Wilhelmina

For en hund, ja. Tidligere har det vært et par hundrelapper i året, og det tenker jeg er helt grei prisøkning. Men dette her...

Fikk nye forsikringspapirer fra Agria i dag, og de har satt opp årspremien med hele 2400,- fra i fjor! Nå skal de ha 8300,-. Ikke tør jeg å droppe forsikring, og ingen andre selskaper vil forsikre en 10 år gammel hund så nå må jeg vel ut og selge ei nyre

Ikke minnetatovering akkurat, for min lever jo enda, men jeg har navnet hennes tatovert på foten. Føler absolutt ikke at jeg må gjøre det samme for fremtidige hunder.

Selger hundevalper for 85.000 kroner – Finn.no etterlyser klarere regelverk: https://www.nrk.no/nordland/hunder-selges-til-blodpris-_-finn.no-sammenligner-det-med-ps5_-men-veterinaer-sier-de-ma-ta-ansvar-1.15455723

Noen har lister, andre ikke. Min oppdretter hadde det, og jeg venta et års tid før jeg fikk valp. Og da var det ikke korona-pågang... Så de som faktisk har lister er nok "fullbooka" og vel så det en god stund fremover, kan jeg tenke meg.

Noen ganger er jeg veldig glad for å bo i nord, selv om det er et snøhull uten like ---------------------------- I dag har jeg plutselig en 10-åring! Dagen skal feires med roadtrip til et sted med barmark, og en god tur i skogen

Så herlig Ja, en bekjent hadde en husky som var viltsporchampion, konkurrerte i klasse 3 lydighet og rally og var både besøkshund og ettersøkshund, så alt går an

(Det er ikke NKK som forvalter disse rasene, så dette burde kanskje skilles ut i egen tråd?) Skal man bedrive krysning må det søkes om til det nasjonale stambokregisteret i rasens hjemland, som i dette tilfellet er The Kennel Club i Storbritannia. Jeg vet ikke hvor mye som skal til å få ja der (de har godkjent krysningprosjekt med cavalier så veldig vanskelige er de vel ikke), men det forutsetter jo at raseklubber/oppdrettere ønsker dette.

En av de polare rasene kanskje? Mitt inntrykk er at de aller fleste raser har glede av å drive med en eller annen form for hundesport, mens husky og malamute "bare" vil på tur.

Og selv innenfor arten homo sapiens var det et hierarki av raser. Det er ikke veldig lenge siden det ble brukt både fysiognomi og antropometri innen rasebiologien, som var en helt legitim vitenskap.

Da jeg hadde valp (for 10 år siden) var dette noe man fikk opplyst "overalt" (kurs, bøker etc.) Det var liksom ikke måte på alt en valp måtte oppleve før "vinduet lukket seg", som det så fint het. Jeg holdt på å stresse meg halvt ihjel med å utsette valpen for sykler og hester og barnevogner og mann med hatt og gudene vet hva, men det er sikkert tusen ting jeg ikke rakk å miljøtrene henne på, som hun uten problem har opplevd for første gang i godt voksen alder. Hun ble riktignok utsatt for mye forskjellig som valp, og lærte dermed at nye opplevelser ikke er skumle bare fordi de er ukjente.

Hunder har svært liten nytteverdi av karbohydrater, så det må man jo ta utgangspunkt i ved valg av for. Utover det så tenker jeg at så lenge næringsbehovet dekkes av kjøtt spiller det ingen rolle om man bruker agurk eller blåbær som godbiter, liksom. For tiden fores min med 50% rå gulrøtter, men det er utelukkende som vomfyll for å gi henne noe metthetsfølelse. Aktivitetsnivået er såpass lavt om vinteren at hun blir feit hvis jeg gir henne hele måltid i form av kjøtt. Så selv om jeg på ingen som helst måte støtter vegansk kosthold til kjøttetere ser jeg ikke problem med å inkludere f.eks. grønnsaker eller vegansk tørrfor eller hva det nå måtte være som et tillegg til den ordinære kosten. Men absolutt ikke som hovedkilde til næring.

Det du beskriver er for meg miljøtrening. Med sosialisering mener jeg å forholde seg til andre hunder, både gjennom å lære hilsing og generell oppførsel, men ikke minst å lære seg at man ikke trenger å hilse på enhver hund man ser.

Nei, går man med båndet i handa kan jeg godt skjønne at det ikke er noe særlig med en hund som trekker. Jeg bruker alltid belte. Noe av grunnen til at jeg vi ha hunden min et stykke foran er nok at hun er så liten, og jeg vil ha kontroll på hva hun driver med. Går hun ved siden av meg er hun ute av synsfeltet og da ser jeg ikke hva hun gjør. Når båndet er stramt kan jeg også kommunisere med henne gjennom det, f.eks. kalle henne inn (hun er veldig tunghørt så verbale kommandoer fungerer ikke lenger).

Hvis hunden er over gjennomsnittet sunn og frisk med godt gemytt må det vel være mye bedre å bruke den i renraset avl? Hvorfor "kaste bort" gode gener på blandingsavl når du heller kan tilføre staffens avlsbase noe positivt?

Joda, helt nøyaktig blir det nok aldri. Men tenker det uansett er en brukbar indikasjon på generell helse, og i hvert fall bedre enn tilfeldige nettsider som trekker statistikk ut av løse lufta.

...

