Gå til innhold
Hundesonen.no

HD og AD bilder


PsychoLynx
 Share

Recommended Posts

20 minutter siden, Perfect Image skrev:

Det finnes endel artikler om dette rundt om, med noe forskningshentydninger som sikkert kan gi et bedre svar enn mitt, men ingen direkte svar på hvordan dette utarter seg.  Regner med hunden din har endel amerikanske linjer, og der er det desverre sånn at man kan velge om resultater offentligjøres eller ikke, og andre land fra europe er det ikke mange som røntger. Det man kan vite for sikkert er det man finner på dogweb, skk hundata osv :) 

Jeg skal ta å søke litt rundt og spørre rundt omkring for å høre forskjellig. Vil jo tro det ligger en del forskning bak, som kan være greit å få med seg. Nei, dessverre litt lite røntgen generelt hos Sheltie, og ikke alt offentliggjøres nei. En må bare se på oppdrettet og "tenke seg" til noe. Ja, vet jo om flere ting som er hysj-hysj i denne verden, og det er veldig leit og skremmende! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja! Det ble fritt, HD: B! 

HD A  Da venter jeg bare på AD resultatet.

A på begge sider Tesh er dermed fri foran og bak :D :D

Posted Images

1 time siden, Lulla skrev:

Noen som har lyst til å gjette? Selv om jeg alt vet resultatet. Det litt interessante her er at dette er bilde av en 6 mndr gammel valp..

5684561443456358-2.png

 

1 time siden, Perfect Image skrev:

D?

Ja du har rett :/ han fikk D på høyre og c på venstre. ingen forkalkninger. Hva er det som gjør at det ser ut som en D? helt grønn på området. Så vidt jeg leste meg til i ettertid så hadde det ikke blitt stillet noen diagnose hvis begge hadde vært c. (siden det var valp) Blir spennende å se hva røntgen når han nærmer seg to vil si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Lulla skrev:

 

Ja du har rett :/ han fikk D på høyre og c på venstre. ingen forkalkninger. Hva er det som gjør at det ser ut som en D? helt grønn på området. Så vidt jeg leste meg til i ettertid så hadde det ikke blitt stillet noen diagnose hvis begge hadde vært c. (siden det var valp) Blir spennende å se hva røntgen når han nærmer seg to vil si..

Diagnosen stilles ved å måle norbergs vinkel (google det så finner du en del). Ved D har leddskål og leddhode sammenfallende overflater på mellom 10 og 30 % av overflaten. Hofteleddet er ikke ferdig utviklet før hunden er ferdig utvokst. så endelig resultat vet man ikke før hunden er ca 18 mnd (varierer litt fra rase til rase). Hadde begge vært C kunne man tenkt seg at hunden kunne ha vokst seg ferdig til en B. Men ved D er det lite sannsynlig (man skal dog aldri si aldri)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Sheltienkenai skrev:

Tusen takk skal du ha for gode svar. 
Det er jo greit å ha i bakhodet og få litt mer kunnskap om det. Har selv sett litt på hunden min sin stamtavle, og der er det annet A eller B, så resultatet havner vel der et sted, men man vet jo ikke. Jeg kan heller ikke se noe, for kan for lite om det. 

Det er dessverre ikke så enkelt som å se på kun de dyrene som er eksplisitt i stamtavla - i så fall skulle det være lett å avle seg vekk fra både HD og AA. I mange raser er det etablert god kultur for også å se på søsken og halvsøsken i generasjoner bakover. I min raseklubb er det for eksempel krav til at et visst antall av helsøsken også må være fri, ikke bare avlsdyret. Vi vet bare at arvegangen er komplisert (i motsetning til enkel recessiv/dominant arvegang), og anser det derfor bedre å bruke avlsdyr fra kull som helhetlig er innenfor en viss kravgrense. Ikke at dette er noen fasit, men vi har i hvert fall klart å komme ned til og opprettholde en friprosent på rundt 80 - og vi har en røntgenoppslutning som også er på cirka 80 prosent, så det er statistisk sikre tall. Hadde det vært så enkelt som at fritt mot fritt ga bare fri avkom, ville vi nådd 95-100 prosent fritt for 25 år siden. Det er knapt ett kull registrert i året hvor en av foreldrene har HD.

I et av mine kull brukte jeg en tispe og hannhund som kom fra 100 prosent frie kull (altså både avlsdyrene og deres helsøsken), og likevel får en sønn E på albuene. Han har ikke hatt noen skade eller annet som kan åpenbart forklare det. Det er bare sånt som dessverre kan dukke opp, selv om en gjør så godt en kan. Det kan være dårlig avl lenger bak i stamtavla, det kan være uheldig kombinasjon av linjer med utfall en ikke kunne forutsett, det kan være miljø, det er mest sannsynlig en kombinasjon av alt sammen og enda litt til.

