Leaderboard

Selv mine langbeinte skrangleverk klarer ikke løpe veldig fort og langt i de snømengdene vi har hatt i vinter, men deres reduserte evne til å ta seg frem er like redusert for rådyr/elg, så "jakten evnen" er nesten den samme som uten all den snøen. Det folk ofte glemmer, er at det er ikke alltid selve jakten/løpe etter som er problemet. Men det at dyra bruker nå det meste av det de har av energi til å finne mat, men at de hele tiden blir forstyrret i mat-jakt/spising av bla løse hunder og derved bruker energien sin på å måtte forflytte seg istedenfor å få spise i fred og ro. Samme med deres hviletid; blir de forstyrret er det opp og avgårde vekk fra forstyrrende elementer. Og det er der båndtvangen liksom kommer inn da, å begrense den skaden en løs hund kan gjøre om den jager eller ikke. Resten av naturen får vi ikke gjort så mye med, noen overlever, andre ikke, men hundene våre kan vi godt holde i bånd i en slik sårbar tid syntes jeg.

Jeg har jo glemt å fortelle om dagens flause. Kanskje jeg har fortrengt det. Det som skjedde var: Jeg dro på polet for å kjøpe en kartong vin. Fant en økologisk en med bilde av en bie på. Lovende! Men hvordan smakte den tro? Jeg spurte en av de ansatte. Hun svarte at den var ganske ny, hun visste faktisk ikke hvordan den smakte. Jeg tenkte i det samme på datter Sara, som jobber på restaurant. "Jeg får spørre en som har greie på vin" sa jeg smilende. Jeg hørte i det samme hva jeg sa og prøvde å rette det opp med å si: "Jeg har en datter som jobber med vin sjø". Dama ble bare enda lengere i ansiktet, så jeg greip en random vinkartong og snubla mot kassen.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/ddbxxA/katten-nusse-har-tatt-plastforsoeplingen-i-egne-labber

uavhengig av rase, hvorfor er man ikke sjeleglad for at nkk vurderer å åpne stambøker? En ting utelukker jo ikke en annen, da kan man bli kvitt problemer på en generasjon eller to, litt mer langsiktig arbeid blir det jo, men altså, da har man et friskt pust mtp genpool og man har individer og avle på som har helt motsatt "utfordring" enn det man finner ellers i rasen og resultatene kommer raskt og vil raskt og enkelt også spre seg til resten av rasen. Jeg er sjeleglad for at at rasen "min"har åpne stambøker i noen land enda og at det stadig registreres inn noe nytt, utavlsmuligheter. og å luke ut useriøse oppdrettere /de som tenker penger, det er jo garantert fint for rasen, ingen tvil om det, men hvor mange generasjoner vil det ta før det har en nevneverdig effekt på rasens tilstand? Helsetesting må jo gjennomføres, hvor lang tid tror du det tar å overbevise de fleste med mops om at helsetester er bra og nødvendig? Sånt skjer gjerne ikke over natten og her må vi huske på at å bare teste avlsdyr er omtrent like unyttig som å ikke teste. Helheten er viktigst. og om man nå da både tester, får vekk useriøse og dårlige oppdrettere osv hva da, hvor mange generasjoner med avl må til før det er en nevneverdig endring /bedring med den avlsbasen man har? Hunder som tross alt er relativt like? Hvor mange linjer har man å velge i som ikke bærer med seg skavankene som rasen sliter med (sånn at man faktisk kommer unna problemene)? her kan man putte inn hvilken som helst rase egentlig. å avle seg vekk fra relativt tunge problemer i en tross alt relativt liten genpool som de fleste raser har, selv de med høye registreringstall, det tar tid. Lang tid. Og spesielt siden alle ikke er med på det. Det skjer aldri. Noen er useriøse, tenker penger etc, andre mener at rasen skal være sånn og tviholder på det, og de kommer man ikke unna

Jeg mener helt klart at utkrysning er den beste veien å gå. Det går mye fortere å få en endring enn å avle blant individer i en rase hvor variasjonen blant individene tross alt ikke er så stor. For å ta mopsen som et eksempel så kom bare 4,8% innenfor den beste kategorien på BOAS-graderingen jeg linket til. (Bilde lagret fra finn.no av en blanding av mops og buhund.)

