Gå til innhold
Hundesonen.no

Meninger om valg av rase - hva opplever du, og hvem mener det?


mene
 Share

Recommended Posts

Kjenner jeg er litt fornøyd med at jeg tross alt ikke er overhårsår (!) - andre opplever tydeligvis det samme som jeg i forhold til valg av rase. Og spørsmålet "hva skal du bruke den til da?" har jeg og fått mange ganger. For pokker, jeg har kjøpt meg en hund, ikke en maskin med et visst bruksområde! hmf! Til orientering spiser også Ilunga 1 kg rått hver dag. Bordercollien på 9 måneder spiser 400 g. Stor forskjell spør du meg... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 176
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får endel kommentarer fra hundefolk faktisk,som går i retningen : "de der er vel ingenting å drive lydighet med akkurat". Riktig det,svarer jeg-" like lite som det går å drive lure coursing med din".

Jeg får stadig vekk høre at dalmisen ikke kan noen verdens ting, så hva skal jeg med den? Prikkedyret mitt kan ganske mye hun! Da jeg var og skulle ta C-godkjenningen til redningshundene sto ene instr

Husker en gammel, lignende tråd engang, ett eller annet sted. Der leste jeg at det var endel som trodde at når en mynde først begynte å løpe, så stoppet den ikke før den kræsjet i et tre, eller før de

Med AK har jeg ikke opplevd så mange fordommer egentlig, største problemet er at de blander det med Working Kelpie i hist og pist.

Jo brukshund folket har hatt litt fordommer når det kommer til lydighet og AK. Kommentarene var gjerne "Ja gode hunder i skogen, men de går jo ALDRI bra lydighet." Det har vel vi klart å motbevise, så det hører jeg ikke noe om lengre :P

Den har jeg også rukket å høre faktisk. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste kommentarer jeg har fått angående "rase"valget nå (blanding) kommer fra hundefolk. Har fått flere spørsmål med hvorfor, hun kan jo ikke brukes til noe. Når jeg svarer at det kan hun, så fnyser de bare. Den verste var faktisk en norsk utstillingsdommer som fnyste klart og høylytt når hun spurte hvilken rase jeg hadde.

En annen dommer på samme utstilling (jakthundommer) gikk helt i fistel over hvor spennende hun var :)

Ellers fikk jeg høre at AH som jeg hadde før aldri ble tam og kom til å spise både barn og kjæledyr.

IU som jeg hadde var visst kjempeskummel, altfor stor til å håndtere, men trengte jo ikke oppdragelse + at den visstnok spiste 10kg mat om dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er ikke så mange som vil snakke med meg som har schæfer og dem som faktisk vil det, er dem som digger rasen og har lite å belære meg med i utgangspunktet - bortsett fra at "det er verdens mest trofaste rase", men det vet jeg jo :P

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok "dømt litt" på dette her, men kanskje på en litt annen måte med grunnlag. Det har vært i situasjoner hvor jeg kjenner vedkommende godt og de har kjøpt seg en svært krevende rase og jeg vet de har svært lite tid til å gi hunden det den trenger, ergo gjort et fryktelig dårlig rasevalg.

Særlig en person som har nylig kjøpt seg en dobermannvalp som på datiden kun var litt over 3 måneder gammel, og hun slet allerede med alt av grunnleggende trening og oppdragelse på hunden. Jøjje meg for et kaos den bikkja var, og jeg tror neppe den enten blir gammel eller boende lenge hos henne, hun var jo helt utslitt av frustrasjon etter en knapp måned.

Nå har hun flyttet og hunden nærmer seg vel snart 5 måneder, så jeg er igrunn spent på hvordan det går. Hennes aller første hund, og ikke har hun interesse for hundetrening, kjøpt seg en tøff dobermann og tar ikke engang hunden ut for mosjon. Hver gang jeg så hunden var den jo så full av frustrert energi at det var bare helt trist. Er jo dømt til å feile med mindre eieren virkelig endrer struktur.

Er jo selvfølgelig ikke hunderasen som er problemet, jeg er veldig glad i doberman altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under Nordisk Mesterskap i Heelwork to Music var det en mopseekvipasje som deltok nå i november i Lillestrøm - en sort liten sak som gjorde et Star Wars-nummer med sin eier. Kjempeherlig!