Vår raseklubb har noen av de strengeste avlsreglene på HD og AD - sies det, jeg har ikke lest alle, men vi har i hvert fall søskenkrav, noe ikke alle har eksplisitt. Likevel går jeg alltid til røntgenbordet med en forventing om at resultatet blir et sted mellom A og E.

Jeg røntget to søstre før jul, og begynner å bli småkvalm av å vente på resultatet - selv om det er kjempegod statistikk bakover i flere generasjoner. Jeg tar ingenting for gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Sheltienkenai skrev:

Jeg skal ta å søke litt rundt og spørre rundt omkring for å høre forskjellig. Vil jo tro det ligger en del forskning bak, som kan være greit å få med seg. Nei, dessverre litt lite røntgen generelt hos Sheltie, og ikke alt offentliggjøres nei. En må bare se på oppdrettet og "tenke seg" til noe. Ja, vet jo om flere ting som er hysj-hysj i denne verden, og det er veldig leit og skremmende! 

Største problemet på din rase og HD er at det er svært få som røntger. Heldigvis blir det flere. :)

På min rase har vi en veldig lav grad av negative HD resutlater (ca 8-14% de siste 10 årene i Norden). Men fortsatt er det noen linjer jeg kan si at det kommer HD på med bakgrunn i søsken og tidligere resultater hos slekten. Så selv om foreldrene har A og B, så kan de har søsken med C og D. Og det kan hoppe over en generasjon også dukker det opp igjen ett kull med   HD. Jo flere som individer røntger over generasjoner jo mer kan man tippe risikoen, men så har man gener også. Når det kommer til arv og miljø så kan det sies enkelt: om hunden er arvelig disponert så kan ett dårlig miljø utløse HD, imens ett bra miljø gjøre at den får grad A eller B. Imens en hund som ikke er arvelig disponert må utsettes for ett mye-mye dårligere miljø for å få HD. Ett godt eksempel er hannhund jeg brukte til ett kull. Han har HD A. Påkjørt som 6 mnd gammel, rev av seg poten og halve nedre del av bakfoten måtte igjennom flere operasjoner, lå i bur i 6 mnd og ble HD røntget 9 mnd etter ulykken med A hofter. Traumer og total mangel på muskler, og fortsatt A. Hadde han vært disponert for HD så tviler jeg på at den hunden hadde fått A. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

13 timer siden, Sheltienkenai skrev:

Jeg kom over denne tråden nå, og jeg fikk lyst å stille noen spørsmål :)

Hvordan kan man mistenke HD på en hund? Mange snakker om at de mistenker HD osv., men kan noen vise meg bilder eller forklare hva slags mistanker som kommer i hodet da? Jeg kan svært lite om dette, men vil gjerne lære. Også ser jeg flere legger ut bilder, og ja, jeg ser jo forskjell, men kan noen forklare litt nærmere hva veterinærene ser etter? 

Også har jeg hørt om dette med HD i arv. Hvor stor grad er det sannsynlig? Også dette med miljøfaktorer: noen som kan si noe om hva slags miljøfaktorer som også kan være avgjørende? 

Takk for svar :) 

Man er vell ikke helt sikker på akkurat det der med hd, men etter å ha studert linjer og oppdrettere osv på forskjellige raser så er jeg ikke i tvil om at det ihvertfall i stor grad er arvelig. Man ser oppdrettere av raser hvor hd er relativt vanlig som har drevet i en årrekke og aldri eller nesten aldri har hatt et eneste avkom fra sitt oppdrett med hd, og da er det snakk om mange valper som vokser opp hos forskjellige eiere i forskjellige miljø, mens hos de fleste andre er det mye større forekomst. Jeg synes også veldig ofte at jeg ser sammenheng med at frie linjer fortsetter og være frie, mens der det finnes hd på søsken av foreldre/besteforeldre e.l. så dukker det ofte også opp senere. Personlig er jeg veldig lite forsiktig med mine valper, de er med på lange turer helt fra starten av, inkl løpeturer, løse ved sykkelen fra 5 mnds alder og i trekk foran sykkel/ski fra 7-8 mnds alder, og kløv fra 1 års alder, samtlige røntget fri både på albuer og hofter. Så har vi ei her som vi ikke har hatt fra hun var valp, men som er gått i spann siden hun var 6 mnd, selvsagt ikke så langt i starten, men som mellomdistansehund så har hun nok fått noen km i bena, også før hun var voksen, hun også er fri både foran å bak. 

12 timer siden, Sheltienkenai skrev:

Tusen takk skal du ha for gode svar. 
Det er jo greit å ha i bakhodet og få litt mer kunnskap om det. Har selv sett litt på hunden min sin stamtavle, og der er det annet A eller B, så resultatet havner vel der et sted, men man vet jo ikke. Jeg kan heller ikke se noe, for kan for lite om det. 

