Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

La oss si at det var en flokk med 100 hunder av samme rase som din og din hund ble sluppet blant dem. Ville du ha klart å funnet igjen hunden din? På hvilken måte da? (tenker da på synlige kjennetegn, ikke roping av navn.)

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, jeg hadde nok ikke kjent igjen Fibi. Hun hadde garantert blitt stående igjen, mens jeg tok meg med den stabile, utadvente lookaliken

Får ta svartingene jeg har hatt, siden de er vanskeligst. Loke = ja, lett. Gå for den sorte schæferen blandt Groenendaelene liksom. Tellus: ikke tjangs... Jeg bråstoppet faktisk bilen og løp ut n

Null problem. Min hund er større enn andre i rasen, har hengeører (ståører er mest vanlig) og bare han ser ut som seg selv.

Posted Images

Skrevet

Kuma har et arr på medium side av det ene øret, så der er pelsen hvit. Også mangler han en tann. Også er det jo en sammensetning av mange ting som gjøre Kuma til Kuma og ikke en annen shiba: høyde, personlighet, lengde/høyde (han er en smule lang), klofarge etc.

Skrevet

Tøtta mi har en noe luftigere underlinje enn de fleste andre av hennes rase (det fremelskes lavstilte hunder med masse), så joda, henne ville jeg kjent igjen.

Pena mi har mørkere tanfarger og et litt skjevt øre, i tillegg til et blikk som går rett hjem hos meg, så jo, ville kjent igjen henne og.

Skrevet

Nitro har et spesiellt brindlemønster på manken som er veldig spesiellt ( nesten som 2 buede striper). Det var det første jeg så da jeg fikk han som valp.

Så magler han øreflipp på ene øret, da min forrige hund bet den av.

Og så har han et halvt ribbein på høyre side som stikker ut. Så med disse kjennetegnene så tror jeg at jeg hadde funnet han igjen i en stor flokk. :)

Skrevet

Han har et arr nedover på hele høyre frembein som syntes hvis du drar pelsen til side, det er ikke pels der. Han løfter også høyre fremben veldig mye. I tillegg har han en fettkul på str med en ert på venstre side, litt nedenfor nakken.

Også er han jo MYE penere enn alle andre Japanere :P:wub:

Skrevet

Ja, jeg er rimelig sikker på at jeg hadde kjent han igjen. Ingen er prikk like, og man kjenner igjen adferd og bevegelser. Han har ingen veldig tydelige kjennetegn da. Han har litt lyse øyne og litt kuhasa bak som gjør at han vagger litt ekstra, men det er han vel ikke alene om. Ikke bare hester som kan gå i grisepass. :aww: Ellers er det jo endel fargevariasjon på terven, mengde charbonné, og forskjell på maske osv som vil hjelpe litt. Også er min av en kraftigere type. Han har forresten en sort T (for terv selvsagt) på halen, men den er han vel heller ikke akkurat alene om, hehe.

Skrevet

Oscar har en hvit hinne nede på ene øyet, og en mørk på det andre. Så det med hvit hinne ser mer rødt ut nede enn det andre. Så det er et kjennetegn. Ellers så kommer rasen i så mange fargenyanser og tegninger at jeg hadde nok ikke hatt problem å kjent ham igjen. Ikke de andre heller selv om de ikke har et helt spesielt kjennetegn .

Skrevet

Jeg tror at jeg hadde klart å skille Rina fra en haug med andre groenendaeler. Hun har ikke noen spesielle kjennetegn (vel, hun har enormt mye pels på halen, og digre bukser, sammenlignet med resten av kroppen).

Men om hun ble sluppet sammen med sine kullsøstre, og en del av halvsøskene, så ville jeg slitt med å kjenne henne igjen. Søstrene er utrolig like.

Skrevet

Om min hadde løpt løs med 100 andre red merle w/c aussies , så hadde jeg nok slitt litt. Men jeg ville kjent henne igjen på, ørene, halen og de hvite avtegnene + at det venstre øyet er bått med en ravgul flekk på høyre side. Også ville jeg nok kjent igjen væremåten hehe.. Hun er litt sær :P

Skrevet

Nå tviler jeg på at min er 100% renraset, men selvom han hadde vært det - ja. Han har ganske lett gjenkjennelige tegninger, bevegelser og ikke minst ører. :rofl:

Skrevet

Teo har en liten flekk på høyre side av snuten. Kan se ut som en malingsflekk :P :

00713.jpg

Ellers har han ikke så mange kjennetegn, men han har et ganske stort arr på ene tredeputen på venstre framfot, etter at han kuttet seg der for en stund siden.

