Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan har din rase overrasket deg?


Recommended Posts

Skrevet

Vi studerer, snakker med oppdrettere, leser bøker og leser på nett. Slik finner vi rasen som vi mener passer for oss.

Etterhvert som vi blir kjent med vårt nye venn, så kan det være de viser sider som overrasker deg, sider du ikke trodde du ville se i den rasen - det kan være både positivt og negativt. Så jeg lurer på - hvilken rase har du, og hvordan har den overrasket deg? Hvilke sider har den vist som du ikke trodde den ville ha?

Jeg kan starte med meg selv. Jeg har en liten japansk spisshund, og jeg trodde dette var mer eller mindre enn pyntefluffy sofahund. Ozu er ikke seks måneder enda, og det er allerede to områder han har overrasket meg på en positiv måte:

1. Jeg trodde den fluffy pelsen bare var til pynt. Men han marsjerer glatt gjennom haglebyer, snø høyere enn ham selv og 12 blå uten å blunke. Han er skikkelig hardfør når det kommer til været.

2. Energi og mot. I kveld ble jeg imponert over ham. Det har snødd svært mye her, noe som nå har resultert i svært høye brøytekanter. Han hoppet uten problem med meg gjennom brøytekanter hvor jeg sank ned til mer enn knærne, og nølte ikke et øyeblikk over å følge etter meg opp en snøkledd gressbakke hvor jeg sank ned til livet! Og vi snakker om en pelsdott som knapt når meg til knærne og ikke er seks måneder enda.

Så, ja, han har imponert meg med å være mye mer hardfør og robust enn jeg trodde om rasen.

Hva med dere? :)

Skrevet

At jeg har rimelig grei innkalling både på basenjien og salukien hadde jeg virkelig ikke ventet. Ellers er det vel ikke så mye som overrasker så mye tror jeg.

Skrevet

Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på :D

  • Like 1
Skrevet

Noen av de er mye mer aktive enn jeg trodde rasen var, men det er jo bare veldig positivt for meg nå. Også er noen av de mye mer førermyke enn hva jeg hadde trodd en slik rase var.

Skrevet
Jeg trodde fuglehunden skulle være mer stresset i perioder uten mye aktivitet, men det går veldig fint. Jeg trodde også hun skulle være "vanskelig" å trene i lydighet, men hun er en drøm. Det er dessverre bare meg det står på :D

Sånn er mine også, lette å slite ut (er helt døde i flere timer etter turer som varer i en time eller mer) og uroblematiske å trene LP med :) Mine kan også gå i flere dager uten trim uten å fly på veggen :)

Skrevet

Jeg ble mest overrasket over hvor rolig Jatzy er! Hun klarer fint å leve som en normal familie hund. Og jeg ble overrasket over hvor lite stresset hun er, og hvor myk og førbar hun er. Og ikke minst hvor sosial hun er med mennesker.

Jeg forventet jo å få en meget aktiv og krevende hund, som iallefall ikke kunne fikse perioder uten mental stimuli uten å ete opp huset! Og jeg forventet at hun kunne komme til å stresse endel, gjete på ting, spesielt rundt ting som beveger seg fort (biler, barn som løper, sykler). Ikke minst forventet jeg å få en hund som ikke skulle være særlig sosial med fremmende.

Rasen i seg selv, har ikke overrasket meg så veldig, annet enn at den er like mye normal hund som alle andre hunder er.

Skrevet

Golden: Hvor sterkt jaktinstingt hun hadde. De siste årene kunne jeg ikke ha henne løs i det hele tatt omtrent. Dette var jeg ikke forbredt på etter å ha lest om rasen.

Malamute: Først og fremst at hun er fin å ha løs, og kommer på kjapt på innkalling, og hvor lett hun er å motivere og trene. Jeg trodde også at malamuten skulle være en rolig, og samlet, stor bamse, men Mayah er klin kokos og full av fart. Mulig det er noe som endrer seg med alderen da riktignok (hun er 17 mnd nå).

Skrevet (endret)

At Minion ELSKER snø, snøbading er dritgøy og hun stortrives nå når vi har unormalt mye snø.
Regn derimot, det hater hun og omtrent nekter å gå ut av døra.
At hun er super sosial, alle skal hilses på, sånn man skulle tro hun var en kelpie. :rolleyes2: Håper hun vokser det av seg.