Jeg blir så glad når jeg ser ulike raser konkurrerer i lydighet, HTM, freestyle og slikt - og med min ringe erfaring er det ikke et eneste stevne jeg har deltatt på hvor det har vært kun jaktgolden, bc (det er jo de to rasene som dominerer i NM og eliteklasse) og meg. Det ER mange forskjellige raser som deltar, og jeg er glad for å kunne bidra til at folk ser at flere raser kan starte. Ikke alle må på landslaget. For et år siden var det en fellesdekk med irsk ulvehund og italiensk mynde ved siden av hverandre - veldig gøy. Jeg synes også det relativt ofte er fire-fem-seks ulike raser i fellesdekkene. Med unntak av bernerspesialen i pinsa, hvor det som regel er 12 bernere og en annen påmeldt :D

Ja, jeg er helt enig. Det er kult når folk viser at det fins flere raser som kan både tenke og jobbe. Men jeg er ikke tøff nok i trynet til å være en av dem.. :aww: På tross av at både instruktøren som har hatt Sita både på valpekurs og lydighetskurs mener at vi bør stille, og et par andre som har sett henne jobbe. Det var jo eegentlig målet mitt for ifjor det, å stille henne i klasse 1. Tenke litt mer på det kanskje..? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører mye morsomt når jeg går med mine! (Dvergpinscher og Grand Danois). Jeg hører også maaange komentarer når jeg går på tur hvor det er mye folk, spesielt i byen! "Se den store hunden der :o" Osv osv. Mange er redde, men mange er også nyskjgerrige.

Utsagn jeg hører nesten hver uke:

"Hvor er salen?"

"Se på kalven?"

"Hvor mye spiser en sånn en"

"HAN var fin" - Alle tror at Tesh er en hannhund, tilogmed når hun har rÅsa halsbånd).

Osv osv. Hører egentlig ikke etter lenger, men det er koselig å gå langs elvebredden i drammen å høre masse koselig om hunden sin :wub:

Kua hører jeg lite om annet at hun er søt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke sånn kjempemange som vet hva for slags rase jeg har, så de fleste kommentarene går på "hva slags rase er det der?" (med påfølgende forslag om schäfer, husky, malamute, "trekkhund", eller sheltie). De som har sett en lapphund før spør om det er det, men der stopper det egentlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har fått både positive og negative reaksjoner. de gamle naboene våre eeelsket hundene våre. Naboene vi har her er liveredde ;P Jeg har hørt folk si "er ikke de der farlig?" litt sånn bak ryggen min, og fått noen kommentarer av et par instruktører. At bikkja mi kommer til å bli farlig hvis ikke jeg gjør ditt og datt osv.

Og det har skjedd mer enn en gang at folk med små hunder rett og slett har snudd og gått en annen vei, eller løftet opp hunden sin, når de ser oss. Og en fyr var overbevist om at tispa mi på over 50 kg var pittbull ;P

Men en ting som er veldig koselig er at flere med små barn (2-5 år) har spurt om barna kan få hilse på hunden. Og det viser jo stor tillitt til denne type hunder med barn..

Kjenner meg igjen her og jeg gitt! Jeg svarer når folk spør om å få hilse på Ilunga at det er mulig at han sikler, samt at han kan si boff! og hoppe unna. Det stopper de fleste. Han kan si boff! og hoppe unna når jeg tar på han og, og han kan faktisk se ut som han skal bite meg.... noe han selvfølgelig aldri ville gjøre. Reaksjonen jeg beskriver her er rett og slett Ilungas måte å si "slutt å kline, kan vi ikke leke i stedet da?". Men, med unger derimot er han helt fantastisk, de reagerer han ikke på denne måten med. Det eneste han kan gjøre mot barn er å overkline med de...De er rare disse små.

