Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er din grense for å være hjemme syk fra jobb?


Recommended Posts

Skrevet

Relativt høy i nåværende jobb. Altså, jobben min består i å være 110% tilstede for et menneske 1-5 timeslange samtaler per dag, men har ingen fast regel. Har ikke vært borte enda :P Det avhenger nok av symptomer (omgangssjuken er garantert hjemme, for eksempel) og hva slags oppgaver/samtaler jeg har den dagen. Har ikke mulighet til hjemmekontor.

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadør

Jeg er veldig opptatt av å ta kroppens signaler på alvor. Jeg er heller hjemme 1 dag hvis jeg føler meg dårlig/uggen i kroppen, så kroppen får hvile, enn å presse seg på jobb og så bli syk i flere dag

Om du er smittsom, eller risikerer å forstyrre kolleger i arbeidet pga sykdom bør du også holde deg hjemme. Det kommer jo også veldig an på hva man jobber med, såklart. Sitte i kontorfellesskap og hos

Skrevet

Jeg har en høy grense. Sist jeg var syk dro jeg på jobb og ble mye værre utover dagen. Jeg fikk ikke lov til å dra hjem og det var ikke en hyggelig situasjon. Neste gang ringer jeg syk inn hvis jeg er i tvil i stedet for å være hyggelig fordi de ikke finner noen til å ta vakten min.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg jobber med folk som allerede har nedsatt immunforsvar, det sier seg selv at vi går ikke på jobb om vi er forkjøla, feber, omgangssyke eller smittsomme. I tillegg til at brukeren faktisk ikke skal ha ansvaret for syke assistenter, så skal man kunne gjøre jobben. Greit at man kan ta det litt med ro og slappe av litt om man føler seg sliten, men er man syk, så er man hjemme.

Skrevet

Jeg har jo vært mye borte fra jobb nå, på grunn av gallesteinanfall, og så galleblæreoperasjon. Hadde jo sykemelding, og ingen tenkte noe over det, bortsett fra meg. Jeg hadde VERDENS dårligste samvittighet! Da jeg var hjemme, så følte jeg meg jo ok, for da gjorde jeg bokstavlig talt ingenting. Jeg hang på sonen, lufta hundene i hagen, og hang mer på sonen. Følte meg jo fin! Så prøvde jeg å jobbe mer, for jeg følte meg jo fin, og da måtte jeg dra hjem grinende fordi jeg holdt på å spy og svime av samtidig. Så, jeg lærer meg mer og mer å la kroppen bli frisk og fin før jeg prøver meg på jobb. I tillegg har vi et VELDIG åpent landskap, og det er tjukt med folk, og gjerne flere som sitter på samme plass, og som trykker på samme tastatur, og har på seg samme headset, i løpet av en dag, så smittefaren er jo stor!

Skrevet

Tja, nå har jeg i alle år jobba med mat i div. deltidsstillinger - og alle har også involvert endel kontakt med kunder. Og selv om jeg ikke direkte smitter de så bør man uansett se sånn nesten levende ut om folk skal kjøpe maten du selger, synes jeg. Men terskelen har allikevel vært ganske høy føler jeg. Feber, forkjølelse og at jeg føler meg veldig "kake" går fint. Og jeg står alltid opp og tar en paracet, en lang, varm dusj og tar det derfra. Og jeg kjenner ikke etter! "Hmmm, jo, jeg har kanskje litt vondt i halsen også, ja." Nå har jeg bare valpekurs, og da er terskelen endel høyere, klarer alltids noen timer med konsentrasjon og hjelpe andre ute på den måten.

Jeg har vel vært borte fra jobb to ganger (og har jobba ca 1/3 av hva fulltidsansatte gjør, sånn i gjennomsnitt de siste årene). Den ene gangen var jeg kraftig rammet av streptokokker - med nesten 41 i feber, 10 mil hjem på buss og tog for å komme meg på jobb og formen var helt blåst så var det ikke aktuelt å ha noen hovedvakt på bensinstasjon. Den andre gangen hadde jeg galskapens hodepine etter spinalvæskeprøver - da spøy jeg av smertr om jeg reiste meg. Og det er vel de to gangene.

Men om det er noe bedre å tvinge seg på jobb kontra å høre på kroppen og heller roe ned vet jeg ikke. Men i mine jobber har jeg alltid hatt endel ansvar og ikke alltid vært like lett å erstatte, og da går jeg heller på jobb enn å bli hjemme om jeg vet det er fysisk mulig.

Skrevet

Jeg har 20 hester som avhenger av meg på stallen hver eneste dag, så jeg skal være så syk at jeg ikke klarer å reise meg før jeg er borte fra jobb- og det er så langt aldri vært et tilfelle. Hittil i år har jeg hatt 5 fridager, utenom helger.

Skrevet

Jeg jobber i barnehage. Pga det, er jeg forsiktig med å dra på jobb om formen ikke er på topp. Det er allerede mye smitte og sykdom i det yrket, og jeg ser ingen grunn til å bidra til at det blir værre. Ikke minst vil jeg ikke smitte små barn som kanskje ikke har immunforsvaret på topp fra før av. De er små barn, og fortjener bedre enn at jeg evnt skal smitte dem fordi jeg er et sta esel som på død og liv skal jobbe selv om formen er i dass.

Nei, heller en hvile dag hjemme enn å være en potensiell smittespreder. Som regel er man (iallefall jeg) frisk etter en dag med ro. Det er viktig å lytte til kroppen. Og jeg har aldri vært så ofte sjuk som etter at jeg fikk den jobben haha. Riktig nok var jeg nesten aldri syk tidligere, men 3 runder med forkjølelse, feber og kroppsverk på 6 mnd er mye for en skrått som kaaanskje er syk annahvert år..

Da jeg satt i kassa på Kiwi var saken annerledes. Da betydde ikke formen så mye som det den gjør nå.

Skrevet

Høy feber, omgangssyke, smittsomme sykdommer er gode grunner til å holde seg hjemme. For min del så kan jeg tilpasse arbeidshverdagen hvis jeg er dårlig i stor grad, noe som er supert. Ungår å ha mye kontakt med folk hvis jeg er veldig dårlig.

Har hatt betennelse på hornhinnen og regnbuehinnen på øynene en gang. Da følte jeg meg helt fint bortsett fra at jeg ikke klarte se på data, eller ha øynene oppe i lyset. Så da måtte jeg ligge hjemme i mørten.

Da jeg hadde gallestein var jeg på jobb,men ble sykmeldt i 2 uker etter operasjonen. Men fordi leger ikke er synske så var jeg hjemme i en hel dag etter operasjonen så reiste jeg på jobb og trappet gradvis opp. Var fult tilbake i jobb lenge før sykmeldingen gikk ut.

Ved rygg vondt så står jeg og jobber.

Hvis arbeidsplassen har høyt fravær så merker jeg at jeg må jobbe mer med meg selv for ikke å senke terskelen for når jeg ikke reiser på jobb. Det er blitt meg fortalt at fravær på jobben smitter med 0,3% for hver person som er borte.

Etter å ha vært i mye møter med leger igjennom jobben tar jeg de sykmeldingene de skriver ut for kun en veiledning. De er ofte veldig usikre på hva som er rett grad og lengde de også. Føler jeg meg bra drar jeg på jobb.

Er priviligert som har en arbeidplass hvor det er mulig å tilpasse arbeidhverdagen til formen.

Edit. La inn ett ord

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...