Leaderboard

Fikk tilsendt bilde av vinduspynten

Hvorfor folk vil ha hunder med samkjønnsaggresjon? Fordi det bare er ett av mange trekk ved bikkja, og alle de andre veier opp i hopetall for det som stort sett bare er vanskelig vanskelig å takle for uerfarne eiere eller andre som strengt tatt ikke trenger å bry seg. Jeg har ei tispe som går hundre ganger utenpå de aller fleste andre hunder hva gjelder miljøstyrke, mentalitet, intelligens, lekenhet og humor, så det at hun ikke liker fremmede tisper er meg riv, ruskende likegyldig. Det er en fuckings gave å få dele livet med en sånn hund, hvor det virkelig ikke er NOEN atferdsproblemer eller greier å ta hensyn til, bortsett fra at jeg ikke slipper henne på et hundejorde, og jeg tar tak i henne dersom vi møter på en fremmed tispe i skauen. Jeg ville valgt både henne og lillesøstra som aldri gjorde forskjell på kjønn, bare om hun likte bikkja eller ikke, om og om igjen framfor en rase som er kjent for å være svært omgjengelig med andre, men som har så mange andre trekk som hadde drevet meg fra vettet, som lyd, null drifter, smisking, uselvstendighet og miljøsvakhet. Jeg har hund for MIN del, ikke for alle andre og deres anerkjennelse.

Rutta ass

Istedenfor å henge seg opp i samkjønnsaggresjon som et problem hos enkelte raser, så burde heller fokuset vært på at det ikke faller seg helt naturlig for alle hunder, å gå godt overens med alle og en hver. Jeg har ingen interesse av å knøvle mine hunder oppi fremmede hunder. De kan ha så mye hundeaggresjon de bare vil, men jeg krever at de oppfører seg og samtidig presser jeg dem ikke til å sosialisere med tilfeldige hunder vi møter.

Ba gubben lære Iraia noe nytt mens jeg var på kurs med Damir idag. Han lærte hu å sitte på bøtte og gå på bord

Ikke minst Dagen ble ikke helt som jeg hadde tenkt da jeg stod opp i morges... For det første lå jeg en halvtime lenger enn jeg liker, så måtte jeg ut og leke fotomodell for den strikkegenseren jeg fikk i posten her om dagen. Det tok jo litt tid, så da ble også frokosten litt forskjøvet. Jeg somla litt også, og ble sittende og lese i boka mi som begynner å bli riktig spennende - og innen jeg var ferdig med leseseansen, hørte jeg det bråka fryktelig utenfor her. Da kom nabo'n med sin svigersønn med traktor inn hit. De var nemlig ute og fiksa på ting og tang og hadde funnet ut at de like gjerne kunne svinge innom her også for å hjelpe meg med å fjerne et stort område i hagen der det har vokst opp masse kratt innenfor noen karmer som det også var festa hønsenetting på. Nettingen var gravd ned under bakken og selvsagt umulig å fjerne for en enslig kvinne (samme hvor sta trønder hun er). Vi holdt vel på nesten 3 timer for å få fjernet det, men nå kan jeg begynne å planlegge plen i den delen av hagen også Det er kjekt med gode og hjelpsomme naboer altså .

Da jeg var gravid slet jeg veldig med kloklipp på hundene. Så jeg lærte de at når jeg la en håndduk på bordet, hoppet de opp og sto der. Det var kjempe praktisk! Inntil jula kom og jeg la på duker på bordene hun ene whippeten hoppet i starten opp på bordene etterhvert jeg la på dukene og sto der og ventet

Holder på med montering av mariusgenseren. Et erme igjen.

Men det var før tv-ruta var stappa full av Skal vi danse, Skal vi jodle, Skal vi spille munnharpe og God kveld Norge.

*mumler noe om den tiden man hadde kun 1 kanal å se på... dagens ungdom har alt for mange valg *

6 uker blitt allerede! Tispene har fått sine hjem, nå gjenstår bare gutta Lynwyr Bell, tidligere Sort Lynwyr Pi, tidligere Lilla Lynwyr Floss, tidligere Gul Blå Spot Rød (som ikke var særlig fotogen av seg i dag )

Er det noe interesse for en dag med søkskurs videre på det som var på lørdag? Fikk to tilbakemeldinger i går så litt vanskelig å vite om folk i det hele tatt gidder å følge med Skal tilbake i slutten av november, men gidder ikke styre med det hvis folk ikke synes det er artig å følge med på, da blir litt av poenget borte.