Hva er GREIA med at folk ikke kan kneppe på et bånd på bikkjene sine? HOW HARD CAN IT BE?

Jeg har en bc/aussie blanding på besøk, og han og twist har virkelig funnet tonen. Jeg er vanligvis konsekvent med at lek ikke er lov innendørs, men de to er så søte at de får bare holde på dessuten blir jeg i bedre humør av å se på dem.

Veterinæren mente at han ikke nødvendigvis kunne operere skaden til Nico og gjøre at det ble noe bedre enn hva kroppen hans klarte selv med ro, hvile og støttebandasjer. Så da er en eventuell operasjon utsatt en stund til, også skal vi heller ta nye røntgenbilder med jevne mellomrom for å følge med utviklingen

Ikke ta dette som kritikk, jeg er oppriktig nysgjerrig Men hvordan blir man kvitt så alvorlige misdannelser i luftveiene uten å krysse inn andre raser, tenker du? Jeg har jo også en såkalt utsatt rase, og der tenker jeg at å krysse inn noe annet er den eneste løsningen sånn som ståa er i dag.

Det er også viktig å merke seg at Orijen og ACANA som selges i Europa (og altså i Norge) kommer fra Canada, med canadiske råvarer. USA har egne råvarer, egne oppskrifter og egne kjøkken og leverer mat til USA. Det er USA-delen av champion petfoods som muligens har fått en ripe i lakken (jeg skriver "muligens" fordi det ser ut til at søksmålet er basert på feilopplysninger). I den Canadiske delen av Champion petfoods, der Norge får fòret fra, er det ingen som har funnet noen forhøyde verdier av noe som helst.

Eller tomflasker av plast. Det er en sikker vinner her i huset

Man skal ikke undervurdere en sokk, vakseklut, hanske og crocs ei heller truser, men de har jeg litt større problemer med at ligher rundt på stuegulvet

Indeed! Rådyrene her står rett utenfor døren og spiser fuglemat (gulspurven spiser fores fra bakken), mens bikkja står 10 meter unna i et vindu, brølende med fråd om munnen. De leer ikke på et øre en gang.

"Mine" rådyr flakser ikke avgårde samme søren, det klarer de faktisk ikke i snøen som er grunnen til at ekstraordinær båndtvang ble innført. Og dette ble heller ikke innført kun pga rådyr, men pga VILTET som bor i skogen som sliter med å finne mat og derved trenger den lille energien på å leve, ikke på å måtte komme seg unna hva det nå måtte være. Og veldig mange av disse dyra er ikke en gang langt til skogs, pga den allerede nevnte veldig mye snøen, men nærmere og nærmere folk og hus og sentrum hvor det er lettere for dem å bevege seg og også kanskje finne mat. Så "løsningen er ikke så enkel som at alle flytter til sentrum og da får alle dyra være i fred. Ja, sunn fornuft er en fin ting og min sunne fornuft forteller meg at når det er innført ekstraordinær båndtvang er det for en grunn og da følger man det. Heldigvis har "mine" dyr fornuftige oppsynsfolk/viltnemda rundt seg så de får mat på fredelige steder hvor det normalt ikke ferdes folk og fe, og brudd på båndtvangen blir slått hardt ned på, anmeldelse og bot uansett grunn man har for å ha hunden sin løs. Som du sier er det ikke innført ekstra båndtvang i kommunen din, men de oppfordrer allikevel folk til å holde hunden sin i bånd. Du vurderer din hund i forhold til dette og deres situasjoner, og det er helt ok. Akkurat som jeg vurderer i forhold til mine hunder og der vi bor. Faktisk skjønte jeg av meg selv lenge før ekstra båndtvang ble innført at dette ikke var særlig optimalt for viltet og valgte holde hundene mine i bånd til tross for at jeg med loven i hånd kunne ha sluppet dem. Men i kommuner hvor det er innført ekstra båndtvang vil jeg oppfordre folk til å følge den og ikke egen-vurdere hva man skal gjøre, også når den vanlige båndtvangen trer i kraft. Det er en grunn for båndtvang. Dessverre er det altfor mange som mener seg hevet over denne med det resultat vi kan lese i artiklene over, og slike resultater burde være helt unødvendige. Sånn ellers kan jeg si at vi har hatt mange fine og lange turer i bånd denne vinteren uten synlig å forstyrre et eneste dyr, vi har så absolutt ikke følt oss i fengsel

Men hva tenker du er problemet med evt innkryssninger? Det vil jo uansett bredde avlsbasen, og det er jo pluss samme hva. Men vil oppdretterene kanskje bare avle seg tilbake til utgangspunktet, og det derfor er meningsløst?

