Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

Du skulle hørt henne på telefon da jeg fortalte at hun var blitt bestemor - det var rett og slett agressivt "og navnet?!" Heldigvis har hun ikke våget å si noe som helst negativt om det, og heller ikke kaldt Ida for noe annet som hun truet med da jeg ikke ville bruke navneforslaget som hun hadde hengt seg opp i... Min mor er et ordentlig sjarmtroll til tider. :aww:

Jeg blir litt satt ut kjenner jeg. Litt sånn :blink: og :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Enig, navn bli penest alene. Omtrent som pyntegjenstander på et bord. Jo fler de er, jo mer tar de av hverandres glans. Det er først når det står der alene at man virkerlig får inn hele utstrålingen.

Både jeg og mannen har dobbeltnavn, og var veldig enige om at barna våre bare skulle ha ett navn.

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Ikke her, vi har bare ett navn både jeg og pappan. Jeg kunne tenkt meg dobbeltnavn på Ida, men ikke når hun får to etternavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en sønn som skal hete Torbjørn. For et sterkt og flott navn! Jentenavn er vanskeligere syns jeg. Mitt eget er det fineste - både sterkt, behagelig og mykt med fin klang - men det blir for dumt å kalle en datter det samme som jeg heter. :aww: Liv syns jeg er et flott jentenavn, da.

Heldigvis har jeg noen år å tenke på, dette er ikke en helt reell problemstilling ennå. :lol:

Enig! (Og skulle ønske det kunne skinne alene- faktisk) :wub::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst på en sønn som skal hete Torbjørn. For et sterkt og flott navn! Jentenavn er vanskeligere syns jeg. Mitt eget er det fineste - både sterkt, behagelig og mykt med fin klang - men det blir for dumt å kalle en datter det samme som jeg heter. :aww: Liv syns jeg er et flott jentenavn, da.

Heldigvis har jeg noen år å tenke på, dette er ikke en helt reell problemstilling ennå. :lol:

Synes bare at det er koselig å kalle opp jeg, selv når det er så nært, så det synes jeg ikke at du skal være redd for. :D

Men langt bak i slektstreet mitt har jeg riktignok et ektepar som het Hanne og Jakob. De kalte barnene sine Hanne Jakobine og Jakob Hannerius. Det var kanskje litt i overkant. :lol: :lol:

:| :| Fantastisk... Hadde svensk jordmor jeg, trenger jeg å si at hun var begeistra for navenvalget vårt eller? :lol:

Navnet jordmoren reagerte på var forresten Jakob. Det var ikke like populært på den tiden som hva det er nå, men rart og stygt vil jeg ikke akkurat kalle det!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig, navn bli penest alene. Omtrent som pyntegjenstander på et bord. Jo fler de er, jo mer tar de av hverandres glans. Det er først når det står der alene at man virkerlig får inn hele utstrålingen.

Både jeg og mannen har dobbeltnavn, og var veldig enige om at barna våre bare skulle ha ett navn.

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Hehe, jeg gav datteren min dobbeltnavn. Og jeg har enkelt. Ting ville vært enklere for meg i oppveksten om jeg hadde dobbeltnavn :P

Men jeg synes min datter har et flott navn selv om det er to navn. De passer hverandre godt synes jeg. Amalie Sofie. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes bare at det er koselig å kalle opp jeg, selv når det er så nært, så det synes jeg ikke at du skal være redd for. :D

Men langt bak i slektstreet mitt har jeg riktignok et ektepar som het Hanne og Jakob. De kalte barnene sine Hanne Jakobine og Jakob Hannerius. Det var kanskje litt i overkant. :lol: :lol:

Jeg syns det blir litt for nært å kalle min egen datter Ingvild altså. :lol: Jeg har dessuten nære slektninger som heter Inger, Ingrid, Ida, Vilde og Ingunn, så det er vel kanskje på tide å tenke litt nytt. :teehe:

Men jeg kunne nok funnet på å kalle datteren min Ragnhild. Det er også et fint navn syns jeg. Og det ville blitt oppkalling etter farmoren min, som var verdens sterkeste dame og flotteste farmor, så det ville ikke vært så dumt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at de med ett navn gir barna sine dobbeltnavn- og omvendt?