Og naboene våre er vel kjent med Ilunga, har en nabo som kjøper hundegodt til han så de har å servere når han tar seg en tur, eller så blir han så skuffet vet jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører mye rart ja. Blant annet er det mange som lurer på hva jeg skal med en slik hund når jeg ikke har ambisjoner om iditarod, mange som skal fortelle meg hvor mye de krever og hvordan de må bo, hvor nerme ulv de er, hvor farlige de er (pga ulv), at jeg ikke burde hatt en fordi jeg ikke klarer og holde den om den ser noe, at de spiser andre hunder til frokost, og faktisk at jeg var en dyreplager da hundene måtte ligge ute i 5 minus en natt mens jeg var på fest :aww: og når hunden min gikk løs med et dekk på slep flere meter forran meg i lysløypa fikk jeg også noen stygge kommentarer, fordi hunden måtte trekke. Hehe, det er mange meninger ute og går ja, men heldigvis så er de fleste hyggelige og synes jeg har fine hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sankt bernharden - ja, den spiste meg praktisk talt ut av huset. Han siklet ikke så mye da, og han var ikke syk, men han spiste enorme mengder (han veide 80 kg når jeg eide ham, men pr i dag veier han 90), ca fire ganger så mye som schæferen, så det er jo ikke akkurat en myte at den der trenger mye mat.

Unghunder trenger alltid mye mat, uansett størrelse. Så når han er ferdigutviklet og stabilisert, så faller mengden til dels voldsomt. Det er mange brukshunder som eter like mye som mine pr dag, til tross for "halve" str. Så nei, jeg syns ikke giganter eter mye, det jevner seg ut ila livet ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten ingen veit hva slags rase jeg har, men alle trur de er de første i hele verden til å oppdage likheten med rever. :P

Noen foreslår at det er akita-valper (spesielt har dette fått en oppsving etter "Hachiko"-filmen, og det gøyale er jo faktisk at de brukte shibaer som valper i filmen), og da må jeg jo passe meg litt, for akitaer eter nemlig eierne sine. Og dersom noen HAR hørt om shibaer, så er det at de er ****** atale og umulige å lære noe som helst, og at man ikke må finne på å slippe dem løs. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det samme hos meg som med Sandra. Få kjenner til rasen, og revekommentarer får vi stadig vekk. Senest på tur i stad. :)

Det har vært uendelig mange som har hilst på den lille, søte, fluffy og glade hunden min som spørr partneren sin om de ikke skal få seg en sånn en. En sånn liten og pen hund. Den er jo sååå fin og glad! Også spørr de litt videre og får kanskje etterhvert høre at det er en av de japanske nasjonalrasene, sånn som akitaen, og da haster de videre i full fart. Noen av de spørr kanskje om den er like aggressiv som akitaen før de løper.

Nei, det er enten eller. De som ikke kjenner til shibaen (eller akitaen) synes den er såååå fin og er mest interessert i om den røyter mye, mens de som kjenner litt til shibaen (eller akitaen) klarer nesten ikke komme seg videre fort nok.

Med boxerblandingen så får jeg bare spørsmål om alderen, for alle tror han fortsatt er en valp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kaller Maja (sheltie) for Lassie, Lassie-valp, Dverg-Lassie eller Collie. Trodde virkelig at flere hadde hørt om Sheltien...

Mange lurer på hvorfor jeg har en blanding (Ben) når jeg driver med Agility. Han kan jo ikke bli AG-champion? Nei, men det er jo igrunn ikke det som er greia med min agilityhobby. Har de hørt om og ha det gøy med hunden sin?

Også har vi Bliss da (BC). Den MÅ jo gjete. Hvis ikke blir den kjempe ulykkelig, spiser opp hele huset, blir agressiv, nervevrak og mer til. Og gud forby at jeg sutrer litt over at ikke jeg finner valpshow hvor Bliss kan være med, da får jeg hele leksa om at "du har en GJETERHUND! IKKE EN UTSTILLINGHUND". Chill, det var bare et valpshow liksom...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke fått høre så fryktelig mye ang Delta (BC), utover de vanlige "herregud må du ikke gå tur i fjorten timer hver dag"-spørsmålene. Det jeg derimot merker er at folk ikke gidder å spørre meg før de hilser, men så og si stuper mot bikkja, med eller uten unge på slep, fordi "alle gjeterhunder er så flinke med folk". (Det er hun jo da, haha, men altså. Jeg liker at folk spør. :P)

Når jeg derimot gikk tur med Birk (strihåret vorsteh) og i tillegg var 16-17, da var det ikke måte på. Det føltes litt som eldre mannfolk i jaktklær kom LØPENDE fra alle retninger for å fortelle meg hvordan jeg måtte oppdra en fuglehund og hvordan jeg måtte gjør ting for å ikke ødelegge han. Det var litt spesielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk veldig mange negative reaksjoner fra hundemiljøet når jeg kjøpte Loke faktisk. Det gikk på at jeg burde ha lært at belgere er gale etter Tellus. De stilnet.

