simira

Jeg lurer litt på hva "litt lengre" tur senere på dagen betyr. Dette er en stor og aktiv brukshund, og selv om den bare er 5 mnd så trenger den mer enn to korte turer om dagen. Jeg tenker den andre turen bør være minimum en time i denne alderen, kanskje mer. Dette med å lære inn og kunne kommandoer er jo en kontinuerlig jobb med tilpassing av krav og belønning. Kanskje senke kravene på noe av de andre tingene dere jobber med, og fokusere på øvelser som kan avbryte den dårlige adferden hennes?

Hvor mye aktivitet får hun i løpet av dagen? Folk har forskjellig målestokk for hva "gode turer" er. Det kan også være for mye. Jeg synes hun er ung, men det kan jo være greit å lære henne å legge seg på plassen sin, og kommandere det når hun starter. Hva sjekket dyrlege? Ble analkjertler tømt? Hvis det er så intenst som jeg får inntrykk av så synes jeg det er vanskelig å ikke ta det som et signal på ubehag i bakparten.

Ok, det er ihvertfall en bekreftelse på at dere ikke bør ta alt denne instruktøren sier for god fisk. Nei, dere påfører kanskje ikke hunden skade, men de fleste hunder vil ikke skjønne at det er det at den strammer båndet som gjør vondt. Jeg tenker det er helt greit å bruke halsbånd til gå pent-trening, fordi det er lettere å skille. Men ikke krev at en 4 mnd gammel valp skal gå med slakt bånd en hel tur. Ha på både sele og halsbånd, la valpen sose og snuse fra seg, og så ta 5-10 minutters økter i løpet av turen der du klipser båndet over på halsbåndet og hunden må gå pent/ikke stramme båndet. Det er mye lettere for deg å være konsekvent og for hunden å skille på kravene som stilles. Jobb også med å belønne frivillig kontakt på tur, så hunden ser interessen i å holde seg meg deg og ikke bare snuse overalt.

Du har til dels rett. Så lenge hunden ikke trekker i båndet har det ingenting å si hvordan det er festet, i sele eller halsbånd. Det som er med valper og unghunder er at de jo gjerne ikke går pent hele tiden, og faren for at de plutselig hopper hit eller dit er ganske stor. Jeg ville vekslet mellom sele og halsbånd, og hatt på sele når han får lov til å snuse fritt rundt, og det er greit å trekke litt. Særlig om dere bruker langt bånd eller langline. Og så hatt på halsbånd og vært helt konsekvent på at han ikke får trekke, når han skal gå pent, f.eks. langs vei, transportetapper og sånt. Selv om det gjør jobben så er jo dette med at halsbånd er mer følsomt nettopp et argument for å ikke bruke det, i mine øyne... men som sagt, så lenge hunden ikke trekker særlig så er det jo ikke skadelig.

Hester er byttedyr, og trygghet er viktig. Jeg tipper fargeavvik kan gjøre at flokken blir lettere oppdaget og offer for rovdyr.

Hvis du er i Oslo så fikk jeg det anbefalt og levert på Bjerke smådyr.

Det er umulig å si hva det kan være. Men, valper er barn, og de har uendelig mye energi - når de er våkne. Gå en liten tur ut, lek litt med valpen, og så kan dere øve på å legge den i senga/på plassen sin. Sitt gjerne ved siden av og stryk på hunden, eller gi ham noe å tygge på. Det er lurt å ikke gjøre valpen avhengig av armkrok/fang for å slappe av! Det er også en fin balanse i å gi valpen nye erfaringer hver dag, men ikke for mye. Ikke ta ham med til sentrum en dag, kjøpesenter neste, stallen dagen etter igjen osv., men gå en litt annen runde i nabolaget, hils på noen andre hunder, utforsk en lekeplass, osv. Bruk energien til å lære inn triks og lydighetsøvelser. Ellers ville jeg bare latt han holde på for seg selv til han blir trøtt og legger seg ned. Gi ham leker å tygge på stedet for dere, evt. sett en kompostgrind slik at han ikke kommer til hender og føtter, men likevel kan være i nærheten.

Som det sies over her, cardigan har nok litt mere driv, mot og vilje. På godt og vondt, "mer" hund. Det har vært noen corgier på forumet her, mulig å søke litt kanskje. Jeg husker ikke nick på folk som hadde det akkurat nå.

