simira

Høres ut som du er på rett spor. Dette gjorde vi fra han var ett til to-tre års alder. Han hadde et tilbakefall i fireårsalderen da vi flyttet tilbake fra England og hadde en del endringer i livet, men nå er han 15, og har stort sett fungert greit på tur. Han kan si fra litt, men det er litt en kombinasjon av uvane og latskap fra min side, det er unntaksvis at han utagerer på noen nå, og delvis litt fordi de er to som øser opp hverandre.

Det vil alltid være noen uheldige møter, men så lenge det store flertallet går bra, så vil det hjelpe over tid. Jeg merket stor forskjell på hunden min når han innså at han var trygg med meg og ikke trengte å tenke på å forholde seg til andre hunder. Jeg har også lært meg å gjøre det som må til for å få en passering vellykket. Nå er det sjelden et problem, men om jeg må gå 5 meter inn i noens innkjørsel og stå der of fôre hundene med godbiter mens den andre går forbi, så gjør jeg det. Så får andre tenke hva de vil.

Dette høres slitsomt ut. Og det kan være ressursforsvar, men det er heller ikke unaturlig at fryktaggresjon er verst i bånd, og at hunder ihvertfall tilsynelatende fungerer bedre løs. Noen gjør det. Men hva slags hundepark er dere i, og hvordan fungerer han faktisk der? Er han stadig på vakt for hvem som kommer bort til ham, jager han andre, føler han seg jaget? Er dere sikre på at han er mindre utrygg der? Hvis han faktisk er utrygg på andre hunder så kan det være en idé å la ham slippe å forholde seg til andre hunder i det hele tatt i en lang periode. Vi gjorde det, og over en periode på omtrent et par år hadde ikke min eldste hund nærkontakt med andre enn hundene i familien. Det hjalp veldig for ham å lære at han ikke trengte å ta "ansvar" for hundemøter. Nå høres det jo ut som dere har fått mye hjelp i passeringstreningen, men hjelper det overhodet ikke å gå unna og sitte og fôre ham med ekstra gode godbiter når dere møter andre hunder? På så lang avstand som mulig? Noen ganger kommer selvfølgelige møter litt brått på, men om man greier det i 4 av 5 tilfeller så kommer man langt. Utover det så ville jeg gitt både ham og dere en "pause" fra passeringer så langt som mulig. Gå på tider av døgnet der det er mindre folk ute, ikke akkurat når folk er kommet hjem fra jobb og skal lufte hunden. Gå utenom de populære turveiene. Og dropp hundeparken med mindre dere er hundre prosent sikre på at det bidrar positivt for usikkerheten hans. Han er i en alder hvor det skjer mye i hodet og kroppen, og det vil ofte være vanskelig å se om trening hjelper, men alt arbeidet dere legger ned nå vil plutselig komme til syne når hormontåka løsner opp.

Jeg ville sett på retriever- og gjeterhundgruppene. Belgisk fårehund kanskje? Blir flatcoated retriever for stor?

Hunder forstår gjerne hva man mener på tone og kroppsspråk. Men med en valp og unghund så kan det bli veldig mye "nei", og jeg bruker redirigering og alternativ adferd så langt som mulig. "Nei" er latskap de gangene jeg bare ikke gidder, men nå er det snakk om to under begge over 10 år som gjør ugang for å få oppmerksomhet i så fall. Med valp og unghund er jeg mye nøyere på å være konsekvent på det. Etter min mening er det mye mer hjelpsomt å lære de hva de skal gjøre, heller enn hva de ikke skal gjøre. Å redirigere til leker når de biter på ting er helt fint, leker har ihvertfall mine lov til å bite på hele livet, men å gå etter dem og si "nei" til alt annet de skulle prøve å bite på blir frustrerende for alle.

Nei, det er jo nettopp det som er poenget. De er, heldigvis, ikke det. Nå er nok mine noe modererte pga. kastrering, selv om de ikke har glemt "gamle kunster" siden de begge ble kastrert veldig sent. Men det er heldigvis ikke normalen blant hanhunder jeg kjenner heller. Antageligvis like vanlig som at løpetispene ikke vasker seg og griser overalt.

Jeg tenker at om man ikke har råd til å punge ut 20-50 tusen på ganske kort varsel så bør man ha forsikring. Agria er vel gjentatte ganger kåret til de som har best dekning. Det er noen tråder her inne om man søker litt også. Det er litt ulik dekning og ulike priser. Men det kan være greit å sjekke eget selskap mtp. rabatter og sånt, og sjekk dekningen mot andre steder.

