Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken maskothund ville du hatt?


pippin
 Share

Recommended Posts

  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke en maskothund en hund som nødvendigvis ikke krever noenting, men en hund som skiller seg litt ut fra resten av flokken (om man har en) og liksom "representerer" dere. En hund som kansk

Glemte forresten helt: tulip har bestemt at samboeren min skal ha GD som maskothund, og da blir den jo litt min også? En feiltegnet hanne, og den skal hete Error

Kremt, jeg veit om en... Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtes

Posted Images

Jeg ønsker meg en liten.... basenji!

281688_10150254179167693_543512692_8000378_2973608_n.jpg

Samme her! Basenji er den absolutt mest perfekte hunden :) Så først skal jeg ha en slik en til, og såååå blir det muligens en saluki etterhvert. Etter å ha jobbet på kennel har jeg funnet ut at det er meget FÅ hunderaser jeg kunne tenkt meg å ha :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt Monti som maskot, men han MÅ være valp hele tiden, han er så SØT! :heart:

Ellers så ville jeg hatt langhåret Chihuahua, Border Terrier eller Mops :)

Haha, åååh :) Skulle ønske han var liten for alltid.. :) Vi er forresten i nærområdet ditt 20. desember, bare å si ifra om du vil hilse på! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

For meg er ikke en maskothund en hund som nødvendigvis ikke krever noenting, men en hund som skiller seg litt ut fra resten av flokken (om man har en) og liksom "representerer" dere. En hund som kanskje ikke brukes til det du driver mest med.

Om en oppdretter har ti pommer og en vorstehhund, så vil jeg si at vorstehhunden er en maskot! :ahappy:

Eller som i mitt tilfelle; jeg har tre hunder jeg bruker til bruks og lydighet, og nå kommer det inn en frøken som skal brukes til utstilling og blodspor.

Jeg vil ikke ha en hund bare for å ha den, jeg vil bruke hundene jeg skaffer meg til noe. Men for meg er en maskotthund en som kanskje er litt mer det Benedicte sier. En som for eks. skiller seg ut fra det du har fra før.

På bakgrunn av min definisjon av maskotthund, blir helt klart Shiba den utkårede, og den skulle ha vært med på alt av turer og rampestreker men den hadde jeg trent spor med for utenom utstillinger. De "typiske" hundene jeg skal ha er av en litt annen type som jeg tenker mer førerorientert, LP og har litt ambisjoner der. (Det betyr ikke at jeg har null amisjoner for maskotten, men at hovedvekten ligger på hovedflokken/hovedhunden. Hvis det går an å kalle det det :P I mitt tilfelle er hund nr to en av satsningsområdene mine, og dermet ingen maskotthund) Ble kanskje litt klønete sagt, men Shibaen blir vel maskotten fordi jeg i utgangspunktet driver med helt andre type hunder men så har Shibaen det med å trollbinde seg inn ihjerteroten :)

Men kanskje Marvin blir maskotten når han blir gammel grå, det tror jeg han blir automatisk når jeg tenker meg om. Sier som Jeanette jeg, de pensjonerte blir maskotter :ahappy:

Uansett er alle like høyt elsket i mitt hus, og det er det viktigste :)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg trur nok at jeg innimellom glemmer hvor jeg skriver mest om jentene mine. :) Jeg trur feks de færreste på sonen hadde hatt noen problemer med å ha shibaer i hus mtp aktivitetsnivå, fordi vi alle for det meste har aktive hundeliv allerede. Jeg har et meget problemfritt hundehold, det er ikke noe som helst stress. Aiko er en perle og krever overhodet ingenting, mens Imouto MÅ ha mye tur og få brukt kroppen ordentlig. Dette gjelder i varierende grad de aller fleste shibaer, men som de fleste hunder tilpasser de seg eieren sin. Det viktigste for Aiko er å være nær, mens det viktigste for Imouto er at det skjer noe. :P Jeg trener heller ikke mot noe spesielt med mine, med unntak av blodspor, men det er mest fordi det tar så himla kort tid å lære dem nye ting, mens pirking er helt bortkasta. Vi koser oss på tur, vi, DET er stas, det! For en med et allerede aktivt hundeliv, trur jeg nok at en shiba etter din og Benedictes definisjoner kunne fungert supert som en maskot, for de er helt vanvittig festlige og gjør seg meget bemerka. :P Men de jeg treffer på rasestander som feks har mops eller cavalier fra før, og som er interessert fordi shibaen er så søt og fordi Aiko har så snille øyne og Imouto er så stolt og vakker, de pleier vi å ta en lang prat med. Det bor ekstremt mange med selskapshunder rundt oss, og mens de har stått pal i parken i en halvtime mens hundene vikler seg inn i hverandre og kommer med spede lekeinvitter, har vi sykla forbi dem 6 ganger med jentene i trekk.

