Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai!


Anette
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå må jeg bare SKRYTE litt altså! Døde nesten i går av stress og frustrasjon over eksamen i salgsfaget i dag. Men det gikk helt sinnsykt bra. Jeg var ufattelig nervøs og usikker. Jeg vet jo jeg kan j

Vi har blitt mor og far:D

Ååååhh På sykehjemmet i dag ble jeg vitne til et fantastisk øyeblikk! En av våre faste pasienten sliter voldsomt med smerter, men vil alltid hilse på Thorvald, samme hvor syk han er, så karrer han se

Posted Images

Har vært på jobb. Jeg har fått ansvaret for å tømme alle søppelbøttene på campus hver fredag, og det er jeg ferdig med klokka ti omtrent. Jeg slutter klokka elleve (jobber en time ekstra de andre dagene, så vi får slutte til lunsj på fredager), og den timen som er i mellom der er det visst ikke forventet at jeg skal bruke så ekstremt effektivt. Kan kjøre rundt og hjelpe de andre med litt luking, hjelpe til med å tømme tilhengerne for ugress også videre. Klokka elleve er vi altså egentlig ferdige, men parkenheten har vaffelfredag hver fredag, så da får vi sommervikarene gjerne sitte igjen litt og spise vafler og skravle med resten av de ansatte. Ganske grei arbeidsdag vil jeg si!

Her hjemme har jeg klippet den lille gressplenen min og gått litt systematisk til verks med edikk for å undersøke hvor effektivt det er på løvetann. Nå drikker jeg et glass saft og lurer på om Geo og jeg skal trene lydighet eller om vi heller skal ta vår første runde med turorientering. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Har vært på jobb. Jeg har fått ansvaret for å tømme alle søppelbøttene på campus hver fredag, og det er jeg ferdig med klokka ti omtrent. Jeg slutter klokka elleve (jobber en time ekstra de andre dagene, så vi får slutte til lunsj på fredager), og den timen som er i mellom der er det visst ikke forventet at jeg skal bruke så ekstremt effektivt. Kan kjøre rundt og hjelpe de andre med litt luking, hjelpe til med å tømme tilhengerne for ugress også videre. Klokka elleve er vi altså egentlig ferdige, men parkenheten har vaffelfredag hver fredag, så da får vi sommervikarene gjerne sitte igjen litt og spise vafler og skravle med resten av de ansatte. Ganske grei arbeidsdag vil jeg si!

Her hjemme har jeg klippet den lille gressplenen min og gått litt systematisk til verks med edikk for å undersøke hvor effektivt det er på løvetann. Nå drikker jeg et glass saft og lurer på om Geo og jeg skal trene lydighet eller om vi heller skal ta vår første runde med turorientering. :)

Vil gjerne vite hvor effektivt eddik er på løvetann :)

...og så har dagen blitt ett hakk bedre........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, E er i bhg i dag selv om jeg har hjemme, men jeg leverte henne sent og pappaen hennes henter henne tidlig. Hun elsker barnehagen, men jeg vil ikke overdrive heller, så da blir det kortere dager. Jeg synes også det blir helt annerledes med korte dager (ikke hele åpningstiden hver dag), og barnevakt innimellom, enn når barnet omtrent bor i barnehagen og sjelden får være med foreldrene sine i helgene heller. Men det er ingen regel, det er bare min mening... Jeg tror H har det helt supert jeg, har ikke sagt noe på det i det hele tatt. Man finner ut hva som er best for seg og sitt barn, og trenger ikke bry seg om andres meninger. Heldigvis :)

Vi er heldige fordi vi jobber på forkskjellige tidspunker, så hver dag er kort dag for H. Eller, han er der i ca 6,5-7 timer hver dag, det er egentlig ikke lite sånn sett. Men mange har ikke mulighet til det og er avhengig av å ha barna flere timer i barnehagen enn det som er nødvendig for oss. Jeg tror ikke det trenger å si noe om hva slags foreldre de er, eller bety at de er mindre opptatt av barna sine enn det andre er. Samfunnet er lagt opp slik at begge foreldre skal jobbe, helst 100%, og det er mange som ikke har økonomi til å jobbe særlig mindre. Samfunnet er også helt avhengig av at vi formerer oss, helst i større grad enn det vi gjør nå til og med. Til slutt blir det umulige krav å innfri.