Nå vet man jo ikke uansett, men det som er viktig å se på er ikke bare foreldre/besteforeldre osv som står på stamtavlen, men man må se på deres søsken også. Man må se helheten, for finnes det i slekta så er det en viss sannsynlighet for at de hundene som avles på kan nedarve de genene som har med hd å gjøre, selv om de selv har fine hofter. Avl er jo aldri 1+1=2, man kan pare to hunder med D hofter og få flere avkom med A hofter, men noen av de vil antagelig få hd og sannsynligheten for at hd ligger i genene og arves videre til senere generasjoner er der. Så kan man pare to med a hofter å få en eller flere med hd, noen ganger kanskje bare fordi og andre ganger fordi det finnes lenger bak i slekta også dukker det frem igjen. Men på meg så virker det uansett som at de som har stor fokus på hva de avler på mtp hd og som kjenner bredden i linjene de avler på også får mye mindre forekomst av hd enn en del andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmål ift. AVL og HD/AD og hva folk e dmer erfaring og kunnskapp enn meg ville gjort.
Håper det er greit jeg spør her, hvis ikke er det bare for admin å flytte den!

-----------------------------

Er relativt grønn på området, så kan ikke så mye, men når jeg satt å leste på tråden så fikk jeg et spørsmål - av ren nysgjerrighet. Har valgt å bruke min egen hund* som et eksempel, da jeg syns det er lettere (må ofte ha slike ting som dette inn med teskje).

Min hund har A og 0.
Stamtavlen hennes:
- Far: A og 0
- Farfar: B og 0
- Farmor: A og 0
- Mor: A og 0
- Morfar: A
- Farfar: A

Kullsøsken:
- A og 1
- C og 1
- A og 0
- B og 1
- B og 3
-- Og i tillegg min hund da. Det er 3 stk (av totalt 9 valper) som ikke er røngtet, men den ene sliter tydeligvis med noe annet leddproblem (ledd som blir for lange tror jeg det var, husker ikke helt).

Halvsøsken, samme mor (kun 4 stk):
- C og 0
- A og 0
- A og 0
- D og 0

Halvsøsken med samme far (husker ikke hvor mange totalt, men minst 24, evt noen få fler, kommmer ikke inn på dogweb):
- 3 stk med kun A
- 8 stk med A og 0
- 1 stk med A og 1
- 1 stk med A og 3
- 1 stk med B og 0
- 1 stk med B og 1
- 1 st med B og 3
- 1 stk med C og 1
- 1 stk med D og 0
= Total 18 stk som er røngtet.

Ville dere ha avlet på min hund? Er vel egentlig spørsmålet. Ut i fra denne statistikken, og med tanke på at miljøet også spiller inn en rolle (jeg kan ikke uttale meg om det har gjort det eller ikke i resultatene over).
Jeg har ofte lest og hørt at man burde ta søsken osv. i betrakning; ikke kun foreldre dyr og bakover. Og det er jeg selvsagt helt enig i. Men jeg syns ofte det er vanskelig å tenke hva som hadde vært lurest innen avl på hund. Avl er et tema som interesserer meg over gjennomsnittet, og jeg har ingen konkrete planer om å bruke min hund i avl altså. Jeg er ute etter å lære mest mulig, og jeg regner med i denne situasjonen er det sikkert forskjellige meninger, men interessert i å høre hva folk da mener og HVORFOR :) 

*Som sagt bruker jeg min hund kun som et eksempel, og hvis oppdretter, andre valpekjøpere eller andre skulle komme over denne, er det fra min side overhodet ikke ment som noe negativt. Men resultatene er som de er (og ligger ute på dogweb), jeg er som sagt kun nysgjerrig og ute etter å lære mer når det gjelder HD/AD og avl; og det er ekstra interessant syns jeg siden dette omhandler min hund. Bare for å ha dette på det rene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Titovn skrev:

Spørsmål ift. AVL og HD/AD og hva folk e dmer erfaring og kunnskapp enn meg ville gjort.
Håper det er greit jeg spør her, hvis ikke er det bare for admin å flytte den!

-----------------------------

Er relativt grønn på området, så kan ikke så mye, men når jeg satt å leste på tråden så fikk jeg et spørsmål - av ren nysgjerrighet. Har valgt å bruke min egen hund* som et eksempel, da jeg syns det er lettere (må ofte ha slike ting som dette inn med teskje).

Min hund har A og 0.
Stamtavlen hennes:
- Far: A og 0
- Farfar: B og 0
- Farmor: A og 0
- Mor: A og 0
- Morfar: A
- Farfar: A

Kullsøsken:
- A og 1
- C og 1
- A og 0
- B og 1
- B og 3
-- Og i tillegg min hund da. Det er 3 stk (av totalt 9 valper) som ikke er røngtet, men den ene sliter tydeligvis med noe annet leddproblem (ledd som blir for lange tror jeg det var, husker ikke helt).

