Hvilken treningsmetode bruker du, og hvorfor?

[Ballong]

Tenkte det var interessant å se hva folk her inne gjør, hvordan de trener hundene sine.

Trener dere aversivt eller positivt? Blander dere? Har dere funnet opp noe helt eget?

Bruker dere klikker? Hva er den beste forsterkeren for hunden deres?

Jeg bruker klikker (som oftest), og min hund skjønner at klikker = godbit. Han har lært seg sitt og dekk (nesten i allefall). Jeg prøver å trene positiv forsterkning, og det virker noen ganger, hehe..

Men har bare en valp, og tar tiden til hjelp.

Går på valpekurs (som trener positivt), og det passer jo bra for oss.

Den beste forsterkeren for min hund er godbit. En skikkelig god en! Ros er passe greit, og leike er kjipt.

Håper noen andre vil svare og

[soelvd]

Vi trener positivt i all innlæring - noen ganger med klikker, andre ganger ikke. I innlæring trener vi positivt fordi jeg vil ha en hund som synes det er kjekt å trene, som selv tar initiativ og som aldri er redd for å gjøre feil. Ellers kan vi fint si "nei!" og korrigere på andre milde måter om han gjør ting han ikke får lov til, så er vi flinke til å markere positivt det som er bra i tillegg. Vi vil ha respekt og en hund som forstår et "nei", men vi vil også ha en lykkelig, glad hund som ikke er redd for å være seg selv. Og det synes jeg vår balanse i treningen gir!

[MonicaT]

Trener dere aversivt eller positivt? Blander dere? Har dere funnet opp noe helt eget?

Bruker dere klikker? Hva er den beste forsterkeren for hunden deres?

Jeg blander. Trener mest positivt (belønner riktig adferd), men jeg korrigerer noen ganger feil adferd også.

Som oftes holder det med "nei" eller brumme og noen få ganger innimellom tar jeg tak i de fysisk.

Men hoved saken er mest mulig positivt.

Belønner med ros og godbiter.

Ingen av mine er intr i å leke.

Har startet å trene litt med klikker på yngste mann (3år), men det er bare for moro.

Gamlemor har lært div sirkus øvelser via klikker/shaping

Jeg har to jakthunder

[SandyEyeCandy]

Jeg trur man oppdager etterhvert som tida går at det er vanskelig å være kategorisk i all sin trening, uansett hvor konsekvent man ønsker å være. Jeg har feks daska til hunden min over nesa et par ganger i rein, skjær refleks fordi hun har hugget etter andre bikkjer, og begynner å grine etterpå fordi det ikke er sånn jeg ønsker å oppføre meg eller behandle hunden min. :rolleyes2: Under innlæring bruker jeg klikker, og det samme på trening. Jeg shaper inn momenter og er særdeles tålmodig blitt. Samtidig har jeg såpass heftige hunder at det å ignorere uønska atferd ikke alltid er et alternativ, fordi ting kan eskalere og skader kan oppstå (mellom hunder). Mine kan like godis den ene dagen, og vil bare jakte og herje den andre. Den tredje dagen kan de gå sin vei for å finne på noe annet.

Men under trening og i hverdagen har vi et særdeles humørfylt og kjærlig forhold, for ellers hadde de neppe giddi å gjøre noe som helst som jeg foreslo. De er ganske kule sånn.

[Jauda.]

Jeg prøver så godt det lar seg gjøre, å trene fornuftig og etter magefølelsen. Og det kan gi forskjellige metoder etter hvilken hund man sitter med. Med nåværende hund må jeg ha silkehansker om jeg skal få noe ut av han.

[Guest Jonna]

Mikser og trixer som en gærning, men unngår så langt det lar jeg gjøre å påføre hundene mine smerte.

Desverre er det slik at for hundens/mennesker/andre dyr sikkerhet så må det gjøres iblandt.

Innlæring gjøres posetivt mikser litt mellom shaping og påvirkning, men gjør det med minst mulig påvirkning. Mye kommer også ann på individet. Feks har begge mine hatt en periode der de har vært usikre eller jeg har prøvd å lære de øvelser som jeg ikke har klart/orket å dele ned til små nok biter og dermed brukt påvirkning for å løse opp i situasjonen.

Det værste jeg gjør med den eldste er feks å bli passiv, hun forsvinner da langt inn i seg selv. Imens den yngste kan finne på å gå ut av sitt gode skinn om ikke jeg holder henne litt i ørene.

Så mine metoder er bygget på individ og mye tillit til meg som hundefører. Jeg stiller også krav til utførelsen og det er der tilliten kommer inn for at ikke hunden skal falle igjennom, den skal våge å prøve igjen.

[Malamuten]

Jeg plukker ut det jeg synes høres best ut av det jeg lærer, uavhengig av metode, basert på den hunden jeg har, men sterke aversiver holder jeg meg unna, milde koreksjoner brukes noen gang. Type nei eller bare litt pirking borti eller et lite 'napp' i båndet, alt ettersom. Stort sett går det i pølser, klikker har jeg aldrig fått helt sansen for.

[:)Kine]

Jeg trener positivt. Bruker nesten alltid klikker på shibaen, men klikkertrener ikke nødvendigvis. Jeg er glad i klikker'n pga timingen, og har brukt den med bl.a. lokking på et par øvelser. Med shibaen er det lite korrigeringer. Det meste er trent inn positivt (nei-en og). Det som ikke er trent inn positivt er grensesettinga, der er jeg bare sta. Fysisk korrigering eller ikke noe morro fører til at shibaen ikke gidder, så det er uaktuelt. Da venter jeg hun heller ut og begynner på nytt. Det er aldri noe problem at shibaen ikke tørr å prøve, men heller det at hun ikke gidder/er mett.

Boxerblandingen er voksen og han krever jeg mye mer av. Han blir korrigert i hverdagslivet (med stemme) i større grad enn shibaen. Men hovedvekten er her også mest på det positive. Det koker fort i hodet hans, så det er for det meste der korrigeringene kommer inn for å bryte han av. Han er noen ganger en skikkelig drittbikkje og kan få litt mye kjeft i sammenheng med dette.

Jeg har tatt i boxerblandingen fysisk for å nå igjennom til han. (Ikke påført smerte, men dytta eller nappa i han).

Edit: Beste forsterker er fortsatt godbiten. Selv om jeg prøver å leke opp leker.

Endret 11. Januar 2012 av :)Kine

[Wanderlust]

Jeg plukker ut litt her og der, og velger det som passer meg og min hund. Jeg har vært på noen kurs... Alt fra klikkertrening til Nordenstam, og jeg tror ikke at en eneste treningsmetode er fasiten for alle hunder.

I innlæringsfasen er det positivt som gjelder!

[Heidihj]

Jeg blander. All innlæring skjer med positiv forsterkning i form av godbiter eller lek. Igrunn er generell trening som lp og agility utelukkende positivt hos oss. Sjelden jeg sier "nei" under trening, bare om fokuset er en helt annen plass, eller det skjer noe tull som ikke godtas. Nå har jeg hunder som ikke jobber med mindre de assosierer treningen utelukkende positiv, så her var valget enkelt.

Klikker kan jeg bruke innimellom når vi trener øvelser med shaping f.eks. Men det er ikke noe problem å legge bort klikkeren.

Ellers kan jeg fint si "nei" og markere litt med bånd eller dytte borti hundene om de gjør noe som ikke godtas i hverdagen.

Mine to hunder er veldig forskjellige i forhold til hva de "tåler" og hva som fungerer best. Jeg tenkter ikke først og fremst kun på å holde en spesiell treningsfilosofi, men tilrettelegge treningen etter hvordan hunden er. Malamuten er mye hardere enn goldentispa. Jeg kan godt si hart i fra om malamuten om hun gjør noe som ikke godtas, men om jeg gjør det samme med goldenfrøkna kan jeg glemme å få kontakt med henne på en stund. Derfor kan jeg også bruke korregering i større grad på malamuten under trening enn jeg kan bruke på goldenen.

[AquilaWaiting]

Har hatt engelsk setter,blanding og for et halvt år siden trente jeg en annen blanding når jeg var hundeløs. Det er viktig,synes jeg,å se ann individene. Engelsetteren og blandingen kunne ikke noe annet enn litt hverdagslydighet,og det fungerte,for oss. For de var familiehunder,som ble mest brukt til turer. Og det var enkle hunder,som responderte godt på bruk av godbiter og lek. Så skulle jeg trene en annen hund,som ville gjøre alt for en godbit og responderte supert på klikkeren. Så framgangen ble enkel,nesten for enkel,for til slutt bjeffet hun ikke på de andre,gikk som en gud i bånd.

Så har jeg colliefrøkna,som er myk. Jeg tror,hvis jeg hadde korrigert ho fysisk,hadde det absolutt ikke hjolpet. Har brukt klikkern,lek og godbiter nå i begynnelsen,men kommer nok til å gå ifra klikkeren når ho blir eldre. Ja,jeg korrigerer med stemmen min,bruker både nei og kremter. Hunden min er så oppmerksom på meg,at jeg ikke trenger å gjøre noe mer. Og når hun blir eldre,vil jeg ha et godt samspill mellom oss. At vi lærer av hverandre,at vi forstår hverandre tror jeg er det viktigste.

[Benedicte]

Litt av hvert. Positiv innlæring og mye fokus på at hunden skal bruke egetinitiativ og lære mest mulig selvstendig, uten bruk av påvirkning. Det er fordi jeg syns det er mest effektivt, og jeg har ikke noe problem med å bruke påvirkning om jeg tror det vil være en bedre løsning. Etterhvert stiller jeg også krav, men jeg sørger alltid for at hundene mine elsker å jobbe og gjør det fordi de vil ha belønningen sin.

[Godless]

Blander.

Innlæring skjer ved hjelp av klikker og shaping, men når øvelsen sitter så stiller jeg krav.

Da kommer det gjerne ett nei eller lignende. Er ingen fan av å skremme eller påføre smerte.

Også leker vi, masse, det tror jeg har hjulpet oss kjempemasse, både å bygge bånd, og bare for å ha det morro.

[Sprettballen]

Jeg klikkertrener etter beste evne. Å ha et 100% positivt hundehold tror jeg ikke er mulig, men det skader ikke å prøve! Tidligere trente jeg tradisjonelt, eller, trente og trente. Jeg lærte av foreldrene mine at skulle du nå inn, måtte du være sint og streng i stemmen. Jeg fikk mitt "wake up call" da den tidligere BCn min beit meg fordi jeg sto over han og gapte "DEKK!" Da skjønte jeg at DETTE nytta ikke. Men, når du da i så mange år har fått ut frustrasjonen din ved å bli sint, kjefte og straffe fysisk, så er det utrolig vanskelig å bare ut av det blå slutte med det. Så når det koker skikkelig, sliter jeg av og til med å la være. Dog blir jeg stadig flinkere, og de gangene jeg er borti dyret kommer sjeldnere og sjeldnere. Jeg har til tider holdt rundt snuten hennes når hun har bjeffet non-stop.

Ellers så fungerer all form for innlæring og trening 100% positivt. Er kjempeherlig å se hvordan hun prøver å vri hodet for å tjene et klikk. Om jeg, uten å ville det, skulle plumpe ut med et "ah-a" i trening, så bare blir hun HELT passiv. Hun tåler ikke noen form for korreksjon i treningsamenheng før hele treningslysten synker til bunns. Men så er hun jo en VELDIG myk hund også.

I dagliglivet holder det med et rolig nei, "ah-a" eller bare å rope på henne for å stoppe henne fra noe hun ikke har lov til. Så får hun selvfølgelig positivt respons når hun gjør som jeg sier. Hun er en utrolig enkel hund å ha med å gjøre

Målet mitt er å kunne legge av meg korrigering, bli flinkere til å være førevar hun gjør noe ulovlig.

RED: Beste belønningen er drakamp. Da er det julaften, bursdag og 17.mai på en gang

[Snøfrost]

Jeg forsøker å trene inn alt positivt, og holde det positivt også etterpå når det gjelder utstilling og det lille jeg trener hverdagslydighet. Lærer inn "trekkgreier" hovedsakelig med å holde de igjen (kommer ikke fremover) og deretter ros og få gå fremover når de velger riktig.

Derimot er grensesettingen ikke utelukkende positiv. Men nå har jeg ikke så innmari mye grenser for hundene da (hopping for å hilse er f.eks. helt tillatt)

Ellers vil jeg si at mine Siberians reagerer ganske likt SandyEyeCandy sine shibaer på forsterkere. Selv om de stort sett lar seg friste av godbiter og/eller lek med meg.

[Poter]

Jeg klikkertrener. Begynte med det for... skal vi se... det er vel omlag ti år siden nå. Trente etter Nordenstram sine metoder før, men kom etter hvert over Canis og Turid Rugaas og fikk forståelse for at det er bedre måter å trene og behandle hunden sin på. Tok Canis sin klikkerinstruktørutdannelse og har etter det vært "frelst" Gikk vel fra å være i en grøft til å gå heeelt over i den andre grøften, hvor man overhode ikke kunne irettesette hunden sin eller være negativ på noen som helst måte. Type bare stå og se på at hunden stjeler mat fra bordet. Nå har jeg heldigvis kommet meg litt mer opp fra den grøfta og skjønner at det ikke skader å stoppe hunden om den er på vei til å gjøre noe galt Klikkertrener fortsatt, mye fordi jeg mener og tror det er den beste måten (for meg) å trene hund på. Etter å ha hatt noe læringspsykologi på universitetet har jeg ikke blitt mindre overbevist. Jeg er kanskje en litt trangsynt nerd Liker forøvrig å kalle det belønningsbasert trening og det tror jeg er den beste metoden for alle arter.

Eines favorittforsterker er en saueskinnsleke vi har drakamp med. Vel, mulig favoritten egentlig er å ligge å rive og tygge i den helt for seg selv

[UpToNoGood]

Vi trener positivt i all innlæring - noen ganger med klikker, andre ganger ikke. I innlæring trener vi positivt fordi jeg vil ha en hund som synes det er kjekt å trene, som selv tar initiativ og som aldri er redd for å gjøre feil. Ellers kan vi fint si "nei!" og korrigere på andre milde måter om han gjør ting han ikke får lov til, så er vi flinke til å markere positivt det som er bra i tillegg. Vi vil ha respekt og en hund som forstår et "nei", men vi vil også ha en lykkelig, glad hund som ikke er redd for å være seg selv. Og det synes jeg vår balanse i treningen gir!

Bare siterer deg jeg, siden dette høres ut som meg og min måte å trene på, bortsett fra at jeg fint kan både si og vræle NEEEEI, men siden jeg ikke har lært ham hva det betyr (utenom at matmor er gal) så hjelper det lite. Vi har en annen lyd som betyr nei (eller.. "slutt med det du driver med og se hit"), ellers avbryter eller ignorerer jeg det han ikke får lov til, alt ettersom hva slags situasjon det er snakk om. Siden jeg uansett bruker nei i hytt og pine i det daglige, så blir det så utvanna. Hehe.

Ellers varierer jeg mellom å bruke godbiter og lek (drakamp) som belønning, siden han både er matvrak og veldig leken.

Omvendtlokking og motsattbetinging er også stikkord i treningen.

[Ballong]

Interessant å lese Virker som de fleste prøver å trene positivt da?

Jeg har litt "nei" jeg også skal jeg innrømme, det kommer automatisk..

Har en katt som skjønner nei og har vokst opp med hund om skjønner nei, så da kommer det bare av seg selv, hehe.

[Tyfonia]

Positiv innlæring her i gården. Funker på gutta, funker på oss. Noe annet føler jeg blir frustrerende. Orker ikke fokusere på hva hunden for lov til og hva den IKKE får lov til på en gang... Det blir for mye for meg

[Kaffe]

Bruker kun klikker dersom jeg trenger at hunden er helt presis, meget sjeldent den brukes. Positiv innlæring, korrigering ved "nei" hvis han feiler når han kan det. Feiler han under innlæring ignorerer jeg, og fortsetter videre.

Bruker gobiter og leke som belønning, alt ettersom øvelse. I starten går det ofte kun i godis, ettersom at han fort faller ut dersom det blir lek lite og ofte.

[Carina]

Jeg mikser og trikser og gjør det som føles rett, og som virker, for meg og hundene mine. Det som funker for ene hunden, funker ikke nødvendigvis for den neste. Cane og Ida er/var feks to veldig ulike hunder som krever helt ulike tilnærminger i treningen. Mesteparten av måten jeg gjør ting på kommer i fra mitt eget hode, andre ting har jeg fått tips om å prøve fra treningskamerater/instruktører og en sjelden gang har jeg kanskje lest om noe som jeg prøver ut.

Innlæring av øvelser skjer positivt, men når de kan øvelsen så stiller jeg krav til at den skal utføres skikkelig før de får belønning.

[Tonje]

Jeg har ingen fast metode og prøver meg litt fram nå som jeg har begynt å trene mot konkurranse, men jeg trener kun positivt under innlæring og har enda mye fokus på lek og moro. I hverdagen har det hendt at jeg har kleppet tak i dem i settinger jeg der og da har ment at det har vært nødvendig, men får som Sandy akutt dårlig samvittighet etterpå Ikke fordi jeg er imot all form for fysisk straff, men fordi jeg ikke er god nok på den type korreks.

[Guest Yellow]

Har heller ingen fast metode, og kjenner selv at jeg bruker helt annerledes metode når jeg har tidligere trent en Rottweiler/Dalmatiner-blanding enn jeg bruker på min egen hund, hundene er helt forskjellige og krevde derfor forskjellig trening, og kunne være streng som bare fy mot blandingen, uten at han i starten ville ta meg "alvorlig", testet meg rett og slett hele tiden i begynnelsen om jeg faktisk mente det jeg sa. Min hund er myk i gemyttet, mens andre ikke finnes det, og da blir det automatisk litt forskjellig trening. Måtte f.eks være streng og aldri gi meg når jeg skulle lære blandingen å ikke trekke når jeg gikk tur med han, og det tok LANG tid, men etterhvert klarte han å fokusere på rosen når han tok kontakt med meg/stoppet opp istedet.

Men positiv innlæring bruker jeg alltid, når vi etterhvert har trent en stund og jeg vet hunden forstår poenget, mixer jeg forskjellige metoder, og hunden min forstår veldig godt hva ordet "Nei" betyr f.eks, og har ikke problemer med å bruke det, eller rett og slett flytte han vekk fra situasjonen om han skulle tulle/mase for noe (f.eks for mat når jeg lager middag).

Jeg prøver å alltid være rettferdig, og klar i beskjeden, men er veldig imot å bruke noen som helst for for smerte mot hunden, og veldig streng trenger jeg uhyre sjelden å være mot min egen hund, et strengt blikk holder som regel lenge om han gjør noe som han egentlig vet han ikke får lov til.

[Orca]

Jeg klikkertrener, så godt jeg kan etter klikkerfilosofien. Og jeg syns at metoden ikke burde hete klikkertrening, fordi det er ikke klikkern jeg syns er så facinerende med klikkertrening... Det er det der med å basere ting på initiativ fra hundens side, og så lite påvirkning som mulig, og ingen lokking.

Fordi jeg syns det er så utrolig morsomt med en hund som selv deltar aktivt, når jeg skal lære inn noe. Nå har vi drevet med klikkertrening i 7 år, og jeg føler Dixie kan gamet ganske godt - Som da betyr at jeg er blitt så vandt til det at jeg ikke klarer å trene andres hunder som ikke er klikkertrent Jeg skulle lære tanta mi sin labradoodle å lukke skuffen, tenkte at DET skulle jo være lett, var jo bare å klikke for et blikk på skuffen, så ville hun ta pointet? Det gjorde hun IKKE Hun visste at klikket betydde godbit, men ikke i huleste om hun koblet skuffen og klikket, enda jeg prøvde å hjelpe henne i gang ved å åpne skuffen, peke på den osv...

Hun satt bare og nistirret på godbiten eller meg, satt bare og ventet på en reaksjon fra meg uten å gjøre noe som helst. Hadde jeg gjort det samme med Dixie, hadde det vært noe annet! Hun hadde aktivt begynt å prøve å finne ut hva jeg ville fram til. Skuffen hadde hun skjønt med en gang. Nå kan hun lukke skuffer da, men si det hadde vært en annen gjenstand, hadde hun skjønt det med en gang etter første klikk. Dersom det ikke hadde vært noen gjenstand til stede, hadde hun begynt med andre ting. kanskje gå gjennom reportoaret av ting hun kan fra før, trampe i bakken med labben, eller bykse litt...

Det syns jeg er moro, når hunden virkelig deltar! Det kjedeligste jeg vet er en hund som bare SITTER der. Og prøver å stirre deg i senk for å se om det hjelper Så føler jeg at det er lettere å lære inn nye ting med en hund som er vandt til å forsøke litt selv, være litt aktiv. Syns det virker tungvint med en hund som må dras igang med fysisk påvirkning:P

Jeg frishaper ikke spesielt mye da, jeg bruker targeting ganske mye som en form for påvirkning, og jeg liker det bedre enn lokking med godbit. Fingertarget sitter ganske godt, så jeg bruker peking og en del.

Det er stortsett derfor jeg klikkertrener, fordi jeg liker så godt det egeninitiativet og ingen lokking.

Ellers vil jeg si jeg trener positivt, men er ikke 100% positivt i hverdagen. Under trening av feks triks eller LP-øvelser, er jeg 100% positiv, fordi det er noe jeg vil skal være gøy, og når hunden min er såpass vanskelig å motivere som hun er, vet jeg at en koreksjon i form av streng stemme eller noe fysisk, ville ødelagt masse, da ville det bikket rett over på at hun jobbet for å unngå straff. Og det vil jeg ikke. Sånne ting som jeg prøver å dra henne med meg på for moro skyld, skal være gøy for henne og

I hverdagen ellers har jeg gitt litt opp å strebe etter 100 % positivt, fordi jeg tror ikke hun tar skade av å bli korrigert. Feks har jeg gitt litt opp å gå rundt og håper at hun kommer på innkalling når jeg roper med sukkersøt stemme. Hun SKAL komme. Selvsagt roper jeg muntert til henne, og er ganske sikker på at hun kommer, men om jeg tar feil og hun overser meg, blir jeg enten litt streng og prøver på ny, eller går bestemt bort for å hente henne. Nå har vi alltid slitt litt med innkalling, da belønningen aldri er verd mer enn forstyrrelsen, uansett hvor mye jeg prøver, så nå prøver jeg ny taktikk...

Nei får hun også høre om jeg må stoppe henne i noe. Det lærte jeg inn før jeg visste noe om klikkertrening, så det ble innlært med straff. Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre med min neste; jeg har jo veldig lyst til å prøve å være så positiv som mulig, men skal jeg go all the way, og lære inn et positivt, muntert nei? Vil det virke? Jeg føler at det umulig kan SITTE like godt? Hvis hunden aldri har fått en konsekvens av å ikke adlyde? Men det skal jo gå an. Får se hav det blir til.

Kort sagt, jeg prøver så godt jeg kan å være så positiv som mulig, men syns det er greit å være streng når man føler man må =)

[Hermes]

Jeg har mynde. Han trener meg