Barnehage er et sårt punkt for de aller fleste foreldre, jeg tror vi alle har et behov for å si at nettopp vår personlige bruk av barnehage er bra og konstruktiv, og dermed blir det også lett å balansere på linjen hvor andres bruk av barnehage ikke er bra eller konstruktiv. Det er skummelt lett, jeg personlig prøver å være bevisst på det.

Folk kan velge andre løsninger enn det jeg gjør, og de kan være absolutt like bra. Selv om de hadde vært dårlige løsninger for meg og min familie. :)

Men vi burde ikke det, vi som har barn, for samfunnets beste. Blir en vanskelig balansegang det der, man skal ikke få unger uten å oppdra de, men man skal jobbe såpass at man ikke har tid til å oppdra de. Det må bli gæernt uansett hva du gjør.

Jeg hadde 42 uker med 100 % svangerskapspermisjon da jeg fikk førstemann, for jeg tenkte at etter 42 uker hjemme, så ble det helt sikkert godt å komme ut i jobb igjen. Det var ikke det, jeg tenkte ikke på at han bare var 9 mnd etter 42 uker. Så når jeg fikk datterbarnet så hadde vi tidskonto (aner ikke om det heter det lenger, eller om det finnes, det er 16 år siden liksom), så hadde jeg 100 % svangerskapspermisjon halve permisjonen, og 50 % svangerskapspermisjon resten av tiden (innen da hadde det forøvrig blitt sånn at pappa skulle ha svangerskapspermisjon i noen uker, så eksen var hjemme med datterbarnet i 5 uker. Det anbefales ikke å jobbe i et serviceyrke med melkespreng :aww: ), og etter det så byttet jeg og min kollega på å jobbe tidlig og seint, så vi slapp barnehage til jentene før de var halvannet år. Og bare for å ha presisert det, jeg syns ikke at barnehage er et onde eller at barn lider av å være i barnehage, men jeg personlig er glad for at det ikke ble nødvendig for oss før ungene var litt større.

Jeg har hatt flaks, jeg har jobbet på hjemstedet vårt, så reiseveien har vært kort. Jeg har hatt en ålreit arbeidsgiver som lot meg og kollegaen sette opp timeplanen så vi fikk annen hver dag hjemme med småjentene våre, og jeg har hatt alle 4 besteforeldrene i umiddelbar nærhet, så de gangene det har vært krise (jeg jobbet jo skift helt frem til jeg ble sykemeldt), så har noen kunnet passe barna for meg. Men jeg kjenner jeg blir irritert over at man ødelegger både kvinnesak og samfunn av å velge å tilbringe tid med ungene sine. I et moderne overskuddssamfunn som vi har, burde det være lov å prioritere avkom fremfor karriere.

:) Det er så fint når man har mulighet til å ordne det slik at alle parter trives tenker jeg! Jeg har også hatt flaks synes jeg, og deilig er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært på jobb. Jeg har fått ansvaret for å tømme alle søppelbøttene på campus hver fredag, og det er jeg ferdig med klokka ti omtrent. Jeg slutter klokka elleve (jobber en time ekstra de andre dagene, så vi får slutte til lunsj på fredager), og den timen som er i mellom der er det visst ikke forventet at jeg skal bruke så ekstremt effektivt. Kan kjøre rundt og hjelpe de andre med litt luking, hjelpe til med å tømme tilhengerne for ugress også videre. Klokka elleve er vi altså egentlig ferdige, men parkenheten har vaffelfredag hver fredag, så da får vi sommervikarene gjerne sitte igjen litt og spise vafler og skravle med resten av de ansatte. Ganske grei arbeidsdag vil jeg si!

Her hjemme har jeg klippet den lille gressplenen min og gått litt systematisk til verks med edikk for å undersøke hvor effektivt det er på løvetann. Nå drikker jeg et glass saft og lurer på om Geo og jeg skal trene lydighet eller om vi heller skal ta vår første runde med turorientering. :)

Tømmer du da bare eddik på løvetannen????

Snart helg! Bare noen timer til nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tatt litt pelsstell på gamlingen. Han var så søt der han lå og snorket mens jeg klipte og børstet :wub: Nuh skal vi til behandlingsdamen!

Ps! Hvis noen trøndersoniser vil klippe litt for meg, PM me :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ugh, det måtte jo skje en dag. Jeg har vel egentlig ventet på det.