Halvsøsken, samme mor (kun 4 stk):
- C og 0
- A og 0
- A og 0
- D og 0

Halvsøsken med samme far (husker ikke hvor mange totalt, men minst 24, evt noen få fler, kommmer ikke inn på dogweb):
- 3 stk med kun A
- 8 stk med A og 0
- 1 stk med A og 1
- 1 stk med A og 3
- 1 stk med B og 0
- 1 stk med B og 1
- 1 st med B og 3
- 1 stk med C og 1
- 1 stk med D og 0
= Total 18 stk som er røngtet.

Ville dere ha avlet på min hund? Er vel egentlig spørsmålet. Ut i fra denne statistikken, og med tanke på at miljøet også spiller inn en rolle (jeg kan ikke uttale meg om det har gjort det eller ikke i resultatene over).
Jeg har ofte lest og hørt at man burde ta søsken osv. i betrakning; ikke kun foreldre dyr og bakover. Og det er jeg selvsagt helt enig i. Men jeg syns ofte det er vanskelig å tenke hva som hadde vært lurest innen avl på hund. Avl er et tema som interesserer meg over gjennomsnittet, og jeg har ingen konkrete planer om å bruke min hund i avl altså. Jeg er ute etter å lære mest mulig, og jeg regner med i denne situasjonen er det sikkert forskjellige meninger, men interessert i å høre hva folk da mener og HVORFOR :) 

*Som sagt bruker jeg min hund kun som et eksempel, og hvis oppdretter, andre valpekjøpere eller andre skulle komme over denne, er det fra min side overhodet ikke ment som noe negativt. Men resultatene er som de er (og ligger ute på dogweb), jeg er som sagt kun nysgjerrig og ute etter å lære mer når det gjelder HD/AD og avl; og det er ekstra interessant syns jeg siden dette omhandler min hund. Bare for å ha dette på det rene.

Jeg ville ikke det, synes det er en veldig stor forekomst av både hd og aa (mest aa) og det ser jo ut som det ganske tydelig er på begge sider. Hd på morssiden og aa på farssiden. For min del må ikke nødvendigvis linjene være helt frie (kommer litt an på rase og hvor vanlig det er og hvilke linjer jeg krysser de som ikke er helt fri med osv, men) men dette er en veldig stor forekomst i min bok og i tillegg på begge sider. Da hadde jeg heller avlet på en hund fra så å si frie linjer som selv har c/d, men som har alle søsken fri og stort sett liten forekomst ellers bakover i slekten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville ikke det, synes det er en veldig stor forekomst av både hd og aa (mest aa) og det ser jo ut som det ganske tydelig er på begge sider. Hd på morssiden og aa på farssiden. For min del må ikke nødvendigvis linjene være helt frie (kommer litt an på rase og hvor vanlig det er og hvilke linjer jeg krysser de som ikke er helt fri med osv, men) men dette er en veldig stor forekomst i min bok og i tillegg på begge sider. Da hadde jeg heller avlet på en hund fra så å si frie linjer som selv har c/d, men som har alle søsken fri og stort sett liten forekomst ellers bakover i slekten.

Takk for svar :)

Men hvis vi ser på rasen dette her er: Schäferhund. Er det da en bra statistikk for rasen liksom? Og evt. med tanke på at det er snakkom Schäferhund, blir det da fortsatt dumt å avle på min tispe, eller endrer det kanskje synet/meningen litt? Som sagt spør jeg bare av ren nysgjerrighet altså :) Prøvd å sette meg inn i dette i Schäferhund-rasen, men syns som sagt det er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Titovn skrev:

Takk for svar :)

Men hvis vi ser på rasen dette her er: Schäferhund. Er det da en bra statistikk for rasen liksom? Og evt. med tanke på at det er snakkom Schäferhund, blir det da fortsatt dumt å avle på min tispe, eller endrer det kanskje synet/meningen litt? Som sagt spør jeg bare av ren nysgjerrighet altså :) Prøvd å sette meg inn i dette i Schäferhund-rasen, men syns som sagt det er vanskelig.

hd statistikken er jo grei nok, kanskje på snittet? Jeg har sett bedre og jeg har sett verre, men den aa statistikken hadde bekymret meg litt. Personlig hadde jeg vært skeptisk på å kjøpe valp om det er dette jeg hadde funnet ved å undersøke slekt, men det er helt sikkert mange som hadde valgt å avle på en slik schæfer og sikkert enda flere som gjerne hadde kjøpt valp, så lenge foreldrene er bra hunder. Skulle det vært avlet på så ville jeg ihvertfall valgt farslinjer som er fri over hele linja, men jeg tror nok det hadde sittet langt inne for min del å avle på i det hele tatt. Da måtte det ihvertfall vært noe annet og veldig ekstraordinært med hunden som kan veie opp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Titovn skrev:

Spørsmål ift. AVL og HD/AD og hva folk e dmer erfaring og kunnskapp enn meg ville gjort.
Håper det er greit jeg spør her, hvis ikke er det bare for admin å flytte den!