Nja. Både eksen og jeg har dobbeltnavn, eldstemann har dobbeltnavn men ikke yngstemann. Min mamma har enkeltnavn, pappa har dobbeltnavn, lillebror har enkeltnavn. At jeg har dobbeltnavn er prestens feil, forresten. Mamma og pappa ville ha navnene i ett, han lagde bindestrek, og jeg bruker aldri mellomnavnet mitt :P

I eksens familie har alle dobbeltnavn, forresten. Han, de to brødrene hans, foreldrene hans. Bare datterbarnet og kusina som har enkeltnavn, men kusina har to etternavn da. Datterbarnet føler seg utafor, så hun har vurdert å ta mitt etternavn også. Det skjønner ikke jeg, det er jo ikke fint og det passer ikke til det etternavnet hun har :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanger, navnelisten min inneholder overhodet ikke så unike/spesielle navn. Alle bortsett fra ett er eldre/tradisjonelle navn. Det ene er bl.a. bestemors navn, jeg skulle egentlig hete det samme som henne, men fordi hun døde like før jeg ble født ble det for tungt for pappa. Astrid, et av de fineste navnene i min verden :heart:

Selv hater jeg navnet mitt (nei ok, hater er et sterkt ord, men jeg liker det ikke noe særlig). Det er så..ja, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men syns ikke det passer meg så godt egentlig. Tok mammas etternavn fordi jeg syns fornavnet og etternavnet mitt ble så himla traust og kjipt og det ikke finnes noe som passer som mellomnavn til fornavnet mitt :getlost::P

@Ingvild er fint :D Kunne godt kalt evt unge det, men syns det er litt kleint når bestevenninna mi heter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet jordmoren reagerte på var forresten Jakob. Det var ikke like populært på den tiden som hva det er nå, men rart og stygt vil jeg ikke akkurat kalle det!

Hva? :cry: Det fineste navnet på den fineste mannen? Makan! :D

Jeg har jo et skikkelig sirkusnavn sjøl, så akkurat som jeg ikke synes at en skal ha kennelnavn og egennavn på hunden på forskjellige språk, så ville jeg nok måttet velge et litt sånn freskt navn på en unge for at det skal passe til etternavnet. Anaïs kanskje? Du kan ikke kalle ei småjente for Ragnhild Janzsó, liksom. :D (Sjøl om kusina mi heter omtrent noe sånt, men det føles bare helt naturlig). Jeg elsker gamle navn, gjerne vemodige eller staute, sterke og med harde lyder. Sigrid, Astrid, Johanne, Vinga, Ingrid, Ingvild, Ragnhild, Asta, Saga osv... Jeg synes det er vanskeligere med guttenavn, og jeg er helt enig med @Mari om at sprelske stavemåter blir litt anmassende. Men nå er jo ikke dette noen aktuell problemstilling for meg, så jeg beundrer på avstand. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva har det å si hvem som har bitt? Man kan snakke om sånt uten å bruke navn. Blir noe annet om barnet sier navn selv.

Du viste til at dette var taushetsbelagte opplysninger og det reagerte jeg på. For meg er det helt naturlig at man forteller om barnets dag til foreldrene, og at det vil være en naturlig del. Per og Pål hadde en konflikt og Per beit Pål. Jeg hadde ikke reagert på det. Men jeg hadde reagert hvis de sa barnet ditt har blitt bitt av et annet barn, men på grunn av at det er taushetsbelagt kan du ikke få vite hvem.

Jeg mener ikke at det skal lages en liste som henges opp på avdelingen, men at de involverte kan få nøkterne informasjon. Dette fordi at jeg ikke ser det som noe grunn til å lage drama og stemple det barnet. Men hvis det er som dere sier at foreldre ikke kan håndtere å få den informasjonen uten å snu opp ned det meste så er det sikkert lurt at man ikke sier noe. Men da kan man jo lure på hvordan barna skal lære seg gode handlingsmønster hvis foreldrene reagerer på den måten.

Det er en stund siden jeg jobbet i barnehage, men der hadde man en veldig åpen informasjon og det var ingen foreldre som reagerte på det eller lagde masse drama. De tok det med stor ro og var det noe som varte litt ville de bidra til å jobbe med dette. Det kan hende jeg hadde flaks med de forskjellige barnehagene.