Jeg har en litt bratt kjellertrapp uten gelender på den ene siden - på den andre siden er det først vegg, og deretter smale sprosser for å lage en barrikade mellom taket og gulvet under - men ikke noe gelender å holde i. I dag ramlet jeg endelig i trappa. Jeg datt ikke helt til bunnen, for jeg fikk tak i en av de sprossetingene, så jeg fikk holdt igjen med et saftig røsk i den skuldra, også landa jeg på den andre skuldra, med gardintrappa oppå meg (jeg bar ned gardintrapp, de pleier ikke å hagle rundt nedi kjelleren).

Nå er jeg litt låk og lemster, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

E begynte i barnehagen da hun var 9 mnd, og elsker å være der. Jeg er nøye på at hun ikke skal ha lengre dager enn absolutt nødvendig, og at hun vanligvis er hjemme når jeg er hjemme. Vi har sjelden barnevakt... Det verste jeg vet er de som kar ungene være i barnehagen fra 7.30-17 hver dag, for så å ha barnevakt ca hver helg i tillegg! Stakkars barn, får jo aldri tid med foreldrene sine :(

Jeg for min del (som ikke i har barn ennå ihvertfall) ser levende for meg at jeg antagelig synes det er alt for brått å starte 100% i jobb igjen. Det ideelle da, ville vært å gå gradevis tilbake og kanskje vært på 80% eller noe en god stund til barnet har blitt litt større.

Men det finner jeg jo ut når den tid kommer. Og det kommer jo an på økonomien også selvsagt :)

Wtf, det er det dummeste jeg har hørt, enn så lenge OLJEFONDET kommer fra inntekter skapt av industrien som omfatter olje? :lol: At man betaler inn skatt til staten anser jeg ikke som en del av oljefondet, skatt er til velferdsstaten. Oljefondet skal IMO være noe vi bruker på å gjøre velferdssamfunnet det lille hakket bedre "fordi vi kan". F.eks garantere behandling på dagen for kreftpasienter, garantere et rom for alle eldre på sykehjem og garantere oppfølgning for alle både sterkere og svakerestilte i samfunnet (f.eks elever med talenter, elever med lærevansker...). Resten bør IMO brukes til forskning for menneskehetens beste (medisinsk forskning, klimaforskning, teknologi etc..). Å kalle skattepenger som en del av oljefondet og tro at noen skarve ekstra prosenter teller så mye gjør at jeg blir rimelig forbanna på frøhuene som sitter og lirer av seg sånne dumme ting :gaah:

Jeg hadde radioen på i bakgrunn i dag som alle andre dager, og på nyhetene så kom den strofen der. Og om ikke kaffen gjorde meg våken, så våknet jeg ihvertfall der og da!

Åh, catahoula! :wub:

Alle disse menneskene en skal treffe på, og det vakre (til tross) ved forskjellene i hvordan vi håndterer ting. :heart:

Har jeg nevnt at jeg er en fuckings rockstar når det gjelder opptak? :punk: Jobba til 22.30 i går og blei jaggumeg ferdig. Sånn så Aiko ut på det tidspunktet:

969225_10152893892085301_1946910314_n.jp

:lol: Den hunden har et talende kroppsspråk... :P

I dag er de hjemme, både hun og søstra. Jeg drar herfra om 3 timer. I kveld skal jeg drikke øl og se på film. :banana:

Lurer på om jeg skal invitere meg selv med på det :innocent::D

Jeg ser ikke helt poenget med absolutt minst mulig barnehage heller jeg da, men fokuserer på en god balanse. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at barnehagen dekker behov sønnen min har som jeg umulig kan innfri. Barnehagen komplementerer et trygt hjem med dedikerte foreldre. Det er ikke et nødvendig onde i mitt hode, men et gode for barnet.

Jeg har vært sykemeldt hele uka, og H har vært i barnehage. Det stortrives han og har det superstas. Hjemme sammen meg denne uka hadde han vært sur, utålmodig og drittlei av å ikke kunne utfolde slik han er vant til. Da er det bedre for ham med en aktiv dag i barnehagen og så ha fler fine utetimer sammen meg etterpå, før middag sammen hele familien og en koselig leggetid. Slik han er vant til. Det er bedre for ham enn en dag hjemme sammen med en syk mamma, det kan jeg garantere. Det er en mye bedre investering at vi har litt færre timer sammen men at de timene er kvalitetstid.

Barnevakt skal jeg ha i helgen også.

