Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke type hunde utseende liker du best?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Ser at folk oftes foretrekker en viss type hundeutseende. Noen liker best de store, muskuløse rasene, andre de med masse fluffy pels, andre de små søte rasene. Noen igjen liker mange ulike utseender, både slanke og atletiske og svære "slappe". ;)

Så, hvilke type utseende på hunder foretrekker du? variabelt, eller en spesiell gruppe/type som går igjen? Og gjerne fortell hvorfor!

Jeg svarer med at jeg liker aller best hunder som er store og slanke, høye og atletiske i bygningen og har glatt pels. Som feks dobermann, greyhound ol. Dette er fordi jeg syns det er så flott med hunder som man ser musklene på, er i god, fin form uten å bli for massiv, er elegant i bygningen og bevegelsene, utstråler spenstighet, letthet og kraft.

De fleste rasene jeg liker, er slik, men noen unntak av polarhundene som har mer pels samt schæfer.

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

"opprinnelig" hundeutseende, med funksjonell kropp som gir dem mulighet til å være hund og ha et godt språk- som forstås av andre hunder.

feks husky.

Skrevet

Ganske store hunder, en del pels (skal tåle ei vinternatt ute, men også en sommerdag) og viktigst av alt; de skal være funksjonelt byggd og ha en fornuftig, sunn kropp!

Skrevet

Jeg liker også korthårete muskuløse hunder som utståler styrke og eleganse. F.eks så synes jeg maller er noe av det vakreste jeg ser. Samtidig med mange av myndene,dobermann og de korthårede fuglehundrasene.

Men så liker jeg også langhårede hunder sålenge det ikke er er for mye pels. Terv,gronnis,Sheltie og collie( ikke de med enorm pels) og enkelte bordere. Liker at de ikke er så pelset nedover beina som resten av kroppen.

Skrevet

jeg liker flere typer utseender på hunder egentlig, men det aller flotteste er nok slanke, men alikevel litt kraftige og muskuløse hunder med glatt pels, samt med litt kraftige hoder, som f.eks dobermann og dalmatiner. ;) greyhound blir akkurat litt for spinkelt igjen for å komme i den kategorien, om du skjønner. ;)

er veldig glad i svæære bamse-hunder også, som nuffer og berner sennen. og polare raser, spesiellt alaskan malamute, er utrolig flotte. ;)

Skrevet
Ganske store hunder, en del pels (skal tåle ei vinternatt ute, men også en sommerdag) og viktigst av alt; de skal være funksjonelt byggd og ha en fornuftig, sunn kropp!

Agreed, sett bort fra "en del pels" - jeg liker typen vallhund / labradorpels.

Skrevet

Jeg er glad i Alaska Husky og Mynde utseende, men aller best så liker jeg faktisk hvordan blandingen min er (flat/husky/bc) hun er helt perfekt størrelse og fasong, kommer til å kikke etter valper som kommer til å bli nesten samme som hun neste gang (selvom jeg kunne tenke meg litt bedre vinkler og litt lettere kroppsbygning på neste hund).

Er VELDIG svak for sorte og hvite hunder, helst ikke lenger pels en ala Labrador ;)

Skrevet

Jeg liker store, korthårede raser.

Jeg er dypt forelsket i bla. boerboel og cane corso, men også lettere store hunder som grand danois. Dalmatineren oppfyller iallefall alle mine utseende-krav (og alle de andre) men det gjør også en boerboel. De skal ha litt tynde om du skjønner. Salukier fks. og greyhounder er veldig vakre, men jeg må ha noe litt mer massivt, store hoder og litt bredere brystkasse.

Små fluffy hunder, eller store hårete raser er ikke helt meg altså, jeg liker å se muskler og fasong.

Skrevet

Jeg liker spisshunder i alle fasonger og former egentlig. Men jeg elsker også store bamser med masse pels og bedrøvelige øyne (les: Berner Sennen) Liker også Salukiens vanvittige eleganse. Også liker jeg små fluffy ting.

Hmm egentlig liker jeg veldig mange type hunder av utseende ;) Men den vakreste er jo mine egen rase såklart ;)

Skrevet

Jeg liker alt fra den typiske gjeterhunden og noen myndetyper. Liker de best med litt lang og spiss snute og litt "uthvisket" stopp, som f.eks hos belgerne og flatcoated. Polarhundene er også fine ;)

Guest Christine
Skrevet

Store, kraftige(men litt tynne), muskuløse, korthårete hunder som det bare oser "vakker" ut av.

Skrevet

Liker nok spisshund utseende generelt. Og hunder med et ulveliknende utseende. Og jeg vil helst at de skal ha et godt kroppsspråk og en slank kropp. At noe av det opprinnelige er tatt vare på. ;)

Skrevet

Jeg liker nok mye forskjellig, det er alt fra små loddne, til gigantiske korthårshunder på min toppliste..

