Leaderboard

Sannere kan det ikke sies..! Er det virkelig noen som oppriktig tror at det er likegyldig hvilken rase man plasseres hos la oss si 10 mer eller mindre egnede eiere? At resultatet ville bli omtrent det samme , uansett? Da er man i overkant PK, naiv eller har skylapper på.. Medmindre man tilhører et belastet miljø, ferdes i ett eller har en gal ex, hva skal man egentlig med en sånn bikkje? Jeg gidder ikke å flanere rundt grøten, så jeg sier det rett ut; jeg tenker at da har man visse mangler, her og der..

Så nå er jeg prippen bare fordi jeg faktisk blir litt irritert når klokka er midnatt og det fortsatt er full fest, i et hus der det er ekstremt lytt (noe de er veldig klar over)? Det er også ganske stor forskjell mellom "litt hoiing og allsang" og det jeg hadde som lydteppe i omtrent 10 timer i går. Og ja, man blir gjerne litt gretten av å ikke få sove før klokka fire pga voksne folk som er drita.

At folk driver å bader når de har drukket er nå en ting, det er bare dumt, men litt hojing og allsang? Er man blitt så pripne at man ikke tåler at folk tar seg en fest lenger?

Blir litt utsilinger når hun er så vakker. Til nå har hun 8 bir, 1 bim og en 3 beste tispe 1 bis, 2 big 2, 2 big 4 Etter helgens utstiling. Vålerbanens 3 dagers utsiling Fra ustiling i juni. Ble tatt ut i bisen men ikke plasert. var ikke big. Lille rampen begynner å bli så stor ♡

"Heritability of behaviour in the abnormally aggressive dog" er en meget interessant artikkel skrevet av Alexandra Semyonova , som tar for seg litt av dette med at noen raser ER farligere enn andre.

Er så enig med deg. Da er isåfall jeg også prippen. For meg er det faktisk litt krise å ikke få søvnen jeg trenger for å fungere.

Dagene går og Smula er ei herlig,utforskende og trygg frøken som jeg er utrolig takknemlig for at jeg har fått lov å bli eier av Vi forsøker å oppsøke litt ulike miljøer noen ganger i uka og foreløpig tar hun alt med knusende ro. Hun er tøff og selvstendig, men likevel fornuftig. Vi har malt huset vårt og dermed ligger det mye stiger og annet utstyr på bakken som for en liten valp kan oppleves som skummelt. Smula er nysgjerrig og har balansert over stiger og annet uten det minste problem. Hun er også utrolig glad i vann og har begynt å velte vannskålen sin for deretter å leke i vannet. hehe. I dag ble det også ett skikkelig uvær her med torden og lyn som pågikk i nesten 1 time. Smula lå i kurven sin å sov, selv om det tordnet og smalt så høyt at barna våre våknet av det. Da de så at Smula lå trygt å sov så ville de legge seg å sove videre de også. Virkelig en typisk episode hvor man får se betydningen av dyrene <3

Altsåå.. han ligger jo bare her ...

Nå har jeg vært på besøk hos oppdretter og valpene ♥ kanskje noen kjenner de igjen. Jeg er i allefall hodestups forelsket i hele gjengen. Valper, hunder og oppdretter. Så da kommer det nok en liten en hjem til meg om ikke så alt for lenge.

