Gå til innhold
Hundesonen.no

Putle! <3 Urkaburka Od Rudej Wiedzmy - en liten minibull


Mari
 Share

Recommended Posts

Så da har hun endelig flyttet hjem den lille Putle, og her har hun allerede falt til ro. :)
Først litt om henne? Kjedelige ting, som at hun er to år og litt, hun kommer opprinnelig fra Polen, og har hatt et kull med valper før hun kom til oss.
Her er stamtavlen hennes for de som interesserer seg :)http://ingrus.net/minibull/en/details.php?id=2640
Det var en lang dag i går, og lille tuppa var ganske forskrekket og sliten da vi endelig kom hjem. Mistet mennesket sitt, være på teit flyplass og så ikke minst et fly som skulle lette og lande hele to ganger. Men det gikk fint. Hun var veldig glad for å se meg igjen da vi fant igjen buret, logret og skulle ha kos. For kos det liker hun! Det er det ingen tvil om. Hun vil helst bli tatt på hele tiden, og hun har allerede inntatt dronningplassen i sofaen. Tilfeldigvis er den plassen også min, så vi får se hvordan det får på sikt. :P ( Og idet jeg skrev det så våknet hun og kom og la seg på fanget mitt, det er mulig det blir litt skrivefeil i resten av innlegget. :D)
Vi fikk en rolig natt. Jeg valgte å la henen sove i bur inne på soverommet sammen oss. Av to årsaker, vi driver og skifter gulv så det var ledninger og masse ting utover hele gulvet på stua, og fordi hun ikke kan være i senga vår pga allergi. Men jeg ser at allerede i natt kan hun være løs på stua. Hun kommer til å sove søtt i sofaen, det er jeg temmelig sikker på. :)
Jeg synes hun er i flott form til at det bare er åtte uker siden hun fødte valper! Jeg hadde regnet med å få en mager hund (hullete av slosskamp) med hengemage og pupper. Men seriøst, jeg synes absolutt ikke hun er ille! Pelsen må tilbake, det er klart, men puppene er på vei tilbake og hun er slank men ikke mager. Et kilo eller noe med muskler så er hun passe tipper jeg, det tar nok ikke lang tid med masse godt kjøtt og fine turer i skogen. Synes hun er i fin form etter forholdene jeg, og de små hullene her og der er ikke noe jeg reagerer på akkurat.
Noen ting har jeg merket er annerledes enn det jeg fikk beskrevet. At hun ikke liker drakamp er iallfall bare tull, hun hang fast og dro og knurra og stod i til den store gullmedaljen! En veldig positiv overraskelse, nå må jeg bare få kontroll på lekelysta så har jeg glimrende grunnlag for trening. Og hun overser ikke akkurat andre hunder på tur. Hun knurrer og bjeffer og står i med store utfall, faktisk. :D Men jeg er ikke spesielt bekymret for det. Det kan være litt morsfølelsen som henger igjen, evt ikke. Men jeg tror uansett det faller mye på plass med litt tid, trygghet og tillit til meg. Om OM det ikke gjør det, så er det ikke noen biggie. Hun trenger ikke like andre hunder, og utagering får jeg under kontroll på sikt.
Hun vil hilse på alt av mennesker. Drar bortover mot de og logrer og er søt. Unger liker hun veldig godt, inkludert min lille sønn.
Og han? Han er så stolt! Han vil vise henne fram til alle, sier "Putle er her!" hele tiden og ler og vil kose hele tiden. Her er issuet heller at hun ikke får så mye fred som hun kanskje trenger, men vi jobber med det, så det faller på plass det og.
Han var så søt i moges da han fikk hilse på henne for første gang, han var så glad at han bare lo og lo. Og Putle logret og logret. Jeg tror de kommer til å bli veldig gode venner jeg. Hun blir litt leken innimellom, men med litt lydighet så blir det bra.
I dag har vi vært på en fin tur i skogen bare jeg og henne, og det var veldig koselig. Vi fikk til og med jogget en liten kilometer. Nå er hun ganske sliten her, så hun skal få hvile og nyte roen fram til guttungen kommer hjem igjen.
Jeg tror dette blir helt supert, folkens!
Her er noen dårlig mobilbilder. Vanskelig å ta bilder av henne, for hun kan ingenting og med en gang jeg setter meg ned så kommer hun bare til meg for kos. :P
Go morn! Her er jeg, hvem er du?
9200493354_2d04b2f12a_z.jpg
Kjærlighet fra første blokk
9197711347_9a7c1386f8_z.jpg
Matfar er også godkjent!
9200494268_f689e2402f_z.jpg
For en sovestilling!
9200795144_2383c4d8de_z.jpg
Seng er godkjent!
9198015765_ec11704a6d_z.jpg
Barnet er forlengst godkjent!
9200484862_810ca9de20_z.jpg
Ut på tur i fine skogen vår!
9197709017_d0035094e8_z.jpg
9200488786_3957a2f326_z.jpg
9200491538_d69d1abe38_z.jpg
Hallo, sonen!
9200485966_8a14094118_z.jpg
Kose barnet :heart:
9197703017_ec58516e09_z.jpg
Nå sover hun selv om svigerfar driver og legger gulv rundt henne. Jeg må benytte muligheten til å rydde ut av soverommet slik at vi får lagt gulv der også... Sukk. Vil bare kose med henne jeg, ikke jobbe.
Men hun er helt herlig folkens. Dette kommer seriøst til å bli kjempebra!
  • Like 36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 214
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så da har hun endelig flyttet hjem den lille Putle, og her har hun allerede falt til ro. Først litt om henne? Kjedelige ting, som at hun er to år og litt, hun kommer opprinnelig fra Polen, og har h

Hold dere fast, her kommer bildespam! Lille Putle begynner å trives i sitt nye liv, og vi digger henne storslått fortsatt. Her kommer det bilder fra dagen vår i dag. Vi har gått en tur i skogen,

Ja, fine tråden er helt riktig, Soppen. Nå er en veldig sliten liten gutt på vei ned for telling. Det var veldig vondt for ham at Putle ikke skulle sove inne hos ham. "Putleeee... Putleeee!" gråt h

Forresten måtte jeg spørre en polsk veninne av meg om hva Urkaburka betyr og hun sa det var et utrykk og oversatte det til "Yohooo" eller "Yahooo"- og det er akkurat det jeg føler for å rope når jeg ser bildene og leser innleggene dine om henne :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååååå, heter hun URKABURKA???? OMG - jeg tror jeg dævver :lol: :lol:

Hun kan jo ikke hete Putle - hun må jo hete Urkaburka.. purka :lol:.

Dette ser jo ut som rene idyllen, det :D.

Hahaha, det tenkte jeg også! Fantastisk navn!

Også ligner hun jo helt på den gamle sonenlogoen. Hun kommer jo til å bli en sonenmaskot hun, uten tvil.

Gleder meg til mer skriveri og bilder, for det gjør du så bra, Mari!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...