Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi som liker blekk!


Recommended Posts

Skrevet
5 minutes ago, Poter said:

Er det noen av dere som er allergiske og har tattovering? Var i kontakt med en tatovør som mente at svart farge ville kunne gå. Mulig også hvit eller grå. Noen som har erfaring med det? Det er jo ikke så lett å bare teste det heller...

Er man multiallergiker bør man unngå tatovering. Spesielt farger. Men det å teste om man tåler svart ev hvit/grå er å gamble med helsa si.... og i verste fall livet om man får en akutt straksreaksjon med sjokkutvikling. Noe som skjer av og til.

  • Svar 1.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da er jeg ferdig og fysj det var vondt på slutten. Tårene bare rant og heldigvis kom min snille stedatter til unnsetting og fant frem bedøvels spray til meg. Det tok ca 4 timer og nå er jeg sliten git

Herreeeeeeee! Har glemt å poste den her! Sorry! JEG ELSKER DEN! Verdt turen, pengene, ventinga, alt! Verdens flotteste folk på studioet, og verdens fineste tatovering!

Da er jeg offisielt ferdig med sleeven! Her er bilde tatt rett etter hun var ferdig, og som dere ser så tatoverte hun ved underarmen min  Er grisefornøyd!   Edit: allons-y er skrevet i @ingv

Posted Images

Skrevet
1 minutt siden, Poter skrev:

Jeg reagerer på hårfarge og noen kosmetiske produkter (sjampo, krem etc). Det har bare blitt værre nå i høst hvor jeg plutselig begynte å reagere på alt mulig, inkludert matvarer. Det klør og jeg kan også hovne opp i halsen/svelget. 

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Skrevet
Just now, plutte said:

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Rødt er den "farligste" fargen mtp allergi. Så den kan nok også godt utløse en latent allergi som man ikke har hatt symptomer fra tidligere.

Skrevet
4 minutter siden, enna skrev:

Er man multiallergiker bør man unngå tatovering. Spesielt farger. Men det å teste om man tåler svart ev hvit/grå er å gamble med helsa si.... og i verste fall livet om man får en akutt straksreaksjon med sjokkutvikling. Noe som skjer av og til.

Ja, foreløpig har jeg landet på at jeg ikke tør ta sjansen. Spesielt siden allergien har økt sånn på og at jeg reagerer med å bli tett i luftveiene. 

2 minutter siden, plutte skrev:

Ah. Kjipt. Vanskelig å vite, ja. 

Eg kjenner ei som reagerte på rødfarga blekk, men hugsar ikkje heilt korleis dei kom fram til det. Ho hadde ingen andre allergiar då som var kjent i alle fall. 

 

Eg hadde høyrt på, men ikkje nødvendigvis stolt på, tattovørar, og undersøkt ein god del sjølv. Høyr med lege kanskje?

Ja, jeg skal høre med legen ved neste anledning, men svaret aner meg nok ;) 

Uansett interessant å høre andres erfaringer, selv om det er individuelt. 

  • 1 month later...
Skrevet

16508950_1405413559502977_48099534743748
Kroppskunst mot barnekreft, inntekten går til barnekreftforeningen. SÅ fornøyd :ahappy: Fikk en tatovering og vi støttet barnekreftforeningen i samme slengen. :)  

  • Like 9
Skrevet
Akkurat nå, Paranomia skrev:

16508950_1405413559502977_48099534743748
Kroppskunst mot barnekreft, inntekten går til barnekreftforeningen. SÅ fornøyd :ahappy: Fikk en tatovering og vi støttet barnekreftforeningen i samme slengen. :)  

Den var søt :)

Skrevet

Jeg har selv to tatoveringer! En "H" i en pote på venstre bein rett over akillisen. Den er til ære for min hund Hulda. :wub:

Og så har jeg noen snøklokkeblomster på høyre indre overarm. Disse er helt plaine og jeg skal nok få lagt inn noen vannfarger på dem etter hvert hehe :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

@Paranomia Kjempe søt :)

Jeg har planer om å gjøre det samme til neste år (så lenge jeg kommer meg til Norge)! Storebroren min døde av leukemi, så jeg håper mormor ikke gjør meg arveløs på grunn av det (Hun liker ikke tatoveringer! Tror fortsatt at den lille tatoveringen min lillesøster har på foten ikke er parmanent. Etter 3 år....) :lol: 