Haha ja! Tvang 4åringen til å ryddet rommet sitt for første gang - det var krise det. Hadde hun skjønt konseptet med banneord så hadde det nok kommet noen gloser

Nettopp, og det var alt jeg svarte på, for det var vell det trådstarter spurte om. Jeg synes det er et problem, og velger da ikke en sånn type hund igjen. Andre får velge det de vil. Jeg ser jo også hvorfor man kanskje vil ha en sånn hund, dvs ikke fordi man ønsker en hundeaggressiv hund, for det tror jeg ikke det er mange som ønsker i seg selv, men fordi den hunden har andre egenskaper som man ønsker og da tar med hundeaggresiviteten på tross av. For ofte så er det som sagt en sammenheng mellom trekk i hunden og sannsynligheten for at man endrer også det positive i rasen ved å prøve å ta vekk en sånn utfordring er absolutt til stedet. Det jobbes en del med vet jeg ja, min oppfatning er at rasen ikke nødvendigvis er hundeaggresiv/samkjønnsaggressiv, det finnes absolutt, men det er det de jobber med og det har blitt mye bedre, dog er de litt hissige/dominante eller hva man nå skal kalle det, så blir det bråk så takker de sjeldent nei. Mine kunne være kjempefine med andre hunder og de kunne stort sett slippes med hva som helst av raser og kjønn, inkl ukjente for det meste. De var kjempetålmodige og trygge hunder når de ble kjent, men ble de møtt med høy hale, stiv kropp og utfordrende blikk eller noen prøvde å være dust på en ressurs så kunne det smelle rimelig kjapt. Og det er vell mer der jeg føler at problemet i rasen ligger ifht omgang med andre hunder. Og akkurat det vet jeg ikke om er noe som man forsøker å jobbe bort i veldig stor grad. Litt av den hardheten er vell det som gjør malamute til malamute og ikke husky, selv om potensielle basketak mellom hunder er en uønsket side av det. Til resten av tråden, det er vell ikke så vanskelig å skjønne hvor trådstarter vil hen sånn egentlig? Det er vell ikke mange her inne som ikke vet/forstår at det er forskjell på hunder og reaksjonsmønster? Alle hunderaser kan sloss, men det er vell noen som har litt større sannsynlighet for å gå godt sammen enn andre, og ikke minst kan det være tildels stor forskjell i utfallet av en evt klinsj ifht hvilke raser man velger. Det er forskjell på temperament, mentalitet, hardhet, osv i hunder, det er derfor vi har mer enn en rase.. Og det er nok heller ikke tilfeldig at visse type hunder er mer representert enn andre på finn.no for en type utfordring. Hunder kan få en klinsj selv om det ikke nødvendigvis er feil kjemi, utfallet av den klinsjen og hvor problematisk det blir i ettertid derimot kan være veldig avhengig av rase, selv om det var to individer som gikk veldig fint over ens før. osv. Man trenger vell ikke å lete lenger enn forumet her for å finne ut at det ikke er vanlig å ha mange staffehanner hjemme feks? De fleste som har sånne tar ikke sjansen på det, selv om det ikke har vært bråk. De tar rett og slett forhåndsregler fordi det er noe rasen er kjent for. Og jeg ser vell ikke for meg at det er veldig mange som har flokker med rottweilere sammen alene hjemme osv heller.. Bare for å nevne noen. Det er vell heller ikke veldig vanlig at malamutter står sammen alle sammen når de er alene, de blir vell ofte satt i par etter hvem som er trygge sammen. osv. Ikke at jeg mener at folk nødvendigvis skal synes det er et problem å ha sånne hunder, men det er vell ikke så vanskelig å skjønne essensen i startspm her? Jeg tipper svaret for de fleste er at de ønsker hunden på tross av evt utfordringer (feks hundeaggresjon) fordi den har veldig mange andre ting man liker eller trenger i en hund.

