Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


Recommended Posts

Skrevet

1 avlivet hos dyrlege midt på natten.

1 avlivet hos dyrlege midt på dagen.

Ene ble knapt 6 år, den andre 5,5 år. Begge korsbåndskader.

Jeg ønsker meg en gammel hund! Ja og som helst bare sovner stille inn midt på natten på plassen sin.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Guest Christine
Skrevet

Har heldigvis aldri mistet egen hund enda..

Noen i nabolaget hadde settere, og under en tur i skogen her forsvant den yngste. De lette en stund før de fant hunden død på stien.

Den var ikke blitt to år engang. Obduksjon viste CL, så hunden hadde nok gått ivei før eller siden uansett. Hunden var iallefall happy når den fikk løpe løs i skogen, så sånn sett var ikke dette det værste, til tross sjokket eierne fikk.

Skrevet

1 år blandingshund: avlivet pga kneleddsfeil

14 år islandshund: avlivet pga kreft

9,5 år Siberian husky: avlivet pga sykdom

9,5 år Siberian husky: døde pga akutt sykdom.

Håper gjengen ute blir gaamle- har to godt voksne hunder og resten er unge, håper de holder seg friske i mange år til alle sammen

Skrevet
Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

I følge Wikipedia er kreft vanligere hos hunder enn hos mennesker, men det står ikke noe tall man kan sammenligne med.

Skrevet
Veldig mye kreft i svarene her. Finnes det noe tall på hvor stor prosent av hundedødsfall som skyldes kreft? Det virker som kreft hos hund er vanligere enn hos mennesker?

Ifølge en levealderundersøkelse på vår rase, dør cirka 35 prosent av kreft. Vi har også en egen krefttype en finner i betraktelig større grad hos berner enn andre raser - den kalles på folkemunne bernerkreften, fordi den er så vanlig hos oss og så uvanlig hos andre raser.

Til trådstarter, så har vi siden 1982 mistet 13 hunder, og 11 av disse har blitt avlivet hos veterinær - det er et privilegium de har å få slippe før de blir for syke og rammet av smerte, mens de enda har litt verdighet og livskvalitet. De har fått gå til ulike aldre og av ulike årsaker.

To ble avlivet av alderdom, mett av dage. en ble avlivet etter gjentatte mageutspilninger som tæret på kroppen, tre ble avlivet pga forkalkninger i ryggen, en ble avlivet pga livmorbetennelse vi ikke fikk kurert, en ble avlivet pga massiv svikt i indre organer og ernæringsopptak, to ble avlivet pga kreft, en ble avlivet pga magedreining (men han var over 12 år, så hva som helst kunne ha sviktet den kroppen).

To hunder har i og for seg sovnet inn av seg selv - den ene var en gammel hund som fikk medisinsk behandling for en infeksjon etter et bitt i en slåsskamp. Han sovnet inn i løpet av natta, og om det var infeksjonen eller alderdom vet vi ikke. Kanskje en kombinasjon? Den andre var innlagt hos veterinær for overvåking etter operasjon, ble syk om natta, og på grunn av dårlig overvåking døde hun alene der og da (hun fikk mageutspilning, og ble operert for å sy fast magesekken, men operasjonen var åpenbart ikke vellykket, da hun fikk ny magedreining mindre enn 24 timer senere, og ble funnet død i buret neste morgen. 25 år senere, og jeg har enda til gode å stole på den klinikken igjen.)

Vi har mistet en som var to år og ni måneder, og vi har mistet en som var 14 år og nesten fire måneder - og alt i mellom.

Skrevet

Min forrige hund ble avlivet hos dyrlegen 14 år gammel. Hun var i helt fin form hele livet, men ble fikk akutt bukhinnebetennelse og ble alvorlig og smertefullt syk fra en time til en annen.

Skrevet

Forrige hunden min døde av kreft og alderdom og at hun generelt ikke var den samme lenger.... :cry: Hun ble avlivet hos vetrinæren.... Vanskeligste jeg har gjort var å ta den tlf til dyrlegen og bestille avliving.... :hmm:

Herregud, som jeg savner den hunden.... selv nå 5 år etterpå hun døde :cry:

Skrevet

Avlivet 5 år gammel hos veterinær. Pga epilepsi...

