simira

Hvorfor ikke? Hovedargumentet for å ikke bruke cash er jo moms/skatter, og oppdrett er hobbyvirksomhet og sjelden momspliktig.

Tror ikke det er vanlig, men gjør det noe? Bare sørg for å ha en skikkelig signert kontrakt (som jeg håper du har fått til gjennomsyn på forhånd).

Jeg håper ikke det smeller, det er dårlig gjort ovenfor hunden selv om eieren er teit. Jeg tipper også at de som har vært på podcasten og ikke har ideellt hundehold får tilbakemelding om det fra alle kanter i etterkant, så man kan jo håpe at de tar noe til seg.

11 mnd er ikke en valp lengre, men en unghund. Du bør begynne å gå over til voksenfôr så han få riktig næringssammensetning. Det kan også ha noe å si for matlysten, siden valpefôr inneholder mye energi fordi de skal vokse. Diaré av Vom er ikke normalt, har dere sjekket hos dyrlege, og tatt opp dette med allergi? Hvordan er søsknene? Så lenge han ikke blir for tynn så gjør det heller ikke noe om han spiser for lite. Da får han i seg det han trenger. Begge mine har vært akkurat likedan, veldig småspiste som unghunder, men aldri undervektige. Jeg ville fortsatt å gi hunden mat til faste tider om dagen, gjerne to ganger, og litt mindre enn det han får nå, helst ikke mer enn han faktisk spiser. Fôranbefalingene på posene er også nettopp det, og erfaringen min er at de færreste trenger like mye som produsentene mener de skal ha. Mine har tidvis gått på halvparten uten å bli tynne, litt avhengig av fôrtype. Ta bort maten etter ti minutter, og gi fast mengde til neste måltid også. Så kan du heller øke hvis/når han begynner å spise opp. Så lenge hunden ikke blir undervektig så er det sjelden grunn til bekymring, men en tur til dyrlegen kan også være greit.

Det er ikke så mange steder. Det er en nedlagt barnehage i Torshovparken, og en inngjerding like ved Furuset kirke. Her er oversikten over friområder hvor det ikke er båndtvang i sommerhalvåret, men de fleste er ikke inngjerdet: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/tur-og-friluftsliv/dyr-i-oslo/hundehold/ En ny park i Gamlebyen også: https://vartoslo.no/bydel-gamle-oslo-bymiljoetaten-hanna-marcussen/hei-hanna-og-lan-apner-dere-hundepark-midt-i-et-boligomrade/233886 Jeg vil forøvrig anbefale deg å være forsiktig og se an de andre hundene der før du går inn. Det er en del ufine hunder (og eiere) i disse parkene.

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om. Problemet er alle de som oppfatter normal hormonell oppførsel som et problem. Som @Miloficentsier, det er normalt at ikke alle hannhunder går overens, det er normalt at de markerer "overalt" og det er normalt at de er tett i hue når nabotispa har løpetid. De lider neppe for det. (begge mine kastrater oppfyller forøvrig alle disse punktene, om kanskje noe moderert) Poenget her er å skille mellom unormale og normale hormonnivåer og adferd hos hund. Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet.

Det enkleste er nok å ta kontakt med oppdretter og spørre hvordan dere gjør betaling. Jeg vet ikke hvordan det er med så store beløp med Vipps, men det er jo en mulighet. Eller at de ser at du gjør overføringen i mobilbank når dere er der.

Jeg har hørt episoden nå. Det var ikke så fryktelig som jeg tenkte, men jeg ville kanskje ikke anbefale hund i det hele tatt til denne personen, og ihvertfall ikke en helhvit fransk bulldog... Maren er heldigvis superflink å jobbe med å få folk til å bruke positive metoder og hensyn til hunden, innenfor det hun kan gjøre på et kvarters podcast. Men det som bekymrer meg litt er at hun anbefaler å kaste en neve godbiter på bakken i MANGE situasjoner. Det er ofte en god løsning, men i situasjoner med andre hunder kan det bli ganske stygt. Dette er et råd som ofte gjentas og mange hører, og jeg tenker at det før eller senere må gå galt for noen.

