Gå til innhold
Hundesonen.no

Hadde hunden din beskyttet deg?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Litt inspirert av den andre tråden :lol:

La oss si at dere går en tur i skogen og møter på et menneske som ikke er snilt. Feks om mennesket angriper deg, overfaller deg, o.l., hva hadde hunden din gjort? Hadde den passet på deg?

Jeg tror egentlig Monti ville overfalt mennesket med slikk. Samtidig er det et eller annet inni meg som håper han hadde forstått alvoret :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg fundert på endel, og er litt nysgjerrig på. Jeg har mine tvil på om han hadde gjort så mye, men han hadde nok hatt en eller annen reaksjon, bjeffing og muligens murring, tenker jeg, men neppe angrep. Når samboer holder meg fast og kiler meg til jeg hyler står han bare og logrer og ser på, men det hadde nok vært annerledes om det hadde vært en fremmed som var slem, og han hadde nok merket det om jeg ble skikkelig redd.. Hum. Artig tankeeksperiment, men jeg håper jeg ikke trenger å finne det ut i praksis. Om vedkommende ikke er direkte truende tror jeg Thorvald kun kommer til å bidra med ørevask på den fremmede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper hadde bjeffet med dyp stemme og knurret mot vedkommende. Har vært i et par slike situasjoner, altså ikke at folk har villet overfalle meg, men at folk har fulgt etter meg (dvs skal samme vei) eller kommet brått på ut fra noen busker f.eks, når det ikke er andre folk rundt . Da bjeffer og knurrer han og stiller seg foran meg. Jeg føler meg veldig trygg med ham når jeg går sent om kvelden/natten. Jeg vet ikke hva han ville gjort om en person faktisk hadde kommet fysisk borti meg, men jeg tror han hadde tatt affære faktisk.

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er veldig flink til å se an situasjon og hvordan jeg reagerer. Hvis jeg fortsetter å være anspent fortsetter han å passe på meg. Sier jeg at det er greit, så er det greit. Han bjeffer eller knurrer aldri på folk ellers, så når han først gjør det mener han alvor.

Det tror jeg er et godt poeng. Jeg var ute og gikk på tur i skogen med Monti her om dagen. Så lå det noe på stien lengre borte. Jeg trodde det var en ryggsekk først og fikk en litt ekkel følelse som jeg kjente godt på kroppen. Da startet Monti knurringen med EN gang. Intens knurring, stilte seg tydelig foran meg og gikk bort for å sjekke det ut. Om jeg selv ikke hadde reagert hadde han nok ikke gjort noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ene her hadde i alle fall gjort det. Men greia er at hun ikke er så alt for stor. Den store her, noe usikker på henne, men mammadalt som hun er så skal man aldri vite. Gamla mi (desverre død) hun hadde garantert forsvart meg. Dog, den verste for en overgriper om h*n forsøker seg på meg, det er faktisk meg. Her er det litt sånn Beware of the dog, but be very afraid of the owner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han ville bjeffet, konstant. Du får ikke den bikkja til å holde kjeft hvis jeg eller han føler seg truet. Han ville også holdt seg i nærheten av meg, men på avstand så den andre personen kan få tak i han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye man kan si om lille schæferdyret, men akkurat når det kommer til dette punktet så VET jeg for a fact, at hun tenner på pluggene.

Edit: hadde jeg ikke visst bedre ville jeg tippet hun hadde stukket av med halen mellom beina :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko hadde hoppa rundt og bjeffa og prøvd å avlede ved å være gøyal. Dersom jeg hadde latt Imouto, hadde hun nok vært ganske fresk i fletta. Men jeg tipper mine Buffy the Vampire Slayer-skills hadde tatt luven av de fleste. :aww: Og da hadde jo ikke knertis hatt så mye å si om saken heller. Jeg skal snart gå MH med begge jentene, og vil vel få et inntrykk av reaksjonene deres i sånne situasjoner på spøkelsene, vil jeg tru.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Coda hadde beskyttet meg, men nok aldri gått lenger enn bjeff, knurr og hopping på vedkommnede. Fenris tror jeg nok hadde beskyttet meg, hvor langt han hadde gått vet jeg ikke, men trolig hadde motet svikta ganske fort, men det er vanskelig å forrutse. Mio hadde kanskje beskyttet meg, bjeffa, men nok ikke mer en det. De andre hadde enten oversett det hele og dratt på jakt, eller bjeffa litt og hoppa opp uten å tørre å gjøre noe mer.

Hadde med meg Coda , Frost og Shira (alle samojeder) en gang jeg og ei venninde sjekka inn på et overnattingssted som viste seg å være bosted for en del øst-europeiske arbeidere. Vi ble nærmest overfallt av fulle (og kåte) menn i gangen, og måtte flykte fra stedet. Skikkelig utrivelig! Bikkjene var like glade og gjorde absolutt ingenting selv om både jeg og vennina mi var livredde og veksla mellom sinna og redd stemme mot disse mennene... De var i fysisk kontakt med oss, men noe direkte overfall var det jo ikke siden vi kom oss unna like hele, men redde..

Coda var bare 1 år den gangen, og har siden da vært ganske beskyttende ovenfor meg, selv om han ikke gjorde noe den gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp, han hadde flydd på. Men han er ikke så tøff som han tror, og hadde nok gitt seg om han hadde blitt klinka til. Men heldigvis "ser han jo ut" som en skummel schafer, så jeg tviler på at noen har lyst til å prøve seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å si noe sikkert, men utifra hvordan Blade har reagert i andre situasjoner vil jeg mene at han hadde forsvart meg så godt han kunne. Eddie fyker gjerne rett i folk og bjeffer som f hvis han synes de er ekle, men er litt begrenset hvor alvorlig folk flest tar 5 kilo raseri, da... med mindre store lillebror er der for å bakke ham opp, såklart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike hadde nok knurret dypt og bjeffet og gått truende mot. Vet ikke om han ville gjort noe mer hvis situasjonen tilsa det. Var i en situasjon hvor to personer pushet meg og fysisk dro i meg og jeg satte meg på bakbena og sa nei med desperat stemme. Da varslet voffen veldig kraftig og sa i fra. Han var i bånd og hang i enden det var vel like greit. ble litt overraska for det hadde jeg ikke trodd, men også en trygghet. i mitt hode hadde han bare løpt bort å tigga kos

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror absolutt at hunden min hadde beskyttet meg. Der hvor vi går kveldstur er det veldig dunkel belysning, og han stopper helt opp og står stiv som en pinne om det kommer noen "snikende" og/eller har en litt truende oppførsel (går fort/løper mot oss, høy stemme, store grupper e.l.). Når vi har passert dem, eller de har passert oss, er det greit - men han er definitivt skeptisk til fremmede i sånne situasjoner.

Og helt ærlig tror jeg de fleste hundene har det i seg, - at de merker stor forskjell på hvor alvorlig trusselen er. Håper jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

De aller fleste hunder er mer opptatt av å beskytte seg selv enn eieren sin. Det er derfor de kan gi ett annet inntrykk ovenfor folk som ikke har edle hensikter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...