Han har aldri hatt en full dag i barnehagen, og barnevakt har vi veldig sjelden. Så derfor er jeg kanskje unntatt fra dine regler? Jeg vet ikke. Men vi har iallfall funnet en fin balanse for ham. Det var deilig å kunne se hva barnet mitt trives med, og slutte å forsøke og innfri krav utenfra hvor det blir diktert hva han har behov for og ikke. Som 2ne så fint påpeker. You're damned if you do and damned if you don't. Så jeg har sluttet å høre så mye på sånt, jeg velger bort den dårlige samvittigheten det blir pushet at jeg skal ha, setter mine behov til side, og hører heller på sønnen min. Jeg liker denne tilværelsen mye bedre. :)

Jeg er forsåvidt enig i alt du sier her, men det øverste ihvertfall. Jeg tror det er sunt for både barn og foreldre at barna er i barnehagen og en god balanse på det er kanskje det beste.

(Sånn uten at jeg skal være fryktelig bråkjekk på dette her som ikke har barn ennå :P)

Men vi burde ikke det, vi som har barn, for samfunnets beste. Blir en vanskelig balansegang det der, man skal ikke få unger uten å oppdra de, men man skal jobbe såpass at man ikke har tid til å oppdra de. Det må bli gæernt uansett hva du gjør.

Jeg hadde 42 uker med 100 % svangerskapspermisjon da jeg fikk førstemann, for jeg tenkte at etter 42 uker hjemme, så ble det helt sikkert godt å komme ut i jobb igjen. Det var ikke det, jeg tenkte ikke på at han bare var 9 mnd etter 42 uker. Så når jeg fikk datterbarnet så hadde vi tidskonto (aner ikke om det heter det lenger, eller om det finnes, det er 16 år siden liksom), så hadde jeg 100 % svangerskapspermisjon halve permisjonen, og 50 % svangerskapspermisjon resten av tiden (innen da hadde det forøvrig blitt sånn at pappa skulle ha svangerskapspermisjon i noen uker, så eksen var hjemme med datterbarnet i 5 uker. Det anbefales ikke å jobbe i et serviceyrke med melkespreng :aww: ), og etter det så byttet jeg og min kollega på å jobbe tidlig og seint, så vi slapp barnehage til jentene før de var halvannet år. Og bare for å ha presisert det, jeg syns ikke at barnehage er et onde eller at barn lider av å være i barnehage, men jeg personlig er glad for at det ikke ble nødvendig for oss før ungene var litt større.

Jeg har hatt flaks, jeg har jobbet på hjemstedet vårt, så reiseveien har vært kort. Jeg har hatt en ålreit arbeidsgiver som lot meg og kollegaen sette opp timeplanen så vi fikk annen hver dag hjemme med småjentene våre, og jeg har hatt alle 4 besteforeldrene i umiddelbar nærhet, så de gangene det har vært krise (jeg jobbet jo skift helt frem til jeg ble sykemeldt), så har noen kunnet passe barna for meg. Men jeg kjenner jeg blir irritert over at man ødelegger både kvinnesak og samfunn av å velge å tilbringe tid med ungene sine. I et moderne overskuddssamfunn som vi har, burde det være lov å prioritere avkom fremfor karriere.

Mamma var også hjemme en del med oss, for hun fikk jo unger hele tiden :lol:

Men når hun begynte å jobbe deltid, så var faktisk mormor hjemme hos oss mye også. Vi var heldige! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne vite hvor effektivt eddik er på løvetann :)

Tømmer du da bare eddik på løvetannen????

I will report! Burde egentlig hatt sprayflaske tror jeg, men det har jeg ikke, så jeg fylte bunnen av en tilitersbøtte med edikk og tok deretter oppi vann så bøtta var godt over halvfull, også helte jeg dette over løvetann og ugress på brosteinen vår. Så får vi se da, om det var sterkt nok eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i alt du sier her, men det øverste ihvertfall. Jeg tror det er sunt for både barn og foreldre at barna er i barnehagen og en god balanse på det er kanskje det beste.

(Sånn uten at jeg skal være fryktelig bråkjekk på dette her som ikke har barn ennå :P)

Mye blir annerledes enn det man hadde planlagt når ungen er i hus ja, men sånn skal det også være. :) Det tar en del tid og søvnløse netter å finne sin egen vei, og det er vel en greie man aldri helt kommer i mål med.