Jeg synes ingenting om dette. Å være lege handler om mye mer enn bare det faglige. Den sosiale biten er minst like viktig, og på det området bør man være over en viss alder før man kan forholde seg til pasienter. Jeg snakker ikke da nødvendigvis om at det blir kleint å komme til en lege som ikke kan ha lappen eller drikke, det er snålt nok, men jeg snakker om oppfattelse av subtile signaler pasienter viser som gir en lege viktig informasjon. En så ung person er rett og slett ikke moden nok til å forholde seg til den biten. Det er ille nok at leger i normal alder kan være sosialt tilbakestående, det krever mye å komme inn på og fullføre legestudier, og det har ofte gått ut over det sosiale. Men med så unge personer, så er ikke hjernen engang ferdig utviklet, og det tror jeg vil gå ut over evnen til å se forbi det rent medisinske. Hadde vært veldig interessant å fått din mening her, @enna

Min samkjønnsagressive ble 11 år uten å havne oppi noe alvorlig av noe slag. Vi hadde tre hanner hjemme, han bråkte aldri med de andre og han gikk løs stort sett hele livet . Mulig jeg ikke hadde orket å bo i byen med ham .. Men ressursforsvarhunden som la ut agn til de andre og likte å slåss, den ble dessverre ikke gammel. Så det opplevde jeg som mye vanskeligere å håndtere hjemme. Den gamle var bare å holde unna ukjente hunder , jeg merket på 500m hold om det var en hanne vi møtte Men å holde koll på løpetisper i mils omkrets feks i forhold til ressursforsvaret og endring av verdien på ressurser , være seg et gammelt nedgravd bein. Den var værre her... Red: Poeng : Om man står og skal velge mellom en rase med mange andre rare mentale brister eller en som er kjent for å være samkjønnsagressiv og kun det kan jeg godt forstå at folk velger det siste...feks

Det jobbes jo hardt med? De siste tiårene har gemytt hos malamuten vært et sterkt fokus, og det har jo virkelig gått riktig vei. Slik jeg ser det, og jeg kjenner svært mange malamuteeiere (oppdrettere, kjørere, turhunder), går malamutene ofte bra med flokkmedlemmer. Mange går fint inn i spann med fremmede hunder også. Gemytt er noe som i høyeste grad tas seriøst hos mange, så der er virkelig fokuset på rett vei. Men om man vil ha en mykere trekkhund som kan settes inn i hvilket som helst spann, da velger man ikke malamute. Vi er på samlinger, treninger, utstillinger mm. Det er svært sjelden det blir bulker og bråk. Nå passer nok vi som eiere godt på, men det må man såklart gjøre. Malamuten har rykte på seg til å være aggressive monstre, men det syns jeg de absolutt ikke er i dag (alle jeg kjenner som har drevet med rasen en stund, kan fortelle om at det var mye større problemer før). Må jo legge til at det såklart finnes aggressive malamuter i dag, men jeg opplever sjelden dette. EDIT: En erfaren malamuteeier slipper nok ikke hvilke som helst tisper i hundegården løs sammen, ei heller hannhunder. Men mange har ikke problemer med å jobbe sammen eller gå turer sammen. For meg (og mange andre) er det det desidert viktigste.

Enig! Det er når det kommer frykt og overslagshandlinger det begynner å bli skummelt. Har selv måtte avlive en malamute pga dette.. og det gjaldt dessverre hunder uansett kjønn, og etterhvert, også egen flokk.. Det blir vanskelig. Men det er ikke sånn samkjønnsaggressive hunder nødvendigvis er. De malamutene jeg har nå er uproblematisk å møte andre hunder med/gå tur med fremmede hundder, men jeg slipper de ikke løs med ukjente hunder av samme kjønn. Det kan det fort bli bråk av. Så for meg er det helt uproblematisk å ha en slik rase.

