Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvanlige farger på hund


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 214
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Silver labrador.

synes disse er litt fascinerende jeg! Panda kalles det..?

Regner med "alle" har sett denne:

Posted Images

Det vil vel aldri bli et positivt innlegg når man sier ifra om noe slikt, det skjønner du vel? Du veit hva Michael Jackson sang? I'm starting with the man in the mirror.. Du kunne jo kommet med eksempler selv, ikke sant?
man kan mene det jeg sier her, selv om man ikke har noen egne bilder å legge inn. Du svare da jammen på mine innlegg uten å bidre noe videre med bilder...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

man kan mene det jeg sier her, selv om man ikke har noen egne bilder å legge inn. Du svare da jammen på mine innlegg uten å bidre noe videre med bilder...

Kan ikke du legge ut uvanlige farger hos din rase da? :)

Ellers:

Dalmatineren har jo noen uvanlige farger (ikke godkjente). Vet ikke om dalmisen er nevnt tidligere i tråden jeg :icon_redface:

Vi har Lemon-farge

Lemonupclose.jpg

dalmatin_lemon.jpg

Tricolor

tricolor.jpg

tricolorfacenew.jpg

Brindler

brindleboy.jpg

Mosaics

mosaic1.jpg

zac.jpg

Blå

indyface2.jpg

blueleft.jpg

indyear2.jpg

Orange (det er vistnok IKKE det samme som lemon eller liver slik jeg har lest meg til!)

112914.jpg

Siden Staffordshire bull terrier er nevnt så må jeg bare si at Blå er en av mine yndlingsfarger hos staffe :P Men det er bare slik jeg er :angel: Blå pitbull f.eks *digge*

Men Pied er en av de tegningene på staffe jeg liker aller best :D Vet ikke hvor uvanlig/vanlig pied er jeg da! haha

Cooper%20Terrier%20Spesialen%202009%20Sm

(Kilde: http://www.dalstaff.no/varehunder/cooper.html)

Jeg synes dem er lekker slik! hehe, men kanskje ikke så uvanlig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så uvanlig med pied staffer nei, men det kryr ikke av dem heller =) De er lekre når de er riktig tegnet!

Edit: og ang blå staffer... Jeg likte dem selv før jeg fikk staff. Nå har jeg fått bedre øyne for detaljer, og det er sjelden jeg ser en pen blå staff. De finnes, men dem er det langt imellom! Spes her i england avler de masse blå+blå og selger til høy pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger inn noen jeg og...

jakalmosgajlo.jpg
Ulvefarget mudi

maszkos.jpg
Masket fako

gulakuti_paratlan_paros_tipli_20110417_3
Masket fako, samme hund som under, bare yngre.


Tipli_12.jpeg
Masket fako

cafka1yrstacked.JPG

Merle med tan

DSC04219.JPG
Vet nesten ikke hva jeg skal kalle denne, Isabella(diluted brun)med tan? (beklager dårlig og stort bilde, men eneste jeg fant)
black-and-tan-opt.jpg

Black and tan


  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mudiene var kule!

Vi har en terv-tispe på kurset som vi går nå, som har en merkelig farge. Den er mer fløtefarget enn viltfarget, med noe mørkt men lite svart i det hele tatt. Og mye/lang pels. Selv ut som en veldig langpelset terv som er badet i lys karamell eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De japanske nasjonalrasene har samme genetiske utgangspunkt, noe som gjør at litt "rare" greier kan dukke opp innimellom. De godkjente fargene på shiba er rød, sesam og black and tan. Her viser jeg litt variasjoner:

Kremfarga:

Kremtopp.jpg

Mitt bilde

Black and tan med gjennomgående urajiro (brystet på de svarte blir normalt brutt opp av en hvit "falk"):

EnshuNakakurohime1.jpg

Foto: Solvor Nærland

Fullstendig nedrøyta rød med hvite flekker:

NajaninsChoChoHime.jpg

Foto: Najanin kennel

Rød overtegna med hvitt:

149825_364868596932342_968411191_n.jpg

559511_364868576932344_784856914_n.jpg

Foto: Birgit Hillerby, Kennel Explorer

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, det var kjempeinteressante shibaer, SEC! Særlig den siste, det var veldig kult.

Og kremfarget, vel, det synes jeg er veldig vakkert, jeg, da. :wub: Kuro har jo en kullsøster som er hvit.

Vakkert er det! :) Synes ikke det er så interessant å vise fram de ulike småfeilene hos de som er røde, sesam og svarte som bare vi med rasen legger merke til, så da dro jeg fram de som er litt spektakulære. Er spent på åssen den med hvit krage blir seende ut som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vakkert er det! :) Synes ikke det er så interessant å vise fram de ulike småfeilene hos de som er røde, sesam og svarte som bare vi med rasen legger merke til, så da dro jeg fram de som er litt spektakulære. Er spent på åssen den med hvit krage blir seende ut som voksen.

Ja, det er jeg også! Får følge med litt der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike hvite kravet på norsk buhund blir nesten helt borte på de gule hundene.

Kanskje det samme skjer her? Men kontrastene mellom det røde og urajiroen på en shiba er jo mye større enn den mellom hvitt og blakk farge på buhund. Her er mor i kullet svært godt pigmentert rød, mens far er svart med korrekt, men ikke mye tan-tegninger. Vi har ikke mange nok krage-erfaringer til å si noe om hvorvidt den vil krympe, rett og slett, sånn som en stort sett kan på feks berner. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På buhund blir kravene mindre og mindre synlig i det blakke. På de sorte er de selvsagt synlig, men blir også langt mindre. Så de blakke er nok litt optisk illusjon med på hjelpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
×
×
  • Opprett ny...