For meg er barnehage nesten utelukkende positivt. Jeg er heldig som har et barn som trives veldig godt der, det er ikke alle barn som er skapt for barnehagesettingen. Han får som sagt mye der som jeg ikke kan tilby, og den gir meg muligheten til å være den mammaen jeg ønsker å være de timene vi har sammen. :)

Men et sårt punkt der inni hjertet er det jammen alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg skal invitere meg selv med på det :innocent::D

Ja, altså, det var jo en måte det jeg prøvde å hinte frampå om i morges da jeg spurte hva du skulle i kveld, skreiv at jeg savna deg og tilogm la til et :heart:, da, og så fikk jeg bare den tiraden tilbake om alt du skulle i kveld! :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter På toget, søster har bursdag så da måtte jeg nesten hjem, selv om jeg bare har lyst til å være i Lillehammer … skal jobbe en uke, så da blir jeg hjemme en stund. Er jo koselig det, men ja … jeg har en tendens til å bli litt amper :-P haha nå kom konduktør for å ta biletter, og jeg har klart å sette meg på de eneste plassene der det ikke er lov med hund:-P med var ikke merket opp da, og det gikk greit, han lo bare :-):-) liker blide nsb folk!

Sent from my LG-P880 using Tapatalk 2

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Det er så fint når man har mulighet til å ordne det slik at alle parter trives tenker jeg! Jeg har også hatt flaks synes jeg, og deilig er det.

Ja, jeg er glad jeg har hatt de mulighetene jeg har hatt, som jeg skreiv i første innlegget om dette, jeg har hatt 6 timer med barna mine i våken tilstand jeg, det er ikke alle som har den muligheten. Det er vel derfor jeg fyrer over dette og lignende utspill. Det er et valg jeg har tatt. Jeg har tjent mindre penger enn jeg kunne ha gjort pga det valget, og det sliter jeg med nå (66 % av "å klare seg akkurat", er å ikke akkurat klare seg), men det er fortsatt ikke noe jeg angrer på, jeg syns tiden jeg har fått med mine når de var små, er verdt mer. Det gjør meg ikke til et nesten tilbakestående eller gammeldags kvinnemenneske som har latt mannen min tukte meg til å være hjemme og slave mellom kjøkkenbenken og senga det, det gjorde meg til en moderne kvinne med valgmuligheter.

Mamma var også hjemme en del med oss, for hun fikk jo unger hele tiden :lol:

Men når hun begynte å jobbe deltid, så var faktisk mormor hjemme hos oss mye også. Vi var heldige! :)

Mamma var hjemme med oss også, frem til jeg begynte på skolen. Da fikk lillebror plass i park og mamma jobbet 3 timer om dagen, så hun var hjemme når jeg kom hjem fra skolen allikevel. Men den gangen jeg var ung i forrige årtusen, så var det ikke uvanlig at mammaer var hjemme, i gata vi bodde, var det ei som gikk i barnehagen, resten av oss hadde mammaer som var hjemme mesteparten av dagen.

Lurer på når eksakt egentlig det ble sånn at å få barn var en egoistisk belastning på samfunnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I will report! Burde egentlig hatt sprayflaske tror jeg, men det har jeg ikke, så jeg fylte bunnen av en tilitersbøtte med edikk og tok deretter oppi vann så bøtta var godt over halvfull, også helte jeg dette over løvetann og ugress på brosteinen vår. Så får vi se da, om det var sterkt nok eller ikke.

Ok, jeg har en sprayflaske med en ganske sterk eddikblanding, for jeg bruker det på dusjkabinettet. Da kan jeg jo bare spraye på litt, kan jo uansett ikke bli verre enn det er. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer jeg på om jeg fremdeles skal være sta og ligge ute frem til solen dukker opp, eller kommer meg inn i sengen hvor jeg vet at jeg får sove. Her er det litt masse folk som vandrer omkring, noen med hunder, og noen som skal mate fugler. Litt mye liv til at jeg klarer å sovne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh jeg får helt vondt av å tenke på at barnet mitt skal i barnehage :cry: Det var verre før - nå har jeg jobbet i barnehage og kan mye mer ped. enn en gjennomsnittlig forelder og litt sånt. Men årsaken er jo at jeg mistrivdes i barnehagen fra første sekund - til siste dag. Jeg var ikke lange dager i barnehagen somregel, siden min mor alltid har jobbet 50% og jeg hadde en pappa som jobbet off shore, og når han var hjemme så fikk jeg ofte slippe. Men barnehagen var virkelig hat. Jeg VET at det ikke trenger å være sånn, jeg vet også at mange av faktorene som gjorde at jeg hatet det så intenst også, ikke vil finne sted i mitt hjem med mitt barn. Men likevel - det henger i. Et av de værste minnene mine fra barnehagen var da jeg kom over i "stor" avdeling og skulle være stor jente og lovet mamma å slutte å gråte når hun leverte meg. Og jeg var jo snill pike jeg, så jeg gråt ikke - men jeg husker enda hvor intenst jeg angret på at jeg hadde lovet det. Tror ikke jeg kan ha vært mer enn tre - tre og et halvt år. Klart det ble lettere for mamma å levere meg da, men jeg hadde det jo like vondt hver gang hun forlot meg. *grøss* Nei, ikke skrive mer for da blir det fryktelig utlevering av min barndom, med to foreldre som gjorde så godt de kunne men et system som sviktet fullstendig rundt oss.