Ja, men da kjøper du deg jo ikke raser med det problemet? Hva er da problemet? Altså - du kan jo få hundeaggresjon i hvilken som helst rase, selvsagt, men du velger deg neppe en rase med det som et rasetrekk. Da har du isåfall bæsja heftig på leggen. Men DET er vel ikke noen grunn til å utrydde raser med det som et rasetrekk for å unngå at du skal bæsje på leggen? Det finnes da virkelig mange hunder av raser med "kjente" hundeaggresjonstrek som fungerer utmerket andreplasser enn "øde-landet" hunder som luftes i kl 3 sjiktet om natta. Jeg har selv vært ringsekretær på rottweilerspesial, der var det særdeles lite bråk og tull. Kommer ikke på en eneste hunderase jeg ikke syns har livets rett pga hundeagresjon altså. Så nå er jeg virkelig spent på hvilke raser du mener. Så hvilke "enklelte raser" er det som fungerer så dårlig mener du? Jo, men her har du jo et problem med andres ufine bikkjer som kommer bort, mer enn dine egne? Hvilke raser var disse ufine som kom bort da? For da er det jo de som er problemet, ikke malamutene dine. 40kg hund som slåss er ikke spesielt hyggelig uansett rase. For all del, missforstå meg rett her, det er ikke kult med hundeaggressive hunder, men jeg vil fremtil at det er forskjell på hunder av raser med hundeaggresjon latent og hunder som har drap i blikket og skal drepe alt som ser ut som de har fire bein og hale. Som @Ozzy sier og da trenger det faktisk ikke være et gigantisk problem. Men selvsagt, i et samfunn der hunder helst skal være av typen Gosig - fra Ikea, så ser jeg poenget med at det bør avles bort

Det er egentlig ikke et veldig stort problem. Ingen her er utagerende på noe vis og har ikke noe problem med å se eller passere hunder av samme kjønn. Det at jeg ikke kan slippe de med noen av samme kjønn gjør meg ingenting. Det går sikkert med noen individer men gidder bare ikke å ta den sjansen, og den tok jeg ikke med japaneren heller, som ikke er en samkjønnsagressiv rase. Selv om rasen stort sett ikke går med samme kjønn betyr jo ikke det at hundene trekker, bjeffer og fråder ved synet av en hund av samme kjønn liksom.

Akkurat nå er det ganske greit å ha 8 staffer i hus. Prøver å nyte det så lenge det varer Endelig fått tatt litt bilder av valpene. Tispe 1: Tispe 2: Tispe 3: Tispe 4: Tispe 5: Hannen:

Media sin bruk av jenteomgrepet på ein måte som infantiliserar kvinner er ikkje noko nytt, og for eit par år sidan var det skrive ei sak om nett det her på Sunnmøre. Dette var i kjølvatnet av ein redningsaksjon av ei ung skada kvinne i fylgje med to andre kvinner. Det vart ekstra påfallande då det nett hadde vore ikkje mindre enn to saker med nestenulykker knytt til skred, der det var menn som var involvert, og formuleringane brukt var av ein heilt annan karakter. Det høyrer med til historia at den råka kvinna var kompetent på det ho dreiv med, og rett og slett hadde vore sjit uheldig. Ho sklei og knakk ribbein og skada ei lunge. Det hjøyrer med til historia at det i dei andre tilfella var snakk om menn som tok gjorde vegval i skredterreng som ikkj var innafor. Likevel...framstod historiene som det stikk motsette. Dette utløyste harme monge stader, og det var ei stund eit heitt tema. Synes å hugse at både politi og avis fekk ein jobb å gjere med omsyn til korleis dei omtala saker .

Jeg digger hunden min, uansett hvor gammel hun begynner å bli Hun er så sprudlende, glad og PÅ hele tiden! Forrige helg ble hun klubbmester i agility large. Sammenlagt åpen agility og hopp. Hun var den eneste feilfrie i agility, i hopp gjorde hun en teit boomer! Hun løp utennom første hinder. Men hentet henne tilbake og endte til slutt opp med 5 feil sammenlagt - som vi vant med Hun gikk også klubbmesterskap i rally klasse 3. Rundt et år siden vi har trent eller gått noe stevne Men veldig fornøyd! Superfin å gå med! Hun var litt fokusert på å gå fot å klarte i rive med og ned hele lengdehindret (ag-hunden sin det!).. En DK eller to og en avstand senere endte vi opp med 191 poeng og 2.plass Litt kjedelig og se at hun hadde klart seg til 1.plass om hun ikke hadde revet ned hele hindret Ellers, tur og tur! Her var vi forollhogna nasjonalpark - å få fokuset til barten er ikke det letteste. På toppen av et lokalt fjell, nærmere bestemt vassfjellet. I juni gikk vi trekanten i trollheimen. Milla bærte med seg kløv hele turen, uten å virke noe det videre affelert av den På bursdagen min nå i høst var vi i sylan nasjonalpark og opp til storsylen. Måtte nesten presse inn et hundefritt bilde også! I sommer var vi også på en liten kystferie der badenymfen fikk bade og bade Til slutt et bilde fra i går, av en type pinnecrazy hund. Jeg har til og med på 8 år nå, for første gang klipt henne selv for noen dager siden! Ikke den beste klippen, men ser heller ikke ut som et dotroll Se yeah later! - Milla

