Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt inspirert av den andre tråden :lol:

La oss si at dere går en tur i skogen og møter på et menneske som ikke er snilt. Feks om mennesket angriper deg, overfaller deg, o.l., hva hadde hunden din gjort? Hadde den passet på deg?

Jeg tror egentlig Monti ville overfalt mennesket med slikk. Samtidig er det et eller annet inni meg som håper han hadde forstått alvoret :mellow:

Skrevet

Det har jeg fundert på endel, og er litt nysgjerrig på. Jeg har mine tvil på om han hadde gjort så mye, men han hadde nok hatt en eller annen reaksjon, bjeffing og muligens murring, tenker jeg, men neppe angrep. Når samboer holder meg fast og kiler meg til jeg hyler står han bare og logrer og ser på, men det hadde nok vært annerledes om det hadde vært en fremmed som var slem, og han hadde nok merket det om jeg ble skikkelig redd.. Hum. Artig tankeeksperiment, men jeg håper jeg ikke trenger å finne det ut i praksis. Om vedkommende ikke er direkte truende tror jeg Thorvald kun kommer til å bidra med ørevask på den fremmede :P

Skrevet

Casper hadde bjeffet med dyp stemme og knurret mot vedkommende. Har vært i et par slike situasjoner, altså ikke at folk har villet overfalle meg, men at folk har fulgt etter meg (dvs skal samme vei) eller kommet brått på ut fra noen busker f.eks, når det ikke er andre folk rundt . Da bjeffer og knurrer han og stiller seg foran meg. Jeg føler meg veldig trygg med ham når jeg går sent om kvelden/natten. Jeg vet ikke hva han ville gjort om en person faktisk hadde kommet fysisk borti meg, men jeg tror han hadde tatt affære faktisk.

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Skrevet

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Det tror jeg er et godt poeng. Jeg var ute og gikk på tur i skogen med Monti her om dagen. Så lå det noe på stien lengre borte. Jeg trodde det var en ryggsekk først og fikk en litt ekkel følelse som jeg kjente godt på kroppen. Da startet Monti knurringen med EN gang. Intens knurring, stilte seg tydelig foran meg og gikk bort for å sjekke det ut. Om jeg selv ikke hadde reagert hadde han nok ikke gjort noe.

Skrevet

Vel, ene her hadde i alle fall gjort det. Men greia er at hun ikke er så alt for stor. Den store her, noe usikker på henne, men mammadalt som hun er så skal man aldri vite. Gamla mi (desverre død) hun hadde garantert forsvart meg. Dog, den verste for en overgriper om h*n forsøker seg på meg, det er faktisk meg. Her er det litt sånn Beware of the dog, but be very afraid of the owner.

Skrevet

Han ville bjeffet, konstant. Du får ikke den bikkja til å holde kjeft hvis jeg eller han føler seg truet. Han ville også holdt seg i nærheten av meg, men på avstand så den andre personen kan få tak i han.

Skrevet

Det er mye man kan si om lille schæferdyret, men akkurat når det kommer til dette punktet så VET jeg for a fact, at hun tenner på pluggene.

Edit: hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet hun hadde stukket av med halen mellom beina :P

Skrevet

Aiko hadde hoppa rundt og bjeffa og prøvd å avlede ved å være gøyal. Dersom jeg hadde latt Imouto, hadde hun nok vært ganske fresk i fletta. Men jeg tipper mine Buffy the Vampire Slayer-skills hadde tatt luven av de fleste. :aww: Og da hadde jo ikke knertis hatt så mye å si om saken heller. Jeg skal snart gå MH med begge jentene, og vil vel få et inntrykk av reaksjonene deres i sånne situasjoner på spøkelsene, vil jeg tru.

  • Like 1
Skrevet

Veldig usikker. Hermes har det i seg, han kan si ifra, men han er jo ganske pingle egentlig, hehe. Jeg tror han hadde bjeffet på unormal oppførsel, men usikker på om han hadde gjort noe mer enn det.

Skrevet

Coda hadde beskyttet meg, men nok aldri gått lenger enn bjeff, knurr og hopping på vedkommnede. Fenris tror jeg nok hadde beskyttet meg, hvor langt han hadde gått vet jeg ikke, men trolig hadde motet svikta ganske fort, men det er vanskelig å forrutse. Mio hadde kanskje beskyttet meg, bjeffa, men nok ikke mer en det. De andre hadde enten oversett det hele og dratt på jakt, eller bjeffa litt og hoppa opp uten å tørre å gjøre noe mer.

