Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjære vene.. dette må jo være alle småhundeieres verste mareritt. Jeg har mang en gang kjent på angsten når minihunden plutselig vil bort til ukjente hunder. Hun er jo så megasosial med andre hunder, men faren for at ting kan skje er jo såklart tilstede. Og man forventer jo aldri noe sånt. Håper virkelig dette går rette veien for Emma og at hun kommer seg raskt og uten for store men. :( Stakkars lille.

*passe litt ekstra på minihunden*

Edit:

Må si det er mildt sagt sjokkerende at en hund går til angrep på en annen hund i dens hus, attpåtil mens eieren er i ferd med å løfte hunden opp på armen. Altså, greit med jaktinnstinkt, men det der blir heavy shit synes jeg altså. Jeg hadde blitt forbanna om det samme skjedde hos oss, og hadde aldri verden sluppet den hunden i nærheten av noen av mine ever. Så jammen synes jeg du er allright med eieren av den andre hunden ift. det jeg hadde klart å være.. Creds

  • Like 1
  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke so

Er vanskelig å huske på å oppdatere her også, har vel blitt mest på facebook! Emma har det veldig veldig bra mtp på forholdene. Hun spiser nesten ikke temgesic lengre, bare ved behov. Sårenr gror

Knalltøff ja, her om dagen kom en av nabohundene (ca. 20kg stor og nesten helsvart) løpende bort til verandaen vår hvor Emma sto og snuste imellom gelenderet. Hun begynte å glad-pipe og logre som en g

Skrevet

Det der er mitt største mareritt som småhund eier

Fikk vondt i hele meg da jeg leste hva som hendte... Stakkars lille Emma, og stakkars deg :no:

Ønsker Emma masse god bedring både fysisk og psykisk... :flowers:

Vil tro eieren av den andre hunden har det helt forferdelig nå... Må være grusomt å vite at hunden ens har gjort noe sånt...

Skrevet

Huff :( :( Får skikkelig vondt av å lese dette. Det samme skjedde med yngstemann her og, men da var det en boxer som angrep. Heldigvis gikk det fint, men fy søren hvor ****** det er når det står på :(

Masse god bedring til den lille, håper hun slipper smertene fort!

Skrevet

Det var i hunden som angrep sitt hus vi var i. My kjenner denne hunden godt fra førav, de har vært mye sammen og vi kaller dem bare "kjærestene" :P De to går kjempe fint overens. Men Det virket ikke som om han så på Emma som en hund i det hele tatt. Øynene hans lyste jakt, det så ut som en jakthund som ser fugl eller kanin. Eller en malle som ser en katt... Det GNISTET liksom.

Og at hunden slapp opp og fikk tak i Emma, var rett og slett samboeren min og eieren av hunden som angrep sin feil. De hadde drukket noen øl, og glemte seg av og slapp hundene inn inngangsdøra først.. Menneskelig svikt rett og slett. Emma skal aldri være med inn der igjen, det er helt sikkert.

Nå er vi hos veterinæren, Emma har fått renset sårene og tatt ut drenene. Og blitt tvangsvannet og spist en halv boks med veterinærfor for å få opp blodsukkeret. Etter maten var hun plutselig i storform, og veterinæren tok henne med seg ut for å gå en liten tur med henne. Emma jogget rimundt i bodyen sin og pep ikke med mindre bodyen begynte å gnage i skulderområdet.

Veterinærenr syntes stingene så veldig bra ut, og at de hadde grodd mye på et døgn og mente at infeksjonsfaren var adskillig lavere nå. :) deilig å høre, føler meg 1000kg lettere nå!

  • Like 30
Skrevet

Så bra! Det er helt utrolig hva de tåler de der hundene. De er virkelig fightere altså! Hun er tilbake til 100% på null komma niks nå skal du se. :) Videre god bedring, og stor klem til deg også!

Skrevet

Åå, så flott! jeg har tenkt masse på dere siste døgnet. Kjenner dere ikke, men for en påkjenning! Håper det fortsetter like bra fremover og at hun er tipp topp igjen på kortere tid enn du aner.

Skrevet

Tidenes største mareritt! Herregud, jeg har så vondt av deg og Emma nå! Men flott å høre at det går rette veien :) Masse god bedring til lille sjarmtrollet, og en stor klem til deg og.

Skrevet

Og så lille skjønne Emma da! Sånt får man vondt i hjertet av å høre om.. god bedring med både Emma og deg selv - man blir jo så skrekkelig rystet av slik - tar en stund å få avreagert!

Skrevet

Tusen takk for alle snille og trøstende ord, og lykkeønskninger. Det varmer langt inni hjerterota <3 Blir nesten litt overrasket over alle som har spurt om Emma, og ønsket henne god bedring! :)

Eieren av hunden som bet liker ikke små hunder, syns de er teite og irriterende. Emma derimot, sjarmerte seg inn på han ned én gang. Som vanlig :P hun sjarmerer alle før eller siden :D

Nå har hun fått nest siste dose idag, og skal gå ned på dosen igjen imorgen. 1 tamgesic(?) i Emma-dose er 0,2mg. :P det er én tabelett. Nå idag har hun fått 3/4, imorgen skal hun ha 2/4. Om smertene ikke blir for ille, skal hun gå over til å bare spise smertestillende tyggetabeletter.

Skrevet

Stygg historie, godt at lille hunden er på bedringens vei. Men å kalle dette et utslag av jaktlyst??? En hanhund som gjør slikt mot en tispe, er ikke riktig skrudd sammen i hodet, og det håper jeg eieren skjønner. Og tar sine forholdsregeler heretter, for dette var direkte skummelt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...