-----------------------------

Er relativt grønn på området, så kan ikke så mye, men når jeg satt å leste på tråden så fikk jeg et spørsmål - av ren nysgjerrighet. Har valgt å bruke min egen hund* som et eksempel, da jeg syns det er lettere (må ofte ha slike ting som dette inn med teskje).

Min hund har A og 0.
Stamtavlen hennes:
- Far: A og 0
- Farfar: B og 0
- Farmor: A og 0
- Mor: A og 0
- Morfar: A
- Farfar: A

Kullsøsken:
- A og 1
- C og 1
- A og 0
- B og 1
- B og 3
-- Og i tillegg min hund da. Det er 3 stk (av totalt 9 valper) som ikke er røngtet, men den ene sliter tydeligvis med noe annet leddproblem (ledd som blir for lange tror jeg det var, husker ikke helt).

Halvsøsken, samme mor (kun 4 stk):
- C og 0
- A og 0
- A og 0
- D og 0

Halvsøsken med samme far (husker ikke hvor mange totalt, men minst 24, evt noen få fler, kommmer ikke inn på dogweb):
- 3 stk med kun A
- 8 stk med A og 0
- 1 stk med A og 1
- 1 stk med A og 3
- 1 stk med B og 0
- 1 stk med B og 1
- 1 st med B og 3
- 1 stk med C og 1
- 1 stk med D og 0
= Total 18 stk som er røngtet.

Ville dere ha avlet på min hund? Er vel egentlig spørsmålet. Ut i fra denne statistikken, og med tanke på at miljøet også spiller inn en rolle (jeg kan ikke uttale meg om det har gjort det eller ikke i resultatene over).
Jeg har ofte lest og hørt at man burde ta søsken osv. i betrakning; ikke kun foreldre dyr og bakover. Og det er jeg selvsagt helt enig i. Men jeg syns ofte det er vanskelig å tenke hva som hadde vært lurest innen avl på hund. Avl er et tema som interesserer meg over gjennomsnittet, og jeg har ingen konkrete planer om å bruke min hund i avl altså. Jeg er ute etter å lære mest mulig, og jeg regner med i denne situasjonen er det sikkert forskjellige meninger, men interessert i å høre hva folk da mener og HVORFOR :) 

*Som sagt bruker jeg min hund kun som et eksempel, og hvis oppdretter, andre valpekjøpere eller andre skulle komme over denne, er det fra min side overhodet ikke ment som noe negativt. Men resultatene er som de er (og ligger ute på dogweb), jeg er som sagt kun nysgjerrig og ute etter å lære mer når det gjelder HD/AD og avl; og det er ekstra interessant syns jeg siden dette omhandler min hund. Bare for å ha dette på det rene.

Nei, det er for mye AA - 4/6 røntgede har AA, og det er potensielt verre enn HD da hunden belaster forparten mer enn bakparten. I tillegg er det endel AA hos far. Skal du avle på din hund bør den være eksepsjonelt god på andre måter og du må bruke en hund som har veldig veldig god statistikk på HD/AA.

Miljøet spiller inn, men man får ikke HD/AA uten å være genetisk disponert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar begge to :) Interessant å lese, og føler jeg forstår litt mer begrunnelse på hvorfor det er da kanskje ikke er så lurt å avle på min hund (som er det jeg har hatt i tankene selv, når jeg ser statistikken, uten da å ha så mye kunnskap om dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det litt enklere kanskje så vil jo et kull på din hund antagelig se ganske likt ut som det kullet din hund kommer fra gjør mtp aa/hd. Du ser jo selv effekten av å avle på frie hunder når slekten ikke er fri, da blir det ikke den beste statistikken på avkom heller, selv om hundene på stamtavla bare har a eller b.. Hd'en er jo ikke så ille som sagt(men ikke super heller), men at alle utenom 1 av kullsøsken av din hund har aa, det er ganske dårlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Titovn skrev:

Ville dere ha avlet på min hund?

Det er jo umulig å svare på, for å ta den kjipe varianten i svar.

Men en gyllen tommelfingerregel er at avlsdyr bør være fra den beste halvparten av populasjonen, eventuelt bedre enn snittet. På DogWeb kan du finne røntgenstatistikk for din rase, og sammenligne - går du inn på din hunds foreldre, vil dens avkoms-statistikk stå sammen med rasestatistikken for direkte sammenligning. 