Haha @Pingeling, du tippet akkurat vekten i retning hannhund igjen for min del. Jeg vil ikke ha løpetid, men jeg tenker det må jo være mulig å leve med. Nå er jo de fleste både hanner og tisper levelige i løpetiden, og så hører man om de slitsomme unntakene såklart, men neimen om jeg vet.

Dette med hanhund vs tispe er veldig en smakssak, og du finner noen tråder på forumet om det. Noen raser har større forskjeller på kjønn, men papillon er ikke en av dem. Tendensene er gjerne at hanhunder markerer mye ute, er såklart interessert i løpetisper, noen slutter å spise i perioder, kan stikke av, osv. Tispene har løpetid, og da må man være obs på løse hanhunder som kommer, og så varierer det en del hvordan tispene er i løpetiden. Noen er hormonelle og grinete kortere eller lengre tid av perioden. Mange mener at hanhunder er enklere og at tisper er mer komplekse i tankegangen, jeg er tilbøyelig til å være enig der, selv om det såklart ikke er snakk om voldsomme forskjeller. Hannene kan være mer territorielle og bråkete, mens tispene er verre hvis de først er agressive i en situasjon. Igjen er nok det beste å møte flere individer av rasen, besøke en oppdretter eller dra på utstilling, så dere får litt ulike inntrykk.

Da har du et godt utgangspunkt for å starte treninga på scratch nå. Jeg ville startet med søk og triksetrening en liten økt eller to rett før tur, så hun får brukt seg litt. Ha på langline på tur, hvis du ikke har 100% kontroll på å kunne ta henne inn når hun bjeffer. Krev at hun må være stille for å slippe løs, og for å være løs. Hvis hun bjeffer i det hele tatt på tur alene så ville jeg kanskje gått med dem separat en del turer for å jobbe med det også.

Det er ikke vanlig at fôrverter har kullene selv. Det vanligste er at man får en valp til redusert pris, mot at oppdretter får ha et avtalt antall kull på tispen (normalt to, men avhenger litt av rase). Da er tispen vanligvis hos oppdretter den siste tiden mot fødsel og til valpene er leveringsklare. Hvis du finner en oppdretter du stoler på og kan samarbeide med så kan du selvfølgelig spørre om det er et alternativ for deg å enten ha kullet hos deg, eller i det minste være med på hele prosessen rundt planlegging av kull, paring og fødsel. Et annet alternativ er selvfølgelig å kjøpe en hund eller valp med mål om å ha kull selv. Men det er selvfølgelig aldri noen garanti for at en hund blir "bra nok" til å kunne avles på, det er noe du alltid må ta høyde for. Uansett er det utrolig viktig at du finner den rasen som passer best for deg og som du vil bidra til å forbedre, og finne en seriøs oppdretter som du kan stole på og samarbeide med. Hvis du søker litt på forumet her ser du at det er mange feller å gå i som fôrvert, og en god kontrakt er viktig uansett hvor mye du stoler på personen.

Hvis du er interessert i cockapoo så kan vel like gjerne dvergpuddel være noe? Cockeren har en del pelsstell og litt øreproblemer, så kanskje ikke det du vil ha. Selv har jeg falt litt for japansk spisshund. De må børstes iblant, men pelsen er ganske selvrensende. Lyd har de, men ikke mer enn chi. Bichon-rasene er fine allroundere, men krever pelsstell. Papillon/phalene kanskje? Krever også børsting. De er gjerne litt mykere enn chi og har mindre lyd. Valpeprisen for de fleste raser er over 30 000 nå, så det må du nok uansett regne med. Ellers er det jo fort en del omplasseringshunder i etterkant av korona, så hvis det er aktuelt å ikke ha valp så kan du jo se på omplasseringshunder? Jeg ser at Solplassen og FOD har flere til omplassering nå ihvertfall.

De fleste raser krever ikke flere timer om dagen med tur, men de fleste hunder tar likevel en del tid av dagen. Så det kan være greit å tenke over det, jamfør det som sies over her. I tillegg til tur er det fôring, pelsstell (de rasene som ikke røyter krever pelsstell, de som røyter krever ofte børsting eller støvsuging), og selvfølgelig bare oppmerksomhet og kos. Særlig det første året går det også mye tid til innlæring av alt fra å tisse ute, å være alene hjemme, og vanlig hverdagslydighet. Spørsmålene om pelsstell, lyd, trenbarhet og sosiale egenskaper over her mener jeg også er vesentlig for valg av rase, så litt mer informasjon er fint.

