Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Skrevet
Såå, vi er flere sjeler som vil pirke litt på folk :poke::poke::lol:

Imouto har ei søster og to brødre. Ingen av dem er røntga, og de er 2.5 år gamle. God det finnes en del røntga hunder bakover i slekta samt spesielt i kullet før Aiko fra samme kombinasjon som Imouto og gjengen. :P

Skrevet
Imouto har ei søster og to brødre. Ingen av dem er røntga, og de er 2.5 år gamle. God det finnes en del røntga hunder bakover i slekta samt spesielt i kullet før Aiko fra samme kombinasjon som Imouto og gjengen. :P

I Aris sitt kull er 3 av 7 røntget - de er 8 år :P

Men oppdretter har bokstaver på alle, gikk det an å ikke sende inn i 2006-ish dere gamle travere? :)

(Men nei, ikke gøy for oss som ønsker full kontroll før hunder skal i avl SEC)

Skrevet

Lukker øya for røntgensnakket jeg, for ingen av gutta mine er røntget. :icon_redface::lol: Det er et krav på basenji før avl, og han skal ikke i avl, heldigvis er det veldig lite hd på rasen, så tviler på at vi ødelegger noe særlig for andre med å ikke røntge. Men pengene har blitt prioritert anderledes. Kasko er øyenlyst da. :aww:

Kahlo ble røntget da hun var 18 mnd. Samt øyenlyst senere.

  • Like 1
Skrevet
Men oppdretter har bokstaver på alle, gikk det an å ikke sende inn i 2006-ish dere gamle travere? :)

Nei. Så lenge NKK har avlest bildene, MÅ de legges inn. Det har aldri vært valgfritt å publisere resultatene.

Skrevet

Bris skal røntges i morgen. Gruer meg! :frantics: Gruer meg mest til å vente på resultatene egentlig, det kan jo fort ta litt tid ...

Skrevet

Nååå skal jeg ut på tur i finværet. Tar med kameraet og HVIS jeg er heldig så finner jeg kanskje noen buormer som har våknet fra vintern.. Noen som vet mer spesifikt når de våkner til live? Mana skal få bære kløv. Jeg elske våren!

Guest Ulla-Britt
Skrevet
Noomi er jo straks 16 månder. Kun tre i kullet som er eldre enn henne er røntga, og kun to av søskna. Nå er ikke Noomi røntga enda, men det handler om helsa hennes og økonomien min. At jeg prioriterer å bruke pengene på allergien hennes akkurat nå. Men håper virkelig at ikke alle sitter med den prioriteten... Ja ja. De kommer vel. Men man er jo nysgjerrig. :P

Jeg trur også det. Nå har jeg jobbet flere år i landbruket på flere forskjellige gårder og dyreslag. Og man ser jo ofte en sammenheng mellom hvor mye bonden bryr seg om dyrene, og hvordan dyrevelferden er på gårdene. Tre av gårdene jeg har vært en del på, skilte seg ut negativt. Den ene så bemerket bonden at kuene melket alltid så mye mer når jeg hadde fjøset i flere dager i strekk, enn når han hadde det. Noe han kanskje burde tatt til ettertanke... Vil tippe at en ku som trives yter mer enn en ku som mistrives...

Men som du sier. Hvordan kan kjøtt smake godt dersom det er så grufult at dyrene må dø? Ser jo folk som går av skaftet dersom man deler artikler eller bilder som omhandler hvordan baksiden av medaljen er innenfor diverse industrier som omhandler dyr. Men likevel så endrer de ikke vanene sine. Så lenge man ikke ser, så er det greit?

Jeg kjenner jo en del mennesker som virkelig synes det er grufult at dyr dør pga mat. Ei fikk kjøtt i en innbakt matvare ved en feiltagelse, og hun tenkte over dette i mange mange uker etterpå. Hadde jeg fått kjøtt i meg, så hadde jeg vel blitt forbanna fordi det nesten alltid tilsier at jeg er dårlig resten av dagen, men jeg hadde ikke tenkt noe mer over det etterpå. Jeg klarer fint å spise middag med folk som spiser kjøtt også, uten å sitte å slenge med kjeften også.