For meg personlig er det hele tiden et spørsmål om helhetsvurdering. Jeg skulle på mitt neste kull brukt en utenlandsk hannhund på 18 måneder hvor ikke et eneste søsken var røntget hittil - men han er fra linjer jeg har fulgt i 15 år, han ville gitt fullstendig utavl med min tispe (som er viktig, fordi hun har noen hannhunder i sin stamtavle som har etter hvert veldig mange barn og barnebarn), han har eksteriøre trekk som veier opp for tispas feil, det er meget høy levealder i hans stamtavle (det hjelper ikke om de er fri fram og bak, om de dør fem år gamle av nyresvikt. I vår rase må vi jobbe med generell levealder, ikke bare vedlikeholde ledd-statistikken). Så summa summarum var jeg villig til å se bort fra at han søsken ikke var røntget, fordi han ga meg så veldig mye annet. Jeg ville dog for eksempel ikke brukt den hannhunden hvis jeg hadde ei importtispe med like stor usikkerhet på røntgenfronten. Jeg kjenner godt min tispe og hennes bakgrunn, vet at det er veldig bra leddstatistikk i mange-mange generasjoner bakover, og kan derfor tørre å gamble en gang. Men denne hannhunden har altså veldig mye annet verdifullt som oppfylles på ønskelista mi, jeg ville ikke gjort det unntaket for hvilken som helt hund.

Nå ville tilfeldighetene det slik at jeg snublet over en annen hannhund jeg ikke visste at var tilgjengelig, så jeg bruker ham nå, og utsetter utlendingen til neste kull (og da vet jeg også mer om søsken, så det er en vinn-vinn-situasjon). 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

For å si det litt enklere kanskje så vil jo et kull på din hund antagelig se ganske likt ut som det kullet din hund kommer fra gjør mtp aa/hd. Du ser jo selv effekten av å avle på frie hunder når slekten ikke er fri, da blir det ikke den beste statistikken på avkom heller, selv om hundene på stamtavla bare har a eller b.. Hd'en er jo ikke så ille som sagt(men ikke super heller), men at alle utenom 1 av kullsøsken av din hund har aa, det er ganske dårlig. 

Skjønner! Ja det var jo det jeg trodde før når jeg var yngre; er foreldrene fri blir avkommene fri. Glad jeg har mer kunnskap og forståelse nå :lol: Og ser også hva du mener med AA-statistikken, og det er jo den jeg først og fremst har "reagert" på her selv.

1 time siden, SFX skrev:

Det er jo umulig å svare på, for å ta den kjipe varianten i svar.

Men en gyllen tommelfingerregel er at avlsdyr bør være fra den beste halvparten av populasjonen, eventuelt bedre enn snittet. På DogWeb kan du finne røntgenstatistikk for din rase, og sammenligne - går du inn på din hunds foreldre, vil dens avkoms-statistikk stå sammen med rasestatistikken for direkte sammenligning

Hehe ja, at det er umulig å svare ordentlig på regner jeg med. Men veldig spennende å høre meningen/tankegangen din, takk! Og spesielt takk til det med uthevet tekst; det visste jeg faktisk ikke om.

Nå kom jeg inn på dogweb, så hentet dette derfra på min hund:

HD-Index: 118,04  ES:0,65  MS: 0,65

Forstår HD-index'en; 100 er gjennomsnitt og over 100 er da over gjennomsnittet. Men hva betyr egentlig det andre? Leste selvsagt på dogweb hva de betyr, men føler jeg ikke helt forstår det. Er det liksom dårlig ES fordi det er den samme som MS? Bare å trykke teskje'en i meg, vil gjerne forstå.

Edit: Og ja, helthetensvurdering er viktig selvsagt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Titovn skrev:

Skjønner! Ja det var jo det jeg trodde før når jeg var yngre; er foreldrene fri blir avkommene fri. Glad jeg har mer kunnskap og forståelse nå :lol: Og ser også hva du mener med AA-statistikken, og det er jo den jeg først og fremst har "reagert" på her selv.

Hehe ja, at det er umulig å svare ordentlig på regner jeg med. Men veldig spennende å høre meningen/tankegangen din, takk! Og spesielt takk til det med uthevet tekst; det visste jeg faktisk ikke om.

Nå kom jeg inn på dogweb, så hentet dette derfra på min hund:

HD-Index: 118,04  ES:0,65  MS: 0,65

Forstår HD-index'en; 100 er gjennomsnitt og over 100 er da over gjennomsnittet. Men hva betyr egentlig det andre? Leste selvsagt på dogweb hva de betyr, men føler jeg ikke helt forstår det. Er det liksom dårlig ES fordi det er den samme som MS? Bare å trykke teskje'en i meg, vil gjerne forstå.

