Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook!

Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror kjempe bra, og hun blir mer oh mer seg selv for hver dag som går. Igår begynte hun å strekke seg forsiktig igjen, og sparke i bakken etter hun har risset/bajset. :D

Natt til tirsdag var første gangen hun skulle prøve å bæsje siden angrepet natt til søndag (Wow, det et jo bare noen dager siden!) og ble plaget med sterk forstoppelse. Hun hylte å skrek, og hvis jeg prøvde å se på rumpa hennes ble hun rene villkatta. Det satte seg helt fast i åpningen, og til slutt ringte vi dyrlegen som ba oss gi henne matolje. 1 time senere kom bajsen ut, og siden da har hun bare blitt bedre og bedre for hver dag. Spiser og drikker godt, og er flink å passe på seg selv når jeg lufter henne (løs). Hun bare rusler eller jogger rolig rundt, og gjør det hun skal. Nabohundene titter hun bare rolig bort på uten å engang tenke på å bli ivrig eller redd. :) Hun er litt skvetten for plutselige litt høye lyder, men det er jo ikke rart.

Så marerittet våknet vi vel ganske fort ifra, takk gud for det. Jeg er så glad hun kom seg så fort til dyrlege som hun gjorde. Det sa dyrlegen også, at det var nok utslagsgivende for lille Emma. En slik skade på en stor hund ville vært helt sinnsyk sa dyrlegen som lappet henne sammen. Hun var forresten ung, men hun må ha gjort en veldig god jobb med Emma. Pga henne så blir ikke all llshuden å råtne bort, noe som ville tatt tid, vært vondt og dyrt. Og Emma er kanskje enda tøffere enn vi trodde som takler alt så bra og enda har humør... Lille terriertrollet <3

  • Like 13
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Go, Emma! :cheer:

Er de ikke helt utrolige vesener disse hundene våre? Så hardføre når alt kommer til alt, og de ser seg liksom aldri tilbake. En kilde til inspirasjon egentlig. :)

  • Like 2
Skrevet

åh, for en historie, og opplevelse det må ha vært for dere! :/

Men godt å høre at hun viser stor framgang! Hunder er fantastiske sånn! :D god bedring videre til lille Emma! :)

Skrevet

For en forferdelig opplevelse! Har selv opplevd noe lignende, men hunden kom seg etter skadene og fikk ikke noe varige mèn :) Heldigvis! Masse god bedring videre til Lille Emma :):hug:

Skrevet

Igår var vi hos veterinær for å ta stingene til Emma. Pga dårlig råd, kjørte vi ikke helt til byen, men til Fauske. Derfor måtte vi bruke en veterinær som ikke visste så mye om skadene til Emma enn det man ser "utenifra", som gjorde meg litt nervøs..

Veterinæren ville ikke gi henne beroligende, og tok heller på henne en munnkurv (som hun aldri har hatt på før i sitt liv). Emma enset ikke munnkurven noe særlig før veterinæren begynte å holde henne fast og ta på stingene... Da klikket hun på munnkurven, og klorte mye for å få den av.

De fleste stingene nederst hvor det var sydd fra den ene siden av kroppen hennes, over ryggen og til andre siden er fjernet. Er bare noen få igjen nede på sidene hvor hun har slikket og klødd litt av og til. Ovenfor gror det kjempe fint selv uten sting :)

På neste "remse" med som er i nakken over muskelen, var det endel dypere sår og der åpnet såret seg når de begynte å fjerne sting så de måtte bare stoppe. Ikke kunne de sy det sammen igjen heller, så nå har Emma et ganske åpent sår i nakken igjen. Men hun ser ikke ut til å plages nevneverdig. :)

Vi skal tilbake på mandag for sjekk av sår og eventuelt fjerne flere sting.

