Leaderboard

Etterhvert som min gode gamle golden begynte å bli eldre begynte jeg å tenke på ny hund. Jeg er en vinglepetter av få, og var innom raser som ny golden, labb, DGS, aussie, am. akita og whippet Men så begynte jeg å slite med pelsdyrallergien, og da ble det mindre å velge i. Etter å ha lest samtlige rasesider, hilst på div hunder osv landet jeg på en portis. Lykke er en nydelig tispe født juli'18. Skal hovedsakelig være familiehund, gå masse turer i skog og mark, og drive litt med agility og lydighet for morro skyld. Sist jeg hadde valp var jeg 13 år gammel, så vi får se hvor stort sjokket blir når hun kommer! Lykke 7 uker. Ta mobilbilde av svart valp i farta viste seg å være vanskelig!

Vi er i i gang med siste etappe på hjemveien, litt dårlig samvittighet for å bytte henne på enda et fly bare timer etter vi gikk av det forrige i går kveld, men hun takler det fint så det går vell bra. Alternativet hadde vært 8 timer i bil så vet ikke om det er så mye bedre. Helt super liten valp iallefall og det er så deilig å se. Samme hvor mye jeg forventet en bra valp så har man jo alltid den der lille viss om at, spesielt når man har vært uheldig før, men hun går alt på strak labb. Hun er jo oppvokst i en rolig landsbygd, men null stress med flyplass, heis, rullebånd, bråkete bagasjetraller, masse folk eller noen ting, så balansert og avslappet tross mange timer på reisefot. Og så sosial og trygg og fin. Helt perfekt i grunn å rimelig pen også ? så nå gleder vi oss til å komme hjem om et par timer.

Tilbake på hytta etter en fin topptur sammen med samboern, pappa og hundene. Skoj går litt i arbeidsmodus når han får på trekksele så han har fått kjørt seg. Nå blir det saltkjøtt og kålrabistappe og et lite glass vin ?

Les heller denne artikkelen. Utvklingen har heldigvis gått fremover også når det gjelder bedøvelsesmetoder. De rapportene som er brukt i kampanjen stammer ikke fra studier gjort i moderne gassfeller. Men forskningen fortsetter, enn så lenge er dette best practice. https://www.animalia.no/no/Dyr/svin/gassbedovning/ dagsnytt 18 hadde et innslag om dette.

Kan september vare evig værsåsnill?

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

Kjenner følelsen. Tenkte det samme om Cyan. Spesielt siden jeg så en schäfervalp som IKKE var en jeg ville hatt. Fikk nesten litt kalde føtter, selv om valpene ikke var i nærheten av å være i slekt en gang. Hun tar også det meste på strak labb og har en fantastisk ro over seg, samtidig som hun kan fyre seg godt opp under lek eller i trening, så har hun en utrolig evne til å lande veldig fort igjen. Hun har alt det jeg følte at Nemi mangla. Det er en veldig deilig følelse å sitte med, at man har valgt riktig og at det bare klaffer!

Jeg har vært borte noen dager (fantastisk herlig!) og da har Idamor vært hjemme med pappan. Da jeg kom tilbake i går så dro vi rett i barnehagen og henta, og det var tydelig at hun har prata masse om det der, for de visste at jeg skulle komme med tog og greier. Og så hadde jeg love henne nye doktorleker, så det hadde de også fått høre. Hun hadde sagt til ei at hun ikke likte at mamma reiste bort, og da hun hadde svar at det trengte mammaer innimellom, så hadde hun bare smilt og ikke svart. Tipper hun tenkte "du er bare dum"

Det trenger de ikke å bli. Jeg har ikke lyst på golden eller labrador selv, men jeg har usannsynlig lyst til å ha en av utstillingslinjer bare for å bevise at de faktisk både kan holdes slanke og aktive (jeg kjenner heldigvis andre som greier å bevise det, blant annet en i NRH). Du må såklart se litt på kroppsbygningen i linjene, men det finnes utstillingslinjer som ikke har bygget opp hundene til bulldosere. Lyd. Jeg bare sier det. Nå er det ikke sikkert det er viktig for TS, men det er årsaken til den faller ganske langt ned på lista mi, der den ellers passer mine kriterier veldig bra.

Høst, min favoritt-årstid

Men den kan også bli litt stor og voldsom for barna. Bichon er da en fin familiehund, så lenge ikke ungene får herje med den. Det bør de jo ikke uansett rase, strengt tatt. Og når yngste er 6 år bør det går fint.