Det går jo litt på valgene man tar i hverdagen generelt. Om man endrer vanene sine ved nye opplysninger om uetisk drift av et firma, uansett om det er menneskehandle, barnearbeid, dyremishandling, miljøkriminalitet etc etc. Vi har alle våre saker vi brenner for (alle kan ikke bry seg om norske høner, noen må bry seg om barna i Afrika også), men når det kommer til handling utover å dele en status på FB eller melde seg inn i en gruppe, så mangler den veldig ofte. Nå kan man ikke leve 100% etisk på alle punkter til en hver tid (så sant man ikke bor på en skogsgård som er selvforskynt med grønnsaker og egent kraftverk man har bygget selv og som ikke forrurenser), men man kan alltid velge å gjøre en liten forskjell...

Jeg synes Linda Eide (av alle mennesker) sa det så fint en gang; hvis du ikke kan se maten i øynene, skal du ikke spise den heller.

Jeg har gradvis blitt veganer av mange grunner. At jeg ikke hadde klart å se en okse i øyene, leid den inn på slakteriet, og så spist den etterpå er bare en av mange. Jeg har aldri orket å forholde meg til at middagen min en gang har hatt kloke øyne og egen vilje. Det ville ha ødelagt apetitten min fullstendig, så jeg prøvde å fortrenge den delen. Ville ikke vite, ville ikke se og ville ikke høre. Jeg vet jo at mennesker ikke nødvendigvis trenger kjøtt for å overleve. Å spise kjøtt er et valg, ikke en nødvendighet, og da fikk jeg dårlig samvittighet hver eneste gang jeg valgte å spise det. Sånn fungerer jeg, og det er ikke sunt for verken psyken eller helsa. Jeg har alltid vært veldig glad i mat, og nå kan jeg fråtse i sunn mat med verdens beste samvittighet. Å virkelig kunne kose seg med maten synes jeg er viktig om man spiser det ene eller det andre.

Det er litt trist at alle veganere blir sett på som en sær og ekstrem "sekt" som man for guds skyld ikke kan være enige i eller se at har et og annet poeng, selv om man spiser kjøtt og drikker melk selv. Vennene mine har vært veldig positive, åpne og interesserte. De har ikke hatt noe ønske om å bli veganere, men de har tatt til seg en og annen vane, rett, opplysning eller holdning, og alt i alt er de mye mer bevisste på valgene de tar og de konsekvensene det gir. De kan vi alle bli, all den tid vi forbruker mye mer enn vi burde av alt. Kjøtt, egg og melk inkludert. Det trenger ikke være svart/hvitt og enten/eller for alle, men vi kan velge å gjøre en liten forskjell, som du sier. Å spise mer vegansk er bra for deg og bra for miljøet. Hvis det er hardcore, teit og sært, så er jeg det med glede jeg, altså.

Skrevet
Jeg synes Linda Eide (av alle mennesker) sa det så fint en gang; hvis du ikke kan se maten i øynene, skal du ikke spise den heller.

Da kan jeg heldigvis spise kjøtt, hadde en kosekalv hos mormor og morfar, vips så var den mat og det gjorde meg ingenting :lol: Morfar forklarte tilogmed hvordan man gjorde det og viste redskapen, det var ganske spennende for en 10 år gammel jente :)