I dag er Ceres 13 uker gammel og nøyaktig 3 måneder siden hun ble født. Shit for en lang og innholdsrik måned det har vært for oss som er førstegangs hundeeiere. Utrolig slitsomt og utfordrende, men samtidig så givende. Det er så magisk å merke at man har åpnet opp hjertet sitt og fått et nytt medlem av familien så raskt. Selv om ting går langt i fra knirkefritt ennå har vi gjort store fremskritt på denne måneden vi har hatt henne. Hun har blitt så flink til å ta kommandoer, særlig sitt. Og vi bruker dette mye for både kontakt og å unngå biting/napping i bein enten hjemme eller på tur. Når jeg sier sitt kan hun sette seg ned og vi har lang øyekontakt før jeg roser og gir godbit, og da har jo rampestrekene slutta også. I tillegg har hun begynt å skjønne slipp og hentelek med ball. Også er hun jo dødsglad i vann. Hun plumper uti med en gang hun ser vann. Og er det bratt ned til vannet (som for eksempel på høye brygger) må vi holde henne hardt så hun ikke bare hiver seg uti ? På denne Sunnmørsferien har vi også vært i hus med hage, og hun har kommet mye nærmere å bli husren. Hun har kanskje hatt to uhell på en uke, og begge som følge av at vi ikke passet på. Hun har både begynt å bjeffe litt når hun vil ut, eller gå mot døra. Så dette blir spennende å se hvordan det blir når vi er tilbake i leiligheten. Hun er i tillegg superfin i bil, og vi har kjørt mange både langturer og kortere turer her. Hun er helt rolig og sover bare. Vi har også fått intensivert hjemme alene-treningen, og det har gått supert! I går var hun hjemme alene i 2,5 time mens vi var ute og spiste, og vi fulgte spent med på Dog monitor. Det var første gang hun har vært hjemme lengre enn noen minutter, men det gikk så bra så. Hun fikk en kong med leverpostei som hun jobba med da vi dro. Når hun var ferdig med den bjeffet hun litt, før hun la seg til å sove. Så sov hun hele tiden. Hun lå inne på soverommet vårt der hun er trygg og finner roen raskt.

