som bare er sært/rart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lett for deg å si det, som heter Anette :lol:

Du kan jo forestille deg alle kallenavnene unger kan lage ut av Tatijana. Aner ikke hvor mange år jeg ble kalt Tatt-i-anus, morsomt nå, not so much then. :P

Nei, det er ikke "lett" for meg å si. For vet om folk som heter tatijana og andre "uvanlige" navn som aldri blir mobbet en dag i sitt liv, mens folk som heter anette som blir mobbet. :) Syns ikke det er morsomt å lese at du har blitt mobbet for det heller selv om det er lengesiden :hug: Poenget mitt er; at det er en samling faktorer som gjør at et barn blir mobbet, mens et annet går klar. Navnet i seg selv er ikke årsak. At de bruker navnet er ikke noe som henger sammen med spesielle navn nødvendigvis. De aller aller aller fleste navn kan perverteres til å bli stygge kallenavn, Anette er ikke noe untak.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg gutt neste gang skal han hete Viljar eller Tallak. Jentenavnet er også i samme retning, så det plager meg bittelitt at Sophia ikke passer inn :P

Gidd å ha samme smak som meg når det kommer til guttenavn da frøken dings! :lol: Men jeg skal ha jente jeg, det har visst hele familien bestemt :lol:

Etter fire gutter, som heter da Sverre Embrik, Syver Johan, Sigve Bertin og Elmer (muuuligens Elmer Johannes) (yes, de tre førstnevnte er søsken) så mener de at en jente er min oppgave.. (Det er mest på spøk ;) )

Jeg drømmer om å kalle en datter for Ingebjørg eller Ingeborg.. Selvom jeg ELSKER Ingebjørg så syns jeg Ingeborg er hakket mer "lett" mtp utenlands, jeg har i alle år "hatet" å blitt skrevet inn som "Synnoeve". Faktisk såpass at jeg i en periode vurderte seriøst å bytte ø'en i navnet mitt med en e. Jeg heter da Synnøve Irene. Fornavnet er "fritt" valgt av mine foreldre, mens min bestemor het Bjørg Irene. Min søster har fritt valgt fornavn, og heter Torunn Johanne, min farmor heter Elisabet Johanna :) Så vi er litt oppkalt, på en fin måte syns jeg selv.

Vi er alle tre ungene veldig glade i navnene våre, og min eldste nevø som snart fyller 11 presenterer seg ofte som "Sverre Embrik" fremfor "kun" Sverre. :) (Vi sier kun første fornavn i vår familie)

Ellers er Yngvild og June storfavorittene på jentesiden, mens Tallak(min oldefar het det :) ), Viljar, Ånund og Åsmund guttefavoritter, men på de to siste måtte det blitt dobbel A istedenfor Å, hvis ikke joiner jeg jo igjen de særnorske bokstavene igjen :lol:

oooh, jeg elsker å kikke på navn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å høre at så mange liker navnet mitt ^^ Jeg har nemlig aldri likt det selv, eller, jeg gjør det nå - men gjorde det ikke da jeg var tenåring. Det var så gammeldags, og jeg drømte om å hete Tina, Thea eller Maria :P Jeg håper den fremtidige barnefaren til mine barn er enige i mine navneønsker, jeg har nemlig hatt navn klare i årevis. Særlig jentenavn, som kommer til å bli oppkalling hvis jeg får min vilje. Ella, etter min oldemor. Min tippoldefar het Waldemar, og det synes jeg egentlig er litt stilig, men jeg tror ikke man kan bo i en bitteliten bygd på sørlandet og hete Waldemar.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, på Vil du bli millionær for mange år siden var det en som ringte en venn. Denne vennen spurte den lille jenta si (4-5 år?) om spørsmålet, som var barne-tvrelatert. Hun het Ella Sofie og etter det har jeg alltid sagt jeg skal ha ei som heter det. Så får vi se, da :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...