Grunnen til at jeg stadig trekker fram at de har et høyt aktivitetsnivå, er at de pga utseende og størrelsen ofte vurderes nettopp som kose- og selskapshund, som ikke nødvendigvis passer så innmari godt som funksjon aleine. Det er tilsynelatende så utrolig mange fryktelige shibaer der ute (fordi de gjerne både synes og høres litt ekstra godt når de sier ifra om hva de har bestemt seg for), og jeg trur at mye av drittatferden kunne vært håndtert mye bedre dersom bikkja ikke blei sluppet løs i parken etter 10 minutters tur langs asfalt fordi den skal "sosialiseres", eller aldri får løpe løs i skogen og gro litt sjøltillit av det "fordi den kan stikke av". Det er mange shibaer som lever som byhunder, og for mange fungerer det strålende. Men noen av dem blir ekstremt passive (sammenligna med mine som er fulle av liv på godt og vondt, hehe), og noen utagerer og lager seg "festlige" strategier for å gjøre livet litt mer spennende. Men jeg vil faktisk påstår at de er ganske ukompliserte hunder, fordi du aldri lurer på hva de mener eller føler om ting. :)

Man må vite hva man får i hus, og ha en plan for hvordan hund man vil ha (som med alle andre raser). Og så må man tåle at den ikke nødvendigvis går overens med alle, og at den er veldig bestemt, men ekstremt hengiven. Når poletten ramler ned hos den vrange drittbikkja om at det er du og den som hører sammen, er det som en verden av kjærlighet, moro og uendelige med eventyr sammen åpner seg opp. Jeg skal aldri være uten shiba, og jeg skal bruke resten av livet mitt på å bidra til et bedre rykte for rasen. :wub:

Jeg skjønner deg veldig godt. Og jeg tror folk har veldig forskjellig definisjon på både aktiv hund og hvor mye aktivitet man faktisk snakker om når man sier mye. Pluss at det er fort gjort å gjøre hundene mer aktive enn de hadde trengt å være (noe som, oftest, overhode ikke er negativt). Grunnen til at det måtte blitt shiba eller lundehund om jeg skulle hatt en maskothund er jo at de har en fornuftig fysikk og god pels selv om de er små (ok, lundehunden kunne hatt bedre underull til vinterbruk). Jeg kunne jo ikke hatt en hund som ikke klarer å henge på meg og terven på tur eller som må kles på og vil hjem til varmen forran ovnen på vintern. Også må de tåle en trøkk rent fysisk. Hehe og da er vi tilbake til hvorfor skulle jeg hatt en maskotthund. Og siden svare bare bli har lyst på, får det vente leeenge enda :P Men kule er de. De som ikke prøver å spise andre hunder på 20 meters avstand ihvertfall hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kule er de. De som ikke prøver å spise andre hunder på 20 meters avstand ihvertfall hihi

Ja, det er egentlig ganske ålreit. :P Mine brukes ofte som passeringsstøttekontakter for andre, usikre hunder, så der har jeg i alle fall veldig god sjøltillit på hundenes vegne. :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er Ella supermaskott. Skulle jeg hatt en maskott etter at hun er borte hadde det fristet med en vorsteh, men de er egentlig litt lite førerorienterte og litt mye fuglehund etter min smak. Jeg vil ha en maskott som er lett å oppdra, som naturlig holder seg i nærheten og som bare er enkel og morsom. Samtidig vil jeg gjerne ha en trekkhund, og der krasjer ting plutselig litt. Så det blir nok ingen maskott på meg.