Melkekyr sendes ikke til slakt fordi de er gamle før i 10-12 års alder, de som sendes tidligere er pga fødselsskader, jurbetennelser og dårlig gemytt. Alder er altså ikke årsaken til slakting, men produksjonsverdien. "Mitt" kufjøs (er avløser for geit og kyr) fikk kraftig S Aureus angrep i høst, 14 dyr ble smittet og 10 av de måtte sendes, alle under 6 år. De 4 som berga juret var alle over 8, tre av de har nå kalvet og er i full produksjon og vil insemineres på nytt. Eldste kua er 12, skal ha sin siste kalv nå i påska. Hun produserer godt, men begynner å slite med humøret og skal få slippe etter en siste sommer på Sætra.

jo, altså, det er lett å spøke om men det har dukket opp rev og elg inne på friområdet her og det er ikke snev av moro altså. Det er helt grusomt og ingenting å fleipe med egentlig.

Det går altså veldig fint med dem i normale vintre Og på steder med normalt harde vintre, tilpasser stammen seg dette. På steder hvor det har vært årevis med milde vintre, kom nok dette som en brå overraskelse, og da blir nødvendigvis mye luket unna. Ikke noe rart med det. Det er en grunn til at vi har en ok rådyrstamme, det er at de er tilpasningsdyktige.

Sorry men..rådyr er et byttedyr for flere arter og hvordan forventer man egentlig at rovdyr/fugl skal avlive byttedyr? Med sprøyte eller kniv? Enhever som syns det er så grusomt å se byttedyr tatt av rovdyr burde tatt seg en studietur på diverse industribruk og ikke minst slakterier..

Dette er jeg enig i. En start kan kanskje være å utelukke de som har fått grad 3 neseåpning i avl? Og kanskje innføre denne konisjonstesten NKK snakker så varmt om. Chihuahua satt krav om lukket fontanell. Det ble krisetilstander i oppdrettsmiljøet en stund før det viste seg at det gikk greit allikevel.

Satt på verandaen og hørte en ukjent bjeffing fra skogen. Var akkurat på nippet til å finne fram lommelykta, bakse meg ut i dypsnøen i skogen på rescuemission..til jeg kom på at det er revens parringstid nå.. Hadde nok måtte lete lenge etter den 'hunden'..

Men hvis du ikke vil ha en rase som kan være egenrådig, stri eller dominant, og vil ha hannhund, så utgår jo egentlig både cc, dc og ambull og den type raser. Og om du vil ha en hund som ikke har høyt energinivå så utgår også boxer.

Herrejemini, jeg fant en hundeserie på NRK fra 1989! Og man må jo le litt av Norge på 90 tallet med fine frisyrer og ullgensere og grilldresser i utstillingsringen! Er et innslag fra både agility og inni ringen, intervjuer med dommere osv. Ganske moro å se! Jeg la merke til hvor mye roligere agilityen gikk for seg. Tempo var noe helt annet (ikke eksisterende) på 90 tallet virker det som Mindre stress. Morsomt å se da, berner med også? Og i schæferringen syns jeg absolutt at hundene så lite bananrygget ut i forhold til disse dager og froskebein var det ikke masse av. Og så lo jeg godt da damen bare "Ifølge NKKs regler er det ikke lov å påvirke hundene fra utenfor ringen" og alle utenom ringet hoiet og plystret og blåste i fløyter og what not Interessant å se hvordan ting har foranret seg! Både på hundene og hvordan utstillingene foregår. https://tv.nrk.no/serie/hund-paa-ramme-alvor

Så lenge du ønsker en hanhund, og har han fra før, så tenker jeg DC og tilsvarende utgår glatt. Tispe kunne passet.

En 4 år gammel ku har produsert melk i to år. Det er sinnsykt dårlig økonomi i å fore opp en kalv i to år for så å bare la den produsere i kun to år etter det! Selvsagt er snittalder for slakt/død lavere enn forventet produksjons/leve alder, sånn er det med det meste. Norges eldste produserende ku er 14 år gammel. Jeg vet ikke om hun skal/er inseminert dette året.