Skrevet

Ettersom jeg har en forkjærlighet for store tatoveringer så går det noen år i mellom. Vurderer nå half sleeve, men ikke klart finne ut hva jeg vil ha enda som motiv. Også så jeg en helt vanvittig back piece her om dagen!!!! Men ryggen min er jo alt dekket 1/2 :P 

16700606_1273289362778725_30872815853689

 

Skrevet

Jeg fikk min første tatovering da jeg var 19, startet stort med ca 30 cm lang tatovering på ribbena. Den har opprinnelse i hvor jeg kommer fra. For meg skulle tatoveringene bety noe, men etter hvert synes jeg det er mer og mer kunst. Tok 6 år før jeg turte å få en ny, ble litt annen stil, men med masse betydning som bare gir mening for meg selv :P Dette er det siste tilskuddet:

Skjermbilde.JPG.ee3f9ec613fb17a1b6f23a4c03140806.JPG

  • Like 13
Skrevet
På 28.12.2016 at 0:49 PM, Poter skrev:

Er det noen av dere som er allergiske og har tattovering? Var i kontakt med en tatovør som mente at svart farge ville kunne gå. Mulig også hvit eller grå. Noen som har erfaring med det? Det er jo ikke så lett å bare teste det heller...

Jeg er. Og det tenkte jeg dessverre ikke særlig over når jeg tok tatovering med farge. Gikk greit første gangen, men når jeg skulle få gjort den ferdig, så fikk jeg allergisk reaksjon etter etpar måneder tror jeg det var. Det klødde noe inni H! Fikk noen slags blemmer der det var mest farge. Det gikk heldigvis bort igjen etter jeg hadde behandlet det med hydrokortison en stund. Slik jeg leste på nettet, så kunne det komme tilbake igjen, så jeg krysser fingrene for at det ble med den ene gangen. Der jeg kun hadde svart og hvit fikk jeg ingen reaksjon.

Skrevet
På Thursday, February 16, 2017 at 8:23 AM, JeanetteH skrev:

Ettersom jeg har en forkjærlighet for store tatoveringer så går det noen år i mellom. Vurderer nå half sleeve, men ikke klart finne ut hva jeg vil ha enda som motiv. Også så jeg en helt vanvittig back piece her om dagen!!!! Men ryggen min er jo alt dekket 1/2 :P 

16700606_1273289362778725_30872815853689

 

Rått! Jeg har lovet meg selv en half sleeve med hare og hund, når hygenen blir jaktchampion. Den første bøygen er over, får trøste lommeboka med at hun ikke får tatt hverken eliteprøve eller barmark før til høsten....

Skrevet
På 28.12.2016 at 0:54 PM, Poter skrev:

Jeg reagerer på hårfarge og noen kosmetiske produkter (sjampo, krem etc). Det har bare blitt værre nå i høst hvor jeg plutselig begynte å reagere på alt mulig, inkludert matvarer. Det klør og jeg kan også hovne opp i halsen/svelget. 

Jeg ville ihvertfall unngått tatovering nå når du er i en fase der allergiene utvikler seg. Immunforsvaret ditt er i kriseberedskap nå, la det få tid til å roe seg.

Da jeg selv fikk en sterk allergisk reaksjon på hårfarge for mange år siden hadde jeg også en sånn periode der det bare rasa inn ting jeg reagerte på som tidligere hadde gått helt fint. Jeg har unngått alt som kan tenkes å fremkalle reaksjon i nesten ti år, og nå merker jeg litt og litt at jeg tåler mer. Jeg bruker fortsatt allergitabletter, spesielt i pollenperioden, men jeg får mindre ubehag av slikt som jeg før reagerte kraftig på. Noen ting tar jeg veldig alvorlig (nøtter, kan gi alvorlige reaksjoner).

Så ti år etter hårfarginga som endte med sykehusopphold har min allergi roet seg nok til at jeg kan vurdere tatovering. Svart er tryggest, grått og hvitt kanskje. Farger tar jeg ikke sjansen på, der er rødt, oransj og lilla verst allergimessig. Jeg har tatt en test en gang gubben fikk farga opp igjen noe av sitt, da vi strøk på litt sort blekk på innsiden av armen min der det er tynn hud og dekket det med plast så det fikk sitte en stund. Det gikk fint uten kløe eller rødhet, men jeg skal gjenta den testen en gang til og passe på at jeg ikke har brukt allergimedisin på et par uker så ikke en eventuell reaksjon er dempet pga medisin. Går det bra da også vil jeg ta en liten testprikk, altså tatovere en liten prikk med sort blekk et sted det ikke synes. 