Her har det skjedd litt mer på utstillings- og konkurransefronten. For to uker siden prøvde vi oss på en luktgjenkjenningstest, som må være bestått for å konkurrere i nosework. Tulleterven tulla og lurte meg, så jeg sa funn på feil eske. Han markerte TO ganger, og jeg trodde ikke på han første gangen, men siden han gjorde det to ganger sa jeg "funn", og angret bittert etterpå. Vi fikk heldigvis en ny sjanse noen dager senere, og da hadde jeg bestemt meg for at jeg ikke skulle si "funn" før han dytta på esken og eventuelt tok labben på den før han frysmarkerer. Men tullterven han gjorde jo det omtrent på første esken, så da gikk jeg videre og han gjorde det på to, tre til. Da tenkte jeg at vi får gå igjennom alle først, men i det jeg skulle ta han med meg videre så gikk han tilbake til esken han nettopp hadde markert på, og det var riktig eske Og siden vi allerede var der så prøvde vi oss på LGT på anis (klasse 2) også, og da brukte han 15 sek på å finne rett eske Siden vi bor 20 min unna Vålerbanen tok vi en tredagers der med valpeshow fredag og lørdag og debut som junior på søndag. På fredag ble han BIR og BIG4, på lørdag BIR og på søndag fikk han excellent. Ganske sikker på at han hadde fått CK om det hadde vært dommeren på fredag eller lørdag som hadde dømt, for de likte han utrolig godt. På lørdag lånte datteren til Lill, Sophia, han i barn og hund, og han gikk såå fint med henne, han var liksom klistra til hofta hennes og fulgte hennes tempovekslinger. Han fulgte med på henne, og de var så fine sammen Tenk, lille jenta på sju år med en tervhann på 9 mnd Kritikken fredag: "8 mnd, godt hode/uttrykk, korrekte øyne/ører, brede fine lår, god benstamme/poter, elegante bevegelser fra siden, noe hasetrang bak, god pels og farge, trivelig temperament." Kritikken lørdag: "8 mnd, typisk hode, masken kan bli bedre, litt store ører. Bra hals og kropp, står bra på bein og poter. Beveger seg veldig bra. Bra pels. Veldig bra temperament." Kritikken søndag: "Tiltalende helhet, bra hode og uttrykk, korrekt bitt, bra øyne og ører, fin hals og tiltalende forbryst, velkroppet, ikke bli tyngre, bra overlinje, gode vinkler, bra pels, ben og poter, beveger seg bra for alderen." I går deltok vi i vår første noseworkkonkurranse. Han var på ingen måte klar, men siden det var vår egen klubb som arrangerte og det var rett i nærheten så tenkte jeg vi kunne prøve oss, og eventuelt bare trekke oss om det ikke gikk på de første søkene. Jeg ble litt skremt da jeg så søksområdene, for han hadde aldri søkt på så store områder før med så mange mulige funnplasser, og heller aldri hatt helt ukjente søk. I nosework gjør man ferdig hvert enkelt type søk før man går videre til neste søkstype, så det blir en lang dag for hundene. Første søk var emballasje, og de hersens skoeskene Ivrig synes de er møkkakjedelige og jeg liker de heller ikke siden han tuller sånn der. Han markerte ganske raskt på en, men han var litt vag, og fortsatte å vise interesse for flere, men da vi hadde gått igjennom alle tok jeg han bort til esken han hadde reagert på først, og da markerte han med en kjempefin frysmarkering på den, og det var jammen meg rett eske Jeg var sååå letta, vi klarte i hvertfall ett søk! Jeg ville heller være sikker på at han hadde funnet riktig enn å tenke på tiden, og det var jeg glad for, selv om han egentlig fant riktig eske raskt, men det er så utrolig surt å miste 25 poeng ( 25 per søk, totalt 100) om jeg hadde feilmeldt. Andre søk var kjøretøy. Vi fikk to store skogsmaskiner med "hengere". Mye overflate å dekke, men Ivrig viste rask interesse for et område. Jeg ville undersøke mer av kjøretøyet, det er så surt å ikke ha vært i nærheten av funnet. Plutselig hører jeg at det er 30 sek igjen, og jeg snur og ber Ivrig søke seg tilbake mot der han viste interesse først, og rett før vi kom dit gikk tiden ut. Og det var der funnet var... Men, men, hunden var flink, han gikk jo nesten rett på! Det var bare meg som ikke ville gamble, siden han ikke frysmarkerte. Jeg må bli bedre på å lese han om han ikke markerer, men det er så vanskelig å få med seg alt når man er så nervøs, og så er det også litt taktikk inn i bildet. jeg skjønner jo nå hvorfor han ikke virket så gira på resten av søket, for han hadde jo funnet luktkilden han I tredje søket var det utendørssøk. Min store skrekk etter å ha sett områdene. Men der var Ivrig så målrettet og konsentrert, vi gikk ei runde på området og på runde to fant han og markerte fint! Det var godt å bare følge han uten å måtte sette han i gang, han jobbet sååå bra og selvstendig og jobbet på selv om det sto flere folk og så på. Siste søket var innendørs, i et ganske stort rom brukt som et slags verksted, men maaaange ting inni og mange mulige funnsteder. Vi brukte litt tid der også, men han han fant kilden raskt, igjen stolte jeg ikke helt på han Så vi leita litt til, og han leita så nøye, snuste opp og ned langs bjelker osv, over materialer, innunder ting som sto der osv. Så gikk han bort til funnstedet og markerte (første gangen bare snuste han veldig lenge der), og vi klarte det Dommeren roste han og sa han hadde blitt så flink og at han jobbet så godt og konsentrert. Her var han også veldig selvgående, og når jeg tenker meg om så la jeg merke til at han hadde lukta i nesa allerede før vi gikk inn, det så dommeren også. Her ser man nesten hele området for utendørssøket Romsøket, her har han funnet bjørkelukta Som dere kan se, maaange ting og uendelig med funnmuligheter. Vi endte på en fjerdeplass, ingen tittel, for da må man ha 100 poeng, og vi fikk trekk for en ødelagt skoeske og at han ikke klarte kjøretøysøket, men herregud, vi klarte en fjerdeplass av 13 stk! Og med så lite trening og ingen forutsetninger for på klare alle søkene, ei heller holde hele dagen. På trening har jeg alltid visst hvor funnene har vært, og jeg har satt han i gang bare noen meter unna funnet, så han finner forholdsvis raskt. Vi har aldri undersøkt så store områder før. Jeg ble så glad av at han faktisk jobbet seg opp utover dagen og ikke virket sliten i det hele tatt. Flinke Ivrig Dommeren sa hun tok av seg hatten for oss og at vi imponerte, det er så hyggelig å høre. Min aller første konkurranse noen gang, og selvfølgelig også den første med Ivrig. Jeg har lært at han finner funnene veldig raskt og at han holder hele dagen uten problemer, og at det funker veldig bra å ta han rett fra bilen og rett i søk. Vi må bare hjernevaske markeringen for min del, og så må jeg i tillegg lære med å lese han, og huske å lese han

Jeg har aldri skjønt hvordan det går an å tvile på akkurat det. Man ser det gang på gang når folk mener at staffer (og andre raser) ikke er samkjønnsagressive, at alt bare har med sosialisering og trening å gjøre. Merkelig nok er det ingen av disse «the problem is on the other side of the leash»-folka som mener at alle hunder kan trenes til å gjete eller ta stand på fugl. Dét skjønner de at noen raser har instinkter på, men ikke når negative mønstre nevnes.