Uansett om hunder lever hos Verdens Beste Dyrevenn eller vilt i naturen så vil den måtte leve med negative/ubehagelige erfaringer av ulike slag. Som med mennesker er det veldig individuelt hva som er ubehagelig, skremmende og setter mer eller mindre varige spor. Noe kan man velge å gjøre noe med, andre ikke. Jeg har en hund som er livredd hos veterinær. Jeg tar ham likevel til veterinær regelmessig ved behov (som blir stadig oftere i en alder av 15), og det totale utfallet av å gjøre det er nok mer positivt enn å la hunden gå med plager og sykdom. Det er ikke til å unngå at vi i moderne hundehold utsetter hundene våre for opplevelser som for dem er ubehagelige, det er alltid en kost/nytte-vurdering, men også uunngåelig i en del situasjoner. Det er et stykke fra å utsette hunden for ubehagelige opplevelser/erfaringer til mishandling og traumer. Og om man har en hund som ikke er mentalt stødig må man kanskje skjerme den for ting som hunder flest gjerne går gjennom. Ubehagelige og skremmende opplevelser er en del av livet for alle levende skapninger. Som dyreeiere kan vi til en viss grad velge hva og hvor mye vi skal utsette dyrene våre for, men å fullstendig unngå ubehag er ikke mulig. Så kan man selvfølgelig diskutere i det uendelige hvor disse grensene går for hva som er "akseptabelt" og ikke, men jeg foretrekker å ta utgangspunkt i at de fleste dyreeiere vil at dyrene deres skal ha det best mulig.

Alle veterinærer som forhandler Hills b/d kan bestille det fra leverandør. Jeg snakket med dyrlegen min om akkurat dette i går, og fikk anbefalt denne: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/karsivan-vet-msd-animal-health-560475 (ikke riktig for vår situasjon, men kan være noe for dere?)

Jeg tør påstå at hverken en flytur eller biltur er å påføre hverken valp eller voksen hund noe traume, så lenge de er normalt sammensatt. Ingen av delene er optimalt, men jeg står fortsatt ved at det ene ikke nødvendigvis er hverken bedre eller verre enn det andre. Det er greit å skille mellom hva som kan være ukomfortabelt, og hva som faktisk er traumer eller dyremishandling. Både i lovmessig forstand, men også i hvilken grad av ulempe og smerte/frykt man påfører hunden. Det er greit å være uenig i hva som er lurt å gjøre eller ikke, men man kan være litt forsiktig med hvilke uttrykk man bruker.

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom. Rent bortsett fra mangelen på nærhet bør ikke dette være stort verre enn en biltur, med mindre man ser på de ytterst få unntaktstilfellene som kommer fram i media. Et par timer, inkludert innsjekk og mottak, og så er man hjemme, i motsetning til en lang tur i bil med stopp en masse forskjellige steder og kanskje overnatting på enda et fremmed sted før man er "hjemme" der hundeeier kan slappe av og hunden kan starte prosessen med å slå seg til ro i nytt hjem. Det er fordeler og ulemper med begge deler, og jeg mener at en trygg valp vil takle det helt greit.

Enig i dette, selv om det avhenger litt av bilturen. Jeg tar det som en selvfølge at oppdretter trener litt på bilkjøring.

Det er vanligvis bare å møte opp som publikum, noen steder (særlig innendørs) er det vanlig med inngangsbilletter. De fleste prater gjerne om egen rase og hunder, så lenge du ikke forstyrrer dem i oppvarming og når de skal inn i ringen og sånt. Det er også en god måte å møte og se ulike individer av flere raser.

Jeg vil ikke satse på at en 8 uker gammel golden er liten nok til å gå i kabinen. Mest sannsynlig ikke. Så lenge valpen er trygg og stødig ville jeg ikke vært redd for å sende den i lasterommet. Kjøreturen tar jo lengre tid, men er heller ikke nødvendigvis et stort problem så lenge valpen ikke blir veldig bilsyk eller noe. Vær godt forberedt og ha en backup-plan i tilfelle stengte veier, mulig overnatting på veien kanskje?

Ja, sjekk med nærmeste jaktlag. Gutta fikk hver sin legg etter jakta i fjor. Stor stas.

Pyrisept er helt fint å bruke.