Det er selvsagt også viktig å passe på å bruke en dyktig tatovør fra et seriøst studio slik at blekket som brukes er av god kvalitet, det er mye dritt blant billig blekk.

Skrevet

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Skrevet
9 minutter siden, maysofie skrev:

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Det kommer an på motiv, sted og tatovør. Om du vet hva du vil ha er det bra å ta med seg utskrift av motivet, så er det opp til deg om du vil tatovør skal holde seg til den eller om du vil gi litt kunstnerisk frihet. Andre ganger er det best å starte med en ide, gjøre seg kjent med hvilke tatovører som er best på området, og ta kontakt med dem. Noen vil tegne alt selv, andre kan fint ta utgangspunkt i elementer du har tatt med deg og lage bakgrunn selv.

Min samboer har mange tatoveringer. De fleste gangene har han funnet motiv på nett og sendt det på mail til tatovør, så kommet innom for en prat om størrelse, farger, plassering osv. De har da tatt mål om nødvendig, så tatovør kan gjøre klart. De fleste gangene har han bare sendt bilde på mail og møtt opp til time for å få en ren kopi av motivet. Men han har også tatt en cover-up der tatovør fikk frie tøyler, det er den fineste han har. Der sendte han bilder og mål av armen på mail og skrev litt om hva han liker og hvilke andre motiver han har rundt, men møtte til time uten å vite hva tatovør hadde tegnet. 

Jeg for min del har startet med å finne ut av hva slags tatovering jeg vil ha. Jeg vet hvilken stil jeg vil ha, hvilke farger og hvor på kroppen jeg vil ha den. Dermed kan jeg begynne å sjekke tatovører som behersker stilen og se på deres tidligere arbeid, til jeg finner den som jeg tror vil kunne lage tatoveringen jeg vil ha. Så sender jeg mail og beskriver størrelse, farge, plassering og mål, og viser til tidligere arbeid som referanse. Så vil jeg sikkert avtale en time der tatovør kan ta mål og jeg kan se på hvilke ideer tatovør har. Når jeg da møter til time vil jeg kunne se tegningen tatovør har laget, vi plasserer den på meg og sjekker at alt stemmer med plassering og størrelse, og om det kjennes rett setter vi igang.

Skrevet

Jeg har forresten bestemt meg for at jeg vil ha noe med lacework, men vil rocke den opp litt med en hodeskalle. Noe a la vedlagt bilde, men se for deg en hodeskalle der blomstene er (med et par små roser for symmetri). Er derimot ikke helt sikker på om jeg vil ha den på skuldra slik eller om jeg vil snu på den og ha den nedover overarmen...

 

16665090_754689424689845_754439708694418728_o.jpg

  • Like 1
Skrevet

Hva er grunnen til at hodeskaller er "et must" når man skal tattoere seg? Jeg skjønner det er smak og behag og stil, men selv har jeg aldri forstått denne fascinasjonen med hodeskaller overalt (barneklær, vesker, tattoveringer.."

 

Selv ønsker jeg meg en vannfargesak der jeg kan flette inn sønnene og kattene på noe hvis. Eller en slik lacesak som over her - den var veldig fin!

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, ChristinB skrev:

Hva er grunnen til at hodeskaller er "et must" når man skal tattoere seg? Jeg skjønner det er smak og behag og stil, men selv har jeg aldri forstått denne fascinasjonen med hodeskaller overalt (barneklær, vesker, tattoveringer.."

 

Selv ønsker jeg meg en vannfargesak der jeg kan flette inn sønnene og kattene på noe hvis. Eller en slik lacesak som over her - den var veldig fin!

Kan bare svare for min egen del, men for meg henger det sammen med min ganske svarte musikksmak. Jeg hører mye på metal og hardrock, da hører hodeskaller og nagler med på et vis... Og faktisk, en godt tegnet hodeskalle ser ****** stilig ut!