Sikkert min du har sett før. Her er den

Nå er Ceres 14 uker gammel. Hun er 7,5 kg og begynner å bli stor jente! Den siste uka har vært svært innholdsrik, da hun først hovnet veldig opp av en flått, og to dager etter fikk påvist spoleorm. Nå har hun fått kur og alt er i orden. I tillegg har tennene hennes begynt å klø noe fryktelig, så tennene begynner vel snart å løsne. I morgen starter vi på valpekurs, det blir utrolig spennende! Godt å ligge i sølepytten ? Ble helt kaputt av svømming på Huk, så da sov hun slik i fanget mitt i timesvis. Elsker å grave hull! Snill og lydig av og til ?

Jeg er helt sikker på at en setter kan drepe et menneske om den går for strupen og treffer riktig. Men det handler også mer om at de bulleeierene jeg kjenner er ansvarlige folk som vet hva de har mellom hendene, og at denne setteren ble tatt for tidlig fra moren til en eier av den "gamle skolen". Jeg er generelt sett ikke redd for hverken settere, buller, schæfere eller polarhunder. De er alle store nok til å skadepotensiale dersom de går inn for det, men de færreste har grunn til det.

Kan ikke helt leve uten hund, men det går på et vis når man kan tafse på andres hunder iblant og forberede seg til man endelig kan ha hund igjen!

Jepp, så prippen er jeg ihvertfall. Blir helt sprø av slik støy - for det er jo bare det, støy.

Selvsagt handler det også om eierne, men disse rasenes iboende egenskaper er sterkt undervurdert!

I dag er denne sjarmisen 4 mnd <3

Enhver hund av litt størrelse kan fint drepe et voksent menneske gitt de riktige (eller heller feile) forutsetningene. Jeg ville ikke blitt mer overrasket om det hadde vært en schæfer for eksempel... Og i land der hunder reellt sett trenes og brukes som virkelige vakthunder så tenker jeg at du heller ikke har store marginer dersom noe går galt.

Første telttur unnagjort, og Mio er en fabelaktig turkamerat og teltkompis. Blid og fornøyd på tur, og (som meg) enda mer fornøyd med å slappe av i sola ved campen etterpå

To par sandaler, tre bukser, fire bodyer, to luer og tre par sokker - alt med 70% rabatt på Barnas Hus - totalt rett over 800 kroner. Slik shopping liker jeg.

Hei igjen, sonen! Jeg er generelt ikke så aktiv om dagen her, men jeg følte for å presentere dere for min nye, vakre. Alle sammen, hils på Arkin! Det er helt rart å være hundeeier igjen nå etter to år. På et tidspunkt trodde jeg at jeg aldri kom til å få en ny hund, spesielt ikke belger. Forrige runde var for sår og jeg trodde aldri jeg kom til å få det samme som jeg hadde med henne. Samtidig har jeg vært så livredd for alt som kanskje kunne gå galt at jeg nesten ikke orket tanken på hund - for noe kom jo til å skje. Men så kom det er kull av foreldre jeg kjenner og har fulgt med en stund, og denne lille, grå valpen bare skrek navnet mitt. Fra første stund var det denne ene valpen som bare fanget oppmerksomheten min, og på et punkt så klarte jeg ikke slippe tanken på å ta han med meg hjem. Denne tanken ble ekstremt sterk etter å ha hilst på valpene, der han med en gang løp rett til meg for så å dumpe ned i fanget mitt og bli der. Kjærlighet ved første møte. Til tross for angst, usikkerhet og kalde føtter så tok jeg valget om å få min nye baby. Jeg skulle aldri ha hannhund, jeg skulle ikke ha belger med det første, men her var vi da. Noe annet enn belger var aldri et reelt alternativ. Han er en ufattelig vakker valp tvers gjennom. Livet blir tatt med knusende ro og alle vi møter kommenterer hvor rolig han er til å være bare tre mnd. Det er tydelig at han har mye mindre stress i kroppen sin. Han får allerede til mye som forrige aldri fikk til hos meg. Lille søte er en liten kunstnersjel. Han nyter livet med en laidback attityd, men han har også en sårbarhet og forsiktighet i seg. Sånn sett passer vi veldig godt sammen, for han er der når jeg trenger å roe meg ned. Jeg skulle ikke ha hund på flere år enda, men noen ganger må man bare hoppe i det. Det føltes bare riktig.