Lese bøker, og delta på kurs og seminarer om språk, adferd og trening. Mye bra å plukke med seg selv om man ikke har egen hund. Og hundepass. Nå er gutta pensjonerte, men om en av våre faste hundepassere hadde spurt om å få låne hund til kurs så hadde de gjerne det.

RAV er fine. Gubben er veldig motstander av hybrid, dobbelt sett med alt som kan gå galt. Tror lillesøster har hybriden. Bil er noe styr. Vi får se.

Det er noen tråder om du søker på forumet ihvertfall.

Så er det heller ikke så mange som skal eller bør leve av oppdrett. Hvis man driver forsvarlig, og i tillegg skal regne timelønn på ekstraarbeidet, så er det ikke lønnsomt. Heldigvis.

Urk, så irriterende! Vi skal etter planen ut og prøve kjøre ny bil i dag. Bilen vår begynner også å få en del småtteri, og selv om vi ikke har hatt noe tauing enda så er det et tidsspørsmål. Og så er vi ikke helt sikre på valget mellom fossil eller elbil. Jeg hadde jo tenkt at neste bil skal være el, men med de behovene vi har (to hunder, henger, 50 mil vinterstid) så finner vi såvidt biler som oppfyller kravene. Og MÅ lade på vei hjem til foreldrene mine i Molde. Og så er det mangel, leveringstid og mye styr med dem, så det frister å vurdere fossil en gang til.

Hvis dere har en skriftlig avtale som hun har brudd så kan du anmelde det, ja. Du kan også sende en klage til forliksrådet (https://www.politiet.no/tjenester/namsmann-og-forliksrad/forliksradet/forliksklage/). Det er ofte lettere å få hjelp der, politiet henlegger ofte slike saker pga. kapasitet. Jeg tenker jo at utgifter ved avl og risikoen for problemer må oppdretter ta. Neste gang bør du kanskje ta deler av beløpet på forhånd. Ellers tror jeg heller ikke det er vanlig at utgifter er fratrukket fra valpeprisen, hanhundeier får i de tilfellene prisen av en valp uten modifikasjoner. Du kan jo også kontakte avlsrådet i raseklubben for å få råd om hvordan du kan gå fram.

En god sele skal sitte ganske tett på kroppen til hunden. Det er bedre om du får hjelp i en dyrebutikk til å se at den sitter riktig hvis den klør og han ikke har vent seg til den. Middelet skal ikke brukes til små valper, på en 5 mnd gammel hund tipper jeg det er uproblematisk. Ingen spesielt alvorlige og vanlige bivirkninger heller, så om du bor i et område med en del flått så ville jeg ikke vært redd for å bruke det. Det har vært flere tråder om flåttmidler her tidligere, så du kan søke på forumet for å få råd om ulike midler.

Hadde du moren også? Valper flest er jo ganske uavhengige fra 8 uker, så jeg tror ikke at det å miste moren ved 10 måneder, eller 10 uker om dette er feil, har noen traumatisk innvirkning på henne med mindre hun er spesielt følsom og avhengig av moren. Nærkontakt under kontrollert trening er noe veldig annerledes enn å hilse på fremmede. På trening har hun en oppgave, og kontakten er kort og forutsigbar. Ut fra sist løpetid så er det jo også på høy tid igjen, så om hun ikke alt har fått løpetid kan det kanskje være en stille (usynlig) løpetid, eller opptakten til en? Eller har hun hatt løpetid mellom den første og nå? (som i såfall er oftere enn normalt og dermed likevel kan være en ny på gang) Men hvis dette har vart i 4 mnd så er det nok ikke løpetidsrelatert. MEN, det er vel omkring da hun både ble angrepet og du hadde problemer med utstillingstreningen? Jeg tipper dette er noe som har oppstått rundt da og fått utvikle seg litt i feil retning. Jeg ville som sagt droppet hilsing en periode og se om det går seg til.

