Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Recommended Posts

Skrevet

Hva mener dere er gyldig grunn til å holde seg hjemme fra jobb?

Jeg har lært at: så lenge du ikke har feber så jobber man.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Skrevet

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hoste er ikke særlig kult.

  • Like 2
Skrevet

Om magen er såpass dårlig at jeg bor på badet.

Feber går jeg ofte på jobb med :-P

Evnt at jeg er så svimmel at jeg ikke kommer meg opp pga ventilen i hodet.

Jeg har kanskje litt andre regler enn de fleste :-P

Skrevet

Jeg har en høy terskel for ikke å dra på jobb. Enkelte ganger sikkert for høy.

Jeg var syk med bronkitt og var veldig dårlig sommeren til 9.klasse, og så var jeg borte fra jobb tre dager i romjula i år 2000 pga så kraftig forkjølelse at jeg lå rett ut alle dagene. Burde nok vært hjemme hele uken, men jeg visste at hvis jeg bare jobbet én dag, så ville jeg bli bedre og bedre for hver dag uansett.

En dag jeg skulle på jobb for noe år siden, ble jeg påkjørt og kastet opp på panseret på bilen før det bar rett ut i veien igjen. Da jeg innså at jeg var helt intakt, gikk jeg på jobb. Men så måtte jeg innrømme at det ene benet var så vondt at det var idiotisk å ikke dra rett på legevakten med en gang. Jeg ventet til arbeidsdagen var over før jeg dro. Men det var bare dumt. Ble tvangs-sykmeldt i en uke mot min vilje.

Jeg går på jobb med forkjølelse og hele pakken, men det skal jeg bli flinkere til å ta en bedre avgjørelse på. Jeg kan jo faktisk smitte de rundt meg og ikke er man så appetittelig når snørra renner og øynene er røde og slitne :P

Men nå er det noen år siden jeg var forkjølet, så kanskje jeg slipper unna litt til :)

Skrevet

Hva mener dere er gyldig grunn til å holde seg hjemme fra jobb?

Jeg har lært at: så lenge du ikke har feber så jobber man.

Rar regel. Om jeg (bare) har feber tar jeg en paracet og går på jobb jeg, feber smitter ikke.

Det er egentlig hovedregelen min på det meste, jeg tar en paracet og prøver meg på jobb. Koffeintablett om det er migrena som ligger og lurer. Blir jeg verre drar jeg bare hjem igjen. Det eneste som er dumt er som *Marvin* sier at man kan smitte andre, så om jeg nyser og hoster i ett sett skal jeg vurdere å bli hjemme neste gang (sist, i april tror jeg, smitta jeg to stykker på kontoret :aww: ). Eller spyr for eksempel, altså dråpesmitte.

Skrevet

Jeg antar at det kanskje ikke virker sånn, men lista for å bli hjemme fra jobb har vært ganske høy. Etter sist runde, sliter jeg fortsatt med ettervirkningene av å ville mer enn man klarer, så jeg prøver å ikke kjøre meg helt ned igjen nå. Da får man bare lære seg å leve med at man er utilstrekkelig :)

Skrevet

omgangssyke. Jeg nekter å spy på jobb. Ellers jobber jeg til jeg blir sendt hjem stort sett. Bortsett fra når jeg har hatt altfor høy crp pga streptokokker. Streptokokker kan jeg fint jobbe med , men når jeg begynner å svimle drar jeg. Smittefare bryr jeg meg lite om , jeg tar mine forholdsregler og sier i fra til de rundt at de ikke bør klemme, rappe scanneren min etc.

Skrevet

Jeg drar ikke på jobben om formen er dårlig, forkjølet eller migrene.

Prøver stort sett å dra på jobb, men ikke for alt i verden. Sitter i åpent landskap, så det er ikke populært å smitte de andre.

Skrevet

Hvis jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å stå, noe jeg som regel bare er hvis jeg spyr, kan jeg tillate meg å bli hjemme fra jobb. Men bank i bordet - har aldri måttet droppe jobb pga sykdom. Skolen har jeg vært hjemme fra kanskje 2-3 ganger totalt. Men jeg er heldig da, for jeg er svært sjelden syk. Sitter i dette øyeblikk me hodepine, tett hals og nese og hoster, men i mine øyne er jeg forkjøla, ikke syk, og jeg skal på jobb i dag :)

Hadde veldig vondt i ryggen på fredag så jeg nesten ikke klarte å stå på jobb. Men fikk ibuprofen av sjefen og ble værende. Heldig vis hjalp det!

Skrevet

Jeg er sykepleier, og jobber tett på syke barn - så terskelen for å bli hjemme er vel middels høy. Er jeg forkjøla brukes munnbind ved pasientkontakt, men ved stor smittefare får vi rett og slett ikke lov til å komme (eller sendes eventuelt hjem). Det er en hektisk avdeling hvor det kreves at man er tilstede tilnærmet 100% til enhver tid, så om allmenntilstanden er nedsatt så har jeg ikke noe på jobb å gjøre.

  • Like 1
Skrevet

Alltid sett mer på allmentilstanden enn symptomer. Dvs. migrene er no go. Det går ikke, men jeg har jobbet med nakkesleng og hjernerystelse, fordi jeg følte meg ok.

Skrevet

Jeg jobber med ungdommer, og der kreves det at man er 100 % tilstede. Om jeg ikke klarer det har jeg ingenting på jobb å gjøre og er bare i veien for mine kollegaer. Hadde jeg feks hatt eget kontor og bare jobbet der hele dagen blir kriteriene for å ikke gå på jobb annerledes.