Takk, så glad altså.? Og dette kan fort bli en once in a lifetime hund kjenner jeg. Ikke bare pga hvordan hun er, men bare kjemien og alt virker å være full klaff❤❤

4 måneder idag Feirer foreløig med å sove alene for første gang siden vi kom hjem nesten! Lille klistremerket mitt klarer endelig sove litt for seg selv 4590 gram nå, skulle vært 1 måned igår!

I prøvetiden har du også rimelig god beskyttelse, og etter prøvetiden er du fast ansatt. Ja, man har en mnd oppsigelse til og begynne med, ofte, men som fast annsatt så kan de faktisk ikke bare si deg opp samme hva, det er ikke sånn det fungerer. Man har ganske gode vern i Norge i dag. Spesielt om man er organisert, men arbeidsmiljøloven dekker mye den og. De gjør det neppe noe enkelt for seg selv, men klart, det er jo ikke sikkert de vet det så det kan jo fortsatt være det som er motivet dems. Prøvetid er ikke et vikariat, og her er det strenge regler for hva som er grunn til å bryte. I praksis er det bare grove overtredelser fra deg som tilsier at du er uegnet i jobben din eller uønsket på arbeidsplassen (pga tyveri etc) som er god nok grunn. Du er i all hovedsak fast ansatt når du signerer en slik kontrakt og prøvetiden er intet unntak, den er kun til for å sikre at de har fått inn rett person til jobben og ingenting annet enn det kan fri dem fra den forpliktelsen de har gjort ovenfor deg. Mulig med unntak av type konkurs osv fra dems side. Når jeg ble fast annsatt sto det i kontrakten min at det var prøvetid på 6 mnd( det er vell standard for bedriften regner jeg med), men prøvetiden ansås som unnagjort(jeg hadde vært vikar i 4 år så det skulle vell bare mangle igrunn).

Jeg digger de jeg har møtt, dog lite innsikt i linjer, mentalitet og helse osv all over så det skal jeg ikke utale meg stort om. Men kule hunder, fine allroundere. Om noe så må jeg vell si at de virker å være noe overivrige, litt samme som jeg tenker om boxer feks uten at jeg skal sammenligne disse to rasene noe videre forøvrig. Men liksom mye driv, men ikke alltid like gode forutsetninger for å bruke dette drivet til noe fornuftig/kontrollere det fordi konsentrasjon og fokus og den biten der ikke står helt i stil med hvor mye de vil. Dog vet jeg ikke hvor problematisk jeg vil påstå at det er, de fleste lander etterhvert og jeg synes jo uansett de er trivelige bikkjer. De jeg har møtt iallefall. Gøyale. Tisper kan jo og ha problemer med hormoner. Det blir jo noe annet enn med hannhunder ofte, men ikke nødvendigvis noe mindre problematisk. De kan jo få veldige adferdsendringer og være veldig nedstemte ifbm løpetid og innbilt feks. De kan kanskje ha løpetider veldig ofte og da muligens med hormonforstyrrelser "hele året". Men slike ting er jo likevel ikke det verste vil jeg si, for i verste fall så er det jo enkelt å fikse og med gode prognoser. Det kan man ikke si om alt annet en hund kan risikere å plages med. Dette er en generell betraktning da, jeg aner ikke hvordan det er på puddel ifht sånt.

Så herlig når det løser seg sånn Og det finnes jo heldigvis en del av disse flotte eksemplarene og så mulighetene er jo der, men lett å krisemaksimere i hodet før man vet.

Så kjedelig Håper et ordner seg med å finne noe annet arbeid.

Kan dele erfaringen med min ene storpuddeltispe. Seperasjonsangst eller piping har vi ikke opplevd. Da vi fikk den som valp hadde vi riktignok en voksen tispe fra før, som ikke hadde problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag. Vi var litt spent på om ting skulle endre seg da gamlehunden døde to år senere, men det gikk fint for storpuddelen å være helt alene. Hun har adri vist tegn på stress når vi går fra henne. Hun skjønner tegninga tidlig, og går og legger seg i senga si før vi har komt oss ut døra. Stort sett en enkel hund å ha med å gjøre, og det blir nok ny storpuddel når hun takker for seg.