Skrevet

Eh, ja. Svært få border collier ligner på Grumpy :| Frøkens kjennetegn som skiller henne litt ut er at hun har ganske bølgete pels, spesielt på halen og at hun har en bindevevskul på magen.

Skrevet

100 andre, kvite ulldottar ja, hadde nok blitt ei utfordring :P

Men Pia har kraftig krøll på halen, er krittkvit, har ei klo som ser meir "blodsprengt" ut enn dei andre, har ein flekk midt på nasa som er mørkebrun men lysare enn resten av nasa, og så manglar ho pigment spesielt rundt det eine auget og ein ørliten pigmentmangel-flekk på sida av nasa :)

Skrevet

Er det lov å snu og vende på hunden? :P

Zara har nesten ikke pels på brystet og halsen,grunnet reaksjon på flåtthalsbånd for et år siden,så det hjelper.

Det er mange forskjellige nyanser på såkalt "rød" dachshund,så da hadde jeg kunnet stryke ut mange bare på det. Zara er veldig mørk,og har veldig sort maske.

Jeg hadde også kjent igjen et par små arr på magen hennes.

Så hvis man kan se og kjenne på hele hunden,så hadde jeg funnet henne :P

Skrevet

Tror nok jeg hadde kjent igjen begge mine :) Tuf har veldig lite hvitt på seg sammenlignet med andre basenjier. Også er han litt blek i fargen pga sykdommen sin. Ellers er det jo så mange ting som gjør at Tuf er Tuf, at det ikke har så mye å si, tror jeg. Joshi har èn svart klo og en stor flekk på nesa som aldri ble helt svart :)

Skrevet

Nadira har krøllhale, så hun har vert enkel å kjenne igjen selv på avstand de gangene vi har vert på rasetreff :D Men da har det vert snakk om 7-8 pinschere, med 100 pinschere hadde det sikkert vert verre... :P Jeg tror jeg hadde funnet henne til slutt alikevel da. Men hun uten om krøllhalen har hun ingen spesielle kjennetgn jeg kan komme på.

Skrevet

Tja, jeg tror ikke noen andre BCer har helt like tegninger som Nora, og jeg tror jeg hadde klart å skille henne ut av en flokk på utsende og bevegelser/oppførsel.

Ingen kjennetegn såvidt jeg vet. Eller, hun har et lite arr på noen få mm. på snuten, men det kan ikke ses om du ikke vet om det. Jeg vet faktisk ikke om det kan sees enda en gang :P

Vorstehhundene hadde vi også kunne skilt ut av en flokk på 100 pga. tegningene deres og fargeforskjeller.

Skrevet

Tahlly har hvit flekk i brystet og hvite hårstrå på potene. Ennå er han mindre enn andre gronniser, men sliter nok litt mer etterhvert som han blir voksen :P Får satse på at han kjenner meg igjen når han hadde blitt sliten :)

Skrevet

Felix har et ganske spesielt snyteskaft, i tillegg til en del arr her og der så han ville jeg ha kjent igjen hvor som helst.

Blaze har bare halv hvit manke, bliss, flekkete labber og sånne småting som gjør han lett gjenkjennelig for meg.

Skrevet

Jeg tror jeg ville kjent igjen begge mine på uttrykket bare. Selv om kelpier kan se veldig like ut, så har jo alle forskjellig aniktsutrykk. På avstand blir det verre, men hadde kjent han igjen på halen kanskje :P Ellie har også et veldig spesielt uttrykk, litt lenger nese og er i øverste grense høydemessig. Også har hun en søt liten flekk på toppen av hodet. :)

Skrevet

Jeg kunne spilt den russiske nasjonalsangen og plukket ut den som begynte å synge umiddelbart :) Meeen,i en flokk med borzoier er det nok meget sannsynlig at det hadde blitt flerstemt så da var jeg kanskje like langt :) Walter har en pels av en annen verden,har aldri sett så mye på en zoi,og Terkel har halen rett opp. Ingen har fargete felter som er eksakt like så jeg hadde nok klart å plukke ut Ataham og Ivan også

Guest atiram
Skrevet

Mocca har noen hvite flekker på snuten (tror hun er genetisk merle, selv om det bare er noen hårstråd her og der som er hvite- og ellers ser sort/tan ut) også har hun snuten sin da, som de siste to årene har vært lyserosa, men som er begynt å bli mørkere igjen.

maja har veldig bølgete ører, og bred brystkasse.

sånn bortsett fra det så er det veldig forskjellige i ansiktet. mocca har mye smalere hode enn maja, og ser mer rafinert ut. hun er dame i holdningen. Maja har bredere mer barnlig ansikt, og hun ville nok prøvd å komme til meg uansett om hun var løs med andre hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...