Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære vene.. dette må jo være alle småhundeieres verste mareritt. Jeg har mang en gang kjent på angsten når minihunden plutselig vil bort til ukjente hunder. Hun er jo så megasosial med andre hunder, men faren for at ting kan skje er jo såklart tilstede. Og man forventer jo aldri noe sånt. Håper virkelig dette går rette veien for Emma og at hun kommer seg raskt og uten for store men. :( Stakkars lille.

*passe litt ekstra på minihunden*

Edit:

Må si det er mildt sagt sjokkerende at en hund går til angrep på en annen hund i dens hus, attpåtil mens eieren er i ferd med å løfte hunden opp på armen. Altså, greit med jaktinnstinkt, men det der blir heavy shit synes jeg altså. Jeg hadde blitt forbanna om det samme skjedde hos oss, og hadde aldri verden sluppet den hunden i nærheten av noen av mine ever. Så jammen synes jeg du er allright med eieren av den andre hunden ift. det jeg hadde klart å være.. Creds

  • Like 1
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Det der er mitt største mareritt som småhund eier

Fikk vondt i hele meg da jeg leste hva som hendte... Stakkars lille Emma, og stakkars deg :no:

Ønsker Emma masse god bedring både fysisk og psykisk... :flowers:

Vil tro eieren av den andre hunden har det helt forferdelig nå... Må være grusomt å vite at hunden ens har gjort noe sånt...

Skrevet

Huff :( :( Får skikkelig vondt av å lese dette. Det samme skjedde med yngstemann her og, men da var det en boxer som angrep. Heldigvis gikk det fint, men fy søren hvor ****** det er når det står på :(

Masse god bedring til den lille, håper hun slipper smertene fort!

Skrevet

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" :P De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke som om han så på Emma som en hund i det hele tatt. Øynene hans lyste jakt, det så ut som en jakthund som ser fugl eller kanin. Eller en malle som ser en katt... Det GNISTET liksom.

Og at hunden slapp opp og fikk tak i Emma, var rett og slett samboeren min og eieren av hunden som angrep sin feil. De hadde drukket noen øl, og glemte seg av og slapp hundene inn inngangsdøra først.. Menneskelig svikt rett og slett. Emma skal aldri være med inn der igjen, det er helt sikkert.

Nå er vi hos veterinæren, Emma har fått renset sårene og tatt ut drenene. Og blitt tvangsvannet og spist en halv boks med veterinærfor for å få opp blodsukkeret. Etter maten var hun plutselig i storform, og veterinæren tok henne med seg ut for å gå en liten tur med henne. Emma jogget rimundt i bodyen sin og pep ikke med mindre bodyen begynte å gnage i skulderområdet.

Veterinærenr syntes stingene så veldig bra ut, og at de hadde grodd mye på et døgn og mente at infeksjonsfaren var adskillig lavere nå. :) deilig å høre, føler meg 1000kg lettere nå!

  • Like 30
Skrevet

Så bra! Det er helt utrolig hva de tåler de der hundene. De er virkelig fightere altså! Hun er tilbake til 100% på null komma niks nå skal du se. :) Videre god bedring, og stor klem til deg også!

Skrevet

Åå, så flott! jeg har tenkt masse på dere siste døgnet. Kjenner dere ikke, men for en påkjenning! Håper det fortsetter like bra fremover og at hun er tipp topp igjen på kortere tid enn du aner.

Skrevet

Tidenes største mareritt! Herregud, jeg har så vondt av deg og Emma nå! Men flott å høre at det går rette veien :) Masse god bedring til lille sjarmtrollet, og en stor klem til deg og.

Skrevet

Og så lille skjønne Emma da! Sånt får man vondt i hjertet av å høre om.. god bedring med både Emma og deg selv - man blir jo så skrekkelig rystet av slik - tar en stund å få avreagert!

Skrevet

Tusen takk for alle snille og trøstende ord, og lykkeønskninger. Det varmer langt inni hjerterota <3 Blir nesten litt overrasket over alle som har spurt om Emma, og ønsket henne god bedring! :)

Eieren av hunden som bet liker ikke små hunder, syns de er teite og irriterende. Emma derimot, sjarmerte seg inn på han ned én gang. Som vanlig :P hun sjarmerer alle før eller siden :D

Nå har hun fått nest siste dose idag, og skal gå ned på dosen igjen imorgen. 1 tamgesic(?) i Emma-dose er 0,2mg. :P det er én tabelett. Nå idag har hun fått 3/4, imorgen skal hun ha 2/4. Om smertene ikke blir for ille, skal hun gå over til å bare spise smertestillende tyggetabeletter.

Skrevet

Stygg historie, godt at lille hunden er på bedringens vei. Men å kalle dette et utslag av jaktlyst??? En hanhund som gjør slikt mot en tispe, er ikke riktig skrudd sammen i hodet, og det håper jeg eieren skjønner. Og tar sine forholdsregeler heretter, for dette var direkte skummelt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...