Heldigvis så skal jeg begynne på skole etter et års barselpermisjon, og Bonden er - vel bonde med ekstrajobb. Så med untak av de gangene jeg er borte på skole så trenger ikke barnet vårt å være i barnehage mange timene om gangen flere dager i uka. Men! Jeg ser jo helt klart fordelen av barnehage for å la barnet få utfolde seg, så jeg kommer til å se om mitt barn trives, gjør det ikke, så er jeg jo så heldig at vi antakeligvis kan finne andre alternativer som gir barnet den stimulien det trenger og oss "barnevakt" når vi er på jobb/skole.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt litt pelsstell på gamlingen. Han var så søt der han lå og snorket mens jeg klipte og børstet :wub: Nuh skal vi til behandlingsdamen!

Ps! Hvis noen trøndersoniser vil klippe litt for meg, PM me :)

Klippe hva da - deg eller bikkja? :lol:

..Sitter jeg og evaluerer engelskmapper. Jeg er en tyrann som lærer, men det er jammen effektivt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du absolutt ikke rekke noe etter jobb, men vil ha det vurdert i helga kan du si i fra. En bekjent har startet for seg selv, kjempeflink med bil. Har eget lokale og er et registrert(og godkjent) firma, og litt fleksibel med tanke på åpningstider. Skrur ofte bil på kveld/natt, så er du interissert kan jeg alltids slenge på han en melding. Skjønner kanskje det høres skummelt ut med noe som ikke er stort og velkjent, men tenkte bare å si det sånn just in case. :)

Edit: Uansett hva du velger, så styr unna Rosten på Flatåsen.

Nei, stort og velkjent er ikke noe stress. Bilen er begynt å bli såpass gammel nå at vi bare vil ha det billig og greit, merkeverksted er ikke så viktig. Og om vi har sett riktig er det kun plastikkskader. Så send gjerne info :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er glad jeg har hatt de mulighetene jeg har hatt, som jeg skreiv i første innlegget om dette, jeg har hatt 6 timer med barna mine i våken tilstand jeg, det er ikke alle som har den muligheten. Det er vel derfor jeg fyrer over dette og lignende utspill. Det er et valg jeg har tatt. Jeg har tjent mindre penger enn jeg kunne ha gjort pga det valget, og det sliter jeg med nå (66 % av "å klare seg akkurat", er å ikke akkurat klare seg), men det er fortsatt ikke noe jeg angrer på, jeg syns tiden jeg har fått med mine når de var små, er verdt mer. Det gjør meg ikke til et nesten tilbakestående eller gammeldags kvinnemenneske som har latt mannen min tukte meg til å være hjemme og slave mellom kjøkkenbenken og senga det, det gjorde meg til en moderne kvinne med valgmuligheter.

Mamma var hjemme med oss også, frem til jeg begynte på skolen. Da fikk lillebror plass i park og mamma jobbet 3 timer om dagen, så hun var hjemme når jeg kom hjem fra skolen allikevel. Men den gangen jeg var ung i forrige årtusen, så var det ikke uvanlig at mammaer var hjemme, i gata vi bodde, var det ei som gikk i barnehagen, resten av oss hadde mammaer som var hjemme mesteparten av dagen.

Lurer på når eksakt egentlig det ble sånn at å få barn var en egoistisk belastning på samfunnet?

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på når eksakt egentlig det ble sånn at å få barn var en egoistisk belastning på samfunnet?

Jeg lurer på når man evt skal innse at samfunnet er helt avhengig av folk som får barn.