OMG (det var vel fordi de var litt vel synlige gjennom en litt vel tynn t-skjorte på et bilde en gang )

Var bare uenig i at det er så enkelt som å ta forhåndsregler som ikke hundepark osv, ettersom man sjeldent har kontroll på omgivelsene osv på tur, og de fleste av oss beveger oss jo ut i offentligheten med hundene våre. Men hvor problematisk man opplever det om det blir slossing er jo også individuelt så Jeg kan ikke se for meg at det var et stort problem opprinnelig ihvertfall da det nok var ganske harde kår. Dvs, ikke ubegrunnet aggresjon iallefall. Dog har det nok vært en kamp for å overleve også og det er nok mye der hardheten kommer fra, i tillegg til at de er ment å skulle jobbe tungt og tregt, og da trenger man å være ganske hard i toppen. Så at det er mye dominans osv er nok både meningen og en fordel på mange måter, også følger det nok med noen mindre positive sider av den egenskapen og. Men i en etablert flokk iallefall så går det nok veldig fint med "normale" malamuter for det meste. Usikker på hvorfor, men med annen fokus på avl kommer jo gjerne sånne ting da så ikke utenkelig at det er en sammenheng nei. Evt fordi det er/var en liten rase, og avlsbasen er ganske liten, kanskje.

Du quota meg, så trodde du var uenig med meg Svaret mitt på TS spørsmål er jo at det ikke nødvendigvis er et problem i det enkelte hundehold. Derfor velger man de rasene som har dette som et trekk, fordi man ikke opplever det som problem/stort problem. Rasene er jo mye mer enn bare hundeaggresjonen. Da legger man jo nødvendigvis opp hundeholdet etter det og da, om man har litt omløp, som at man ikke behandler staffehanner som cavalierer, mangler man det omløpet så blir det jo et problem, men igjen eierproblem... Det er jo de verste problemene. At det kan være et problem at ikke malamutter som bør kunne jobbe sammen, sammen. Det ser jeg, så der må det jo være særdeles ufordelaktig for rasen med samkjønnsagresjon. Hvor kom den aggesjonen inn? Aner du noe om det? Kommet i senere år i forbindelse med showavl eller? Ble litt nysgjerrig kjenner jeg.

Så håper jeg at man om et stykke tid kan lese om at "den forb*** kelpie-valpen demonterte det fine bohus-teppet, godt det var på salg i sin tid", eller lignende utbrudd! Her hadde vi litt drama isted, gubben kastet en vedkubbe litt vørsløst på peisilden hvorved en diger glo føk ut og trillet langs med gulvet - og en liten sort kelpiefrøken lot seg ikke be 2 ganger (hun lot seg faktisk ikke be en eneste gang..) - hun føk etter for å fange den kule greia - gubben og jeg hylskrek NEI unisont - frøkna stoppet opp og stakkars Strider la seg i flatdekk han.. I dag har biskene fått ormekur. Jeg er litt bekymret for Strider, han er blitt så grusomt tynn. Jeg forer han ekstra men det gjør ikke inntrykk på annet enn bæsjemengder. Han får Proplan med laks, er visst det eneste foret som funker for han uten at han klør. Nå tenker jeg å kjøpe V&H og håpe han vil spise det. Strider har ikke villet ha det tidligere, kultiverte gutter spiser nemlig ikke rå mat Men håper han har vokst av seg finkulturen..