Skrevet

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en gal, og syntes jeg kunne slippe henne ut på plenen så hun fikk hilse ordentlig :lol:

Hun er tydeligvis ikke blitt redd for fremmede hunder iallefall :D Kan tenke meg hun blir å være litt skeptisk om vi møter på en stor grå og ivrig hund da. Skal holde henne unna slike resten av livet :heart:

  • Like 13
  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Renate kom og spurte om Emma under et bilde jeg la ut på facebook, så da husket jeg på denne tråden igjen *ler*

Emma går det kjempefint med, hun er blitt 100% seg selv igjen. Eneste som tilsier at det har skjedd henne noe for 1mnd siden, er at hun har noen få arr som er litt tykke og harde hvor det ikke har vokst pels enda. Men stort sett vart det bare slike "miniarr" som ikke vises, så nå som pelsen har vokst en del tilbake må man "lete" litt for å se arrene. :)

Hun har også hilst på flere store SNILLE hunder, og det har gått kjempefint. Emma er nok noe mer forsiktig/rolig og passer på å gjøre seg litt ekstra "liten og søt" når hun hilser, legger seg gjerne ned og demper mye. Men det har hun alltid gjort litt av, så er ikke mye forskjell man ser! Mistenker henne for å ville gått rett bort og lagt seg ned på rygg foran samme hunden som prøvde å drepe henne om hun hadde fått "hilst" på han igjen... Ikke sååå smart, men veldigveldig søt og tøff :D

Tror jeg kommer til å vente enda en stund med å bruke sele på henne siden hun virker noe støl i nakken. Hun har alltid dratt i båndet, men nå går hun som en prest i halsbåndet sitt, så er nok litt sår i halsen når det strammer til siden hun går så pent for å unngå at det strammer.

582114_10150916825825308_1795320174_n.jpg

523717_10150916834865308_765160537_n.jpg

  • Like 5
Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Skrevet

Så bra at hun er blitt så fin igjen!

Er det ikke best å bruke en sele som ikke belaster nakken? Hvis hun ikke bare trekker mer da...

Har bare slike Y-seler til henne, halv-nomer eller hva de kalles. Kanskje hvis jeg graver lenge nok at jeg finner en slik brystsele (sykkelsele?) som går over brystet, men også der går den bakre delen over området bak nakken/på ryggen hvor huden var løs.

Halsbåndet hennes er litt for stort og veldig bredt (halvstrup), så tror nok det er en grei løsning til når hun må være i bånd. Lar henne stort sett løpe løs, men når jeg ikke gidder å løpe rundt etter henne for å plukke henne opp når det kommer folk, biler, barn eller hunder så er det greit å bare tre et halsbånd over hodet på henne så er hun "safe" :)

Skrevet

Så godt at hun har det bra :) Så bildene og kommentarene på FB, jeg også. Forresten rart at de ikke ville dope henne de som tok de første stingene. Scilos dopes bare han skal ta klørne (ja, han får panikk av slikt), fordi de ikke vil at han skal få hetta bare han ser klinikken. Da tar jeg tugger og tøfler med det samme.

Ja, syntes også det var litt rart. Damen spurte om hun trodde hun trengte å bedøves før hun tok stingene, og da så jeg og sambo på hverandre 2sek. og utbrøt samtidig: "Ja!" til veterinærdama.. Men hun bare hentet en munnkurv, og tvang henne igjennom det. Jeg klarte ikke være der inne mens de begynte, så jeg gikk ut, og hørte hylene langt ut i butikken.. Samboeren min måtte sitte å holde Emma på fanget før veterinæren begynte å ta på stingene, og da klikket hun så hardt på munnkurven at hun kanskje klorte opp et par sting selv i "panikkens hete" .. Dette var jo første gangen vi var for å ta stingene, så det var da det åpnet seg et sår i nakken som var ganske dypt hvor ikke det hadde grodd nok, eventuelt at Emma skrapte det opp selv når hun prøvde å få av seg munnkurven.

Når Emma først blir skikkelig vrang og får panikk, er hun ekstremt vanskelig å håndtere pga størrelsen. Hun "sloss for livet" virker det nesten som... Man får liksom ikke tak noen steder, og når hun var skadet i ryggen og nakken gjorde det jo alt ekstremt mye vanskeligere igjen. Houff. Mannen var helt svett og blank i øynene når han kom ut :sweat: Og jeg sto over neste tur til veterinæren.... :baby: Da var det iallefall den andre veterinæren som tok stingene, hun som trakk tennene til Emma faktisk. Hun er mye flinkere syns jeg, er hyggelig og rolig og trygg på seg selv. Den andre veterinæren virket usikker, og "skeptisk" til Emma på en måte. Som om hun ikke likte små hunder eller noe. Også var hun litt gammel :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...