Hadde med meg Coda , Frost og Shira (alle samojeder) en gang jeg og ei venninde sjekka inn på et overnattingssted som viste seg å være bosted for en del øst-europeiske arbeidere. Vi ble nærmest overfallt av fulle (og kåte) menn i gangen, og måtte flykte fra stedet. Skikkelig utrivelig! Bikkjene var like glade og gjorde absolutt ingenting selv om både jeg og vennina mi var livredde og veksla mellom sinna og redd stemme mot disse mennene... De var i fysisk kontakt med oss, men noe direkte overfall var det jo ikke siden vi kom oss unna like hele, men redde..

Coda var bare 1 år den gangen, og har siden da vært ganske beskyttende ovenfor meg, selv om han ikke gjorde noe den gangen.

Skrevet

Yepp, han hadde flydd på. Men han er ikke så tøff som han tror, og hadde nok gitt seg om han hadde blitt klinka til. Men heldigvis "ser han jo ut" som en skummel schafer, så jeg tviler på at noen har lyst til å prøve seg.

Skrevet

Umulig å si noe sikkert, men utifra hvordan Blade har reagert i andre situasjoner vil jeg mene at han hadde forsvart meg så godt han kunne. Eddie fyker gjerne rett i folk og bjeffer som f hvis han synes de er ekle, men er litt begrenset hvor alvorlig folk flest tar 5 kilo raseri, da... med mindre store lillebror er der for å bakke ham opp, såklart :P

Skrevet

Mike hadde nok knurret dypt og bjeffet og gått truende mot. Vet ikke om han ville gjort noe mer hvis situasjonen tilsa det. Var i en situasjon hvor to personer pushet meg og fysisk dro i meg og jeg satte meg på bakbena og sa nei med desperat stemme. Da varslet voffen veldig kraftig og sa i fra. Han var i bånd og hang i enden det var vel like greit. ble litt overraska for det hadde jeg ikke trodd, men også en trygghet. i mitt hode hadde han bare løpt bort å tigga kos

Skrevet

Varga er jeg ganske sikker på hadde gjort det, Kodak, not so much...

Edit: Snakker om personer her nå da.. Kodak skal mer enn gjerne passe på om det er skumle hunder det er snakk om.

Skrevet

Lyra og Oliver beskytter Sophia/barnevognen. Oliver var bare 6 mnd når han løp mellom en voksen hannhund som skulle til å hoppe på vognen. Men om de hadde gjort det med meg vet jeg ikke da jeg tror de regner med at jeg er den som ordner opp i ting :P

  • Like 1
Skrevet

Må bjeffer på de som er snille også om de plutselig dukker opp :P Om de hadde vært slemme, og hun hadde merket at jeg hadde blitt redd, har jeg all tro på at hun ville "klikka" en god del. Hun er veldig var på "sinnsleiet" mitt.

Skrevet

Jeg håper og tror at bikkjene kan lese meg godt nok til å oppfatte frykt - derav også "hjelpe" meg. Men eldstemann er nok mer hardbarka enn han yngste da.

Skrevet

Jeg tror absolutt at hunden min hadde beskyttet meg. Der hvor vi går kveldstur er det veldig dunkel belysning, og han stopper helt opp og står stiv som en pinne om det kommer noen "snikende" og/eller har en litt truende oppførsel (går fort/løper mot oss, høy stemme, store grupper e.l.). Når vi har passert dem, eller de har passert oss, er det greit - men han er definitivt skeptisk til fremmede i sånne situasjoner.

Og helt ærlig tror jeg de fleste hundene har det i seg, - at de merker stor forskjell på hvor alvorlig trusselen er. Håper jeg iallefall.

Guest Gråtass
Skrevet

De aller fleste hunder er mer opptatt av å beskytte seg selv enn eieren sin. Det er derfor de kan gi ett annet inntrykk ovenfor folk som ikke har edle hensikter..

Skrevet

Nei, jeg er ganske sikker på at begge mine hadde latt meg i stikken i en situasjon hvor jeg hadde blitt angrepet. Evt hoppet litt rundt og bjeffet :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...