Men de er jo utrolig kule.

2186-276-kopi_av_alva_14_mnd_030.jpg

SD8Y9714VenkedeLange.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg, siden alle definerer hva en maskot er for dem, så er en maskothund en hund som krever mindre, er pen og som jeg ikke stiller noen krav til. Den kommer høyst sannsynlig til å få like mye som alle de andre, men jeg skal ikke ha noen drømmer om å komme langt innenfor noe annet enn utstilling. Den skal bare være for gøy, og det tror jeg kan gjøre det til en hund som er morsom å ha på både gode og dårlige dager :ahappy: Den kommer til å bli trent i masse forskjellig uten mål og mening :P Gjør den det bra, så er jo det bare et ekstra pluss!

Jeg hadde ikke skrevet i den andre tråden, men drømmen min er fremdeles den samme som den alltid har vært, nemlig Basenji!

6090397136_6c72bf6fa0_z.jpg

Om det skulle vært noe annet så liker jeg Lancashire Heeler, Chihuahua, Saluki, Siberian Husky, og kanskje Shiba.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg definerer en maskothund som en hund av lite format som bare er med, krever lite og ikke MÅ trenes med. Ergo er det ingen hunder over 40 cm som defineres som maskothund, egentlig :P.

Jeg har vel konkludert med at det IKKE blir noen maskothund i huset vårt med det første - kanskje når jeg blir gammal - da blir den i så fall den eneste hunden i huset tror jeg - for det er noe med det at de må ha fysikk til å holde følge med resten av flokken også, og det passer litt dårlig med en litenhund når man har lyst til å gå 20 km på ski med Willy foran liksom (og nei, det er ikke et alternativ å la den andre hunden være hjemme - det gir meg bare dårlig samvittighet).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en maskot, jeg :wub: Samojeden er med på alt og ingenting. Han syns det er stas med lydighetstrening (men det er ingen vits i å satse noe særlig med ham, han mer "er med" mens jeg lærer ting :P ) og spor, og trekker gjerne i milevis, men trives like godt med en dag hvor han bare er med rundtomsnusk og hilser på folk. Han er en sånn hund som bare er med på det jeg gjør, og krever lite annet; selv om han i forhold til en del samojeder nok krever en del så er det fortsatt lite i forhold til det jeg krever at han gir, hihi. Skulle vi hatt en maskot senere, når Nansen legger inn åra, så holder jeg en knapp på at vi holder oss innen samme gruppe. En maskothund hos oss må ha praktisk "fjellpels" og fysikk til å følge med på ski i 3-4 mil, kløve i allslags vær i en uke i strekk, og være en utpreget omgjengelig og blid hund som bare kan løpe rundt og sjarmere oss i senk. Hvis vi vil ha noe lite og hendig tenker jeg det blir shiba, vil vi ha noe i normalstørrelse (tjihi) hadde jeg nok sett nærmere på lappsk vallhund.

Så da var det bare å finne ikke-maskoten, da...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En maskothund for meg er en hund jeg ikke skal satse med innenfor hundesport. Jeg har begrenset med kapasitet når det gjelder å trene målrettet og godt (det har rett og slett med tid å gjøre), så en maskot i mine øyne må være en hund som trives like godt med å få brukt seg fysisk (dvs bli med på turene jeg uansett skal på med den andre hunden), men som ikke nødvendigvis krever å få brukt seg like mye mentalt som den andre hunden gjør. Eller den kan ha egenskaper som gjør at den uansett aldri vil bli noen superstjerne i bruks/lydighet, men at den gjerne kan bli med og sose litt på lydighetstrening, være prøvekanin for nye innlæringsmetoder og få prøve seg litt på spor når det passer seg. En maskothund vil dermed først og fremst få fysisk aktivisering, samt mye kos og lek. Også hadde det ikke skadet om den var litt pen, så man kunne stille den ut litt.