Hvor lenge har dette vart? Når hadde hun løpetid sist? Har det skjedd noe spesielt i det siste? Hilser dere vanligvis/ofte på fremmede på tur? Denne hunden har vel hatt minst en uheldig episode i sommer, og er litt forsiktig/utrygg av seg? Det kan være unghundperiode, det kan være en negativ opplevelse du enten har fått med deg eller ikke, eller det kan være løpetid. Hvis hun har blitt utsatt for mye "press" for å hilse i ulike situasjoner så kan det slå over i usikkerhet. Oppførselen som "overlykkelig" kan også være en slags overkompensasjon for stress og utrygghet, men det er veldig vanskelig å si uten å se og kjenne hunden. Siden du trener aktivt kan du kanskje spørre en instruktør eller noen du trener med som har erfaring, om å vurdere det? Du skriver at hun er veldig selvstendig og veldig avhengig av deg i samme setning, jeg er ikke helt sikker på hvordan det henger sammen. Jeg ville nok initielt bare latt henne slippe å hilse på folk, og ta ansvar for at hun skal slippe å ta det valget selv også, ihvertfall i en periode.

Tja, det er vel ikke alle som tenker så langt ihvertfall. Eller vet. Eller har lagringsplassen. Jeg kommer nok til å kvitte meg med det aller meste av størrelsesbasert utstyr når disse to er borte, særlig siden jeg antagelig skal ha en mellomstørrelse hund. Men tar nok vare på et par av de små selene og justerbare halsbåndene til valpebruk.

Tipper det er Bravecto du fikk. Det gjør at flåtten fortsatt kan feste seg, men dør og faller av, om jeg ikke husker helt feil. Det er greit å være obs på allergiske reaksjoner, men du ville ikke fått det fra dyrlegen om det var spesielt farlig, og ihvertfall ikke uten advarsler. Så jeg ville fortsatt å gi det, og heller være oppmerksom på hunden i noen dager etter han har fått det.

Det er ikke noe vits i å kjefte for at han får tak i det. Han skjønner ikke at det er noe galt i det. Da er det bedre å avlede ham når han er på vei til å spise. Når han har fått tak i det er skaden allerede gjort. Og selv om han får mye og sunn mat så kan det godt være at det enten er noe som mangler, eller noe magen reagerer på- Særlig om han får veldig mye forskjellige. Prøv for eksempel å holde deg til én type fôr og godbiter i noen uker, uten noe ekstra? På gangveien har du jo en god mulighet til å trene på å gå pent i slakt bånd ved siden av deg, så du har bedre kontroll. Jobb også masse med kontakt så det blir lettere å avbryte.

Kjedelig problem! Når det er mørkt ville jeg rett og slett prøvd å unngå å la ham gå og snuse der du ikke ser. Det kan være et valpeproblem, men det kan uansett utvikle seg til en uvane om du ikke tar tak i det. 1. Sjekk om alt er i orden fysisk, har han noe ubehag, noe magen reagerer på, osv? Bæsjespising KAN være symptom på mangel av enkelte næringsstoffer. 2. Sjekk at han får riktig mengde riktig mat. Det kan hjelpe å bytte fôr. Kanskje også til rått hvis du fôrer på tørt, og omvendt. 3. Sørg for at han ikke får erfaring med uvanen, altså prøv å unngå det så langt som mulig. Det regner jeg egentlig med at du gjør, og det er jo vanskeligere nå som det er mørkere om kveldene, men prøv å gå mer der det enten er godt opplyst eller du vet at det sjelden er noe. 4. Lær inn omvendtlokking og "ikke røre". Omvendtlokking kan du søke på og finne innlæringsmetoder for om du ikke kan det. Lær at han får noe bedre fra deg hvis han ikke rører når du gir beskjed. I beste fall kommer han til deg for å få godbiter når han ser bæsj, heller enn å spise den. Da må du helst ha mer og bedre godis enn han synes bæsjen er. 5. Det finnes noen kjerringråd, og piller. Vi har prøvd det her i huset, uten hell, men det er jo verdt forsøket. Om du er i Oslo kan du få resten av våre Stool Repel-piller. Lykke til!

