Wilhelmina

Min kunne aldri drept og spist noe som helst, det er jeg tusen prosent sikker på. Hun spiser ikke f.eks. døde mus hun finner heller, men hun ruller i de Til sammenligning hadde vi en elghund som drepte og spiste hva som helst hvis han fikk mulighet til det. En sommer spiste han seg bokstavelig talt syk på lemen

25% kan fort bli veldig mye. Jeg hadde ikke tatt sjansen på så høy egenandel, men det blir jo en individuell vurderingssak hvor mye man har økonomi til å dekke selv.

Jeg hadde styrt langt unna. HD er noe dritt, og det er ingen som kan vite om hunden blir plaget. Min slanke lille frøken på 6 kilo hadde alle forutsetninger for å leve godt med sine D-hofter, men hun ble ekstremt plaget inntil hun fikk diagnosen og vi kunne starte målrettet behandling. Så lenge hun får behandling er hun symptomfri og har det helt fint, men å holde på sånn hele hundens liv koster jo en middels formue. Ikke dekkes det av forsikringen heller ettersom det regnes som forebyggende behandling.

Det kan godt hende lang pels hjelper litt i noen tilfeller, men jeg har vært borti ekstremt grisete langhårete tisper også. Jeg passet en gang en løpetispe av samme rase som min, og det var virkelig i helt motsatt ende av skalaen… Hun blødde sånne mengder at man nesten ikke skulle tro det var mulig med en såpass liten hund, og selv om hun gikk med truse og truseinnlegg var det blod overalt. Hvis det er normalen skjønner jeg godt at mange ikke vil ha tispe

Har man ikke forsikring tenker jeg at en buffer på 50.000,- er absolutt minimum, men personlig ville jeg nok satt av det dobbelte. For de som husker «hundesyken» for et par år siden så hadde enkelte over 80.000,- i veterinærutgifter som følge av den. Tusenlappene ryker innmari fort hvis hunden f.eks. må legges inn og intensivbehandles.

Det er fullt mulig med enkle tisper også Min blør omtrent ikke og er veldig flink til å holde seg ren, så blodflekker ser jeg en gang i skuddåret. Ikke endrer hun atferd nevneverdig heller, den eneste måten jeg merker løpetid er at hun skal snuse og pisse hver femte meter ute. Men sånn er jo hannhunder hele tiden

Jeg synes også det er en fantastisk idé, og det er vel strengt tatt ikke verre enn å offentliggjøre veterinærenes journalsystemer? Problemet er vel heller at det ville blitt ramaskrik fra en del oppdrettere

For 20 år siden var det knapt nok vanlig å kastere katter , så det er vel rimelig å anta at det var betydelig mindre kastrering av hunder også på den tiden. Men det vil jo aldri bli slutt på dette heller dersom løsningen er kastrering. Hvorfor skulle oppdrettere gidde å ta hensyn til det i avlen da? Valpene får de solgt uansett, og når det "bare" er å kastrere for å få slutt på elendigheten er det jo helt uproblematisk å fortsette ukritisk avl. Dersom man til stadighet avler frem dyr der operasjon er en forutsetning for et godt liv er det virkelig på tide å stikke fingeren i jorda og spørre seg hva det er man holder på med.

Da jeg vokste opp var det hunder "overalt", ikke veldig forskjellig fra dagens situasjon. Kastrering var det ingen som vurderte, og jeg tror ikke engang folk tenkte tanken på å skulle ha hunder i bur. Og det gikk faktisk helt fint. Vi hadde mange hunder i nabolaget på begynnelsen av 90-tallet, og de var jevnt over snille og trivelige. Noen luftet seg selv, og enkelte var ikke så glade i barn så de fikk vi streng beskjed om å holde oss unna. Hunder var hunder, på godt og vondt. Men dette hormonhysteriet som tydeligvis er så vanlig i dag så vi aldri noe til, så at hunder bor tettere nå synes jeg ikke er et argument for kastrering. Spørsmålet er jo hva som har gått galt de siste 30 årene, for noe er det helt åpenbart. Ukritisk avl? Urealistiske forventninger til hva det vil si å ha hund? En god blanding kanskje?

Min fikk excellent på valpeshow, det er jo uoffisielt så tror ikke de er så fryktelig strenge der. Som voksen har hun bare fått Very Good, men det er stort sett andre ting det har blitt trekt for enn tenner.

Det kommer helt an på hva standarden sier, er bittfeil diskvalifiserende for din rase? Jeg har stilt overbitt hund både som valp og voksen, aldri blitt diska. Bittet har faktisk bare blitt nevnt én gang, og noen dommere ser knapt på tenner i det hele tatt. Men det kommer som sagt an på om det er en diskvalifiserende feil. Det er det ikke på min rase.