Jeg ville ikke stresse så mye med det, 5 måneder er ungt enda. Noen raser og individer trenger mer tid. Ridgebacken vår var vel nærmere 8 måneder før han var alene en kort arbeidsdag (jeg jobbet deltid, så ca. 6 timer på det lengste). Hvordan er han alene i løpet av hverdagen nå? Er du på butikken? I postkassen? På badet? Jeg tenker at det viktigste er at valpen venner seg til at du ikke er i nærheten hele tiden, uten at du driver og teller sekunder og minutter. Anbefaler deg også å søke opp og lese gjennom tidligere tråder her, det er som du sier et vanlig problem og mange gode råd å plukke opp.

Hvor ofte og lenge? Hver dag, hver gang, over tid? Jeg ville ikke bare trent ro, men noe som gjør at hun får ut litt energi. Litt søk, triksetrening og noen løperunder.

Eller en av de store flerbruksbilene. Citroen Berlingo, VW Touran, Opel Zafira, Ford Galaxy og lignende.

Hvorfor kan hun ikke gå i bånd? Og hvorfor kjefter du bare? Hjelper det? Jeg tenker jo at det ikke er noe poeng i å kjefte om hun ikke vet hva "nei" betyr og det ikke har noen effekt. Ta da heller på ørepropper og forberede deg på ekstra tålmodighet når dere går tur. Jeg tenker at jeg ville hatt henne i bånd og jobbet med ro go kontakt med godbiter i starten. Hvis hun begynner å bjeffe når du slipper henne løs, så ta henne i bånd igjen i noen minutter. Fortsett slik til hun innser at bjeffing = tap av frihet. Med så lang tid på å øve seg på bjeffingen kan det nok ta litt tid, men jo mer konsekvent du er, jo fortere vil det funke. Det høres jo veldig ut som at bjeffingen er et resultat av mye energi i starten av turen, så om du eventuelt har mulighet til å gå en kort tur eller gi henne litt hodearbeid før turen sammen med de andre så kan det også hjelpe.

Ja, whippeten er i overkant av størrelsen, men oppleves ofte som mindre på grunn av kroppsbygningen. Jeg sammenligner de størrelsesmessig med min gårdshund på 8 kg. Og selv om de kan og vil løpe enda fortere så er ihvertfall de whippetene jeg kjenner til fine hunder til løpetur. Og av mynder er de nok av de mer myke og førbare, det er flere, også her på sonen som har trent lydighet med whippet. Den meste usikre faktoren her er nok at det er litt tilfeldig om individet vil trives med det eller ikke, men det er generelt en enkel og grei familiehund som i hovedsak passer beskrivelsen. Og Lydighetschampionatet kan man nok se langt etter...

Det eneste du kan finne uten å spørre oppdretter direkte er helsesjekker som registreres i Dogweb, hovedsaklig HD/AD og øyelysning.

Hun virker så fin, og jeg elsker å se henne sammen med kattene. I wish!

Whippet må jo være perfekt? Ellers tenker jeg dvergpinscher eller en av toy terrierene eller dvergpuddel.

Ja. Alltid ja, hvis du er i tvil.

En ting vi gjorde forøvrig var å gå med hver vår hund. Så det å trene på å gå med valpen sammen med andre hunder uten at den får leke og hilse kan være god trening. Jeg ville fortsatt ikke trent på å gå pent samtidig, men bare det å ikke "være oppå" de andre hundene. Litt enklere om man er flere, enten om du har familie eller venner som kan gå med de andre, eller egne hunder.

Jeg tenker at mye av problemet her er at mange hundeeiere kastrerer fordi det er enklere for dem, og ikke for hunden. De vil ikke ha en hund med løpetid i tide og utide, eller en hund som markerer "overalt" og ikke spiser de to ukene nabotispa løper. Ja, jeg vet at mange er langt verre, har fem løpetider i året eller aldri spiser, da er vi inne på noe helt annet. Noen hundeeiere er ikke villige til å ta med normal hundeadferd i hundeholdet når det blir litt plagsomt og ekstra jobb for dem. Og for all del, jeg vurderer tispe neste gang og har virkelig ikke lyst til å forholde meg til løpetid, men jeg kommer nok ikke til å kastrere av den grunn.

Jeg spurte ikke hva dere gjør, jeg spør om dere har opplevd at det har blitt et problem.