Jeg syns ikke det er noe galt i å skille på "maskothund" og "treningshund". Tvert i mot - det er jo greit å innse sine egne begrensninger, så man ikke skaffer seg flere svært aktive hunder enn det man klarer å beherske. Selv om man ikke nødvendigvis har anledning til å trene innmari målrettet og effektivt med 2-3 hunder, kan man jo ha et ønske om å ha mer enn bare én hund - for eksempel så hundene kan ha selskap i hverandre.

Hvilken maskothund jeg ville hatt, er helt avhengig av livssituasjon og hvor jeg bor også videre. Jeg kunne for eksempel gjerne tenke meg å ha en skotsk hjortehund, men det er helt uaktuelt så lenge jeg bor i kollektiv, og jeg vil heller ikke skaffe meg en slik hund uten at jeg har jevnlig tilgang på områder den kan løpe på (enten egen tomt eller at jeg ofte kan dra til et sted hvor den får løpe). Det vil si at så lenge jeg bor nokså sentralt og/eller ikke har bil, kommer jeg ikke til å kjøpe en skotte. Men kanskje om førti år eller noe, når jeg er gammel gal dame som bor alene på en stor, inngjerdet gård. :D

Ellers tror jeg kanskje en lancashire heeler kunne vært aktuell. Også syns jeg det er en del av terrierne som virker kvikke og artige!

Men enn så lenge har jeg jo Tinka som maskot, jeg. :wub: (Mangler bare "hovedhunden" altså! :lol: )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens om jeg havner med en sennenhund som ikke er berner, så vil samtlige tre være definert som "mer krevende" enn berner, men jeg vil anse den som en maskot fordi det ikke er en rase jeg har ambisjoner om å drive oppdrett med - så jeg satser ikke på det området, jeg vil i så fall ha en hannhund som andre kan bruke om den er bra nok. Men den vil trolig kreve mer enn en berner, men forhåpentligvis ikke kreve mye mer enn mine bernere får i gode perioder. Så jeg kan ikke ha noen maskot før jeg er friskere og ferdig med down-periodene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ville en maskot vært den som skiller seg mest ut i flokken. F.eks. ønsker vi oss saluki, men jeg ville ikke ansett salukien som maskot, like lite som whippeten er maskot. Hadde jeg derimot innlemmet en fransk bulldog i myndeflokken, så ville den temmelig raskt få maskotstempel, tenker jeg.

Forøvrig sier ordboken:

m1 (fra fr, av provençalsk masco 'heks') noe som skal gi lykke, ofte dokke el. dyr(efigur) lagets m- / ha en m- hengende i bilen

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkte meg å ha en liten hund, så da får jeg vel aldri noen maskothund jeg da. Så litt for meg Chanti som maskothunden vår, men når jeg ser hva folk legger i ordet, blir det jo feil.

Som du ser, så definerer folk "maskothund" som det de selv ønsker. Det er ingen som har sagt at en maskot hund MÅ være liten. For meg er liten praktisk mtp at den skal være en knall utstillingshund, og da er den letter å reise med når den er liten. Flere har jo nevnt skotsk hjortehund og Grand danois i denne tråden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere jeg kunne tenke meg. Nå er det irsk ulvehund, sibirsk husky, islandsk fårehund, bullterrier og boston terrier som er mest fristende. Men kan jo endre seg. Dessuten vil jeg ha en belger til først, og med to belgere i hus, er det kanskje enklere for meg selv om jeg eliminere de store hundene. Vil jo greie å gå tur med alle samtidig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår ikke helt spørsmålet egentlig, jeg, "maskothund"? Alle hunder burde få psykisk og fysiske utfordringer, stell og pleie osv, selvom det selvsagt er i forskjellig grad.

Men hadde jeg valgt meg en rase KUN på grunn av utseendet hadde de definitivt blitt Dobermann!

Men raser jeg derimot sikler på som neste rase er Whippet, Schipperke, Skotsk terrier, Norsk Lundehund, Chinese crested, Meksikansk nakenhund miniatyr eller Border terrier. Ja, mange raser jeg kunne tenkt meg, gitt, hehe. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...