  • Like 1
Guest Ulla-Britt
Skrevet
Jeg synes Linda Eide (av alle mennesker) sa det så fint en gang; hvis du ikke kan se maten i øynene, skal du ikke spise den heller. Da kan jeg heldigvis spise kjøtt, hadde en kosekalv hos mormor og morfar, vips så var den mat og det gjorde meg ingenting :lol: Morfar forklarte tilogmed hvordan man gjorde det og viste redskapen, det var ganske spennende for en 10 år gammel jente :)
Vi er forskjellige. :lol: Jeg hadde hørt pusten og sett øynene for meg i årevis, sikkert. Denne sauebondedattera tror jeg har fått det via genene. Pappa tenker fortsatt på dyra som ble henta av slaktebilen nå 40 år seinere. (Før han legger pinnekjøttet i vann og gleder seg til middag.)
Skrevet
Reiser til USA, finner seg en eller annen med lisens og gifter seg på et sært sted. :aww:

Men du spiser kjøtt selv?

Nirm: Selv om jeg synes det er trist å slakte dyr, så synes jeg ikke det er feil. Dyrene syntes bare det var spennende og kommer mest sannsynelig til å synes det helt til siste slutt. Nye ting er alltid skummelt for storfe, men når de drar en sånn gjeng sammen så er de først og fremst ivrige og nysjerrige. De oppførte seg som barn i badeland der de kom inn i bilen :P Dyrevelferdsmessig har jeg ingen ting å utsette på prosessen, derfor synes jeg ikke det er feil å spise kjøtt. Men JEG synes det er trist å ta farvel med kalvene som jeg er så glad i. Kalvene selv lever lykkelig uvitende, heldigvis. Men det er kanskje det som får meg til å føle meg så råtten...

Jeg spiser ikke kjøtt selv pga helse (jeg blir syk av det). Så jeg er ikke noen hard-core veganer som skal vende om veien. Jeg har vært med på slakting av dyr både til undervisning og mat, og jeg har ikke store problemer med det. Antakelig har jeg mindre problemer med det som veggis, enn mange som spiser kjøtt...

Men jeg synes det er interessant at såpass mange som spiser kjøtt freaker omtrent ut dersom man forteller de at for at de skal få mat på bordet, så må man drepe dette søte lille lammet. Det skjærer de langt inn i hjertet, de takler omtrent ikke å se at en løve dreper en zebra på TV, men likevel går man dag etter dag etter dag og plukker opp kjøttstykkene sine. Det er grufult å tenke på at lille lammet skal dø (eller hvilket som helst dyr), men det må jo det for at man skal få lammestek?

Jeg tror kjøttspisere som plages av tanken på søte, glade og tillitsfulle dyr som blir drept stort sett er klare over at dette er irrasjonelt. Men det er ikke mer irrasjonelt enn å bruke bilen til jobb samtidig som man vet at jordkloden plages ille pga privatbilismen eller å røyke. Menneskene er irrasjonelle, sånn er det bare.

Hjemme fra jobb. I dag skal jeg ha havregrøt med rosiner og rømmedært til middag. Fordi jeg fortjener det!

Skrevet
Hørtes ut som deler av stoffet kunne passe inn i alle fall - gir det et forsøk ;)

Får håpe det :).

I utgangspunktet tenker jeg "jaja, ikke så rett frem og sånn" men dette gjør meg litt stressa:

"· Jeg har spurt meg selv hva som er poenget med det jeg skriver om.

· Jeg har vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon.

· Jeg har nærmet meg emnet fra flere kanter, gransket det og prøvd å kaste lys over det fra en personlig synsvinkel.

· Jeg har unngått klisjéaktige tanker.

· Jeg har prøvd å samle refleksjonene mine i et paradoks, og jeg har unngått å skrive ”Jeg mener….”, ”Jeg synes….”, ”Her føler jeg at det er riktig å …” osv.

· Jeg har skrevet ned episoder på en slik måte at leseren settes i en bestemt stemning.

· Jeg har knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden.

· Jeg har et tankevekkende innhold.

· Hovedidéen min ligger hele tiden under teksten. Emnet er den røde tråden i teksten, men det kan være sidesprang.

· Jeg har overlatt til leseren å trekke konklusjoner."