"Nei" er bare konstruktivt når det betyr "utfør alternativ atferd", men det forutsetter jo at hunden har lært hvilken atferd som forventes i situasjonen. Å si "nei" til en valp som klør i tennene uten å tilby et alternativt utløp fører bare til stress og frustrasjon.

Ser at nesten alle bildene mine har forsvunnet her , det var jo ikke så gøy... Får legge inn noen nye da I dag har vi vært ute og gjort et forsøk på Halloween-fotografering ?

Spesialsøk er vel en fellesbetegnelse på denne type søk, der man lærer inn luktdiskriminering. Smeller og nosework er konkurranseformer av spesialsøk, så jeg ville ikke brukt noen av de betegnelsene i hvertfall. Vet ikke hva man kaller spesialsøk/luktdiskriminering på engelsk? Red: scent detection kanskje?

Spesialsøk ville jeg kalt det.

I "gamle dager" var det helt vanlig å betale valper kontant, nå er kanskje vipps det vanligste.

Det teoretiske kan man jo lese seg frem til, og kanskje også delta på kurs som observatør for å se hvordan ting fungerer i praksis. Men utover det aller mest grunnleggende er det å ha hund i stor grad erfaringsbasert. Hunder er også individer, og selv om man har hatt hund "hele livet" er man ikke ekspert på neste valp, i hvert fall om det er ulike raser. Kunnskap og læring er i stor grad noe du og hunden går gjennom og utvikler sammen.

Nei jeg aner ikke hvordan veterinæren kom frem til den konklusjonen, det sa hen ikke noe om... Jeg har aldri hatt gammel hund før så jeg vet ingenting om slike "aldersdomsplager", men jeg tenker jo at det beste er å gjøre noe med det før det blir et problem? Dersom det f.eks. utvikler seg til kreft 2-3 år frem i tid er det jo slettes ikke sikkert min hund tåler operasjon på det tidspunktet... Tenker jeg får en second opinion ja, føler meg absolutt ikke trygg på at svulstene er godartede

Jeg har allerede bestemt meg for at jeg skal ha Toyota Prius neste gang. Tenker hybrid er et godt alternativ her i nord, med store avstander og relativt begrenset lademulighet. Også er jo Priusen kjent for å være både driftssikker og økonomisk, så jeg tenker det er et godt valg. Med liten hund har jeg jo ikke behov for veldig stor bil heller. Frem til bilen min er ferdig på verksted kjører jeg mamma sin Toyota Rav, og det er også en god bil. Dersom jeg hadde behov for en større bil hadde jeg nok vurdert en Rav hybrid.

I går måtte bilen taues igjen, er ikke mer enn et par måneder siden sist Og fjerde gang i år den må repareres. Jeg skulle visst på første reparasjonen at det kom til å balle såpass på seg, da hadde jeg kjørt shiten på dynga og heller brukt de pengene på ny gammel bil Det ble i alle fall en frisk spasertur hjem på ei drøy mil, og hunden var jo i det minste storfornøyd med langtur

Kupper tråden litt ettersom det er samme tema... 10-åringen min har også fått et par jursvulster, men veterinæren tror ikke det er ondartet og mener ikke det er nødvendig å operere. Jeg derimot tenker at det er like greit å bare fjerne hele juret først som sist, mens hunden enda er frisk og sprek og tåler operasjon uten veldig stor risiko. Hva tenker dere om det? Argumenter for/imot?

Så du mener jeg skal kastrere min 10 år gamle, relativt friske cavalier fordi det finnes useriøse, pengegriske søppeloppdrettere? Interessant innspill, men jeg tror ikke jeg gjør det nei.

Du ser virkelig ikke sammenhengen i at for tisper som i utgangspunktet er i risikogruppen for hjerteproblemer kan fravær av østrogen i verste fall få fatale konsekvenser? Jeg kjenner flere cavaliertisper som var hjertefriske helt frem til de fikk livmorbetennelse og ble kastrert. Innen relativt kort tid etter operasjonen måtte de settes på hjertemedisin, og i dag er de døde. Veldig gamle ble de ikke. Det er for øvrig en velkjent sak i cavaliermiljøet at å kastrere tisper i verste fall kan være en dødsdom, så det er ikke noe jeg sitter her og "fritolker". Livmorbetennelse er det jeg frykter absolutt mest på min hund, for hvis hun må kastreres vet jeg at hjertet ryker.

Det er da virkelig ikke i min interesse å få deg til å endre mening om noe som helst. Nei, for det har jeg aldri påstått. Men hvis du googler "østrogen beskytter hjertet" finner du helt sikkert dokumentasjon på dét.

Vel, sånne ting kan det jo være greit å sette seg inn i før du så kategorisk avviser at kastrering kan være problematisk.