Skrevet

Jeg jobber på sykehus, og det er særdeles uønsket om man unødig utsetter kollegaer og pasienter for smitte. Så terskelen for å bli hjemme er nok mye lavere enn på endel andre jobber.

Skrevet

Jeg syns det er veldig dumt å gå på jobb og smitte de andre. Da er bedre at jeg er hjemme å blir frisk, enn at jeg drar på jobb, smitter flere, også sliter de med enda mindre folk på jobb. Men jeg går mye på allmenntilstanden min. Føler jeg meg helt elendig, så drar jeg ikke på jobb. Jeg har også prøvd å gå på jobb og få jobbe på litt rolige plasser noen ganger, men det endte opp med at jeg ble så dårlig at jeg måtte bli hjemme tilslutt likevel. Men forkjølelse går jeg med på jobb som oftest.

Skrevet

Jeg er nok som *Marvin* går på jobb når jeg burde være hjemme. Men forrige arbeidplass kunne tilrettelegge veldig for meg, iom at jeg hadde jobbet i absolutt alle avdelingene og kunne fint sitte alene på et kontor i kjelleren og jobbe med div, som jeg bla gjorde da jeg hadde svineinfluensa. Migrenen var sjelden en hindring iom at jeg ikke kaster opp, skulle jeg latt være å jobbe med migrene kunne jeg like gjerne vært arbeidsledig i 20-årene, for å si det sånn :P

Det var kanskje litt overkill å jobbe med brukket skulder og armen i fatle, men pøsjda, fikk gjort masse fornuftig jeg :)

Skrevet

Iogmed at jeg jobber med barn og unge i en hektisk jobb på en institusjon så får vi ikke komme om vi kan smitte andre eller om vi ikke orker å være i gang.

Skrevet

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadøra og slippe ut jentene, heller enn å gå ut med dem.

Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk.

I tillegg har jeg en jobb hvor jeg minst to dager i uka jobber veldig tett på unge mennesker med utfordringer av ulik grad av alvor, og da må jeg være der med hele meg, ellers blir det ikke noe orden på det.

  • Like 9
Skrevet

Jeg får det ordnet på jobb nå så jeg kan jobbe hjemmefra om jeg ikke klarer å komme meg på jobb men fortsatt fungerer ganske ok. Kjekt siden jeg kanskje går på jobb litt for dårlig til tider.

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg fremdeles student, og jobber kun i feriene, men jeg har hittil aldri vært hjemme fra jobb grunnet sykdom. *bank i bordet*

Terskelen er høy. Jeg skal være skikkelig dårlig for å være hjemme fra jobb.

Skrevet

Jeg må kunne være i stand til å gjøre jobben min godt, uten å smitte pasienter. Så min terskel er lav. Når det er sagt så kan jeg ikke huske sist jeg var syk, men har vært hjemme pga hodepine, da tunge løft og lange perioder uten mat ikke akkurat fjerner hodepine.

Skrevet

For meg kommer det helt ann på symptoner! Og hvor jeg jobber! Før jobbet jeg på et lager og kunne fint gå på jobb om jeg var litt snufsete og hosta, men å deirmot sitte i kassa og hoste og snufse gir et dårlig inntrykk til kundene! Så jeg har en fin liten løsning der, ville jeg ikke møtt meg selv i kassa i den formen jeg er, så blir jeg heller hjemme! For det ekkleste jeg vet er når kassadama/mannen sitter bak kassa, snufser, hoster og man ser personen er dårlig! Da frister det veldig å bytte kasse gitt!

  • Like 1
Skrevet

Jobber innen helsesektoren, og da er regelen blitt for min del at jeg drar på jobb hvis jeg ikke er smittsom, eller er så dårligfungerende at det går utover andre jeg jobber med (må ta over arbeidsoppgavene mine i tillegg til sine egne).

Da er det bedre å sende en frisk person som kan være tilstede på jobb. Nå er jeg stort sett frisk, men det må være lov å være syk. :)

Skrevet

Da jeg jobbet så hadde jeg HØY terskel på å vær hjemme.

En gang var jeg skikkelig dårlig på morgenen, hadde feber, men hadde flere hunder til behandling på listen, så kunne ikke bli hjemme.

Dro på jobben og ble bare verre og verre, siste kunden før lunch sa jeg hadde farge i ansiktet som et hvitt ark.

Etter lunch så var vi heldigvis to på jobb og ikke fulle lister, så jeg ringte legen og fikk "akutt time" siden jeg var så dårlig, jeg og Chicka (hun var med på jobb hver dag) i taxi til legen og Chicka fikk vente på lunch rommet til legen mens jeg var inne hos han (snill lege).

De tok tempen 40grader...CRP 450...(skal være under 8 eller 10), så legen ringte sykehuset og jeg ble lagt rett inn, på kvelden ble jeg lagt videre inn på overvåkning, jeg var ikke langt fra å ligge under torven... :(

Var på overvåkningen i en uke (3dager i pustemaskin) og sykehuset en mnd.

Jeg ble så syk fordi jeg noen dager før tok stivkrampe og difteri vaksine, tålte tydeligvis ikke det, siden jeg har immunsviktsykdom som vi ikke viste om før denne episoden.

Nå lever jeg med noen gode dager og noen dårlige dager pga denne sykdommen, kan ikke jobbe (er ikke bare pga immunsykdommen, men annen sykdom også).

Note to self: Gå til legen før du nesten dauer!! :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...