Ja, vi skulle se en episode, plutselig hadde vi sett de tre som har kommet ut, og var grinete fordi det ikke var fler

Hun er veldig herlig og myk Begynner å bli superfluffy nå når pelsen hennes blir lengre.. Lurer på når vi må klippe henne ordentlig?

Men hvor mange dør faktisk av hundeangrep i Norge, USA og den vestlige verden? Og hvor mye av det er "flaks"/"uflaks" ift hvor hunden treffer? Det er reellt sett så forsvinnende lite at jeg er fortsatt ikke noe mer bekymret for bullehundene. Og hvis man skal snakke om "type" dårlige eiere så mistenker jeg at det er et en større andel som er bevisste på hva slags hund de skaffer seg med en ambull (selv om de eventuelt skaffer seg en for å se tøff ut), enn de som skaffer seg malle, som ser ut til å spre seg som ugress for tiden. Nettopp mangel på denne "skumle utstrålingen" er tror jeg er like mye et "problem" med disse hundene, folk tror de har skaffet seg en tam og trofast ulv i en malamute, eller en ekte krimhelt i en schæferhund...

Jeg hører dette argumentet gang på gang når noe skjer, men jeg kjøper det ikke fullt ut. For det første så er det ikke samme type dårlige eiere som kjøper bullehund og malle. En malle er en mye mer krevende hund for eier enn en pitbull, har jeg fått inntrykk av. Og en Belger, eller en polarhund, har ikke samme «utstråling» disse eierne er ute etter. Hvis man skulle forbudt alle bullehunder, også staff osv, tror jeg fortsatt ikke det er belgerne som tar deres plass. Jeg kan også være redd for å bli bitt av en gal setter eller en gal Golden. Men jeg er virkelig ikke redd for å bli *drept* av noe sånt. I USA finnes det en statistikk over dødelige hundeangrep, den er ganske entydig. Du finner en og annen Schäfer og Husky der, men 9 av 10 er bullehunder i forskjellige utgaver. HundeBITT statistikken ser helt annerledes ut. Det er jeg helt sikker på er slik i Europa også, hvis man hadde laget en lik statistikk.

Litt imponert over at du får tatt bilde av han med øynene åpne:P

Men schæfer, malle, eller andre belgere for den del er helt greit? Rottweiler som i tillegg til vakthund er en god brukshund? Jakthunder som står ute i hundegårder med alt for lite sosialisering? Diverse polarhunder av viss størrelse (som faktisk HAR en historikk med å ha drept folk i Norge?)... Nei, alle hunder vil ikke blir drapsmaskiner i feil hender, men jeg tenker ikke at "det er sikkert en bullehund/blanding" som det første hvis jeg hører at noen er drept av hund. For å si det slik, jeg er mer redd for setteren nedi gata enn noen av ambullene jeg har møtt, og det begynner å bli en håndfull.

Casper har fått seg insta da... ? @curias.bebop

Ja den var overraskende bra! Jeg har lest mye Stephen King, han er en av mine favoritter, men med noen få hederlige unntak så blir alle film og serie-adapsjonene til bæsj. Grøsser enda av den fæle dark tower filmen ? men dette er jo basert på karakterer og universet, så da blir det litt annerledes heldigvis ?

Helt enig! Folk må gjerne drikke seg fra sans og samling for alt jeg bryr meg, så lenge de holder seg langt unna meg.