De 5 på toppen(I tilfeldig rekkefølge):

GD(Gjerne av kraftig type, men uten for mye hengelepper etc)

Greyhound

Whippet

Malamute(Av kraftig type, godt pelset)

Sheltie(Jeg bør nesten si sheltiehanner, for jeg liker de godt pelset, og de fleste tisper har alt for lite pels etter min smak)

Lykke til med å finne noen spesiell fellesnevner på disse ;)

Skrevet

Det aller flotteste synes jeg er en korthåret, muskuløs hund - uten at den ser 'bolete' ut. Willis som jeg hadde er selve bildet på en pen hund for meg.

070911-19.jpg

Æsj, nå fikk jeg klump i halsen. ;) *savner*

Skrevet

Jeg liker også flere typer.

Jeg liker de litt stor og noe kraftig bygning, men likevel slanke og vakre, som denne rasen.

Men samtidig liker jeg den slanke, men pels som heller ikke er for pinglete som denne.

Men herregud disse muskelbuntene er jo bare helt vakre da, som denne, men jeg tror aldri jeg kommer til og skaffe meg noe slikt..

Skrevet
Det aller flotteste synes jeg er en korthåret, muskuløs hund - uten at den ser 'bolete' ut. Willis som jeg hadde er selve bildet på en pen hund for meg.

070911-19.jpg

Æsj, nå fikk jeg klump i halsen. ;) *savner*

Må bare spørre, siden det er en relativt stor forskjell mellom pointer(?) og groendael.

Det virker som Poniteren er er drømmerasen din, hvorfor kjøpe du den da en groendael som neste hund?

Guest Christine
Skrevet
Må bare spørre, siden det er en relativt stor forskjell mellom pointer(?) og groendael.

Det virker som Poniteren er er drømmerasen din, hvorfor kjøpe du den da en groendael som neste hund?

Man velger jo ikke rase etter utseende akkurat..

Skrevet
Må bare spørre, siden det er en relativt stor forskjell mellom pointer(?) og groendael.

Det virker som Poniteren er er drømmerasen din, hvorfor kjøpe du den da en groendael som neste hund?

Nå er jo dette bare en utseende-tråd. Jeg har ikke bruk for en pointer, da bruken ikke passer meg. Jeg går ikke på jakt, og pointeren er ikke noe særlig til allroundhund synes jeg. Hadde jo pointer, han på bildet, men den ble igjen hos eksen som bruker han på jakt.

Skrevet

Når det gjelder utseende er jeg ganske altetende når det gjelder hund. Selv "ubrukelige" raser som pekingeser og engelsk bulldog må jeg innrømme har en viss appell - men da helst på bilde. Det er ikke alltid like enkelt å forklare hva som gjør at en rase appellerer mens en annen - ganske lik - ikke gjør det. Jeg synes f.eks. akita inu er veldig mye finere enn den amerikanske varianten, en fin lhasa kan være et imponerende syn, mens shih-tzus er litt triste, dunker er den absolutt fineste støveren, og en fin malinois er finere en hele resten av gruppa til sammen.

Når det gjelder hunder jeg skal leve med selv, heller jeg nok mot mer moderate typer som ikke krever mye pussing for å se ut som de "skal".

Skrevet
Det atletiske uttrykket og skarpe blikket til terven. Elegansen til en afganer, og det søte, litt "forvirrede" uttrykket til en pyrre :P

Hmmm... mener du å antyde at Birkebomsen ser forvirret ut?! *ler*

Du er nok isåfall inne på noe der ;)

Jeg liker nok mye forskjellig, det er alt fra små loddne, til gigantiske korthårshunder på min toppliste..

De 5 på toppen(I tilfeldig rekkefølge):

GD(Gjerne av kraftig type, men uten for mye hengelepper etc)

Greyhound

Whippet

Malamute(Av kraftig type, godt pelset)

Sheltie(Jeg bør nesten si sheltiehanner, for jeg liker de godt pelset, og de fleste tisper har alt for lite pels etter min smak)

Lykke til med å finne noen spesiell fellesnevner på disse :P

Haha, litt sånn med meg og gitt! ;)

Dobermann og Briard tror jeg topper min "vakreste rase liste".

Ellers liker jeg godt en rød terv med god maske og svarte tupper (*husker ikke hva det het igjen*) ;)

Pyrren er søt og sjarmerende men ikke slående vakker likssom.

Strihåret voehrster er også nydelige hunder, atletisk og flotte.

En slank, svart labbis er jo også flott, omtrent som Merethe :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...