Vi har deltatt på Klubbmesterskapet for retrieverklubben i Trøndelag. Den ble gjennomført som en working test. Vi har ingen prøveerfaring, men meldte på for hyggens del i BK. Det hele gikk overraskende bra, det var mye nytt for en uerfaren eier og hund. Det var 8 deltakere i BK, og jammen tok Rutta hjem seieren og kan kalle seg klubbmester i sin klasse, med 90 av 100 poeng Rutta ass ❤️

Kommer også litt an på kullstørrelsen. Jeg hadde 2 kull samtidig i 2014, 10 valper totalt (6 + 4). Det finnes jo de som har 12 valper i et og samme kull, vil tro det er en del mer jobb enn 10stk fordelt på 2 tisper. Nå i våres hadde jeg et kull på 3 valper, og det var jo en liten "puslejobb" sammenlignet med et kull på 6. Høres kanskje ikke ut som en enorm forskjell på 3 og 6 valper når man først har valper, men jeg synes det er stor forskjell. For min egen del er 10 valper på en gang mer enn nok å følge opp. Så normalt sett så er 1 kull av gangen maks her. Det ene kullet beregner jeg 3 mnd på (De første ukene av drektigheten blir tispa behandlet omtrent som vanlig, bare står over treningsturene). Så det vil si at jeg TIDLIGST kunne paret tispe nr. 2 når tispe nr.1 sine valper var rundt 3-4 uker. Da rekker man 4 kull i året hvis tispene løper sånn (og det gjør de jo sjelden), og man har 1 kull om gangen. Ved 2 kull om gangen (som jo er overkommelig) så blir det da 8 kull i året. Jeg liker valper, jeg synes det er kos med kull, men jeg har ikke muligheten/et ønske om å være i konstant "valpemodus" hele året. Slik er det for MEG, andre har andre grenser for seg. Personlig foretrekker jeg nok å kjøpe fra oppdrettere som ikke har så mange kull i året som 6-8, da så mange kull for meg lukter litt "fabrikk", i alle fall med en rase som får 4-5 eller flere valper pr kull. Jeg kan forstå at noen ganger faller tilfeldighetene seg sånn at akkurat det året passet det med 4-5 kull på et år (selv om jeg personlig nok hadde utsatt minst 2 av de kullene til et seinere år), men har de mange kull hvert år, år etter år, og spesielt dersom de sjelden og aldri beholder noe hjemme så skurrer det litt for meg.

Fikk vasket det siste hundeutstyret som skulle vaskes og den siste hundesenga, satt sammen canelaana senga igjen og vasket leiligheten og lagt på nyteppet, så nå er jeg varm og arm og sitter i sofaen med pledd og et glass øl og nyter jobben. Ble faktisk veldig fornøyd med teppet... fint at bohus hadde salg

Kalkunfilét med ris (IKKE hurtigris), rosenkål, asparges - noen rå grønnsaker og hjemmelaget saus av kalkunfond som jeg laget da jeg stekte den digre kalkunen for et par år siden. Litt fløte og krydder, blant annet estragon), gjør susen

Jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke føler meg komfortabel med å bli kalt hverken kvinne, dame eller kjærring. Jeg er fortsatt en liten drittunge og det har jeg planer om å være i 40 år til.

Evt invitere på besøk, da må en også. Magdas inntog i hjemmet har gjort støvsuginga enklere, men en må jo fortsatt vaske. Når blir vaskerobotene bra tro?..

Trussel om besøk er den beste motivasjon i verden for rydding/vasking!

Må kamuflere dem da Inne fra tur, og da er det frokost til Line

Eksamenslesing går ikke så bra med huset fullt av søte små valper...

Jeg kan telle på to fingre de norske oppdretterne jeg kunne vurdert å kjøpe valp hos, og førstevalget er Liljeskogen. De har vært dypt involvert i cavalierhelsa i mange år, og jeg har enda tilgode å høre om syke hunder derfra. Men man må nok være innstilt på en liten evighet på venteliste der, og garantier har man selvsagt aldri når det er levende vesener involvert. Ellers er det nok Danmark som er mest aktuelt for min del neste gang jeg skal kjøpe hund. Har ikke inntrykk av at ståa i Sverige er noe å rope hurra for, det kommer mye rart fra den kanten og. Red: Jeg innbiller meg også at Finland er i oppstartsfasen av et krysningsprosjekt, det kan kanskje være noe å vurdere hvis man ikke har ambisjoner om utstilling?