Åh jeg får helt vondt av å tenke på at barnet mitt skal i barnehage :cry: Det var verre før - nå har jeg jobbet i barnehage og kan mye mer ped. enn en gjennomsnittlig forelder og litt sånt. Men årsaken er jo at jeg mistrivdes i barnehagen fra første sekund - til siste dag. Jeg var ikke lange dager i barnehagen somregel, siden min mor alltid har jobbet 50% og jeg hadde en pappa som jobbet off shore, og når han var hjemme så fikk jeg ofte slippe. Men barnehagen var virkelig hat. Jeg VET at det ikke trenger å være sånn, jeg vet også at mange av faktorene som gjorde at jeg hatet det så intenst også, ikke vil finne sted i mitt hjem med mitt barn. Men likevel - det henger i. Et av de værste minnene mine fra barnehagen var da jeg kom over i "stor" avdeling og skulle være stor jente og lovet mamma å slutte å gråte når hun leverte meg. Og jeg var jo snill pike jeg, så jeg gråt ikke - men jeg husker enda hvor intenst jeg angret på at jeg hadde lovet det. Tror ikke jeg kan ha vært mer enn tre - tre og et halvt år. Klart det ble lettere for mamma å levere meg da, men jeg hadde det jo like vondt hver gang hun forlot meg. *grøss* Nei, ikke skrive mer for da blir det fryktelig utlevering av min barndom, med to foreldre som gjorde så godt de kunne men et system som sviktet fullstendig rundt oss.

Heldigvis så skal jeg begynne på skole etter et års barselpermisjon, og Bonden er - vel bonde med ekstrajobb. Så med untak av de gangene jeg er borte på skole så trenger ikke barnet vårt å være i barnehage mange timene om gangen flere dager i uka. Men! Jeg ser jo helt klart fordelen av barnehage for å la barnet få utfolde seg, så jeg kommer til å se om mitt barn trives, gjør det ikke, så er jeg jo så heldig at vi antakeligvis kan finne andre alternativer som gir barnet den stimulien det trenger og oss "barnevakt" når vi er på jobb/skole.

Vel, jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg mistrivdes veldig i barnehage, hadde det ikke godt og gråt veldig mye. Det er utrolig trist når det er slik, jeg var mye med pappa på jobb, men alle har jo ikke mulighet til det dessverre.

Men barnet mitt er ikke slik. Han har det helt oppriktig veldig bra i barnehagen, de finner på så mye, han har gode venner der, og han har et liv hvor ikke vi har direkte del. Det siste tror jeg er sunt. Veldig sunt faktisk, og det ruster dem for deres eget liv som de startet veien mot allerede fra den dagen de blir født. Han er trygg på de som jobber der, de har god omsorg for ham, varetar behovene hans og ser gutten min som det lille mennesket han er. Det er en fryd å være på foreldresamtaler, vi er alltid helt enige i våre beskrivelser av ham. Det tegner at han er trygg i barnehagen og tør være seg selv.

Så minst mulig trenger ikke nødvendigvis være det beste for alle barn, ei heller til barn av oss som hatet hvert sekund i vår egen barnehage. Min erfaring er nesten udelt positiv, og jeg ser at om jeg hadde holdt ham hjemme så mye som mulig så hadde det vært begrensende for ham.

Du som har studert barn vet akkurat hvor forskjellige barn er, og ja, det er mange barn som ikke er skapt for barnehagesettingen, men heldigvis er ikke barna våre kloninger av oss selv. :) Så gå ut fra at datteren din kommer til å trives i barnehage du, for sjansen er størst for at det er det hun kommer til å gjøre. :)

Men sårt kommer det til å være. jeg har måttet jobbe litt med å ikke se H i barnehagen gjennom mine egne briller farget av mine erfaringer. For virkeligheten er faktisk en annen. Det er en bevisstgjøring det og. :)

:heart:

edit: glemte å svare 2ne! :lol:

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

CC- senteret hadde ikke store utvalget. Har litt tid å slå ihjel etterpå også så må finne meg et annet da. Hva heter de rundt om her?

På Bragernes torg, som er en litt lengre gåtur fra CC-senteret (eller 2 minutters kjøring) er det litt bedre muligheter til å handle (Bik bok, H&M, McDonalsds etc.) eller så kan jeg anbefale Gulskogen Senter som er et relativt stort handlesenter. Veldig lett å finne! Kjøretur på ca. 10 minutter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...