Skrevet
På 16.2.2017 at 9:08 AM, Sprettballen skrev:

Jeg er. Og det tenkte jeg dessverre ikke særlig over når jeg tok tatovering med farge. Gikk greit første gangen, men når jeg skulle få gjort den ferdig, så fikk jeg allergisk reaksjon etter etpar måneder tror jeg det var. Det klødde noe inni H! Fikk noen slags blemmer der det var mest farge. Det gikk heldigvis bort igjen etter jeg hadde behandlet det med hydrokortison en stund. Slik jeg leste på nettet, så kunne det komme tilbake igjen, så jeg krysser fingrene for at det ble med den ene gangen. Der jeg kun hadde svart og hvit fikk jeg ingen reaksjon.

Det hørtes ikke noe særlig ut! Får håpe det ble med den ene gangen. 

10 timer siden, Pixie skrev:

Jeg ville ihvertfall unngått tatovering nå når du er i en fase der allergiene utvikler seg. Immunforsvaret ditt er i kriseberedskap nå, la det få tid til å roe seg.

Da jeg selv fikk en sterk allergisk reaksjon på hårfarge for mange år siden hadde jeg også en sånn periode der det bare rasa inn ting jeg reagerte på som tidligere hadde gått helt fint. Jeg har unngått alt som kan tenkes å fremkalle reaksjon i nesten ti år, og nå merker jeg litt og litt at jeg tåler mer. Jeg bruker fortsatt allergitabletter, spesielt i pollenperioden, men jeg får mindre ubehag av slikt som jeg før reagerte kraftig på. Noen ting tar jeg veldig alvorlig (nøtter, kan gi alvorlige reaksjoner).

Så ti år etter hårfarginga som endte med sykehusopphold har min allergi roet seg nok til at jeg kan vurdere tatovering. Svart er tryggest, grått og hvitt kanskje. Farger tar jeg ikke sjansen på, der er rødt, oransj og lilla verst allergimessig. Jeg har tatt en test en gang gubben fikk farga opp igjen noe av sitt, da vi strøk på litt sort blekk på innsiden av armen min der det er tynn hud og dekket det med plast så det fikk sitte en stund. Det gikk fint uten kløe eller rødhet, men jeg skal gjenta den testen en gang til og passe på at jeg ikke har brukt allergimedisin på et par uker så ikke en eventuell reaksjon er dempet pga medisin. Går det bra da også vil jeg ta en liten testprikk, altså tatovere en liten prikk med sort blekk et sted det ikke synes. 

Det er selvsagt også viktig å passe på å bruke en dyktig tatovør fra et seriøst studio slik at blekket som brukes er av god kvalitet, det er mye dritt blant billig blekk.

Ja, akkurat nå tør jeg ikke utfordre det på noen som helst måte. Litt til trøst at jeg ikke er den eneste som har opplevd det sånn. Får krysse fingrene for at det går bra en gang i fremtiden for oss!

Skrevet
10 timer siden, maysofie skrev:

For noen som ikke har erfaring med tatoveringer overhodet, så har jeg et realt noob-spørsmål! :D 
Jeg har sett mine mangfoldige episoder med TV-programmer om tatoveringstudio, men vet jo ikke hva som er et reelt inntrykk.

Hvordan har folk gått frem fra ønske om motiv til at det faktisk er på kroppen permanent? Hvor stor del har artisten i del hele å si og hva foretrekker degm/gjør dem ikke, har dere kommet med ferdig skisse som skulle rett på kroppen osvosv? Tenker på fra alt mellom en liten smiley i en føflekk til store verk.

Jeg har 7 tatoveringer (eller, half sleeve + 3 andre). To av de har jeg kommet med ferdig mal. Ene teksten fant jeg skriftype sammen med tatovøren i studio, andre teksten skrev tatovøren for frihånd på mal (sykt fin syns jeg). 

3 av tattoveringene i sleeven er tatt hos samme tatovør, ei jeg er utrolig fornøyd med. Første omgang var det minnetattovering, da sendte jeg mail med hva jeg ønsket å ha med, og hun laget en skisse ut fra det. Gjorde et par små justeringer før jeg tok den. Andre runde tegnet hun på mal mens jeg var der. Tredje runde skulle jeg bare ha flere roser for å fylle ut, de var tegnet på forhånd så justerte vi bare størrelsen når jeg kom :) 

har noen småting jeg vil ha nå, men siden jeg ikke bor i nærheten av hennes studio lenger, så må jeg utforske studioer i området..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...