Jeg tror ikke vi blir eng om dette og det er ikke så viktig. Jeg tror jeg er mest satt ut over at man ikke skal kunne være åpen om dette uten at det skal få negative konsekvenser for barnet. :)

Over noe helt annet så tror jeg knotten i magen jobber med å utvide boligen til en 2-roms, jeg føler meg helt stuffa :s nå spreller han så mye at hele magen beveger seg noen ganger. Det er en helt surrealistisk opplevelse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse masse lykke til :D Skal dere finne ut av kjønn om dere får vite det?

Tusen takk

Det gikk veldig bra. Babyen er frisk og helt normal. Terminen ble flyttet noen dager frem, men det er greit. Kommer når hun vil uansett :)

Jordmor kunne ikke si sikkert, men tippet på jente (det samme sa de på ultralyden ved 12 uker).

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk

Det gikk veldig bra. Babyen er frisk og helt normal. Terminen ble flyttet noen dager frem, men det er greit. Kommer når hun vil uansett :)

Jordmor kunne ikke si sikkert, men tippet på jente (det samme sa de på ultralyden ved 12 uker).

Spennende :D Så godt at alt var som det skal ! :D

Vi er så trøtt så trøtt - heldigvis ikke passert overtrøtt - så er en mulighet for at hun klarer å roe seg ned og sovne av seg selv her nå. Vi kunne ikke sovne med pappa i stad for tenk. Hver gang øynene gled igjen så kasta hun seg rundt, sperret panisk opp øya, hyperventilerte og lette intenst etter meg. Tullehøne. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til spesielle navn og mobbing, så tror jeg ikke navnet har noe spesielt med saken å gjøre - jeg tror det er en samling faktorer hvor det er vanskelig, om ikke umulig, å peke ut enkeltfaktorer som er "avgjørende", som gjør at enkelte barn blir mobbet, mens andre ikke blir det. Så akkurat det tenkte jeg lite på.

Lett for deg å si det, som heter Anette :lol:

Du kan jo forestille deg alle kallenavnene unger kan lage ut av Tatijana. Aner ikke hvor mange år jeg ble kalt Tatt-i-anus, morsomt nå, not so much then. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi syntes navnet var fint. Det er et stødig, gammelt og flott mannsnavn, som ida sier klinger det pent og er godt å si. VI valgte det på tross av at det er uvanlig fordi vi likte det bedre enn alternativene på lista. På toppen av det passer det til ham, selv om jeg skjønner at det hadde det gjort uansett hva han hadde endt opp som.

Jeg er en av de foreldrene som ikke tror at barnet mitt er så spesielt unik for andre enn oss som er han nærest. Han er like spesiell som alle andre barn, hverken mer eller mindre. For oss er han bra nok som han er (helt fantastisk faktisk!) helt uten å trenge å være unik på noe vis. :) Så det er ikke det det står på for min del iallfall.

Jeg tror folk velger navn, enten de er spesielle eller på topp ti lista, av alle mulige slags grunner mellom himmel og jord som folk velger navn på. Det trenger ikke bety så mye atferdspsykologisk. Kanskje hos noen, hvem vet. Og who cares. :P Det er tross alt et så ubetydelig valg man tar som forelder at det er synd om man skulle bli satt i bås over det. :)

Jeg har ikke noe problem med at folk finner på nye navn heller jeg, og jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor Snø skulle være noe dårligere navn enn Bjørn, Stein, Edel, eller Gro. :)

Det jeg personlig ikke er noen fan av er kreative stavinger. Christophpher, Ehlyzzabett, Cyhm og sånt noe. men jeg tror det er en amerikansk greie for det meste?