Jeg hadde aldri trodd det skulle være såå vanskelig å lære henne noe som helst, jeg har vært borti forskjellige raser, men tydeligvis er mynde noe for seg selv, for hun ser en smule forvirret ut og tom i blikket hver gang jeg prøver å lære henne noe. :P

At Kiwi skal rulle seg og gnikke seg inn i alle gjørmehull og vanndammer som finnes, hun elsker vann, men kan ikke svømme.
Hadde trodd hun skulle være mer terrier enn det hun er.

At hun elsker å trene, hun blir skikkelig engasjert og syns det er dritgøy, så jeg burde ha gått kurs med henne, eller trent seriøst, eller bare oftere.

At jeg har en grei innkalling på begge to.

Endret av Taz
Skrevet

Min Wheaten terrier (som ikke er mer) utrolig sterk jakt lyst. var en veldig krevende hund som ung hund, som krevde utrolig mye. hadde da fådt høre at de var en fin første gangs hund, som var lett å ha med å gjøre. men det blei no hund av han å :)

Shar pei, hvor arbeids villig og lett lært de egentlig er :)

Skrevet

Samojed - hvor fort det bare plutselig ble flere og flere av de, nesten uten at det merkes. Ble jo advart om at det var fort gjort å få flere når man først har fått en, men at det skulle bli så "ille" :P Hehe..

  • Like 3
Skrevet

Har en Pumi på ett år, som er min første erfaring med rasen. Er superfornøyd med henne, men litt overrasket over at hun ikke har større aktivitetsbehov. Vi er veldig aktive tre av fire årstider, men kjenner jeg blir litt sofagris når snø og kulde setter inn. Dette takler hun superfint, og koser seg som fotvarmer i sofaen. Hun får selvfølgelig tur, men ikke så lange som vanlig og jeg hadde forventet at det skulle gjøre henne litt rastløs, men det er null problem. Nesten litt skuffa, for håpet at hun skulle " tvinge " meg til å bli en sånn vintersport friskus i kondomdress, men det skjer ikke med det første iallefall :-)

Skrevet

Hvor ekstremt viljesterk han er. Får han det foø seg at han skal noe, ja, da skal han det. Ikke alltid så lett å håndtere! Det er også omtrent nytteløst med straff av noe slag, bryr seg rett og slett ikke. Jeg vil si jeg er overrasket over hvor "hard" han er men det kan nok være like mye individ som rase.

Med ulvehund var jeg ikke overrasket over så mye. Kanskje litt hvor lite interessert hun var i folk utenfor familien, men det var praktisk :) . Kanskje også litt hvor lite hun spiste i forhold til størrelsen.

Skrevet

Kan vel egentlig ikke si jeg er overrasket over noe.

Kanskje over at han viste seg å være så utrolig grei :lol: Fikk jo høre at jeg var "modig" (eller overmodig?) for at jeg kjøpte basenji hannhund som min første egne hund :icon_confused::lol:

  • Like 1
Skrevet

Dalmatineren: hvor ekstremt smart, oppfinnsom og morsom han er.

Borzoien: er generelt et merkelig vesen med et jaktinnstinkt ut av en annen verden. Ganske lettlært (til å være en nøttehjerne :))

Skrevet

Sheltie mannen

Hvor utrolig sta han er :P

Og hvor selvstendig og tøff han er, han er ikke typen til å gjemme seg bak mors ben,,,åh nei, fra han var 8 uker kunne han finne på å gå laaangt avgårde på oppdagelses ferd...

Hvor sjarmerende han er og full av personlighet, men hvordan han klarer å skjule det totalt overfor folk han ikke kjenner godt...

Hvor krevende han skulle bli som unghund...

:heart:

Siden min andre hund er en blanding så hadde jeg ingen forutsetning for å bli overasket...men siden hun er bladning av terrier og dachs så overasker det meg at hun er mykere enn smør i personligheten. Og mye mindre sta enn sheltien :D

Skrevet

kan ikke huske jeg har blitt overasket over belgerne. Jo, med Lyra. Der gikk jeg på en smell , men det var mer individet enn rasen. Hun var hakket mer enn de fleste andre av rasen , men mest på det gode forsåvidt, bare ikke så bra for meg som skulle ha en hobbyhund som fungerte fint som kosehund, ikke en bruksmalle med krøller.. Ellers overasket det meg hvor elendig hund Pan var , men der igjen var det individet. På den tiden trodde man jo at tolleren var et trygt valg, det fantes jo nesten ingen. Nå var jo han syk , men jeg har møtt min del av drittbikkjer i den rasen senere. Det har overasket meg i ettertid hvor mange dårlige jrt som finnes. Heldigvis er ikke Jonas en av de , men han er såpass gammel at han ble født før boomen. Mozza overasket meg ved å bekrefte absolutt alt som ble sagt om rasen. Jeg trodde ikke helt på at så perfekte hunder fantes . Det gjør de. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Etter å hatt belgere i mange år var jeg redd at det skulle bli litt kjedelig med en "treg" Rottweiler, men Heike er alt annet enn treg og kjedelig :D

Skrevet

Han er mye mykere enn jeg trodde rasen var.