Når jeg har sagt til folk at jeg vil ha Bedlington Terrier har kommentarene stort sett gått på hvor schtøgge de er. Kan jo ikke si noe på det, syntes det selv før jeg . Men når jeg begrunner valget forstår de det jo, men foreslår gjerne " penere" raser.

Alle som har møtt Mozza synes hun er nydelig faktisk. Jeg har enda ikke fått noe negative tilbakemeldinger. Tilmed x'n som er prinsipielt negativ til alt som er mitt falt pladask og sa hun var så rar at hun var søt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er jente og kommer med fuglehunder er standard kommentarer om man jakter.

Gjerne fra menn og så ser de litt skeptisk på meg ... er jeg en av de som kjøper jakthund og ikke jakter ..Hmmmm

Ellers vet de fleste ikke hva slags rase de er, men tipper på fuglehund. Og det er jo riktig

Noen tipper toller også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja folk sier mye rart :lol:

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Sheltien er det ikke så mye med egentlig men får alltid spørsmål om hun er en mini collie og burte hun ikke være mer reservert mot fremmede( jo kanskje,men Tindra har ikke lest den boka :lol: )

Collien er det heller ikke så mye spørsmål om uten om at det er mye dårlig gemytt bla i rasen(noe som forsåvidt er sant)..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundehunden:

- Er det en rev?

- Hva slags rase er det ligner en shiba( hvor i huleste ligner en lundehund på shiba)?

- De er jo så strie og gjør som de vil den kan man ikke bruke til noe hvorfor har du en sånn hund

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guri, jeg får jo ofte spørsmål om jentene er lundehunder, men jeg ante ikke at det også gikk motsatt vei! :blink: For ja, HVOR ligner de?!?

Joda går motsatt vei også :lol: Det er greit at de kanskje har noen områder de er like når det kommer til oppførsel,men er som du sier HALLO hvor ligner de liksom? Det har jeg aldri skjønt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde med meg en valp på valpetreff i oslo en gang (for sosialiseringens skyld). Der fikk jeg høre hvor vanskelig siberian var, og hvor fort de blir problemhunder, at de absolutt ikke passet som innehunder, og at man MÅ drive med hundekjøring for å eie dem. Damen var så påståelig at jeg bare nikka og smilte (mens jeg bare tenkte at det er dumt at en instruktør kan så lite om hunderaser). Jeg fortalte IKKe at vi faktisk driver med hundekjøring :) ei heller at jeg har bodd i flere år med bare en i "urbane strøk" (sågar oslo!). Vanskelig hunderase? Niks. Så lenge man husker at de har jaktinstinkt, så er dette en særdeles enkel (og ærlig) hunderase.

i hundekjøringsmiljøet opplever man både at folk rynker på nesa ("at du gidder"), og at folk blir imponert over hvor gode trekkhunder og raske en del av dem er. I helga feks, ble et SH spann nr 2 (og nr 7) i klassen på Gausdal maraton. På hamar hundekjørerfestival var det flere sh-spann som klarte å hamle opp eller nå tidene til blandingshundspannene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Border Collie:)

-Mange som lurer veldig på hvilken rase han er siden han har spesielle tegner i forhold til andre bcer ( Splitt face)...

-Å de Hundene der er såå utrolig Lydige :)

-Ellers så hører jeg en del : Åå for en Nydelig Kosebamse du har :) ( Siden han er en ganske stor bc med masse pels)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt alaska husky og har nå belger, så jeg har hørt en og annen morsom fordom mot hundene mine. Jeg måtte f.eks holde meg langt unna Gubbelille (AH'en) hvis jeg blødde, for hvis han lukta at jeg blødde, kom han til å drepe meg og spise meg opp. En av de morsomste med belgerene var på en hundetrening en gang, hvor ei schäferdame lurte på hva slags rase jeg hadde, og responderte med "åja, det er de nervøse, det" når jeg sa jeg hadde belger. Jeg spurte henne om det samme, hvorpå hun (selvsagt) svarte at hun hadde schäfer, hvorpå jeg responderte med "åja, det er de sjuke, det?". Gjett hvem av oss som fyra mest? :lol:

(Nei, det var ikke meg :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...