Det har du helt rett i. Jeg avler aldri dverg mot dverg, kun hannene mine har dverggen, huene er uten. For jeg er enig meg deg, det strider mot dyrevernloven, i tillegg til at det strider mot alt jeg står for. Jeg avler ikke dyr med vitende og vilje om at de kan komme til å lide. I tillegg har jo huer med dverggen gjerne større sjanse for trøbbel under fødsel. Men jeg ser jo at "alle" andre gjør det. Samme med scheke-tegninger som dobles mot hverandre. Joda, de overtegnede taes ut ved fødsel, men jeg blir dårlig ved tanken på å produsere unger og vite at statistisk sett må man drepe 1/4 ved fødsel. Jeg er en fryktelig dårlig utstillingsavler

Satt på første vaskemaskina og ser nå en ny serie på netflix mens jeg spiser frokost (som har vart sånn ca 45 min... men ikke som jeg skal noe *whine* ) Mindhunter - om hvordan FBI kom fram til seriemorderbegrepet. Ellers er planen idag å rydde mer i hundeutstyr, legge på plass klær (hvorfor flyr ikke klær magisk fra snora til skapet), pakke ut av bagen jeg hadde med meg til sølen for to uker siden og vaske leiligheten og legge på nyteppet... så siden jeg har mye å gjøre tar jeg en kopp kaffe til *Turblogikk*

Å ja, det var jo både vold og badstu - og litt dårlig tilslørt sex tror jeg også... skjønt, hva vet vel jeg - vi gadd jo aldri å se på det før vi ble så voksne at vi så humoren i det Taremareby Og Fram og tilbake...

Nei, hadde jeg vist det så hadde jeg ikke hatt to slike hunder. Men poenget mitt er uansett at selv om en rase sliter med sånt så betyr ikke det at det er veldig problematisk å eie en så lenge du er klar over hva som er i andre enden av kobbelet.

Ah..husker du TV teaterets tid..? Jøssenam for traurige greier! Tror samtlige forfattere måtte ha vært tungt depressive, hele gjengen..

Ja, ofte. På lørdager er det aldri noe ok på tv. Det er fordi da har alle i verden tenkt å se tv. De som bestemmer sendeplaner er fulle av ondskap. Jeg har ikke smart-tv og gidder ikke se tv på laptopen. Altså dømt til lineær tv.

Er ikke så lett å ta bilder enda. Alle har lagt på seg og Twiggy er veldig flink. Ja

Samkjønnsaggresjon ville jeg ikke ha definert det samme som fryktaggresjon heller. Jeg har vært borti hunder som har vært samkjønnsaggressive, og det har fungert helt tålelig greit når man tar forhåndsreglene for at hunden faktisk er samkjønnsaggressiv. Fryktaggresjon slår nok veldig ofte over til overslag og det er ikke greit. Det kan jobbes med, forutsatt at det ikke forekommer situasjoner der hunden faktisk føler den må forsvare seg for det skumle som finnes rett i fjeset på den og det skumle svarer tilbake fordi språket til den andre sier at situasjonen gjør det slik. Man må virkelig ha øyne i nakken med en fryktaggressiv hund, og det krever mye jobbing og ingen distraksjoner der hunden føler at den faktisk har noe å frykte. Og i et samfunn kan det være vanskelig med mindre man velger å bo steder man ikke kunne tro at noen kunne bo ... Enig. Frykt og overslag går ikke bra, og som jeg skrev over, så kan det trenes, men jeebus, mye jobbing for det. Samkjønnsaggresjon klarer man å håndtere, man må bare legge til rette for at enkelte situasjoner ikke oppstår, liksom.

Men det hjelper jo ikke å være klar over hva man har i den andre enden av kobbelet, dersom man ikke greier å håndtere det...

Ha ha, blasfemi Og jammen kjøpte jeg nok, så det blir rakfisk i dag også. Vellagret sådann. Mmmmm

Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor dette ikke prøves å avles vekk. Vil egenskapene til hundene forsvinne hvis de går fra å være samkjønnsagressive til å bli reserverte mot andre hunder? Man bor tettere og trangere. Jeg tror den type hund blir vanskelig å holde i årene fremover.