:huh:

OMG :lol:

hva er oddsen for at bankmannen ringer meg nå? Er det trygt å gå på tur?...

Jeg hadde kontakt med min bankmann seint på kveld - fordi de jobbet skift og han hadde kveldsskift :).

Det er litt trist at alle veganere blir sett på som en sær og ekstrem "sekt" som man for guds skyld ikke kan være enige i eller se at har et og annet poeng, selv om man spiser kjøtt og drikker melk selv. Vennene mine har vært veldig positive, åpne og interesserte. De har ikke hatt noe ønske om å bli veganere, men de har tatt til seg en og annen vane, rett, opplysning eller holdning, og alt i alt er de mye mer bevisste på valgene de tar og de konsekvensene det gir. De kan vi alle bli, all den tid vi forbruker mye mer enn vi burde av alt. Kjøtt, egg og melk inkludert. Det trenger ikke være svart/hvitt og enten/eller for alle, men vi kan velge å gjøre en liten forskjell, som du sier. Å spise mer vegansk er bra for deg og bra for miljøet. Hvis det er hardcore, teit og sært, så er jeg det med glede jeg, altså.

Og du lurer på hvorfor veganere blir sett på som sære og ekstreme? Det er nettopp slike utsagn som det du skriver over som gjør at man ser litt rart på veganere - etter min mening :).

Jeg tror kjøttspisere som plages av tanken på søte, glade og tillitsfulle dyr som blir drept stort sett er klare over at dette er irrasjonelt. Men det er ikke mer irrasjonelt enn å bruke bilen til jobb samtidig som man vet at jordkloden plages ille pga privatbilismen eller å røyke. Menneskene er irrasjonelle, sånn er det bare.

Det handler ikke om å være irrasjonell - det handler om at man vil gjøre livet enkelt og lettvint :).

Er jeg stolt eier av en høytrykksspyler og garasjejekk :lol:.

  • Like 1
Skrevet

Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Skrevet
hahah

du vet at ofte vil de se på begge for å sammenligne? *freake ut* :P det vil se rart ut med en shavet og en ikke :P så da er det bedre å la vær :aww:

Hmm... Nå føler jeg at jeg burde lakke tåneglene og file litt død hud også... Og jeg pleier aldri å lakke tåneglene.

En ting jeg gjøre, er å vaske sokker, for jeg tok det siste rene paret i dag. Det er litt molbo å komme til legen med strømpebukse...

:lol: :lol: :lol:

Begge! Når du først holder på liksom :P

Og da kan jeg vel like godt fortsette oppover, og ta ermer og sånt også... Dette er jo snart en heldagsjobb :D

Det minner meg om da jeg tok kneet mitt skikkelig en sommer. Ble fire uker med gips fra låret ned til ankelen. Hadde jo lite å finne på når jeg måtte være i ro og satt mye i sola siden det var så innmari fint vær. Da gipsen endelig ble fjernet så satt jeg igjen med et veldig hvitt og hårete ben med en brun fot og et brunt, hårløst ben. Det så noe underlig ut husker jeg! :lol:

Lykke til hos legen! :)

Åh, jeg husker en høst jeg tilbragte en del tid i svømmebassenget til studentidretten i Oslo i håp om å overkomme vannskrekken fullstendig - det vanket en fyr der, som helt klart hadde vært i sola i ferien, og det med noe som var mer langbeint enn han valgte å svømme i. Blå badebukse, 15 cm hvitt og deretter brunt fra midt på lårene og ned. Lækkert!

Og tusen takk - jeg har hatt mer eller mindre sammenhengende vondt i varierende grad i over to måneder, så da er jeg lei av å håpe at det går over av seg selv.

Nå har jentene fått båndtur, og vi har gått mest mulig på jevne overflater pga nevnte ankelen, så nå pulserer det bare litt, og jeg klarte å fullføre femkilometeren uten å halte. Mens i helga haltet jeg etter å ha gått 500 meter.