Syringomyelia er en grusom sykdom, men heldigvis er ikke Pedigree Dogs Exposed (som forøvrig er 13 år gammel) representativ for cavalierhelsa. Det er mye annet jeg hadde bekymret meg mer for dersom jeg skulle kjøpe ny cavalier i dag. Det sagt, så hadde scanning av foreldredyr vært et minimumskrav for meg i valg av oppdretter, og der synes jeg danskene er mye flinkere enn norske oppdrettere. Hjertet er et betydelig større problem - ikke nødvendigvis i alvorlighetsgrad, men i utbredelse. Fra 2020 registreres hjertestatus på avlsdyr i DogWeb, og det er nok et steg i riktig retning, selv om det trolig ikke vil gjøre veldig stort utslag verken ene eller andre veien. Jeg mener at alle hunder bør testes. Helsetesting er dokumentasjon på resultatet av den kombinasjonen av foreldredyr som er valgt, og vil også være i enhver seriøs oppdretters interesse å vite noe om. Cavalieren min er hjerteutredet og jeg fikk det dekket på forsikringa. Puddel har også CM (i likhet med veldig mange andre raser), så det vil trolig ikke være noe særlig bedre alternativ med tanke på CM/SM. Kilde: https://helda.helsinki.fi/handle/10138/154688 Jeg synes ikke de rasene du nevner ligner på cavalier i gemytt i det hele tatt. Det nærmeste man kommer etter min mening er engelsk springer spaniel, men da får man jo en betydelig større hund. Ellers synes jeg finske KoiraNet er et nyttig verktøy, her kan man bl.a. se statistikk over dødsårsak på ulike raser. Da får man nok et betydelig mer korrekt bilde av generelle helsestatus enn å google seg gjennom mer eller mindre tilfeldige nettsider. KoiraNet viser at 23% av cavalierer dør av hjertesykdom, som er den soleklart vanligste dødsårsaken på rasen. Alderdom ligger på andreplass. 3% dør av SM.

Joda, det har jeg selv opplevd utallige ganger. Dyreklinikker er ofte sponset av tørrforprodusenter, og i årevis prøvde min klinikk å overtale meg til å bytte fra rått til tørt. Helt til de selv begynte å forhandle råfor, da var plutselig rått et minst like godt alternativ som tørt... Veterinærer er heller ikke fagpersoner innen ernæring, da ernæringslære er en veldig liten del av veterinærutdanningen.

Tja. Man har vel forskjellig måte å gå tur på, kanskje, men jeg foretrekker det. Eller ikke trekke nødvendigvis, men det må være god fremdrift. Hunder som suller rundt ved siden av meg i søndagstur-tempo har i hvert fall ikke jeg tålmodighet til Heldigvis tror frøkna mi til enhver tid at hun er med på Finnmarksløpet, så vi er ganske kompatible der Samtidig ser jeg jo at mange har en annen tilnærming til turer enn det jeg har, og jeg prøver vel egentlig bare å få en forståelse for hvorfor andre gjør som de gjør. Gå pent å bånd er en øvelse jeg utelukkende lærte min hund fordi det liksom var opplest og vedtatt at det måtte alle hunder lære, ikke fordi jeg så nytteverdien i det selv. Så jeg synes det er veldig interessant å få et innblikk i andre perspektiver

Min har lært å gå pent i bånd, men hun er nok ikke så smart hun heller for det førte til at hun 1. Gikk fot på fjelltur og 2. Trodde stram line når vi gikk spor var en korrigering. Så her brukte jeg dobbelt så lang tid på å avlære "gå pent i bånd" som å lære det inn...

I passeringer går hun fot med kontakt, og det trener vi jo på hver gang vi går tur. Men det er altså ikke det jeg forbinder med å gå pent i bånd. De fleste jeg spør svarer mye av det samme som går igjen i tråden her; de vil ha kontroll i passeringer. Det vil jeg også. Så da blir vel oppfølgingsspørsmålet om folk egentlig mener gå fot i passeringer når de snakker om å gå pent i bånd?

Ja, men hvorfor vil man ha de i den posisjonen på tur? Det er vel egentlig det jeg ikke skjønner helt. Jeg synes det er irriterende med hunder som går fot og klenger på meg, jeg vil ha de i god, jevn driv et stykke foran.

I det siste har jeg begynt å lure litt på hvorfor man er så opptatt av at hunden skal lære å gå pent i bånd. Hvor og hvorfor ønsker man dette? For meg er "gå pent i bånd" synonymt med lineføring, og det er jeg utelukkende interessert i på trening/konkurranse. På tur vil jeg at hunden skal trekke, med unntak av passeringer, men "passere med kontakt" ser jeg på som en annen øvelse enn "gå pent i bånd".

Jeg har ingen tro på at det er mer HD på store raser, problemet er vel heller at denne myten har gjort at små hunder sjeldnere røntges. Ellers er jo skjelettet proporsjonalt med størrelsen på hunden, så jeg synes heller ikke det gir noen logisk mening at små hunder skulle være noe mindre affisert. Min HD-hund er slank og veier knappe 6 kilo, og hun var såpass plaget at det begynte å bli et dyrevelferdsmessig problem. Heldigvis ble hun symptom- og smertefri med behandling, men det er dyrt og noe hun må ha resten av livet for å ha god livskvalitet. Forsikring kan dekke opptrening/rehabilitering, men utover det vil hunden ha behov for regelmessig forebyggende behandling, og det dekkes ikke, selv om begge foreldrene er frirøntget.