Han er også ti tusen ganger mer vanskelig å trene enn jeg trodde, men det kan bare være min hund :P Enten skjønner han liksom ikke helt, og hvis han ikke gidder er det totalt uaktuelt å gjøre noe også.

Skrevet

Tja, overrasket og overrasket? Men en av de tingene som jeg legger merke til i hvert fall, er hvordan dobermann balanserer det å være så førerorienterte men allikevel ha et sånt veldig behov for medbestemmelse i ett og alt. De føyer seg ja, men de må liksom ha siste ordet. En liten signatur på en adferd. Eller et stønn av protest når de må gjøre noe de ikke har lyst til. En av de tingene som gjør at jeg elsker de ennå høyere. Store personligheter. Ingen drillsoldat. Som man kanskje kunne vært forledet til å tro, sånn i utgangspunktet?

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt overraska over hvor lettlært og ivrig Aiko er. Det skal jo ikke gå an å lære dem noen verdens ting skal en tru bøker og amerikanske nettsider. Og så er jeg overraska over hvor inderlig og kjærlig Imouto er, etter å ha levd med Aiko og ha måttet slåss for å få litt oppmerksomhet. :P

I tillegg er jeg overraska over hvor ekstremt sosiale de er.

Skrevet
Tja, overrasket og overrasket? Men en av de tingene som jeg legger merke til i hvert fall, er hvordan dobermann balanserer det å være så førerorienterte men allikevel ha et sånt veldig behov for medbestemmelse i ett og alt. De føyer seg ja, men de må liksom ha siste ordet. En liten signatur på en adferd. Eller et stønn av protest når de må gjøre noe de ikke har lyst til. En av de tingene som gjør at jeg elsker de ennå høyere. Store personligheter. Ingen drillsoldat. Som man kanskje kunne vært forledet til å tro, sånn i utgangspunktet?

Haha, kjenner til den ja :P Feks det blikket når Bonita fikk beskjed om å gå å legge seg. Hun gjorde det, men hun måtte vise at hun ikke var enig :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en whippet, min første av rasen, og jeg har ikke møtt så mange voksne individer før jeg gikk til anskaffelse av en selv :)

Av det jeg fikk høre av andre (ikke nødvendigvis folk med så god kjennskap, for å ha det nevnt) var at jeg måtte regne med å kle på i alle sammenhenger, at de var pinglete, litt feige og ganske dumme. Jeg hadde også sett for meg at det var vimsete dyr, som gjerne ikke kunne gå løs på gården fordi de ble distrahert av ting de måtte jage :P

Tavi har ikke levd opp til så mye av dette sålangt :P Hun vil riktignok ikke være ute kjempelenge om det skulle være ti minusgrader og hun er uten klær, men en liten tissetur er null problem - viser ingen tegn til å fryse eller være ubekvem sålenge hun er i aktivitet (og hun er ganske aktiv :P). Hun er mye mindre pinglete og feig enn jeg hadde trodd. Går på med stort mot på de fleste utfordinger, og er ikke det minste redd hesten min - nesten så jeg skulle ønske hun var litt mer skeptisk mtp at ikke alle hester hun kommer til å møte er lobotomerte gulinger... Ang dumheten er hun såklart ikke helt i samme sjikte som border collien vår, men hun har vist seg å være imponerende lettlært og svært førerorientert. Og hun går nå løs på gården i de fleste sammenhenger. :) Flink til å holde seg nærme, kommer på innkalling, og er nesten litt plagsomt opptatt av hva jeg gjør til tider :)

Så kan vel si at jeg er positivt overrasket, og veldig fornøyd med rasevalget mitt :)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg levd med belger snart 2/3 av livet, men jeg slutter likevel aldri helt å forundres hvordan de kan være så intelligente, men likevel så blonde og fjollete (så må jeg medgi jeg syns det er en del av sjarmen :lol: ).

Med Jolie blir jeg vel stadig overrasket (og underholdt) av hatet mot regn. Når skal ut og det virkelig regner (og det hender jo en gang i ny og ne siden vi befinner oss i Bergen..) stopper hun opp, kniper sammen øynene og virkelig skuler opp mot himmelen; jeg kan nesten høre henne sende forbannelser opp mot værgudene :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...