Edit: Og ja, helthetensvurdering er viktig selvsagt!

Din hunds ES er på nivå med det som er minst anbefalt for din rase, for å kunne si noe vettugt om indeksen. Din hunds sikkerhet er altså ikke dårlig - men den er ikke kjempegod heller.

Det du skal være klar over med indeks, er alle loopholes. Den tar kan utgangspunkt i resultat registrert i DogWeb. Tispa jeg skal parre til uka ville for eksempel hatt en bedre indeks og ES om hennes brors resultat var med, for han er fri fram og bak. Men han bor og er røntget i Australia. Det samme problemet oppstår om mange avkom selges ut av landet, da vil indeksen være mangelfull. Eller motatt - en imports indeks er også mangelfull, da det åpenbart mangler informajon om generasjoner bakover, søsken, halvsøsken osv. i DogWeb. Så en skal ikke se seg blind på indeks, men huske på hva som ligger i tallene. Det er derfor flere av oss sitter med word- og excel-filer, saumfarer russiske og amerikanske databaser, og samler info i private dokument fordi det egentlig ikke finnes ett sted hvor all info foreligger - naturlig nok. En skal i hvert fall avle meget snevert om en aldri er innom ikke-norske dyr.

Indeks er også mulig å jukse med - jeg vet om klubber som har krav til en viss indeks. Da er det oppdrettere som lar tispa ha de to-tre kullene hun skal ha før de røntgenfotograferer noen avkom fra det første kullet. Da kan ikke eventuelle dårlige røntgenresultat påvirke indeksen og følgelig ta tispa ut av avl. Luuuuuuuuuuurt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, da forstår jeg! Takk for spennende og lærerik lesing @SFX :) Da har jeg et klarere bildet av min hund ift. til alt dette, og ikke minst forstår meg litt mer på alt sammen også.

Og synd det finnes smutthull med indeksen, men da lærte jeg noe nytt der også, som er lurt å ha i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.1.2016, 11.02.14, Malamuten skrev:

 

Man er vell ikke helt sikker på akkurat det der med hd, men etter å ha studert linjer og oppdrettere osv på forskjellige raser så er jeg ikke i tvil om at det ihvertfall i stor grad er arvelig. Man ser oppdrettere av raser hvor hd er relativt vanlig som har drevet i en årrekke og aldri eller nesten aldri har hatt et eneste avkom fra sitt oppdrett med hd, og da er det snakk om mange valper som vokser opp hos forskjellige eiere i forskjellige miljø, mens hos de fleste andre er det mye større forekomst. Jeg synes også veldig ofte at jeg ser sammenheng med at frie linjer fortsetter og være frie, mens der det finnes hd på søsken av foreldre/besteforeldre e.l. så dukker det ofte også opp senere. Personlig er jeg veldig lite forsiktig med mine valper, de er med på lange turer helt fra starten av, inkl løpeturer, løse ved sykkelen fra 5 mnds alder og i trekk foran sykkel/ski fra 7-8 mnds alder, og kløv fra 1 års alder, samtlige røntget fri både på albuer og hofter. Så har vi ei her som vi ikke har hatt fra hun var valp, men som er gått i spann siden hun var 6 mnd, selvsagt ikke så langt i starten, men som mellomdistansehund så har hun nok fått noen km i bena, også før hun var voksen, hun også er fri både foran å bak. 

Nå vet man jo ikke uansett, men det som er viktig å se på er ikke bare foreldre/besteforeldre osv som står på stamtavlen, men man må se på deres søsken også. Man må se helheten, for finnes det i slekta så er det en viss sannsynlighet for at de hundene som avles på kan nedarve de genene som har med hd å gjøre, selv om de selv har fine hofter. Avl er jo aldri 1+1=2, man kan pare to hunder med D hofter og få flere avkom med A hofter, men noen av de vil antagelig få hd og sannsynligheten for at hd ligger i genene og arves videre til senere generasjoner er der. Så kan man pare to med a hofter å få en eller flere med hd, noen ganger kanskje bare fordi og andre ganger fordi det finnes lenger bak i slekta også dukker det frem igjen. Men på meg så virker det uansett som at de som har stor fokus på hva de avler på mtp hd og som kjenner bredden i linjene de avler på også får mye mindre forekomst av hd enn en del andre. 

Lærer plutselig veldig mye på kort tid her - tusen takk skal du ha - en super person her på sonen for har sett du har svart på veldig mye her inne generelt! 