Folk må gjerne feste for min del, bryr meg ikke om det sålenge de holder seg vekk fra meg og mitt. Jeg derimot orker ikke sånt selv Men å sitte hele nattevakta med hjerte i halsen og politi/ambulanse på ‘speed dial’ fordi voksne fulle folk stuper og bader, det blir for dumt. Hadde det vært småbading i høvelig lys på stranda, så OK, men når de deriblant svømmer midt i vika hvor det er båttrafikk hele natta, hvorpå vi må skyndte oss til hver båt å si ifra at uten flomlys burde de ikke ferdes på denne siden av vika, det skjønner jeg virkelig ikke gleden med. Greit nok at det er uskyldig idioti som bare går utover dem selv, folk må for all del gjøre som dem vil - eneste som bryr meg i etterkant er vond rygg etter å ha løpt rundt til båter og sittet på bølgebryteren for å følge med på dem Stakkars menneske som hadde fått besøk av en brennmanet var virkelig ikke i godt hold, dog. Au...

Herlighet så tragisk! Jeg tror imidlertid at det er flere raser som kan være i stand til å drepe et menneske. Jeg kjenner en fra Argentina, og familien hennes har en rottis som er trent til å passe huset. Han kan ikke være sammen med fremmede mennesker og har veldig mye alvor i seg. Han er trent til å angripe om noen kommer uanmeldt inn på området. Der er det visstnok vanlig å ha sånne hunder, og jeg tror de hundene like gjerne kan være i stand til å drepe. Det kan jo hende at det skal mindre til for de rasene som ikke er lovlige, å gå til angrep på den måten, men jeg tror mye av det handler om eierne. Det burde vært krav til å få eie sånne raser, for i feil hender kan det virkelig gå galt.

Da har det gått en uke Vi tilbringer stort sett dagene inne (bikket 36 varmegrader i dag) Her har vi vifte og livet er herlig. Av og til våger vi oss ut for å sitte/løpe/grave litt i skyggen, og bader helst i vannskålen. De siste kveldene har vi gått ned til vannet etter at det ble mørkt og kjølig, bare for å ha gjort noe, hvor vi skravler og drikker vin eller vann, mens Marvin storkoser seg før han sovner i hulen sin og bæres hjem i den. Stort sett full idyll, selv om alenetreningen går akkurat så sakte fremover som forventet. Vi kommer oss dit! Akkurat nå er det viktigere å være sammen enn alene, tenker jeg. Han har lært seg å sitte, da, og har masse treningsglede - noe jeg trodde kom til å ta myyye lenger tid! Video nederst Og hvis noen lurte på hvor kjæresten er i denne prosessen? Altså, mot alle odds. Han ELSKER Marvin. Og det er gjensidig. Han insisterer på å bære hjem på kvelden, og tuller med at han ikke skal ha på seg å være noe hundemenneske, men akkurat Marvin har han en "connection" med. Han vil ha så mye som mulig med alt å gjøre, vil lære gjøre alt mulig rart riktig og blir stolt som en hane når folk stopper og skryter av den søte valpen på tur. Og han er faktisk superflink med han! Hvis jeg dusjer, tisser eller av andre grunner er borte i to minutter, finner jeg dem stort sett sånn: Og seee så flink Marvinen er: Jeg blir nå litt stolt, da Har spilt av videoen noen ganger, og han setter seg hver gang, haha. Var så stolt av seg selv at han sovnet en time tidligere enn vanlig, måtte leke litt fra seg først.

Tusen takk! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne, hun er så god Hun er hunden jeg har drømt om. Jeg har henne med meg løs inn til kyrne for å hente eller sjekke hester, hun leker løs med oss på tunet, har slutta å jage høns, er rolig om natta, trives i hundegården, akkuratt passe sta. Hun jobber hardt med å knekke Lupin-koden, og har innsett at han er kul ute men best å holde avstand inne. Hun og Kasko er bestisser, men likevel så respekterer hun hans need for space. Hun elsker dattern vår og tåler at hun veksler på å elske og hate henne tilbake. Hun er en forsiktig og myk frøken uten å være "unskyld at jeg eksisterer" hun krever så definitivt sin plass. Kjekkeste hun gjør er å ta løpefart og KASTE seg i fanget på Bonden. Skulle jeg endra en ting, så er det at det er skrekkelig upraktisk at hun bare MÅÅÅÅÅÅÅÅ inn på rommet til dattern min og være overlykkelig når vi skal legge oss, med det resultatet at hun vekker henne Har man ikke verre klager enn det, så...