Har kun hørt om en hund som døde hjemme. Den hadde gått opp i andre etg å lagt seg i fred for å dø, gammel. De som var hjemme i huset trodde hu ene hadde tatt den med i bilen, hun som skulle ut med bilen trodde den ble igjen der. Så de fant den død når hun kom tilbake å spurte hvor hunden var.

Skrevet

Har mistet to. En hadde mest sannsynlig Wobblers (ble aldri bekreftet, men han slet med anfallsvise lammelser i hele kroppen) og en døde på operasjonsbordet for å operere vekk kreftsvulst fra lever og nyrer.

Skrevet

Min farmor fortalte meg at hennes venninnes hund falt om ute på tur. Mener å huske at det var ei gammel labradortispe, og at hun først begynte å gå sakte bak eieren, før hun plutselig ble veldig "tung". Når eier snudde seg for å se hva som foregikk, lå hun der død :hmm:

Skrevet

Vi har hatt to hunder i familien. Ei golden tispe som ble avlivet hos vetrinær 14 år gammel. Hun fikk slag/ drypp stakkar. Ei border collie/ cairn ble avlivet hos vet 14.5 år gammel. Mett av dage, og problemer med magen. Trist når hunder dør:( Håper vi får ha vår neste hund like lenge som de forrige.

Skrevet

Har avlivet 10 hunder (og 1 katt) - ennå ikke opplevd at noen har "sovnet inn" hjemme og heldigvis ikke ramle om på tur..

Alltid den samme fæle avgjørelsen å ta, men hvis man gjør det riktig er det på en måte befriende etterpå. Sykdommer (8) og temperament (2) har vært årsak, alder: 13 mnd til 14 år.

Susanne

Skrevet

Vår første hund i familien (og eneste som har tatt kvelden til nå) sovnet stille og fredelig inn av seg selv 13 år gammel. Han hadde riktignok lungekreft, men levde et godt liv frem til han tok kvelden.

Veldig glad for at vi ikke måtte ta beslutning om å dra til veterinær, men den dagen kommer nok.

Skrevet
Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år. :aww:

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 :aww:

Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

  • Like 1
Skrevet

Lunamor ramlet om på gaten ute på tur. Hun ble kjørt inn til Oslo Dyreklinikk i hui og hast, nen døde desverre brått og uventet et psr timer senere, 8 år gammel.

Obduksjonen viste aggresiv kreft som startet i hjertet og spiste opp indre organer på noen få uker. Hjertet dprakk og hun blødde ihjel.

Helt forjævlig opplevelse, men det gikk fort og hun led ikke lenge, heldigvis.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Av mine egne hunder har en dødd i kurven sin om natten, nesten 15 år gml. Alle de andre har sovnet inn hos dyrlegen, av forskjellige årssaker, ogf i forskjellige aldre. Fælt er det , uansett.

Skrevet

Vi avlivet vår hund hos vetrinær, nesten 9 år gammel, pga hjerteproblemer, smerter og ekstrem tannråte. Men hadde han ikke begynt på hjertemedisin når han gjorde, hadde han nok falt om før.

Skrevet

Jeg begynner å skjønne at jeg har vært heldig. Av de fire hundene jeg har vært nødt å ta farvel med, er det vel bare en som ikke har fylt 12 år. Hun ble 11,5. Alle fire ble avlivet. En på grunn av kreft (og alderdom), en på grunn av "slag", en på grunn av tilbakevendende livmorbetennelse (og alderdom), og en på grunn av angst som ble markant verre med høy alder.

Skrevet

Av hjemmeboende hunder har jeg avlivet 8 hos veterinær. 4 pga alderdom, 3 diverse sykdommer og 1 pga mentalitet. Hunden jeg vokste opp med sovnet stille inn i kurven sin pga av alderdom.

Skrevet

Berner 8 år frisk og sprek - påkjørt av toget.

Bearded collie 13 år frisk iht alder - akutt avlivet hos vet pga magedreining.

Berner 13 år avlivet hos vet pga alderdom / organsvikt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...