-
Recently Browsing 0 members
No registered users viewing this page.
-
Nye innlegg
-
Det du beskriver er ikke dominant adferd, ei heller enn dominant hund. Jukking er som oftest stress, en sjelden gang hormonell adferd, men ikke dominant adferd. Her må du bare sørge for at den voksne får nok ro for valpen, og skille de før det blir for mye mas eller herjing. Hva er aggressiv adferd mot barn? Utagering? Knurring? Alt dette er avstandssøkende signaler, som tyder på at han enten er usikker på dem, eller forsvarer dere eller huset mot dem. Mest sannsynlig det første. Bjeffing mot folk som kommer på besøk er også ofte det samme. Det kan være ganske mye jobb å endre innarbeidet adferd hos en godt voksen hund, så jeg vil anbefale dere å kontakte en instruktør/adferdsspesialist som bruker positive metoder, til å komme hjem til dere for å vurdere ham og komme med et treningsopplegg. Fram til dere får jobbet med det er det et poeng å ikke utsette ham for de situasjonene der denne adferden skjer, og skjerme ham for det som stresser ham eller gjør ham usikker. Ikke la folk nærme seg ham, og om dere får besøk sørg for at han er nok skjermet til at han slipper å føle at han må forsvare seg selv eller hjemmet. -
Trenger råd!!!! Har en dorset bulldog som vi fikk omplassert hit et par år siden. Han har en veldig dominant atferd, og vi har nå nylig fått en valp som han jukker på blant annet. Han kan også få agressiv atferd mot barn, bjeffer ekstremt på folk som kommer. Hva kam jeg gjøre? Ønsker virkelig å få ting til å fungere -
Så bra at du tenker gjennom dette! Jeg tenker at det er viktig at hunden, uansett rase, får møte og bli litt kjent med andre mennesker fra tidlig av. Det første året ville jeg nok lagt litt ekstra arbeid i å møte ulike mennesker, men for de færreste vil det være noe problem å unngå kun deg og familie og venn(er). Ellers holder det nok å møte hunder og folk på tur og i nærområdet, tenker jeg. Det kan være en fordel å være litt ekstra obs på det dersom du ser på typiske vokterraser med instinkter for å passe på, men jeg tror likevel ikke det er en stor bekymring så lenge hunden er normalt sammensatt. Når det gjelder rasevalg er det nok viktigere hva slags type hund du ønsker deg, og hva slags hundehold du kan tilby. Det er mange gode kandidater som turkompis, så det spørs om du vil ha mye eller lite pels, er bjeffing ok, må/bør hunden kunne gå løs, osv. Om du overnatter mye ute kan det jo være greit med en hund med god pels, for eksempel.
-
Heisann. Er en aktiv mann i 20-årene som i noen år nå har vurdert å gå til anskaffelse av egen hund og har noen spørsmål angående sosialisering. Har vokst opp med hund og er hundevant. Etter at jeg flytta for meg selv har det gått mye i å låne hunder, blant annet familiehunden som ble igjen i barndomshjemmet. Driver også og trener/aktiviserer hunden til familien av en venn av meg. Er glad i friluftslivet og å tilbringe tid i naturen, så det å låne hund er noe både jeg og hundenes eiere vinner på. Jeg får mer erfaring samt en turkompis, de får aktivisering av hunden sin. På mange områder vil nok mange mene at jeg er "klar" til å skaffe meg hund, men selv tenker jeg likevel at det er noen aspekter ved livsstilen min som holder meg igjen fra å bestemme meg for å faktisk gjøre det. Har alltid vært en litt sånn typisk einstøing på grensa til det mange vil mene er en smule sært. Alltid likt meg best i eget selskap, gjør det meste alene, bor alene, og om alt går etter planen blir det hverken barn eller samboer i fremtiden. At jeg er oppvokst med hund er en fordel, men ser på ingen måte på det som et "grønt lys" eller noe som kan være til nytte utover det at jeg er vant til å omgås hunder, vet en del om ansvaret det innebærer og hva det krever av eier å tilfredsstille hundens behov: nettopp fordi hundene jeg er oppvokst med- og vant til er familiehunder som lever tett på- og er knyttet til flere enn ett menneske. Hunder som i hovedsak forholder seg til én person har jeg lite til ingen erfaring med, og det er jo slik det ville blitt for hunden om jeg hadde skaffet meg en. Kan hende jeg overtenker det en smule etter å ha hørt en del skrekkhistorier om enmannshunder som utvikler sterkt ressursforsvar ovenfor én person og som ikke går overens med andre, hverken hunder eller mennesker, kun denne ene personen. Det er her sosialisering kommer inn i bildet: hva innebærer det egentlig å sosialisere en hund som mesteparten av tiden skal forholde seg "nært" til én person? Vil det å møte mange forskjellige hunder og mennesker på tur være helt greit, greit nok, tilstrekkelig, innafor, utilstrekkelig eller direkte uforsvarlig? Det er ikke slik at jeg bor langt uti gokk med ei mil til nærmeste nabo, har kontakt med egen familie og en venn som begge har hunder som min potensielle, fremtidige hund vil omgås. Men er det nok? Tenker det er urealistisk å anta/gamble på at hunden aldri vil måtte være hos noen andre for en periode, enten det er på grunn av eiers sykdom eller andre større hendelser i livet. Når det kommer til rasevalg, er det noen raser en bør eliminere eller være mer obs på når det kommer til det med enmannshund? Er det noen raser som «har det mer i blodet» enn andre? Noen som har noen erfaringer å dele? Er selvsagt individbetinga (noen vil kanskje si at det har enda mer med individ å gjøre enn med rase), men skader ikke å spørre. Vil nevne at jeg har vært i tenkeboksen angående det å skaffe egen hund (i hovedsak turkompis/ressurs i friluftslivet/hobby) siden jeg var 18 år, men anser meg fortsatt som helt i starten av prosessen som eventuelt vil lede til en endelig avgjørelse. Det blir ikke noen hund på meg før om et år (minst), da jeg ønsker å få et bedre bilde på hvordan livet mitt vil bli seende ut de neste 10 årene. Har ikke hastverk, men hadde vært greit å lære mer om akkurat denne tematikken. På forhånd takk for svar! -
Tahlly på 9 har vert inne tre runder, mener eg. Øyebetennelse som valp, trekking av knekte tenner og strekk i akillessenen med belastningsskader i ryggen. Utover det bare småskader som eg behandler selv (type skrubbsår osv). Trez på 6 har hadde noen runder med øyebetennelse som valp, ellers har han holdt seg frisk og skadefri. Unntatt små skrubbsår og lignende.
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts