Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


Recommended Posts

Skrevet

Med AK har jeg ikke opplevd så mange fordommer egentlig, største problemet er at de blander det med Working Kelpie i hist og pist.

Jo brukshund folket har hatt litt fordommer når det kommer til lydighet og AK. Kommentarene var gjerne "Ja gode hunder i skogen, men de går jo ALDRI bra lydighet." Det har vel vi klart å motbevise, så det hører jeg ikke noe om lengre :P

Den har jeg også rukket å høre faktisk. :P

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Skrevet

De eneste kommentarer jeg har fått angående "rase"valget nå (blanding) kommer fra hundefolk. Har fått flere spørsmål med hvorfor, hun kan jo ikke brukes til noe. Når jeg svarer at det kan hun, så fnyser de bare. Den verste var faktisk en norsk utstillingsdommer som fnyste klart og høylytt når hun spurte hvilken rase jeg hadde.

En annen dommer på samme utstilling (jakthundommer) gikk helt i fistel over hvor spennende hun var :)

Ellers fikk jeg høre at AH som jeg hadde før aldri ble tam og kom til å spise både barn og kjæledyr.

IU som jeg hadde var visst kjempeskummel, altfor stor til å håndtere, men trengte jo ikke oppdragelse + at den visstnok spiste 10kg mat om dagen :)

Skrevet

Tja, det er ikke så mange som vil snakke med meg som har schæfer og dem som faktisk vil det, er dem som digger rasen og har lite å belære meg med i utgangspunktet - bortsett fra at "det er verdens mest trofaste rase", men det vet jeg jo :P

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Skrevet

Jeg har nok "dømt litt" på dette her, men kanskje på en litt annen måte med grunnlag. Det har vært i situasjoner hvor jeg kjenner vedkommende godt og de har kjøpt seg en svært krevende rase og jeg vet de har svært lite tid til å gi hunden det den trenger, ergo gjort et fryktelig dårlig rasevalg.

Særlig en person som har nylig kjøpt seg en dobermannvalp som på datiden kun var litt over 3 måneder gammel, og hun slet allerede med alt av grunnleggende trening og oppdragelse på hunden. Jøjje meg for et kaos den bikkja var, og jeg tror neppe den enten blir gammel eller boende lenge hos henne, hun var jo helt utslitt av frustrasjon etter en knapp måned.

Nå har hun flyttet og hunden nærmer seg vel snart 5 måneder, så jeg er igrunn spent på hvordan det går. Hennes aller første hund, og ikke har hun interesse for hundetrening, kjøpt seg en tøff dobermann og tar ikke engang hunden ut for mosjon. Hver gang jeg så hunden var den jo så full av frustrert energi at det var bare helt trist. Er jo dømt til å feile med mindre eieren virkelig endrer struktur.

Er jo selvfølgelig ikke hunderasen som er problemet, jeg er veldig glad i doberman altså.

Skrevet

Under Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music var det en mopseekvipasje som deltok nå i november i Lillestrøm - en sort liten sak som gjorde et Star Wars-nummer med sin eier. Kjempeherlig!

Jeg blir så glad når jeg ser ulike raser konkurrerer i lydighet, HTM, freestyle og slikt - og med min ringe erfaring er det ikke et eneste stevne jeg har deltatt på hvor det har vært kun jaktgolden, bc (det er jo de to rasene som dominerer i NM og eliteklasse) og meg. Det ER mange forskjellige raser som deltar, og jeg er glad for å kunne bidra til at folk ser at flere raser kan starte. Ikke alle må på landslaget. For et år siden var det en fellesdekk med irsk ulvehund og italiensk mynde ved siden av hverandre - veldig gøy. Jeg synes også det relativt ofte er fire-fem-seks ulike raser i fellesdekkene. Med unntak av bernerspesialen i pinsa, hvor det som regel er 12 bernere og en annen påmeldt :D

Ja, jeg er helt enig. Det er kult når folk viser at det fins flere raser som kan både tenke og jobbe. Men jeg er ikke tøff nok i trynet til å være en av dem.. :aww: På tross av at både instruktøren som har hatt Sita både på valpekurs og lydighetskurs mener at vi bør stille, og et par andre som har sett henne jobbe. Det var jo eegentlig målet mitt for ifjor det, å stille henne i klasse 1. Tenke litt mer på det kanskje..? :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hører mye morsomt når jeg går med mine! (Dvergpinscher og Grand Danois). Jeg hører også maaange komentarer når jeg går på tur hvor det er mye folk, spesielt i byen! "Se den store hunden der :o" Osv osv. Mange er redde, men mange er også nyskjgerrige.

Utsagn jeg hører nesten hver uke:

"Hvor er salen?"

"Se på kalven?"

"Hvor mye spiser en sånn en"

"HAN var fin" - Alle tror at Tesh er en hannhund, tilogmed når hun har rÅsa halsbånd).

Osv osv. Hører egentlig ikke etter lenger, men det er koselig å gå langs elvebredden i drammen å høre masse koselig om hunden sin :wub:

Kua hører jeg lite om annet at hun er søt :P

Skrevet

Er ikke sånn kjempemange som vet hva for slags rase jeg har, så de fleste kommentarene går på "hva slags rase er det der?" (med påfølgende forslag om schäfer, husky, malamute, "trekkhund", eller sheltie). De som har sett en lapphund før spør om det er det, men der stopper det egentlig :P

Skrevet

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

  • Like 1
Skrevet

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

Kjenner meg igjen her og jeg gitt! Jeg svarer når folk spør om å få hilse på Ilunga at det er mulig at han sikler, samt at han kan si boff! og hoppe unna. Det stopper de fleste. Han kan si boff! og hoppe unna når jeg tar på han og, og han kan faktisk se ut som han skal bite meg.... noe han selvfølgelig aldri ville gjøre. Reaksjonen jeg beskriver her er rett og slett Ilungas måte å si "slutt å kline, kan vi ikke leke i stedet da?". Men, med unger derimot er han helt fantastisk, de reagerer han ikke på denne måten med. Det eneste han kan gjøre mot barn er å overkline med de...De er rare disse små.

Og naboene våre er vel kjent med Ilunga, har en nabo som kjøper hundegodt til han så de har å servere når han tar seg en tur, eller så blir han så skuffet vet jeg...

Skrevet

Hører mye rart ja. Blant annet er det mange som lurer på hva jeg skal med en slik hund når jeg ikke har ambisjoner om iditarod, mange som skal fortelle meg hvor mye de krever og hvordan de må bo, hvor nerme ulv de er, hvor farlige de er (pga ulv), at jeg ikke burde hatt en fordi jeg ikke klarer og holde den om den ser noe, at de spiser andre hunder til frokost, og faktisk at jeg var en dyreplager da hundene måtte ligge ute i 5 minus en natt mens jeg var på fest :aww: og når hunden min gikk løs med et dekk på slep flere meter forran meg i lysløypa fikk jeg også noen stygge kommentarer, fordi hunden måtte trekke. Hehe, det er mange meninger ute og går ja, men heldigvis så er de fleste hyggelige og synes jeg har fine hunder :)

  • Like 1
Skrevet

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Unghunder trenger alltid mye mat, uansett størrelse. Så når han er ferdigutviklet og stabilisert, så faller mengden til dels voldsomt. Det er mange brukshunder som eter like mye som mine pr dag, til tross for "halve" str. Så nei, jeg syns ikke giganter eter mye, det jevner seg ut ila livet ;)

Skrevet

Nesten ingen veit hva slags rase jeg har, men alle trur de er de første i hele verden til å oppdage likheten med rever. :P

Noen foreslår at det er akita-valper (spesielt har dette fått en oppsving etter "Hachiko"-filmen, og det gøyale er jo faktisk at de brukte shibaer som valper i filmen), og da må jeg jo passe meg litt, for akitaer eter nemlig eierne sine. Og dersom noen HAR hørt om shibaer, så er det at de er ****** atale og umulige å lære noe som helst, og at man ikke må finne på å slippe dem løs. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Det er det samme hos meg som med Sandra. Få kjenner til rasen, og revekommentarer får vi stadig vekk. Senest på tur i stad. :)