Jeg ville hatt på ulldekken eller back on track i pauser på skituren. Ull kan han forsåvidt ha på hele tiden, det puster nok bedre. Vanlig vannfri potesalve kanskje? Ellers ville jeg nok uansett hatt på potesokk for å beskytte poten vinterstid, med mindre han synes det er virkelig pyton.

Hundeklubber, raseklubb, familie, venner?

Det jeg oppfatter at folk flest mener er at den lille hunden deres er "like tøff" som en stor hund og kan gjøre nesten alt det samme som en stor hund kan gjøre. Og at den krever (minst) like mye som en stor hund. Hundefolk mener ofte at det er MYE hund i liten kropp. Ingen av delene er feil som sådan, men hva er problemet med å la en liten være en liten hund? Jeg synes uttrykket bygger oppunder myten om at en liten hund er mindre aktiv, krevende eller viktig enn en stor hund, og at det må forklares at akkurat denne hunden/rasen faktisk er en ordentlig hund. Den samme myten som gjør at folk skaffer seg chihuahua, lærer den å gå på kattedo og mener at den ikke trenger å gå tur. Eller unnskylder yorkiens gneldring med at den tror den er en rottweiler. Eller som tror at en bichon ikke kan bite noen.

Fikk du med deg ordet "grunnleggende"? Grunnleggende er stikkordet her. Vi kan hverken gjennomføre eller pålegge alle som skal ha hund å ta en full utdannelse i hundehold. Om noe slikt skal være realistisk og gjennomførbart må det være helt grunnleggende for hva som skal til for å holde hund innenfor hva som lovmessig regnes som god dyrevelferd i Norge. Det må være mindre omfattende enn et kjøretøysertifikat er, med tanke på omfang og skadepotensiale. Og selvfølgelig kan man diskutere hundeloven og hvorvidt den er bra eller dårlig, men det er ikke å komme unna det faktum at man må forholde seg til den om man skal ha hund i Norge. Nå kommer det heldigvis en ny og bedre lov etterhvert også, selv om det alltid er forbedringspotensiale.

Ansvar og plikter i følge hundeloven er ikke synsing. Grunnleggende rasekunnskap (grupper og typer), helse- og ernæringsbehov er ikke synsing. Etter min mening bør et hunde/eier/fører-kurs for sertifisering inneholde nettopp mest mulig som er grunnleggende og udiskutabelt. Å gå inn på treningsmetoder, avlsetikk og lignende problemer er overflødig og å be om bråk. Selv om genuint hundeinteresserte gjerne skulle hatt et utfyllende kurs i treningsmetoder, etikk, språk og adferd, raselære osv., så er det hverken hensiktsmessig eller gjennomførbart.

Det høres kanskje enkelt ut, men prosessen, vedtakene og byråkratiet dit vil bli ganske heftig. Selv om registrering av alle hunder hadde blitt pålagt (noe jeg er helt enig i og bør være forholdsvis enkelt å få til) så vil det likevel være MANGE hunder av tjuvparinger(med og uten hensikt) eller folk som bare ikke gidder, og uregistrerte hunder. Det vil hjelpe på problemet, absolutt, men å enkeltgodkjenne kull for registrering og salg vil aldri skje. Det er lov å drømme, såklart.

Du har allerede skrevet to andre innlegg om hundens reaksjoner på at du drar fra ham og han blir alene. Jeg tror ikke hunden har separasjonsangst, men jeg tror han er sensitiv og at du bør prøve å finne en løsning så han ikke blir så mye alene. Kan du ha ham med på jobb? I bil? Evt. halve dagen? Jeg tror ikke dette nødvendigvis er direkte relatert, men jeg tror du finner på å gå veldig forsiktig fram med alenetreningen. Hva skjer hvis du skrur på tv og snur bort eller dekker til skjermen? Jeg ville startet der på samme måte som med radio, lav lyd og tildekket skjerm, som står på hele tiden når du er hjemme. La den stå på når dere går ut, så den er på når dere kommer inn, og gjør alt ellers som normalt. Hvordan reagerer han på pc-skjerm?

Arrangører kan nok ikke ta hensyn til alles ønsker når det gjelder oppmøtetid. Det er litt av en kabal å legge med dommere, ringpersonale og andre frivillige, om man ikke skal tilpasse det etter deltakerene også. Men hvis du er eneste hund i en rase så ville jeg snakket med ringsekretæren og hørt om det kan ordne seg at du kommer litt senere.