Jentene er grisemøkkete, vi er inne i en deilig årstid nå, kjenner jeg, med gjørme og smeltevann og sølepytter overalt. Enda jeg lot de gå i brøytekantene den siste biten hjem i håp om å vaske beina litt.

Også får jeg vel innrømme hvor dårlig hundeeier jeg er - men mine er dårlig på å gå i bånd sammen, så jeg slang på den viltreste en kløv i håp om at hun skulle gå litt mer sanset... Det hjalp. Det hjalp dog ikke at den uten kløv smatt ut av halsbåndet og fikk seg ei heidundrendes seiersrunde mens hun ga meg fingeren og ble spontandøv. Fillebikkje... Som straff får hun ikke ligge i sofaen nå, når hun er så skitten og ulydig. Også måtte hun bære kløven siste halvdel av runden med streng beskjed om å bygge muskler.

Jeg er en dyremishandler. Jeg vet.

Skrevet
Får håpe det :).

OMG :lol:

Jeg hadde kontakt med min bankmann seint på kveld - fordi de jobbet skift og han hadde kveldsskift :).

Og du lurer på hvorfor veganere blir sett på som sære og ekstreme? Det er nettopp slike utsagn som det du skriver over som gjør at man ser litt rart på veganere - etter min mening :).

Det handler ikke om å være irrasjonell - det handler om at man vil gjøre livet enkelt og lettvint :).

Er jeg stolt eier av en høytrykksspyler og garasjejekk :lol:.

Jepp. Og så har vi en fabelaktig evne til å fortrenge. Jeg ville bare si til Nirm at dette gjelder på mange områder. Og grattis med høytrykksryler, men jeg er mye mer voksen enn deg for jeg har allerede slitt ut en!

Skrevet
Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg forteller oppdretteren til mine hunder relativt mye, men det kan ha noe med at jeg treffer han flere ganger i uka også :lol:

Men ellers har jeg bare fortalt det viktigste det jeg synes kan være greit for oppdretteren å vite :)

Skrevet
Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg blir veldig glad for oppdatering når hundene jeg har ute på fôr har vært hos veterinær. Når det er sagt er det ikke noe jeg forventer å bli informert om, bare det blir nevnt når vi tilfeldigvis snakker sammen :)

  • Like 1
Skrevet
Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg setter pris på slikt mtp min fôrhund. :)

Men at hun har kastet opp maten sin en dag, eller hun har en kennelhoste gidder de ikke gi meg beskjed om. Men halting og vet besøk syns jeg er flott å få oppdatering om.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet
Dere som er oppdrettere eller har hunder på for: Er man forpliktet til å gi beskjed om alt? Nå har jeg tatt noen grep i forhold til Uta, halting og stress (veterinær som betales av meg så klart). Jeg har gitt beskjed til oppdretter, men lurte på om det var normalt eller om jeg strengt tatt ikke trenger å gjøre slikt.

Jeg forventer å vite det meste som har med mentaltiet og fysisk på förhundene mine.

Det vil jo ha stor innvirkning på meg med henhold til avl på hundene eller dens avkommer som evt skal videre i avl.

Vi har vært på årets første sykkeltur :jump: Men må nok invistere i ny sykkel, springeren er mer verdt enn den og bremser er ikke noe jeg skryter av :lol: Så ny i mai tenker jeg passer økonomien.

Skrevet
Jeg hadde kontakt med min bankmann seint på kveld - fordi de jobbet skift og han hadde kveldsskift :).

Han ringte rett etter at jeg hadde postet, så nå har jeg både gjort avtale med ham og vært ute på tur :D

Middag i farta - dvs den er påbegynt. Nå skal jeg gå og steke svinefileten :aww:

Skrevet

Fisken står i ovnen og Khela ligger helt utslitt i senga si etter dagens sparketur og lydighetsøkt, nydelige jenta mi :wub:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...