Vita

Vi har en liten mellompuddel, og den får veldig fort snøklumper i pelsen når vi går tur utenom opptråkka løyper. Sikkert forsterket av at hun er såpass lav, 35-36 cm i mankehøyde. Vi bruker jegerens superdekken, en slags kondomdress for hunder. Det fungerer bra for oss, men vi kan dra tilbake til varmt hus og tine snøklumper nederst på beina og i baken. Ser for meg det vil fungere dårlig på telttur. Ellers tror jeg mellompuddelen kunne passet bra til dine behov. En utholdende tur kompis, alt annet enn jålete, mild og ukomplisert hund, slik jeg opplever den. Vår er glad i barn og andre hunder,

Vi hadde også en wheatentispe da vi fikk hund nr 2, en storpuddelvalp. Vår wheaten var 8 år, også grinete mot andre tisper, men det skal sies at den var veldig glad i alle barn. Vi var spent på hvordan gamlehunden ville takle valpen, men det gikk helt fint etter en noe kjølig mottagelse; det var nesten som hun ikke kunne tro vi mente alvor med å innlemme dette komplett uinteressante og ganske irriterende vesenet i familien. Jeg vet ikke om det var rasetypisk, men hun oppfattet nok fort at vi definerte valpen inn i flokken, og forholdt seg til det. Vi gav dem mat på forskjellige rom, luftet dem

Vi hadde wheatenterrier i 10 år, og for oss var det et veldig godt valg. Vi så etter en middels stor allergivennlig hund, som var robust mentalt og kunne være med overalt, etter å ha hatt et nervevrak av en sheltie noen år tidligere. Vi hadde et hus med mye liv og røre, med barn på 8 og 12 år, og kompiser som kom og gikk, barneselskap og fotballturneringer, og i det hele tatt mye styr og ståk. Og vår Mira taklet dette på strak arm, og var glad i alle mennesker - store og små, menn og damer, med og uten hatt og skjegg og hjelm og alt annet som kan være skummelt. Det gikk til og med ei stålampe

Aktivitetsnivået til storpuddelen min vil jeg si er moderat. Hun virker fornøyd med aktivitetsnivået hun får tilbud om, og det er ikke mer enn det må være: I hverdagene en times gåtur sammen med andre hunder, i tillegg til fri tilgang til en stor hage når vi er hjemme. I helgene blir det lengre turer, men stort sett ikke lenger enn et par timer. Om vinteren trekker hun på ski med svært stor entusiasme, og har ingen problemer med lengre turer eller sykkelturer. Hun er rolig og avslappet inne, stresser ikke, og er lykkelig og energisk når vi går ut. Egentlig helt perfekt, ut fra vårt behov, bort

Kan dele erfaringen med min ene storpuddeltispe. Seperasjonsangst eller piping har vi ikke opplevd. Da vi fikk den som valp hadde vi riktignok en voksen tispe fra før, som ikke hadde problemer med å være hjemme alene en arbeidsdag. Vi var litt spent på om ting skulle endre seg da gamlehunden døde to år senere, men det gikk fint for storpuddelen å være helt alene. Hun har adri vist tegn på stress når vi går fra henne. Hun skjønner tegninga tidlig, og går og legger seg i senga si før vi har komt oss ut døra. Stort sett en enkel hund å ha med å gjøre, og det blir nok ny storpuddel når hun takker

Jeg tror også mellompuddel kan passe bra. Min mellompuddel på vel et år har vært helt frisk så langt iallefall, er førerorientert og har lite jakt. Kjapp og leken, den hadde nok passet fint til agility (men der er det jeg som er bremsen). Selv nå i unghundtiden er den enkel å ha med å gjøre. Største ulempen er nok at den er veldig ivrig og kontaktsøkende både mot andre hunder og mennesker, men den lar seg lett avlede med godbiter. Mulig jeg har vært spesielt heldig, men mitt rasevalg var ikke tilfeldig, det baserte seg på lignende kriterier som trådstarter beskriver. Jeg hadde ingen ambisjoner

Min storpuddel er ikke spesielt oppsøkende på folk, og kunne nok i teorien egnet seg godt i situasjonen du beskriver. Men hun har et veldig sterkt jaktinstinkt, og kan aldri være løs. Men jeg mener det finnes linjer med lite jakt.

