Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby(og barne)tråden <3 2.0


Kaja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 9.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var vi blitt foreldre Lillegutt kom til verden klokken 11.45 i formiddag etter en litt dramatisk fødsel som endte i akuttsnitt. Han veier 3580 gram, er 49 cm lang og selvsagt helt perfekt Mor,

Siden nærmeste familie nå er informert så får jeg snike meg sånn litt småoffisielt inn her

03:22 kom verdens skjønneste tass. Han fikk det veldig travelt på slutten og kom ut med superheltarmen først. Veldig effektiv og grei fødsel. Lystgassen var noe drit, ble bare kvalm og svimmel, så da

Posted Images

Så aldersforskjell tror jeg ikke har så mye å si på hvor godt forhold unger får, kjemi og personlighetsmatch er mye mer avgjørende.

Det tror jeg er veldig riktig. Jeg ser fint for meg H som Sophia der altså.

Men det vil garantert bedre seg over tid, tenk når Jaran lærer seg å prate og Sophia ser hvor lett små barn er å manipulere? Den mellomperioden før Jaran blir smart nok til å ane ugler i mosen blir nok fantastisk! :lol: Og da har han garantert blitt gammel nok til å sparke litt mer fra seg også. :)

Jeg har en kollega med to sønner 2 år fra hverandre. De krangler hele tiden. Det er helt j** sier hun, men ler litt også heldigvis. Hun kan ikke forlate de alene et sekund. Mens min venninnes barn hvor det er 1,5 år mellom, er så perlevenner at det er helt sykt. Hun sier at det er mye lettere for henne å ha to enn en, mye lettere. Det er flaks eller uflaks det der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære bestevenninne var på UL i går og skal ha en liten gutt. EN GUTT! Sååå gøy :D Jeg gleder meg til å ta han med på jakt og vise han alt det fantastiske som finnes i skogen ... Kongler og fugler og dyrespor og bær!

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forholdet mellom mine to har ikke forandret seg til det bedre, snarere tvert i mot, de er bare tidvis venner. Det har vært bedre i år, men så ser de bare hverandre en gang i måneden også, så jeg antar han savner oss, selv om han ikke sier det :P De blir 20 og 17 år i år, jeg tror ikke de kommer til å bli nære venner noen gang.

Lillebroren min og jeg er tette i alder, det er 18 mnd mellom oss, og vi er egentlig ganske like, men har et grunnleggende forskjellig verdisyn (og veldig forskjellig livserfaring), så vi går ikke sånn kjempegodt overens vi heller, sånn til tross for at alle som kjenner oss begge syns det er rart, i og med at vi er like. Vi hang mye sammen som små, men etterhvert så har vi utviklet oss i så forskjellige retninger at vi ikke engang henger sammen sammen med de felles vennene vi har. Det bare går ikke. Det bør kanskje nevnes at både brodern og jeg har blitt noen skikkelige særinger som voksne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og storesøster klarte kunststykket å være bitre uvenner fra jeg poppet ut av mamma ( kødder ikke, hun dyttet meg tilmed ned trappa når jeg var baby, heldigvis lå jeg i vogn :lol: ) til jeg flyttet ut 15 år senere :P

Det er et år i mellom oss. Stakkars mamma :lol:

Men vi lærte begge å kjempe for vår sak da. Det skal vi ha...

Jeg og lillesøs er bestevenner fortsatt. Vi skjønner hverandre bedre rett og slett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to var gode venner så vidt jeg kan huske, unntatt den vanlige, delvis godmodige søskenkranglingen selvfølgelig. Men sønnen hadde sin helt egne måte å vise sin kjærlighet på. Husker for eksempel en gang han bant tau rundt Sara og satte seg på henne og prompa, jeg tror det var en kjærlighetserklæring, men vil ikke råde noen til å kopiere den. En annen gang hang han henne opp i et dørhåndtak så hun ikke klarte å røre seg.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to var gode venner så vidt jeg kan huske, unntatt den vanlige, delvis godmodige søskenkranglingen selvfølgelig. Men sønnen hadde sin helt egne måte å vise sin kjærlighet på. Husker for eksempel en gang han bant tau rundt Sara og satte seg på henne og prompa, jeg tror det var en kjærlighetserklæring, men vil ikke råde noen til å kopiere den. En annen gang hang han henne opp i et dørhåndtak så hun ikke klarte å røre seg.

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3,5 mellom meg og bror, og vi var veldig gode venner (selvsagt kranglet vi - men det gjør alle) frem til bror ble tenåring, da hadde vi en periode der vi ikke tålte trynet på hverandre, den varte til vi begge flyttet ut. Etter det har vi vært gode venner stort sett.

Men ser jo vennepar av mamma som vi hadde mye med å gjøre, gutt og jente med samme aldersforskjell, og der var det hat fra dag en. Vet ikke hvaslags forhold de har i dag da.

Ser jo svigersøstrene her og, de går ikke over ens, de har vel null kontakt med hverandre om de ikke tilfeldigvis er hjemme her samtidig. Der er det 3 år mellom.

