Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Selvfølgelig får de sove i senga! En av grunnene til at jeg har hund, er for kosens skyld :D Shensi er selvutnevnt fotvarmer! Ligger under dyna bak knærna mine hver natt, nesten hele året :D

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Det blir vel å svare noe sant ja, janei nei.

Ja kos

Nei fordi det var en "klatrer" og fordi en annen har innendørsallergi og fordi det er for liten plass i sengen til meg og to hunder.

Edit: Glemte janei som egentlig burde være neija. Atså hunden får ikke være i senga men jeg våkner med hunden i senga

Skrevet

Mini ligger i senga, gitt! Skulle aldri ha hund i senga, men den lille fisen der merkes ikke engang. :P Hun ligger helt stille, gjerne under dyna. Hun legger seg forøvrig i sin egen seng hver kveld, men får komme opp i løpet av natta. Sambo tar henne ikke opp. Men han fikk seg en overraskelse i går! Jeg var ikke hjemme, og Mini, som ikke vi trodde klarte komme opp i senga selv, lå og koste seg verre nettopp i senga da sambo våkna. Hehe.

Chessea får ikke ligge i senga. Hun vrir og vrenger på seg i ett sett, og det er slitsomt! Dessuten synes hun det er for varmt. Hun har fri tilgang inne, så hun ligger stort sett i lenestolene i stua eller i sin egen seng.

Skrevet

Å ja, kelpien sover i seng. Nesten sånn at jeg har det som kriterium for rasevalg: "Må kunne ligge i seng uten å bli for varm". Tidligere hadde vi basenji som også i seng. Alle de andre hundene har vi hatt i senga når de var små valper (så mye lettere om natten det) men når de vokste til så ville de ikke ligge i seng lenger, ble for varmt tenker jeg.

I forhold til flokk-teori etc, så er det vel fullstendig naturlig at hundene også sover der menneskene sine er, synes jeg.

  • Like 1
Skrevet

Her har han fri tilgang til å ligge i senga, men foretrekker å ligge på gulvet ved siden av. Kan komme opp for litt kos og oppmerksomhet hver morgen/kveld, men å være der over lengre tid er ikke aktuelt! Det er alt for varmt for han!

Skrevet

Han får lov når han blir invitert, men sjeldent han gidder. Han blir for varm, så går ned etter kort tid for å ligge i egen seng eller gulvet.

Skrevet

Frøken gjør alltid det, enten ved fotenden, under dyna, eller det beste - oppå puta med hodet på kinnet mitt, det er så utrolig koselig, Smeeelt :heart: :heart: Hender Grumpy kommer opp og skal kose litt om morgenen eller om kvelden, men han pleier som regel å ligge i stolen sin :)

Skrevet

Her får de sove i senga ja (gubben sier at han syns det er en uting, men jeg trur han liker at de ligger der :P ) :D Noen av dem liker å ligge der, mens andre liker best å purke på sofa'n aleine på natta.

Arja er den som liker det aller best, og helst skal hun ligge midt i mellom oss og kose hele natta :heart:

Det kan bli litt trangt om morgenen, med 2 voksne, en treåring, og opptil 4 bikkjer i senga på en gang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Begge to er i senga ja. Eurasieren går ofte ned etter kort tid siden det blir varmt, mens valpen kan ligge i armkroken hele natta. Begge to er klar over at det er eg som bestemmer, og at de må gå ned dersom de blir bedt om det.

Skrevet

Ja, 2 sover i senga hver natt. Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Resten av flokken sover rundt om i huset. om mannen er vanskelig å få opp en lørdags morgen slipper jeg hele gjengen inn på soverommet, det er så vidt plass til alle i senga :innocent:

  • Like 3
Skrevet

jaa ^^ Men han ligger der bare når vi har lagt oss, går ned og ligger i sin egen seng når han og vi skal sove.(han velger det selv) Også kommer han opp igjen om morgen for å vekke oss! :) Den mest populære måten å vekke oss på er å presse den kalde snuten under føttene våre! Han har nok skjønt att da får han reaksjon. :)

Skrevet

Nop. Jeg HATER å ha grus, sand, hår ++ i senga. Til og med sambo får gjennomgå hvis han setter seg i senga med bukse på :P Liker det virkelig ikke når jeg legger meg og kjenner at det stikker fordi det er småstein i senga :P Dessuten er det dårlig nok plass der fra før ;)

Skrevet

Jeg er av typen som blir litt lei meg når hunden velger senga si framfor andre halvdelen av senga mi (200x200 og jeg bruker bare ene delen), så det hender jeg bærer han opp. Da blir han liggende :P

Noen ganger kommer han av seg selv, og han varierer gjerne gjenneom natta hvor han ligger. Men våkner alltid med en hund i fotenden.

  • Like 4
Skrevet
Ja, 2 sover i senga hver natt. Nei, det har ingen verdens ting å si for lederskapet. Om noe så bygger det bare tettere bånd mellom hund og eier.

Akkurat sånn tenker jeg også.

MEN - den dagen hunden ser på senga som sin egen ressurs, og begynner å forsvare den mot eier, DA kan man tenke på at det kanskje ikke er så smart å la hunden ha tilgang til senga. Da har man forøvrig med stor sannsynlighet andre problemer i hundeholdet også - men det er neppe fordi hunden tenker på å ta over verdensherredømmet.

Her i huset får hundene lov til å sove i senga om de vil, og gamlemor ligger gjerne i senga før jeg har lagt meg og ligger der ei stund på kvelden før hun hopper ned på gulvet. Hun kan finne på å ligge i fotenden hele natta dersom det er litt kaldt ute og i huset ellers. Willy legger seg alltid i hundesenga si som står på soverommet. Der ligger han stort sett hele natta, men han kommer gjerne opp i senga for litt kos om morgenen i helgene.

  • Like 1
Skrevet

Nei, har astma så å ha hund i senga er ikke aktuelt i det hele tatt. Dyr på soverommene er generelt fy-fy her i huset, pga min astma, og fordi ungene ikke har lov å ha dyrene med seg helt alene i lek (de er 6 1/2 og 4 år). Både hunden og katten (når hun vil sove inne da..) har tilgang til begge stuene, tre sofaer og egen korg, så det er ikke synd i de av den grunn :innocent:

Skrevet

Jeg er av typen som blir litt lei meg når hunden velger senga si framfor andre halvdelen av senga mi (200x200 og jeg bruker bare ene delen), så det hender jeg bærer han opp. Da blir han liggende :P

Noen ganger kommer han av seg selv, og han varierer gjerne gjenneom natta hvor han ligger. Men våkner alltid med en hund i fotenden.

Haha! Jeg gjør akkurat det samme :P Har en samboer som jobber natt, og det blir ensomt å ligge der heeeelt alene :P Er det litt kaldt vil hun helst ligge under dyna og spoone :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...