Min lille erfaring med sheltie er fra vår første hund, for 16 år siden. Den var et engstelig vesen. Da vi fikk den som 8 uker gammel valp, var den så redd at vi måtte ligge helt stille på gulvet (!) for at den i det hele tatt skulle tørre å komme bort til oss fra tilfluktsstedet inn under ei hylle. Vi var helt ferske som hundeeiere, og lot oss overbevise av selger, som på telefon kunne fortelle at dette ville gå over, det var en litt forsiktig hunderase... Det gikk på et vis i et par år, og den ble fortrolig med oss i kjernefamilien pluss søstra mi, men ingen andre. Så bet den faren min, og d

Vi har aldri gått tur om morgenen, men hundene får gå ut i løpestreng i hagen. Tur skjer om ettermiddag/kveld. Nå har vi aldri hatt veldig krevende raser (fordi vi har innsett at vi dette ville bli hverdagen for hundene), og det har fungert godt. En må jo passe på at de får spist og gjort fra seg, men morgenrushet tar såpass med tid her i huset at det aldri har vært et problem. Faktisk har hverdagen blitt mer utfordrende etter at yngstemann flyttet ut i fjor, og den så jeg ikke komme. Det merkes at det bare er to voksne i full jobb i huset, og ingen tenåring som kommer hjem fra skole lit

Jeg har også en hund som aldri, aldri kan gå løs, en storpuddel. Den var vel knappe to år da vi innså det. Da hadde den ikke gått løs på en god stund, og mannen min skulle på en skitur teste om hunden nå hadde lagt av seg det vi så optimistisk tenkte var valpefakter, altså å stikke av. Resultatet var at den ble borte i over to timer - det vil si, han så den og hørte den oppe i fjellsidene, på vill jakt etter ett eller annet, trolig hare eller rev. Den var så sliten at den snublet i sine egne bein da han endelig fikk tak i den igjen. Det skjer en full blokkering når den får ferten av dyr. På hy

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. Så det er nok variasjoner på bjeffenivået, selv om det sikkert kan stemme at de små kan være mer bjeffete generelt. En viss form for arv og sosial læring er det vel også med bjeffing, så om du besøker oppdretteren og tispa/valpene, kan du sikkert få en pekepinn på sannsynligheten for å ende opp med en bjeffer. Den eldste av mellompudlene jeg kjenner e

For å være førstegangs valpekjøper høres det ut som du har gjort mye riktig allerede ?. Jeg kar kjøpt valp fire ganger, og gjorde vel omtrent alt feil første gang. En søt valp på Finn, og dermed slo jeg til. Resultatet ble dessverre ikke så bra. Da vi skulle kjøpe valp i fjor, brukte jeg mye tid på å finne riktig oppdretter. Jeg er ikke så god med å avdekke linjer og svakheter der, og har heller ikke noe kontaktnett i rasemiljøet, (ganske amatør, altså, i forhold til mange her), men tenker en kan komme et godt stykke på veg med å snakke og maile med ulike oppdrettere. Og gå etter magefølelse.

Så trist å høre, Stella. Min fyller 4 år i mars, var drøye 3 på bildet. Dette er min første puddel, så har lite erfaring der. Men ser på puddelgrupper på Facebook at mange har storpudler som blir gamle. Noen rundt 15 år, så vidt jeg husker.

Jeg har samme klippefrekvens som Stella, men bader oftere pga moderat støvallergi, hos hunden, altså. Ca hver 14. dag. Pelsen er av den stive typen. Jeg vil si den er flokefri når den er kort, og får den litt lengde før klipp (rundt 5-7 cm), er den lett å børste gjennom likevel. Jeg bruker å børste før klipp, syns det er lettere å klippe da- særlig med maskin. En klipperunde inkl børsting tar vel mellom 1 og 1,5 time, avhengig av hvor nøye jeg tar det. Bad med føning etterpå tar vel også fort en time. Føning er kanskje ikke nødvendig ved kort pels, men mer behagelig for hunden enn å gå med våt

Min storpuddeltispe er 58 cm høy, og har også lettstelt kort sveis.