Tror det er veldig avhengig av personligheter rett og slett. Og etterhvert livserfaring og verdisyn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å smøre inn tannbørstene til søstrene mine med såpe. På lekeplassen en gang når jeg hang i stanga (for det gjør man) så kom hun og dro ned buksa og trusa mi, rett foran alle de andre barna. Jeg døde.

En gang stod jeg i andre etasje og tittet ned på min søster som satt i trappen og pratet i telefonen. Helt impulsivt spyttet jeg på hodet hennes. Jeg kastet en stor stein rett i bakhodet (!!) hennes en gang, helt uten provokasjon.

De to siste var med godsøster. Størstesøster turte jeg ikke gjøre så mye mot, hun var litt uforutsigbar. Jeg kalte henne hore en gang da, for det var det absolutt styggeste ordet jeg visste, og angret veldig, veldig fort.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å smøre inn tannbørstene til søstrene mine med såpe. På lekeplassen en gang når jeg hang i stanga (for det gjør man) så kom hun og dro ned buksa og trusa mi, rett foran alle de andre barna. Jeg døde.

En gang stod jeg i andre etasje og tittet ned på min søster som satt i trappen og pratet i telefonen. Helt impulsivt spyttet jeg på hodet hennes. Jeg kastet en stor stein rett i bakhodet (!) hennes en gang, helt uten provokasjon.

De to siste var med godsøster. Størstesøster turte jeg ikke gjøre så mye mot, hun var litt uforutsigbar. Jeg kalte henne hore en gang da, for det var det absolutt styggeste ordet jeg visste, og angret veldig, veldig fort.

:lol: Og allikevel maser alle i det uendelige om hvor mye søsken får ut av å ha hverandre (misforstå meg rett, jeg tror mange får det også, altså :P ).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og storesøster klarte kunststykket å være bitre uvenner fra jeg poppet ut av mamma ( kødder ikke, hun dyttet meg tilmed ned trappa når jeg var baby, heldigvis lå jeg i vogn :lol: ) til jeg flyttet ut 15 år senere :P

Det er et år i mellom oss. Stakkars mamma :lol:

Men vi lærte begge å kjempe for vår sak da. Det skal vi ha...

Jeg og lillesøs er bestevenner fortsatt. Vi skjønner hverandre bedre rett og slett.

Høres ut som meg og min storesøster (18mnd eldre). Bitre fiender helt til hun begynte på folkehøyskole, da snakket vi på tlf så ofte vi bare kunne. Husker pappa bare ristet på hodet og lurte på hva som hadde skjedd. :lol: Hun er min beste venninne den dag i dag. Hun ringte meg i går fordi det var så lenge siden vi hadde pratet.... det var lørdag :aww::)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Og allikevel maser alle i det uendelige om hvor mye søsken får ut av å ha hverandre (misforstå meg rett, jeg tror mange får det også, altså :P ).

Jeg setter enorm pris på min ene søster. Hun har gjort en stor forskjell i livet mitt. Den andre har jeg så lite til felles med, og lite kontakt med, pluss at hun var ganske slem da jeg var liten. Jeg er glad i henne, det er ikke det, men jeg tror ikke vi tilfører livene til hverandre med så mye om du skjønner?

Jeg tror det er en crapshoot, så man bør bare få så mange unger som man klarer å betjene og har lyst på. :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lillebror som er 19 mnd yngre enn meg. Vi hadde et veldig fint forhold :aww: "E ikke hent dukken min til meg! Den som ligger på kjøkkenet..." * E sprang alt han kunne for å hente den til meg* :whistle::whistle::thumbsup:

Det klarer jeg virkelig ikke å se for meg :lol:

Jeg setter enorm pris på min ene søster. Hun har gjort en stor forskjell i livet mitt. Den andre har jeg så lite til felles med, og lite kontakt med, pluss at hun var ganske slem da jeg var liten. Jeg er glad i henne, det er ikke det, men jeg tror ikke vi tilfører livene til hverandre med så mye om du skjønner?

Jeg tror det er en crapshoot, så man bør bare få så mange unger som man klarer å betjene og har lyst på. :D

Ja, jeg skjønner veldig godt. Og jeg kan ikke se for meg at det er noe annet enn tilfeldigheter hele greia, hva slags barn man får med hvilken personlighet. Noen ganger klaffer det, andre ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter enorm pris på min ene søster. Hun har gjort en stor forskjell i livet mitt. Den andre har jeg så lite til felles med, og lite kontakt med, pluss at hun var ganske slem da jeg var liten. Jeg er glad i henne, det er ikke det, men jeg tror ikke vi tilfører livene til hverandre med så mye om du skjønner?