Sega er en kul hund å trene med. Letttrent og digger lek og drakamp som belønning. Nå for tiden er det mye stuegulvstrening av grunnferdigheter. Har på to dager fått til noe som ligner en apport. Hun henter, holder fast og leverer, men hun synes av en eller annen grunn ikke så mye om å sitte i utgangsstilling med apportbukken i munnen (hun vil helst stå eller levere foran). I tillegg tygger hun endel, men uansett fornøyd med fremgangen på så kort tid selv om vi har mye delmomenter å jobbe med en god stund enda før øvelsen sitter bra. Jeg har en tendens til å gå for fort frem, så vi får nok gå tilbake noen skritt :-). Noen bilder fra en tur på stranda igår. Denne frøkna er vill etter vann, bølger ingen hindring!

Tusen takk! Ja, han er en ordentlig sjarmør Tusen takk Ho-Oh er kjempekul, akkurat som hun ser ut som på bildene

Smula <3 FOR en arbeidslyst! Vi trener kun miniøkter da jeg fremdeles sliter med hode og arm etter jeg ble angrepet av en elg for noen uker siden (som mange kunne lese om i VG) Da hun kom hit for noen uker siden syns hun det var helt forferdelig å komme inn ved foten min eller bare tenke fremover inntil min fot. Vi har jobbet med både kassemetode og masse belønning. Belønnet for å bare tenke fremover når jeg tenker frem og masse klikk og belønning bare for å tenke fremover når min venstre fot går frem. Til å begynne med var hun 1 meter fra foten min, så shapet vi inn øvelsen nærmere og nærmere ettersom hun ble tryggere og nå går hun med fin kontakt i flere meter ca 10 cm unna foten. Fantastisk frøken som stadig tør å forsøke og jobber med Nå kommer hun inn med ok fart, tryggg, stødig og kjempe glad! Holder kontakt flere sekunder selv om jeg jeg retter meg helt opp og har en super arbeidsmoral Vi har også jobbet inn sitt og har nå lagt på kommando. I dag kom hun fint inn på venstre side og satt seg uten å være det minst usikker. Hun sitter fremdeles bittelitt på avstand, men har forstått prinsippet med at det er venstre fot hun følger På bildet har jeg min høyre fot fremme og hun blir sittende med kontakt. Gleder meg til formen er tipptopp igjen så vi kan trene enda mer Denne frøkna er KUL

Som kattedame, altså frivillig i en dyrebeskyttelsesforening ikke tilknyttet DB Norge, er jeg uenig med damen som intervjues. Ikke alle kan eller bør reddes. Kattunger, ja, om de er friske, er det håp for de fleste, men voksne som har gått ute lenge bør vurderes nøye (det varierer veldig hvor tamme de er), og de som er født hjemløse er det sjelden mulig å rehabilitere på en dyrevelferdsmessig måte. Det tar måneder, for ikke å si år, og stressnivået er skyhøyt i lang tid hos disse kattene. Og til slutt er det beste man kan håpe på at de tolererer en eller to bestemte personer. Tillitsfulle og sosiale blir de aldri. Jeg er altså helt enig med MT. Og jeg er veldig glad for at foreningen jeg tilhører har samme syn som meg på dette, vi holder ikke liv i alt. Men vi vurderer hvert tilfelle for seg. F.eks. fanget vi inn en mor med en unge (hadde vært tre, men to ble drept av ukastrerte hanner). Mor var selv født hjemløs, og helt fullstendig panisk da hun kom innendørs. Normalt ville hun blitt avlivet hos oss, men ungen var kun en uke gammel, og mor lot oss håndtere den så mye vi ville, hvilket var avgjørende for ungens skjebne. I tillegg kunne moren få komme tilbake som låvekatt på gården hun holdt til ved etter kastrering og avvenning. Noen ville kanskje vært så kyniske at de hadde avlivet begge, men vi avliver ikke friske unger med en fremtid, spesielt ikke når det fantes løsninger. Ungen ble adoptert ut i går, faktisk, veldig vemodig for oss som har hatt henne siden hun var en uke gammel, men hun var fantastisk selvsikker, trygg og tillitsfull, og vi er stolte av hvordan hun utviklet seg. Mor har det fint som låvekatt. En annen ting som irriterer meg er helse. Jeg vet at flere foreninger adopterer ut katter som har testet positivt på FIV (kattehiv) eller FeLV (smittsom leukemi) som innekatter. Hos oss er positive utslag på dette automatisk avliving. I tillegg har vi et etisk standpunkt som ikke er forenelig med innekatter, så det adopterer vi ikke ut.