Jeg har kleinspitz og katt (hunden kom sist) og de går veldig godt sammen. Jeg vurderte milde raser med lite jakt av hensyn til katten, og valgte derfor bort terrierne. Ville sett mest på selskapsrasene, både på grunn av katt og aktivitetsnivå (som høres alt for lavt ut egentlig). Ellers går jo hund og katt stort sett greit så lenge man passer på i starten

Gratulerer med et lite Lykketroll! <3

Fy fader så grusomt

Gratulerer! Hun er kjempesøt❤️

Jeg fikk jo midlertidig stilling ut juli. Den ble først forlenget ut august så forlenget utover august, nå har jeg fått fast stilling fra 01.09. Det er 6 mnd prøvetid med 14 dagers oppsigelsestid og det er slett ikke sikkert at det er behov for oss i seks mnd til, men 14 dager er bedre enn tre!

Så utrolig leit å lese ❤ det er hardt når det blir sånn. Håper drømmekombinasjonen dukker opp snart nå med en helt perfekt valp i.

Her har jeg jobbet på Nille siden begynnelsen av juni. Ble da forespeilet at jeg kunne få jobb der etter hvert. Men det er dessverre ikke tilfelle lenger. De fikk det rett og slett ikke gjennom med han som er distriktsjef. Selv om de prøvde og til tross for at jeg har hatt en voldsom utvikling mens jeg har vært der og fått mer ansvar enn de andre som er på arbeidstrening. Så denne mnd. er antagelig min siste mnd på Nille. Jeg kan ikke fortsette å jobbe "gratis" for dem heller, når hele målet med NAV-tiltaket jeg er i, er at det skal føre til lønnet arbeid. Er litt skuffet, men må bare gå videre og håp at det dukker opp et annet sted som ser verdien i meg. Jeg er jo utrolig arbeidsvillig og får de beste skussmål fra de jeg jobber med hos Nille.

så trist å lese Full forståelse for at det er veldig vanskelig for deg. Håper du finner drømmevalpen, enten den er en presa eller en annen rase.

Tusen takk alle sammen <3 Ja, det mest ideelle hadde jo egentlig vært å fått en valp på våren/sommeren. Så har jo fremdeles litt tid. Det er et par parringer som er påtenkt som er aktuelle, men ser ikke ut som om det blir noe av de med det første.

Forferdelig trist, jeg føler sånn med deg Håper drømmevalpen dukker opp.

Så trist, og ekstra tungt når det kommer tett på hverandre. Håper den perfekte valpen plutselig dukker opp likevel!

Dette var mine tanker også. Tispa er alt for hakkete og valpen reaktivt usikker. Samt når valpen legger seg på rygg så blir den liggende, ikke stritter hardt i mot slik en ‘respektløs’ valp ville gjort.

Kan ikke akkurat skryte på meg å være god på adferd. Men det er et par ting som slår meg. For det første virker det mer som om valpen er redd eller usikker, mer enn at den er en bølle. Hadde den gjort dette for å være tøff i trynet så tror jeg ikke den hadde stått klistra opp etter veggen på den måten som den gjør på begynnelsen. Ser også ut som om den har lav haleføring hele tiden. Og for det andre, tispa korrigerer jo ikke valpens adferd sånn jeg ser det. Hadde hun ment å si i fra til valpen at dette ikke er greit, så hadde hun vel sagt i fra ordentlig og ferdig med det. Det ser mer ut som om hun enten bare tuller/leker med valpen, eller er veldig usikker på hvordan hun skal håndtere situasjonen, eller begge deler. Kanskje en tispe som enten er for ung og uerfaren til å være mor, eller bare ikke egna, kombinert med en usikker/ukomfortabel valp som bruker i overkant mye aggresjon for å uttrykke seg? De andre valpene ser jo normale ut.

Ja jeg tror han kommer til å rive i stykker og spise biter av pledd ja, det gjorde han med en håndduk som ved ett uhell havna i buret Takk for alle gode tips, nå har jeg vært på Felleskjøpet og kjøpt den der matta fra Helly Hansen så får vi håpe den tåler litt

Hvorfor ikke folk reagerer? Dette er vel helt nytt for flere enn oss... Men jeg håper faktisk at folk får opp øynene for dette og innser grusomhetene vi utsetter dyrene våre for og (i det minste) drastisk minsker kjøttforbruket sitt. Susanne

Med tre barn i hus ville jeg nok uansett valgt en større rase med mer stabilt gemytt. Synes labrador var et godt forslag.