Det har vært uendelig mange som har hilst på den lille, søte, fluffy og glade hunden min som spørr partneren sin om de ikke skal få seg en sånn en. En sånn liten og pen hund. Den er jo sååå fin og glad! Også spørr de litt videre og får kanskje etterhvert høre at det er en av de japanske nasjonalrasene, sånn som akitaen, og da haster de videre i full fart. Noen av de spørr kanskje om den er like aggressiv som akitaen før de løper.

Nei, det er enten eller. De som ikke kjenner til shibaen (eller akitaen) synes den er såååå fin og er mest interessert i om den røyter mye, mens de som kjenner litt til shibaen (eller akitaen) klarer nesten ikke komme seg videre fort nok.

Med boxerblandingen så får jeg bare spørsmål om alderen, for alle tror han fortsatt er en valp. :P

Skrevet

Alle kaller Maja (sheltie) for Lassie, Lassie-valp, Dverg-Lassie eller Collie. Trodde virkelig at flere hadde hørt om Sheltien...

Mange lurer på hvorfor jeg har en blanding (Ben) når jeg driver med Agility. Han kan jo ikke bli AG-champion? Nei, men det er jo igrunn ikke det som er greia med min agilityhobby. Har de hørt om og ha det gøy med hunden sin?

Også har vi Bliss da (BC). Den MÅ jo gjete. Hvis ikke blir den kjempe ulykkelig, spiser opp hele huset, blir agressiv, nervevrak og mer til. Og gud forby at jeg sutrer litt over at ikke jeg finner valpshow hvor Bliss kan være med, da får jeg hele leksa om at "du har en GJETERHUND! IKKE EN UTSTILLINGHUND". Chill, det var bare et valpshow liksom...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke fått høre så fryktelig mye ang Delta (BC), utover de vanlige "herregud må du ikke gå tur i fjorten timer hver dag"-spørsmålene. Det jeg derimot merker er at folk ikke gidder å spørre meg før de hilser, men så og si stuper mot bikkja, med eller uten unge på slep, fordi "alle gjeterhunder er så flinke med folk". (Det er hun jo da, haha, men altså. Jeg liker at folk spør. :P)

Når jeg derimot gikk tur med Birk (strihåret vorsteh) og i tillegg var 16-17, da var det ikke måte på. Det føltes litt som eldre mannfolk i jaktklær kom LØPENDE fra alle retninger for å fortelle meg hvordan jeg måtte oppdra en fuglehund og hvordan jeg måtte gjør ting for å ikke ødelegge han. Det var litt spesielt.

Skrevet

Jeg fikk veldig mange negative reaksjoner fra hundemiljøet når jeg kjøpte Loke faktisk. Det gikk på at jeg burde ha lært at belgere er gale etter Tellus. De stilnet.

Når jeg har sagt til folk at jeg vil ha Bedlington Terrier har kommentarene stort sett gått på hvor schtøgge de er. Kan jo ikke si noe på det, syntes det selv før jeg . Men når jeg begrunner valget forstår de det jo, men foreslår gjerne " penere" raser.

Alle som har møtt Mozza synes hun er nydelig faktisk. Jeg har enda ikke fått noe negative tilbakemeldinger. Tilmed x'n som er prinsipielt negativ til alt som er mitt falt pladask og sa hun var så rar at hun var søt :)

  • Like 1
Skrevet

Når man er jente og kommer med fuglehunder er standard kommentarer om man jakter.

Gjerne fra menn og så ser de litt skeptisk på meg ... er jeg en av de som kjøper jakthund og ikke jakter ..Hmmmm

Ellers vet de fleste ikke hva slags rase de er, men tipper på fuglehund. Og det er jo riktig

Noen tipper toller også.