Jeg fikk jo nesten fnatt da jeg begynte å lese mer om dette. Dessverre er det ikke mye røntgen som blir tatt blant Sheltie, og spesielt ikke blant de amerikanske. Jeg er spent på når alle i min hund sitt kull blir testet for HD og AD for å se, samt søsken til mor og far for å finne en større helhet av det. Ja, man ser jo generelt også hos oss mennesker ting som er arvelig. Diabetesen trenger ikke komme hos barnet, men kanskje til deres barn igjen osv. Eller andre arvelige ting. 

Takk igjen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkt å prøve litt utviddet slektsforskning på min. Bare kjent status på mor, far og fars søsken- så kom ikke så langt. De aller fleste hundene er ingenting kjent, står ikke engang fødselsdato eller farge. Er dette fordi de er importhunder? Mor er fransk, far er svensk, men farmor/farfar til far er igjen fransk import. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Titovn skrev:

Aha, da forstår jeg! Takk for spennende og lærerik lesing @SFX :) Da har jeg et klarere bildet av min hund ift. til alt dette, og ikke minst forstår meg litt mer på alt sammen også.

Og synd det finnes smutthull med indeksen, men da lærte jeg noe nytt der også, som er lurt å ha i bakhodet.

Alle system kan utnyttes og jukses med for de som virkelig vil - det betyr ikke at det skjer så himla ofte. Men det er greit å vite hvordan en skala brukes og regnes ut, så en vet hva som er inkludert og hva som mangler. Indeks er betydelig mer komplisert enn at mor med indeks på 130 parres med far som har indeks 150, og deretter får alle avkom frie hofter og indeks 140.

1 time siden, Kristiin skrev:

Tenkt å prøve litt utviddet slektsforskning på min. Bare kjent status på mor, far og fars søsken- så kom ikke så langt. De aller fleste hundene er ingenting kjent, står ikke engang fødselsdato eller farge. Er dette fordi de er importhunder? Mor er fransk, far er svensk, men farmor/farfar til far er igjen fransk import. 

Hvis det er DogWeb du sjekker på, så er det begrenset med informasjon som legges inn på utenlandske avlsdyr og deres forfedre, ja. Det kan være at mer ligger inne på SKKs Hunddata, i og med at faren er svensk.

Andre kilder til informasjon er KoiraNet - den finske databasen, med gratis tilgang. Hundeweb.dk er dansk og koster 25 kroner dagen om du ikke er medlem av DKK. ingrus.net er en russisk database for veldig, veldig mange raser - informasjonen er lagt inn av privatpersoner og oppdrettere, og må derfor taes med en klype salt. Men det er en start - der finner jeg ofte levealder og dødsårsak i min rase, og opererer etter "finner jeg identisk informasjon mer enn ett sted så er det en viss sannsynlighet for at det stemmer"-prinsippet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pawvillage har også en database for mange hunder, den er god for Siberians. Spesielt om det er mye amerikanske hunder (USA og Canada) i slekta (og det er det gjerne når man har Siberians).  Dogweb er bare gode på norske hunder. Den har blant annet ikke med noen helseresultater på mine tyskimporter, fordi om de står på stamtavla fra Tykland. Ikke har de tatt med titlene heller på alle hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, roxie88 skrev:

Hva ble resultatet på disse? :) Klarte ikke finne ut om du har lagt det ut :) 

Jeg får resultatet i morgen og skal oppdatere da. Snakket med NKK idag og betalte, og hun lovet at de blir lest av og Dogweb oppdatert i morgen. Veldig bra service :thumbs: (den smileyen er litt for blid, men greit nok!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4. januar 2016 kl. 04.45.40, SFX skrev:

Alle system kan utnyttes og jukses med for de som virkelig vil - det betyr ikke at det skjer så himla ofte. Men det er greit å vite hvordan en skala brukes og regnes ut, så en vet hva som er inkludert og hva som mangler. Indeks er betydelig mer komplisert enn at mor med indeks på 130 parres med far som har indeks 150, og deretter får alle avkom frie hofter og indeks 140.

Hvis det er DogWeb du sjekker på, så er det begrenset med informasjon som legges inn på utenlandske avlsdyr og deres forfedre, ja. Det kan være at mer ligger inne på SKKs Hunddata, i og med at faren er svensk.

Andre kilder til informasjon er KoiraNet - den finske databasen, med gratis tilgang. Hundeweb.dk er dansk og koster 25 kroner dagen om du ikke er medlem av DKK. ingrus.net er en russisk database for veldig, veldig mange raser - informasjonen er lagt inn av privatpersoner og oppdrettere, og må derfor taes med en klype salt. Men det er en start - der finner jeg ofte levealder og dødsårsak i min rase, og opererer etter "finner jeg identisk informasjon mer enn ett sted så er det en viss sannsynlighet for at det stemmer"-prinsippet.

Kristin: husk at pyrre også har åpen stambok. Det spiller også inn. ?

etterskrift: både bestefar og oldefar er tetre initial (eller hvordan det skrives) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...