Ja, man bør tenke seg litt om, men det er forskjellige måter å gi gaver på. Som sagt selger flere organisasjoner ting som er laget av eller for målgruppen, da kjøper du som i en vanlig butikk, men pengene går til veldedighet. Det vi gjør er at vi sier "i år gir vi penger til organisasjonen X i stedet for julegaver" (dette har vi gjort i mange år), så vi da ikke gir i noens navn spesifikt. Vi ønsker oss også veldedighetsgaver, og selv om vi kanskje ikke er maks enige eller ville prioritert den organisasjonen, så blir det gjerne spredt litt. Noen har faste organisasjoner de gir litt mer til, andre litt forskjellig. Da får vi gjerne et kort med "vi har gitt penger til organisasjon æøå". Funker ikke for alle såklart, men alle rundt oss er helt fornøyde med den løsningen heller enn å "bytte" ting med hverandre når alle har alt de trenger og råd til det de ønsker seg selv (som gjerne er for dyrt for en julegave uansett). Det minner meg forsåvidt på at et er på tide å tenke ut årets organisasjon. Men ja, hjemmelaget og/eller ting man kan gjøre sammen er også fint! Kanskje særlig med folk man prøver å prioritere å se litt mer.

Det er grunnen til at vi slutta med julegaver for lenge siden. Er veldedighetsgaver et alternativ? Veldig mange organisasjoner tilbyr det etterhvert, noen gir du bare direkte til, andre kan du kjøpe julegaver fra: https://gavehjelp.org/gaver-med-mening/ Forbruksvarer, en kurv med spiselige saker, kroppsprodukter og sånt? Gavekort på kino, bilvask, hundepass, massasje eller ting de kan tenkes å bruke?

Ta gjerne en tur på en utstilling hvis dere får anledning, og titt på ulike hunderaser. Kanskje dukker det opp noe dere ikke har tenkt på som dere har sansen for. Da kan dere også snakke litt med eiere og oppdrettere, og kanskje få hilse på noen eksemplarer av de ulike rasene.

Så bra at dere ber om råd til rasevalg! Det er såklart mange ulike meninger og innspill, men det vil ihvertfall gi en pekepinn. Først og fremst kan jeg advare om at valp og unghund er mye jobb, og det tar tid før hunden vil fungere som en "vanlig familiehund" uten ekstra trening og oppfølging. Valper er også barn som må lære seg rutiner og hva som er lov og ikke. Jeg synes papillon høres ut som et fint valg. Det er en aktiv og morsom hund som gjerne er med på det meste, men ikke krever voldsomt mye. Generelt mener jeg at alle hunder uansett størrelse og rase bør få minimum en times aktivisering hver dag (i tillegg til korte tisseturer), en papillon vil nok også sette pris på litt aktivisering i form av søk, triksetrening og sånt, men trenger ikke å brukes aktivt i hundesport eller bruk/jakt for å trives. Bichon-rasene er også gode valg. Om de klippes kort tror jeg ikke de krever så veldig mye mer enn papillon, de må børstes jevnlig. Det er mange fine alternativer for dere. Det som er viktig er å sette seg godt inn i rasen, hva som er typiske utfordringer og arvelige sykdommer, og hva som regnes som god avl. Bruk raseklubbene, og snakk med oppdrettere. Særlig på små hunder er det mye dårlig avl for å tjene penger, og ikke minst smuglerhunder, så det kan være lurt å sjekke at foreldrehundene er registrerte i NKK, og gjerne at oppdretter er medlem av raseklubben. Det er ikke alltid raseklubben er like bra, så det er ikke nødvendigvis et problem om de ikke er det, men det hjelper ofte å ha en tilknytning. Prøv gjerne å få møte begge foreldrehundene, men i det minste moren, og om mulig søsken eller tidligere kull fra samme foreldre. Eller ihvertfall spør hvordan de har vært. Du er ikke garantert å få informasjon om alt som er problematisk, men du får kanskje et inntrykk. Det er vanlig å besøke oppdretter, og da kan dere se om tispa virker trygg og rolig i eget hjem, og slik dere kunne tenke dere. Hun har naturlig nok en del innvirkning på hvordan valpene blir. Andre raser kan være yorkshire terrier, chihuahua, pomeranian, japansk spisshund, kleinspitz, toy terrier. De fleste av disse bjeffer mer enn papillon, spisshundene krever børsting av pels. Lykke til!