Skrevet

Ja folk sier mye rart :lol:

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Sheltien er det ikke så mye med egentlig men får alltid spørsmål om hun er en mini collie og burte hun ikke være mer reservert mot fremmede( jo kanskje,men Tindra har ikke lest den boka :lol: )

Collien er det heller ikke så mye spørsmål om uten om at det er mye dårlig gemytt bla i rasen(noe som forsåvidt er sant)..

Skrevet

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?
  • Like 1
Skrevet

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Joda går motsatt vei også :lol: Det er greit at de kanskje har noen områder de er like når det kommer til oppførsel,men er som du sier HALLO hvor ligner de liksom? Det har jeg aldri skjønt :lol:

Skrevet

jeg hadde med meg en valp på valpetreff i oslo en gang (for sosialiseringens skyld). Der fikk jeg høre hvor vanskelig siberian var, og hvor fort de blir problemhunder, at de absolutt ikke passet som innehunder, og at man MÅ drive med hundekjøring for å eie dem. Damen var så påståelig at jeg bare nikka og smilte (mens jeg bare tenkte at det er dumt at en instruktør kan så lite om hunderaser). Jeg fortalte IKKe at vi faktisk driver med hundekjøring :) ei heller at jeg har bodd i flere år med bare en i "urbane strøk" (sågar oslo!). Vanskelig hunderase? Niks. Så lenge man husker at de har jaktinstinkt, så er dette en særdeles enkel (og ærlig) hunderase.

i hundekjøringsmiljøet opplever man både at folk rynker på nesa ("at du gidder"), og at folk blir imponert over hvor gode trekkhunder og raske en del av dem er. I helga feks, ble et SH spann nr 2 (og nr 7) i klassen på Gausdal maraton. På hamar hundekjørerfestival var det flere sh-spann som klarte å hamle opp eller nå tidene til blandingshundspannene.

  • Like 1
Skrevet

Har en Border Collie:)

-Mange som lurer veldig på hvilken rase han er siden han har spesielle tegner i forhold til andre bcer ( Splitt face)...

-Å de Hundene der er såå utrolig Lydige :)

-Ellers så hører jeg en del : Åå for en Nydelig Kosebamse du har :) ( Siden han er en ganske stor bc med masse pels)

Skrevet

Jeg har hatt alaska husky og har nå belger, så jeg har hørt en og annen morsom fordom mot hundene mine. Jeg måtte f.eks holde meg langt unna Gubbelille (AH'en) hvis jeg blødde, for hvis han lukta at jeg blødde, kom han til å drepe meg og spise meg opp. En av de morsomste med belgerene var på en hundetrening en gang, hvor ei schäferdame lurte på hva slags rase jeg hadde, og responderte med "åja, det er de nervøse, det" når jeg sa jeg hadde belger. Jeg spurte henne om det samme, hvorpå hun (selvsagt) svarte at hun hadde schäfer, hvorpå jeg responderte med "åja, det er de sjuke, det?". Gjett hvem av oss som fyra mest? :lol:

(Nei, det var ikke meg :P )

Skrevet

Hadde akkurat flyttet til ny by, og skulle på den lokale hundeklubben for første gang. Det første jeg møter er en eier(som senere viser seg å være instruktør) med sine 2 bc'er.

Hvor hun kommenterer da hun ser Simba: ''Åååå, jeg har alltid ønsket meg hund med stort hode, men føler ikke jeg har kunnskap nok til å ha en enda'' :blink:

Da jeg hadde am.staff og lovforslaget kom, fikk jeg veldig mange kommentarer, men mest unngikk jo folk meg. Med Simba har det vell egentlig ikke vært så mange, og nå i dag så opplever jeg at folk flest har litt kunnskap om at hund er hund, og raser er ikke bare særegne egenskaper, alt er fortsatt hund :twitch:

  • Like 1
Skrevet

Schæfer, ødelagt fra bånn av, slik er det med det er ikke verdt å bruke penger på (kortversjonen) Det er som er nytt etter at jeg fikk to er at mannen i gata har sluttet å fortelle meg ting om trening, adferd og helse :P

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...