Dette er en rase som det registreres vel 250 (pluss/minus) av i året. Helsekrav og kanskje en form for kondisjonskrav skulle vært noe. Per dags dato er det kun PLsjekk før avl. Dette er jo en utvikling ifra ingen helsekrav som før men jeg håper det kommer flere. Så mtp antall individer så må det jo kunne gjøres noe før man tilfører ny rase tenker jeg selv.

Jeg kombinerer det med litt miljøtrening

Haha joa, man må bare passe på å finne en butikk med fri retur og være streng på at man faktisk returnerer det man ikke skal ha. For meg som har prøveromfobi så er det ekstremt greit å kunne prøve hjemme og heller putte i en pose og sende tilbake på butikken (post i butikk) enn å måtte dra til butikk og tyne seg gjennom de grusomme prøverommene.. *Grøss*

Nå er det du som skal ha hunden i huset og ikke alle andre. Jeg hadde ikke gjort det vanskeligere enn det er pga den norske befolkningen. Har du en god følelse så kjør på

Jeg leser det som om det er akkurat det hun skriver?

Det som går igjen er vel at det er tenåringshunder (gjerne hanner) av ganske store og energiske raser som havner ute til omplassering på finn.no. Det ble jo noe blod, svette og ganske mange tårer på meg da mine var atale unghunder på 1-2 år. Jeg var forberedt på at de ville bli heftige i den alderen, men er vel sikkert ikke alle som er det - spesielt ikke om de selges som lette selskapshunder vil jeg tro.

Det er vanskelig å si. Nå har jeg ringt rundt til flere veterinærer. Den ene sa at det hørtes mer ut som en divertikkel enn en perinealbrokk. Da ble plutselig situasjonen verre for det var visst en enda mer komplisert operasjon. Har sendt journaler og venter telefon fra flere veterinærer idag, så håper jeg blir litt smartere.

Jeg leste USA og «Class action lawsuit» og vurderte om jeg skulle hente popcorn eller om jeg bare skulle la det ligge ... Neida, det var litt flåsete, men rettsystemet i USA er jo noe for seg selv. Og gruppesøksmålene der er jo en industri. Fra det jeg kan lese så er det, som forventet, klart høyest konsentrasjoner i fiskebasert fôr. Det er dessverre en kjennsgjerning at en del tungmetaller hoper seg opp i marint fett. Hvis min organiske kalkulator ikke spiller meg et puss, så er verdiene vesentlig lavere en norske grenseverdier for dyrefôr (vedlegg 1) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-11-07-1290/KAPITTEL_9 Det ser først litt stygt ut for de fiskebaserte fôrene før man oppdager at for akkurat disse så heves grenseverdien for arsenforbindelser fra 2 til 100mg/kg. De finner altså ca 3mg/kg i fiskebasert Acana/Orijen - altså ca 3% av grenseverdien. Kadmium ligger rundt 5-10% av grenseverdien på det verste og bly rundt 5% (her var det andre enn fiskebaserte fôr som var verst). Så jeg mister ikke nattesøvnen med det første over at min får Acana og er oppflasket på Orijen, selv om jeg ikke fant noe på BPA i farta. Jeg tror podusenten også sover godt. Men det kunne vært interessant å se sammenligninger med andre fôr uansett.

Med CC mener du da chinese crested? Det er en vesentlig forskjell på rasene du lister opp. Hvis du selv mener du ikke er en spesielt god leder (hva legger du i det?) så bør du nok ikke ha en hund med noe vakt. Det er ofte hunder som trenger en tydelig eier som setter grenser, blant annet når de får lov til å varsle/vokte og ikke. Om du er ute etter en førermyk hund som skal ha 1-2 timer tur om dagen og ikke noe mental aktivisering så anbefaler jeg deg å se på selskapshundgruppen.