Jeg syntes ikke en så liten rase er egnet for en barnefamilie. Da vil f.eks en retriever være mye mer egnet og tenker da spesielt på labrador. Eller en annen rase som er mer robust og kan takle å bli herjet med av barna. Lykke til videre!

Sant, det er fakta folk nekter å ta innover seg. At utstilling bidrar til et usunt eksteriør er jeg ikke i tvil om, men jeg tror denne motstanden mot å få inn nytt blod stikker mye dypere enn utstillingstitler. Det er rent rasesnobberi hinsides konkurranseform. Ta motstanden mot lundehundprosjektet som et eksempel, der finnes det oppdrettere som blånekter for at rasen har et problem, enda det er tydelige beviser på innavlsdepresjon. Slik jeg forstår det er bakgrunnen ikke annet enn at: "det er ikke sant at rasen er sykdomsbefengt", "vi kan avle oss bort fra det, vi trenger bare mer tid", "jeg har aldri hatt de rasetypiske sykdommene på mine hunder", "problemene skyldes miljø, fôring, andres dårlige oppdrett, sett-inn-annen-selvforskyldt årsak", "innkrysning ødelegger rasens særegnskaper", "krysningsrasen vil føre med seg andre sykdommer og problemer inn i rasen", "en hund med innkrysning 10 generasjoner bak er og forblir en blandingshund". Rasen skal være ren, den skal være slik den "alltid" har vært.

Er veldig lov å både bli sliten, drittlei og overveldet. Uansett hvor forberedt man er så blir det ikke som tenkt.

Med all den forskningen vi har tilgang til i dag er det en skam at man avler rasehunder på den måten som mange gjør. Viktigheten av genetisk variasjon tas ikke hensyn til, men klart, dette er et paradoks av den målrettede avlen mot mest mulig homogene hunder. Jeg mistenker at årsaken til den økende forekomsten av allergi og andre immunrelaterte problemer stammer fra innavlen vi har holdt på med i lange tider nå. I mange raser vet man at det bevisst avles på defekter, og ikke som et ledd i å avle dem vekk. Dette er kritikkverdig fordi det er svært utetisk å bevisst avle fram syke dyr. Føler at jeg blir mer og mer kritisk til raseavl for hvert år som går. Noen ildsjeler jobber hardt med å opprette gode indeks- og registreringsverktøy og fronte sunt avlsfokus. Men for hver ildsjel har vi sikkert 5 idioter med drittholdninger som nekter å forholde seg til basic, biologiske fakta.

At mange raseentusiaster av ymse raser er rasister i realiteten er dessverre ikke særlig overraskende.. 'Renhet' går foran alt, ikke minst helse. Det er bare å se hva slags ramaskrik og motstand diverse kryssningsprosjekter møter, når rasene er så skakk-kjørte og innavla at store deler av 'bestandene' blir syke/dør i ung alder. Flere raser har jo skremmende liten genpool med påfølgende resultater men denslags ser ikke ut til å bekymre talspersonene for renhet 'über alles'..

Valpen har ingen tegn til utagering mot den beige valpen, ei heller mot far, selv om begge er i nærheten av den. Den virker ikke syk på meg, men usikker ovenfor moren og hennes "terrorisering" av han. Man ser jo at den vil vekk fra henne.

Hadde tispene mine hakket sånn på en valp, så hadde de fått beskjed om å pelle seg vekk...

Vi har vært bortskjemt med en varm og tørr sommer. Minien er nærmest sjokkskadet over regnet nå. Vel hjemme fra tur, skikkelig gjennomvåt stiller han seg foran hundesengen og piper og piper, ikke snakk om at han skal legge seg her. Og endelig skjønte jeg hva det gikk i, hentet et ullpledd som jeg slengte over hundesengen. Det var en lykkelig mini som kunne legge seg;) Tenk at jeg hadde glemt at man må ha ull når man er våt og kald?