Men jeg synes ikke Heljar er en sånn rar-mari-måtte-ha-et-navn-som-skiller-seg-ut greie :P Det er bare fint det :) Jeg tenker mer på sånne ukonvensjonelle navn som velges i foreldrenes desperate forsøk etter å skille seg ut og kunne triumferende få oppmerksomhet i barnegruppa (eller noe :P ) fram til barnet er så voksent at navnet ikke har samme sjarmen egentlig lenger og bare er rart. Som mine eksempler: termos, ryggsekk, skare, sludd, regn (rein er jo forsåvidt ett navn :P ), torden, orkan, trapp, gelender, gavl, teppe etc etc. Sånne ting som bare er sært/rart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lett for deg å si det, som heter Anette :lol:

Du kan jo forestille deg alle kallenavnene unger kan lage ut av Tatijana. Aner ikke hvor mange år jeg ble kalt Tatt-i-anus, morsomt nå, not so much then. :P

Nei, det er ikke "lett" for meg å si. For vet om folk som heter tatijana og andre "uvanlige" navn som aldri blir mobbet en dag i sitt liv, mens folk som heter anette som blir mobbet. :) Syns ikke det er morsomt å lese at du har blitt mobbet for det heller selv om det er lengesiden :hug: Poenget mitt er; at det er en samling faktorer som gjør at et barn blir mobbet, mens et annet går klar. Navnet i seg selv er ikke årsak. At de bruker navnet er ikke noe som henger sammen med spesielle navn nødvendigvis. De aller aller aller fleste navn kan perverteres til å bli stygge kallenavn, Anette er ikke noe untak.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg gutt neste gang skal han hete Viljar eller Tallak. Jentenavnet er også i samme retning, så det plager meg bittelitt at Sophia ikke passer inn :P

Gidd å ha samme smak som meg når det kommer til guttenavn da frøken dings! :lol: Men jeg skal ha jente jeg, det har visst hele familien bestemt :lol:

Etter fire gutter, som heter da Sverre Embrik, Syver Johan, Sigve Bertin og Elmer (muuuligens Elmer Johannes) (yes, de tre førstnevnte er søsken) så mener de at en jente er min oppgave.. (Det er mest på spøk ;) )

Jeg drømmer om å kalle en datter for Ingebjørg eller Ingeborg.. Selvom jeg ELSKER Ingebjørg så syns jeg Ingeborg er hakket mer "lett" mtp utenlands, jeg har i alle år "hatet" å blitt skrevet inn som "Synnoeve". Faktisk såpass at jeg i en periode vurderte seriøst å bytte ø'en i navnet mitt med en e. Jeg heter da Synnøve Irene. Fornavnet er "fritt" valgt av mine foreldre, mens min bestemor het Bjørg Irene. Min søster har fritt valgt fornavn, og heter Torunn Johanne, min farmor heter Elisabet Johanna :) Så vi er litt oppkalt, på en fin måte syns jeg selv.

Vi er alle tre ungene veldig glade i navnene våre, og min eldste nevø som snart fyller 11 presenterer seg ofte som "Sverre Embrik" fremfor "kun" Sverre. :) (Vi sier kun første fornavn i vår familie)

Ellers er Yngvild og June storfavorittene på jentesiden, mens Tallak(min oldefar het det :) ), Viljar, Ånund og Åsmund guttefavoritter, men på de to siste måtte det blitt dobbel A istedenfor Å, hvis ikke joiner jeg jo igjen de særnorske bokstavene igjen :lol:

oooh, jeg elsker å kikke på navn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig å høre at så mange liker navnet mitt ^^ Jeg har nemlig aldri likt det selv, eller, jeg gjør det nå - men gjorde det ikke da jeg var tenåring. Det var så gammeldags, og jeg drømte om å hete Tina, Thea eller Maria :P Jeg håper den fremtidige barnefaren til mine barn er enige i mine navneønsker, jeg har nemlig hatt navn klare i årevis. Særlig jentenavn, som kommer til å bli oppkalling hvis jeg får min vilje. Ella, etter min oldemor. Min tippoldefar het Waldemar, og det synes jeg egentlig er litt stilig, men jeg tror ikke man kan bo i en bitteliten bygd på sørlandet og hete Waldemar.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, på Vil du bli millionær for mange år siden var det en som ringte en venn. Denne vennen spurte den lille jenta si (4-5 år?) om spørsmålet, som var barne-tvrelatert. Hun het Ella Sofie og etter det har jeg alltid sagt jeg skal ha ei som heter det. Så får vi se, da :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...