Jeg deler gjerne! Jeg har hatt to helt ekstremt kjipe opplevelser som gjorde at jeg holdt meg langt unna alt som hadde med voksing å gjøre i mange år, og som har lært meg hva som funker og hva en bør se etter: 1) Første gang jeg prøvde fikk jeg utdelt ei engangstruse som hun som voksa meg flytta rundt på underveis, noe som gjorde at hun jo aldri fikk helt oversikt, brukte fryktelig lang tid, og ga et resultat som minte mest om Skalle-Per fra Ronja Røverdatter. I tillegg brukte hun strips. 2) Gikk til en veldig lekker klinikk i Oslo og møtte ei søt og ung dame som skulle vokse meg. Her var det ingen engangstruse involvert (noe jeg syntes var positivt), men hun likte visst å begynne bakfra. Så da jeg fikk beskjed om å stille meg i "doggy" oppå benken hennes og hun stripsa i vei så det ratsja i de fint tapetserte veggene, var jeg alt annet enn høy i hatten. I tillegg gjorde det helt ekstremt vondt, og jeg blei så hoven at jeg ikke kunne ta utholdenhetsprøve med Imouto, men måtte ligge med glufsa i været og en pose frosne grønnsaker mellom beina i en halv dag. True story. Det var sonenmesterskap samme dag, men jeg fikk ikke vært med på det heller. Så da innså jeg to ting: Aldri, aldri, aldri varmvoks/strips. Aldri noe annet enn helt clean, effektiv og vanlig voksing hvor du får ligge på benken og den som vokser er så effektiv og pragmatisk som mulig. Aldri voks deg for noen andre enn deg sjøl, for det ER vondt, og det er ingen som er verdt det med mindre du ønsker perfekt svaberg for egen del. At du tar del i et urealistisk krav til hvordan en voksen kvinnekropp skal se ut og på den måten støtter oppunder pornoestetikk får hver enkelt stå for sjøl. Så om du skal vokse, så la plenen være minst 5 mm lang, og maks 1 cm lang. Dette for å unngå lugging. Du kan også ta et par paracet 45 min før timen, om du er veldig redd for smerte. Velg en vokser som tilbyr hardvoks. Dette er mye mildere for huden, og fungerer som smelta plastelina som smøres på huden i flere flak. Deretter stivner den, og vokseren vipper opp kanten før hun fjerner den. Det går raskere, er MYE mindre vondt og gir færre inngrodde hår, i tillegg til at det er mye mer nøyaktig. En vokser vil så og si alltid begynne på venusberget, og jobbe seg nedover. Du blir etterhvert ganske nummen, og det går overraskende bra. Finn ut om du er av typen som foretrekker nedtelling så du kan stålsette deg, eller om du bare vil at de skal røske av flaket med voks så du ikke veit at det kommer. Jeg foretrekker definitivt det siste, for jeg stålsetter meg ikke, jeg bare jazzer meg opp, og så blir jeg oppgitt etterpå fordi det egentlig ikke var så vondt. Sjekk ståa sjøl før du erklæres for ferdig, sånn at hun kan gå over en siste gang dersom du oppdager noe på avveie. Hvis du underveis eller idet du kler på deg oppdager at du har igjen litt stubb, be henne komme tilbake og gjøre seg ferdig så du slipper å ordne ting på egenhånd hjemme. Du betaler tross alt for det og bør slippe å nappe og barbere for å få perfekt resultat. Når håret begynner å gro ut er det mjukt og litt beskjedent, så det er greiere med litt plen etter voksing enn etter barbering, synes jeg, hvor det klør litt under groing og det blir stubbete og litt fiendtlig.

Jeg er for all type kjærlighet

Det har jeg også lagt merke til og med tanke på hvor 'små' to av disse disse rasene er, så omplasseres påfallende mange.

Skal siest at disse karene mine er veldig glad i å vaske tissefanten til hverandre

Neida, det importeres. Men man må være OppdretterTM og ha massemasse erfaring, man skal ikke komme her og komme her som nybegynner og tro at man kan noe og at man kan bidra positivt til avlen ved å importere sånn uten videre. Genetisk variasjon og helsetesting er viktig på papiret og i raseutvalgets anbefalinger, men i praksis er ikke f.eks matadoravl uvanlig og helsetesting er det i grunnen ikke så farlig med når man har mange års erfaring som oppdretter å vise til

Det er ikke evnen til å se hvor ille det er som er problemet til mopseentusiastene, det er viljen det er noe galt med. Rasesnobberi ser man hos de fleste andre raser, det er alltid noen som er i mot et krysningprosjekt. For de brachycepale rasene er hovedproblemet at de har en rasestandard som fremmer et eksteriør som ikke er forenelig med funksjonell anatomi og frie luftveier. Går man ikke inn for å fronte hunder med fornuftige skalleproporsjoner, vil de være like langt etter x-antall generasjoner inn i krysningprosjektet.