ikke alle Her er vi strålende fornøyd med at det begynner å ligne høst

tenk at denna er over 5 mnd allerede og bikket 8,5 kg

Vår første (nesten komplette) EFIT, tadaaa! I åttetiden har vi rullet ut av senga og kommet oss ut i parken på morgentur. Inne igjen og slår vi oss til ro i sofaen rundt klokka ni. Mio sjekker hvordan det går med strikkinga, ubehandla ullgarn lukter spennende. Jeg gleder meg til å ha villmarksgenser til vinteren! Klokka ti strikker jeg fortsatt, Mio har heller ikke flyttet seg langt. Best å være inntil. Vi er fortsatt i sofaen klokka 11. Formiddagskos i sofaen er noe av det beste med helg spør du meg! God tid til å slappe av og bare kose seg sammen, for man har hele resten av dagen til å gjøre ting. Og brått så er klokka mer enn man tenkte og man har ikke så god tid til å gjøre andre ting likevel, men det gjør ikke så mye i dag. Klokka nærmer seg tolv og vi har somlet oss til en brunsj. Vi tar oss goooooood tid i helgene I ett-tiden tar jeg med meg L og drar for å møte samboers bror som er så snill å kjøre med meg. Har aldri følt behov for førerkort tidligere, men etter at vi fikk Mio er det helt håpløst å ikke ha. Halv fire er det pause i kjøringa for å hente noe greier på senteret, og se den fine parkeringa jeg fikk til på første forsøk Klokka fem er jeg på toget på vei hjem fra kjøring - gleder meg til å ha lappen så jeg slipper å ta toget! Øve, øve, øve... Hjemme igjen litt før seks og Mio har skjønt at vi skal på tur alle tre. Godt plassert på sin faste "nå er dere trege, jeg venter veldig"-plass på stua. Halv sju er vi endelig ute på tur, hurra! Mio har bomull i både øra og hodet om dagen, så han går veldig lite løs. Venter på ny langline etter at den forrige løsnet i festet, så enn så lenge får han holde seg i nærheten. Da er det trekksele, baggen-belte og MR-kobbel som gjelder! Ekstrabilde fordi Oslomarka er fiiiiiin Lastet i bilen og klare for hjemturen litt etter åtte. Golf ble raskt byttet ut med Passat da det kom ridgeback i hus Klokka ni har Mio samlet sammen alle ledige puter og tepper og redd opp til seg selv i sofaen. Ser ikke spesielt behagelig ut spør du meg, men han får nå styre på. Mer strikking og film klokka ti. To relativt store mennesker og en ridgeback skviser seg sammen i en treseter. Halv tolv tusler vi i seng, vi i vår og Mio i sin rett ved siden av. Han veksler mellom å hente tepper og puter for å ha i senga, og å dytte alt ut. I natt er det visst tom seng som gjelder.

1. september fyller yngstemann i huset et helt år. Et år siden hun og søsknene landet i fingrene våre her hjemme. Hipp, hipp for Floss! Kl 08 mente Floss at hun fortjente bursdagskos på badet, man skal ikke føle seg alene i dette huset uansett hvor man er Vi loket dog i senga litt til, Lyn og Floss utfører morgenvasken Kl 10 mente Keo det var på tide med frokost! Kl 11 var vi kommet oss i bilen på vei mot Siljan, og dagens tur i nytt område Kl 12 var vi på tur, og første Geocache lokalisert Turen varte til i 17-tiden, så her er et knippe bilder fra utflukten unummerert Kl 18 var vi kommet vel hjem. På tide å ordne den ene bursdagsgaven til Floss... Vi koste oss med gatekjøkkenmat og bowling til kvelds, iom. at vi hadde familie på besøk. Lenge siden jeg har gått i så mye opp- og nedoverbakker på tur, så knebøysmuskulaturen fikk kjørt seg litt ekstra Vel hjemme var det tide for litt mer kos (og flåttplukking) Kl 21 fikk bursdagsbarnet den virkelige gaven sin, grisøre pakket i papir. Største gleden troe jeg riktignok var å få makulere papiret! Kl 22 så vi film og koste enda litt mer Byttet hund innen neste time Bursdagsbarnet hadde litt party med ‘vaskefilla’ si før leggetid

I dag fikk jeg også tilsendt et av bildene fra fotograferingen vi var på hos Fotograf Hege Mathisen forrige mandag

Begynner å bli en flott unghund av denne valpen synes jeg, på alle måter. ❤️ Er fortsatt virkelig en håndfull, men er utrolig fornøyd med han. Kanskje jeg har funnet drømmerasen på første forsøk? (Med min første hund valgte jeg ikke rasen selv.)

Moro har blitt pappa til fire tisper og tre hanner. En fawn tispe og en fawn Hanne som ligner pappa Tispe Hanne Flott hanne ❤️ Hadde disse bodd i nærheten hadde jeg hatt store problemer med å motstå ? Og mr. Cray-cray som jeg kaller han (eller Moro the Maniac ?)