Jeg har en annen favoritt, men Frost er helt klart en av de jeg liker best. Arkin er virkelig alt jeg ville ha er litt rart, for han er en helt annen type enn forrige, men det var jo det jeg så etter. Han er så god Takk! Jeg føler meg helt rørt selv, virkelig. Jeg har jo vært så utrolig redd for separasjonsangst, så mye at jeg har grått både før og etter jeg fikk han, men han har bevist for meg nå, gang på gang, at jeg ikke trenger å bekymre meg. Han er så god, og jeg tror vi kommer til å trives veldig sammen Vi gleder oss til å gå tur om en uke!

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun.

Takk, alle dere! Han er virkelig den søteste, mykeste valpen, og jeg er så forelska at jeg ikke alltid vet hvor jeg skal gjøre av meg Jeg er så ufattelig glad for at jeg fikk med akkurat han her hjem, fordi det for meg var han eller ingen. Vi har begynt på vår fjerde uke sammen, og han har allerede fått meg til å gråte av glede flere ganger; noen ganger fordi jeg blir så overveldet av å ha hund igjen, en så vakker og god hund, men også fordi han bare takler livet så bra og det gjør meg så utrolig lykkelig. Mhm

Det kan du nok gjøre med vanlig raglanøking. Eller, du må strikke ovenfra og ned til der ermene starter, og så strikker du ermene videre istedet for å fortsette med bolen først.

Liste har bikka 6 mnd ♡ Liste har enda ikke lært seg og sitte pent ??

Nå er jeg ferdig ferdig med Mariusgenseren. Ermene er forlenget. Man ser det hvis man vet hva man skal se etter, jeg håper det blir helt borte når den brukes litt! Veldig fornøyd med den.

Har det stått på lenge? Nå har jeg bare hatt en valp, men det er i alle fall nylig og friskt i minnet Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt, analysert, overanalysert og konkludert på basis av en eller annen utvikling med hunden. Er hun ikke rolig? For rolig? Det der er da ikke likt henne? Hun må da være syk? Dyrlegen neste? Og når det snur: Hmmm... er hun stresset? Hvorfor slapper hun ikke av? Har hun det bra? Dyrlegen neste? Og når det roer seg igjen så er det på han igjen ... Hvis hunden sover, spiser, leker, kan være alene og gir kontakt som før så ville ikke jeg overanalysert det. Valper utvikler seg i rasende tempo og ting endrer seg. Nå er vel din klar for tannfelling feks. Absolutt alt jeg har bekymret meg over har gått seg til og nå i en alder på 18mnd så har ting begynt å sette seg. Om man skulle analysere noe likevel, så er det jo ofte for mye eller for lite aktivitet man snakker om. Jeg synes det dere beskriver av aktiviteter høres normalt ut. Og det valpen gjør høres også normalt ut. 4 timer alene for en valp på 4 måneder kan kanskje produsere litt overskuddsenergi? Det hadde det gjort hos min i alle fall. Det får dere evt bare leve med, så lenge dere er sikre på at valpen har det greit disse timene så går det seg nok til.

Eneste fordelen med at jeg har mista så mange fantastiske hunder før er at jeg VET det blir bedre. Men jeg savner henne så fryktelig. Det er så vondt. Vil bare ha skrulla mi tilbake, vil ha henne liggende i sofaen, vil ha henne hoppende rundt meg, vil kose øra hennes, vil kjefte på henne for å snike på benken, vil pakke teppe rundt henne... bare en gang til...

Rare rare Hottie. Jeg tenker hennes siste øyeblikk sitter etset inn i hjernebarken din for alltid, og det gir så mye sorg sammen med sjokket. Så jeg håper du får mange drømmer om henne, for jeg pleier å si at når en kjær hund er i ens drømmer, så er den der på besøk for å si hei og at den har det bra - selv om det skulle være i et mareritt, er ikke lett for en hund å overkjøre hva våre infame hjerner kan finne på i drømme. Og så håper jeg de siste minnene blekner i forhold til de gode minnene etter hvert.