Hunder turet og trent, tre meget fornøyde stirrekålliser som alle har lært noe nytt i dag. Slik en deilig følelse! Lyn overrasket positivt i dag. Så får vi håpe trenden holder seg noen uker, vi har nemlig kastet oss i LP-debut

Det hele dreier seg vel om hva man anser som akseptabel dyrevelferd. Eller om man faktisk forstår at den søte snorkinga ikke er så søt og at det lave aktivitetsnivået kan ha en forklaring i beinlidelser/nevrologiske problemer. Med fare for å provosere noen, jeg har aldri møtt noen ned kortsnutet rase som mener det er et problem at de har såpass kort snute og eller andre helseutfordringer. Enten så vil de ikke, eller så kan de ikke forstå. angående raseklubber og eksteriør, så hadde min raseklubb avlsseminar med Odd Vangen og han sa det samme der.

Jeg er ikke glad i kattene mine fordi jeg lar dem gå ute? Da er jeg vel ikke glad i hønsene og endene mine heller, siden jeg lar dem også gå fritt. Eller hestene som får gå på store områder om sommern? Jeg ser dem jo ikke hele tiden... Livskvalitet over livslengde er vårt motto. Og ja, jeg har kjent på det, en nabo kom og sa han hadde funnet en dødelig skadet katt som han avlivet og begravde, og det var et par timer det var et spørsmål om det var den ene vår. Det var det heldigvis ikke. Jeg mener det er vitalt for livskvaliteten til katter å få gå ute. Fritt. Jeg har IKKE innekatter fordi jeg ER glad i dem. Mine ville vantrivdes til de grader med å bare være inne. De har vært holdt inne i perioder. Jeg hadde tilogmed en "dyr" rasekatt som fikk gå ute, fordi han viste så tydelig at han hatet å bare være inne. Nei jeg kan ikke styre hvor kattene mine går på do, men de har do inne, som hvertfall den ene gjerne kommer inn for å bruke. Ja det kan skje ting, de kan bli påkjørt (nå bor vi en plass med lite biler heldigvis, men dertil mer landbruksmaskiner). Vi har også katter for å begrense musebestanden. Og nei, vi har ikke 1 km i hver rettning til naboer. Tar jeg ikke ansvar for kattene mine? Jeg tar dem til vet. om det trengs, de er kastrerte, de har alltid do og mat tilgjengelig inne. Jeg koser og prater med dem hver dag, blir bekymret og leter om jeg ikke ser dem daglig. Jeg kunne tenkt meg mer regler på hvor man kan ha katter som får gå ute. Katter i blokk/borettslag, tettbygde strøk osv vil nødvendigvis være et større problem enn katter på landet.

Nå skal man jo være klar over at for en ikke ubetydelig del av disse 'katteredderne' så er enhver katt de ser ute, enten sulten, kjempetynn eller døden nær av sult/tørst/kulde..Selv midt på sommeren..

Her er det jammen lenge siden jeg har oppdatert! Flokken er utvidet og teller nå 12 hjemmeboende og et par halve som bor andre steder. I år blir det ingen kull her hos oss, men vi håper på ett i 2019, må bare foreta noen flere helseundersøkelser og få logistikken til å gå opp først (har alternativ hann også dersom logistikken blir umulig). Av de 12 som bor her, er 9 Snøfrost hunder og 3 (de eldste) er fra Tyskland. Av de som bor andre steder er det en hann fra Serbia og en hann av eget oppdrett. Sistnevnte ble beholdt like mye for deleieres del som for egen del. Dessverre har også Snøfrost "familien" mistet 2 hunder i høst. En til plutselig hjertestans hvor obduksjon ikke viste noen sykdomstilstander. En til epilepsi-lingende tilstand (ikke diagnostisert som ep), eneste i sin slekt og antagelig pga langdryg fødsel som endte i keisersnitt (altså hunden er en av keisersnittvalpene). Den konklusjonen har jeg kommet til etter å ha snakket med både oppdrettere, veterinærer og en epilepsi-ekspert på mennesker. Men man VET jo ikke, så slektninger er varslet og jeg vil følge nøye med i de kommende årene om noen flere får skumle tilstander. Den nevnte hunden hadde første anfall før han fylte 1 år, søsknene er nå over 3 år uten å ha vist noe lignende. Har også halvsøsken på 6 og 2 som ikke har vist noe. Jeg går ikke ut med fulle detaljer om hundene etter eieres ønske/de har ikke gjort det selv. Målene for 2018/19 er å få kjørt de mer fra høsten av og startet i et løp eller to, hvilket og når avhenger av jobbturnus som jeg ikke har per i dag. I tillegg er planen å få med seg et par utstillinger i utlandet for noen av hundene, og noen her hjemme for andre hunder (og delvis de samme). Får dele litt bilder også. Dette er Polaris (flokkens yngste) og hennes bror (som jeg deleier) ca 3,5 mnd gamle Polaris 4 mnd gammel Beringia 2,5 år gammel Orca, snart 4 år gammel Freke på 7-års dagen hans 1. januar 2018 Dalbris bakerst, Fjellbris foran og de sees mellom øra til Freke For at ikke tråden skal bli helt nedlesset av bilder får de øvrige hundene vente med nye bilder