Jeg tror det er en crapshoot, så man bør bare få så mange unger som man klarer å betjene og har lyst på. :D

OT, men crapshoot? Jeg er ikke så inne i engelske formuleringer og sånt jeg. :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men crapshoot? Jeg er ikke så inne i engelske formuleringer og sånt jeg. :ahappy:

Å kaste terninger. :)

Den der engelsken er en ordentlig uvane jeg har. Har prøvd å kvitte meg med den i mange herrans år, men det er fortsatt under arbeid. (Jeg hadde SÅ lyst til å skrive work in progress der, du aner ikke! :lol: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forresten si at tråden inspirerte meg til å ringe min søster og fortelle henne hvilken forskjell hun gjorde i livet mitt. Alt var fryktelig tungt, jeg var for liten til å ha noen verktøy og jeg trengte noen som mest så var det bare hun som var der. Fikk skravla i en god time vi nå! Takk for det, jenter. :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Og allikevel maser alle i det uendelige om hvor mye søsken får ut av å ha hverandre (misforstå meg rett, jeg tror mange får det også, altså :P ).

Tenker jeg også. Jeg tror det viktigste er å føle hva man selv vil og ikke presset fra omverden om at en må ha søsken.

Jeg har et godt forhold til broren min.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker jeg også. Jeg tror det viktigste er å føle hva man selv vil og ikke presset fra omverden om at en må ha søsken.

Jeg har et godt forhold til broren min.

Helt enig. Det aller, aller viktigste må da uansett være at folk ikke får flere unger enn de har kapasitet til å følge opp og gi det de trenger her i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående søsken så er dette litt morsomt, jeg kan ikke HUSKE min søster fra jeg var liten (hun er 7 år eldre enn meg) Hun eksisterte liksom bare ikke :lol: Altså, jeg husker jo at hun VAR der, men ikke noe mellom oss. Mens min bror var HELTEN over alle HELTER, selvsagt, når jeg var 12-13 og han 17-18, kranglet vi så busta føk men vi ble alltid venner igjen.. Jeg kan ikke huske noen gode opplevelser med min søster før jeg var 15-16 :lol: Vi hadde bare ikke interesse for hverandre i det heletatt. Hun syns jeg var en bebrillet liten bollete drittunge av en attpåklatt, og jeg syns hun var en utgammal kjip kjerring :lol:

Jeg kan huske at jeg alltid heiet på broderen når de slåss.. Og en gang kastet han henne ned trappen så hun fikk hjernerystelse og bristet håndleddet..(det var litt fortjent, siden hun bet han i låret så han blødde som en sil) Da heiet jeg på broderen, og lappet sammen søs når broderen ikke så det :lol:

Den dag idag snakker jeg mest med min søster, men det har nok mye å si med at vi begge har hund. Har ett godt forhold til broderen også, men ikke på samme nivå.. Noe som er forståelig, siden søs og jeg har samme interesse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang A maser etter søsken tenker jeg på meg og storesøster *plystre*

Etter første uken med en redusert mor utviklet ungen seg til å bli så atal at jeg nesten fikk fnatt. Det er jo helt normalt, mamma var ikke seg selv og mamma klarte ikke å følge opp oppdragelsen. A innehar jo noen fantastiske egenskaper for sin egen del ( jernvilje, for å si det mildt... ) , men det gjør det jo noget mer strevsomt å oppdra han. Nei, han kan ikke avledes. Nei, det hjelper ikke å finne på noe morsomt og å være søt og snill og hyggelig. Flere har prøvd , alle har feilet grovt og sett forundret på at ungen viser de fingeren ( ikke bokstavelig da..) .

Han er bare ikke sånn alltid søt og snill og grei unge, han må ha tydelige regler og ting må ha konsekvenser som følges opp. Hvis ikke eskalerer det kjapt og han gir seg ALDRI!

I hvertfall : jeg så jo at det sklei ut ( når ungen ut av det blå spytter på deg og kaller deg for bæsjemamma og bare ler når du blir sint skjønner man fort det) og satte meg ned og forbedte han på at uansett hvor sliten jeg er så er det slutt på sånt NÅ! Ethvert tilløp til stygge ord, slag etc mot meg eller andre vil bli straffet med time out eller fjerning av goder.

Uten unntak.

Og vet dere hva? Det virket? Helt siden den samtalen har det gått greit! Ingen store krangler, bare et slag ( med et flagg som ble konfiskert på sekundet) , han har ikke kalt meg dum en gang :|

Bare etter å ha forberedt han på det liksom? Wtf! Han vokser!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å lese om søskenmimring :) Jeg og lillebror (4 års mellomrom) hadde mye glede i hverandre mens vi var små. Altså, vi krangla så busta føyk stort sett hver eneste dag, men jeg husker mest av de studene hvor vi lekte sammen, hadde overnatting på hverandres rom, så filmer sammen når vi var syke og hjemme fra skolen osv.

I dag er vi 23 og 19 år gamle og jeg setter bare enormt pris på broren min, kranglingen stoppet et par år før jeg flyttet hjemmefra :teehe:

Som jeg sa i konfimasjonstalen til han: "Når vi spurte mamma hva hun ønsket seg til jul og bursdag når vi var yngre var svaret ALLTID "Snille barn." Nå de siste par åra har hun faktisk begynt å ønskse seg ting, det kan ikke bety noe annet enn at vi har blitt snille barn!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...