I disse tider er det ikke rart man blir redd når noen stormer frem på den måten under et stort arrangement. Synes refleksen til whippetdama var god, mannen kunne vært bevæpnet og begynt å plaffe ned folk sekunder etter. I verste fall... Peta fremstår som enda større idioter av dette, skjønner ikke at det å skremme folk og hunder skal føre noe godt med seg, det bidrar bare til å stille dem i et dårligere lys. For meg iallefall.

Pointeren ble ikke berørt? Nesten samtlige hunder i ringen ble berørt! Pointeren blir stappet i godis mens den flakker blikk rundt for å få litt kontroll over rabalderet. At handlerne er heldig med å kunne holde høvelig fokuset til hunden og hunden forholdsvis rolig er kun pga. god jobb av henne. Whippeten er heldig matmor snappet henne opp raskt. Av shortlistene bak var det flere hunder som ble forskrekket og trakk seg unna, det ser man både på livestreamingen og private videoklipp. Å si at denne demonstrasjonen ikke påvirket hundene er feil. Og all den tid PETA skal stå for dyrevern, så er dette stuntet helt bak mål, ikke bare for hundene, men for de idiotene de fremstår som etter noe slikt.

Med unntak av skotten var jo bis-lineupen kun sunt konstruert hunder (og skotsk terrier er vel heller ingen versting, på tross av korte bein). Hadde "forstått" det mer om bis bestod av flatneser og ekstreme hunder, men det gjorde det ikke, så da synes jeg stuntet blir ekstra tåpelig jeg altså. For en idiotisk måte å få frem et poeng på.

Long time, no update. Ikke så flink til å skrive i denne tråden her, men tenkte at nå passet det å slenge inn noen gloser her. I slutten januar 2016 fikk vi tilbake Naisha, Snøfrost Gnistrende Iskrystall, grunnet endring hos eier som ikke så lett lot seg gjøre noe med og som vanskelig kunne kombineres med videre hundehold. Naisha var høyt elsket av sin eier så dette var ingen lett beslutning for ham, og mer enn noe annet ønsket eier at hun skulle få være her hos oss. Han har blant annet passet mine hunder en helg i 2013 og vet godt hvordan hundene her har det. Som sagt så gjort, så nå bor hun her. Naisha var litt tjukk og utrent, fortsatt relativt utrent og noe overvektig, men bedre. Har hatt hovedfokuset på å få henne til å fungere litt bedre i et hus med mange hunder da sånt var både ekkelt og litt skummelt i starten. Fortsatt ekkelt å sitte på oppstallingskjetting, men ellers er hun mye bedre. Ikke fult integrert, men det er ikke så nøye for oss så lenge vi kan ha henne med på tur uten noe tull. Overraskelsen var stor da hun 12. juni, fortsatt noe tjukk og utrent, fikk R.CERT på Tønsberg hundeklubb og slo dermed lillesøster i juniorklassen, Beringia. Nå har R.CERTET blitt gjort om til CERT da den andre tispa var fullcertet Dere kan lese mer om det her: http://snofrost.blogspot.no/2016/06/sjokkerende-bra-resultater.html og her: http://snofrost.blogspot.no/2016/06/endring-i-utstillingsresultat.html