Leaderboard

Sjefen min kom med votter til meg i dag.. haha kuleste gaven jeg har fått?

Turid Rugaas ass. Hun har liksom vært den fremste bidragsyter til å forvirre hunder i mange tiår. Det er priceless å se på WTF-trynet til en hund som møter et gjespende og munnslikkende menneske som setter seg med ryggen til, utstrakt arm og nærmest åler seg bakover i musefart mot hunden. Du bare ser hunden tenke: "What the everloving f***, hva pokker er det du holder på med. Du er det rareste mennesket jeg noen sinne har møtt!". Du klarer ikke å lure hunden til å tro at du er en hund liksom. Hunder er smarte, pluss at de har øyne og nese og alle mulige slags sanser som avslører deg før du har rukket å slikke deg selv på leppa. Oppfør deg som du gjør til vanlig du. Hunden din vil lære å lese deg fortere enn du kan se for deg, de er dødsrå på dette. De har utviklet seg gjennom flere tusen år til å spille på lag med mennesker, de er eksperter på å forstå oss. Ikke gjør det vanskeligere for den med å late som du er noen andre enn den du er. Bare vær ekte i det du gjør og ha som mål å ha det mest mulig morsomt med valpen din. Du ønsker åpenbart å forstå hunden din og at dere får god kommunikasjon, sånn sett er mye allerede på plass. Det kommer til å gå helt fint.

Jeg tenker det holder i lange baner å forstå hva hunden mener med de ulike signalene den sender, men VI som mennesker er utrolig dårlige på "hundsk" og trenger overhodet ikke å forsøke og bruke slike dempende signaler. I beste fall kikker bikkja dumt på deg, i verste fall forsterker du bare en frykt hunden har fordi hunden synes du oppfører deg rart. Hunder er eksperter på å tolke vårt kroppsspråk, selv om de ikke snakker vårt språk. På samme måte kan vi gjøre overfor hundene våre. Vi skjønner hva "de sier", men trenger ikke å snakke språket. Når det f eks gjelder fotoapparatet, så kan man jo trene hunden på at dette er ok. Gi en godbit når hunden ser i kamera f eks. Så nei, du skal verken gjespe eller snu deg bort eller noe som helst. De fleste hunder jeg har sett som har møtt folk som forsøker å bruke dempende signaler, synes bare det er skummelt eller rart.

Nå har jeg fått svar på en fugleside på FB. Meiser vil ha hele veggen for seg selv, sannsynligvis hele uthuset. Stær derimot kan bo tett sammen. Jeg er liksom så flink til å dele kunnskap med dere jeg.

Sånn her ble rommet til J Før Etter: Litt listing igjen (måtte bestille flere klosser, de var tomme gah ) også venter jeg på to hyller til veggen, og en liten bokhylle fra ikea. I forbindelse med sengen er det et skrivebord også, så skal sette inn den når listingen er ferdig

Tusen hjertelig takk alle sammen Trodde de at det kunne være pga stråleskadene da eller? Tusen takk Hjemme, har strødd gårdsplassen - og det var jo bra, for der kom det blomsterbil med TO digre blomsterbuketter hit. Sååå flotte blomster da - også LITT overraskende Jeg bruker jo ikke å få bursdagsgaver liksom... også var det gaver i postkassa også Jøjje meg...

Barn er fint om noen uker, Martine, takker for det Mette og fornøyde

Da er det endelig min tur å kunne presentere mitt første kull! Jeg både gleder meg og er litt nervevrak, men det ordner vel seg Foreldrene til kullet er: Hippy er en av de enkleste hundene jeg noen gang har vært borti, til tross for at hun til tider veldig store meninger om hvordan ting skal være. Hennes livsmotto er at man kan aldri få nok verken av tepper og puter, og synes verden er helt perfekt hvis man får til den perfekte hulen i haugen sin. Hun er særdeles miljøsterk og veldig sosial imot alle typer folk, og går fint sammen med andre hunder uavhengig av kjønn. Jeg har hatt henne med meg egentlig overalt, og det har aldri vært noen problem noen steder. Hun har ikke noen stor jaktlyst, hun jager katter ute osv., men stikker ikke av på tur eller problematisk med for eksempel katter innendørs. Hun er sparsomt stilt, og dette er ene alene på grunn av at hun synes utstilling er kjempe kjedelig. Hun storkoser seg utenfor ringen, men der stopper det også. Bakover i stamtavlen hennes finner man flere championer, og hun har også en bror som er norsk champion. Hannen som er brukt på hennes er Courtbourne Shiva (Kaztor). En kjempe trivelig hannhund som har oppnådd kjempe mye, til tross for sin relative unge alder (født okt. 2015). Han er sosial og veldig godt gemytt, og går veldig godt sammen med andre hunder. Lever daglig i en flokk med både tisper og hanner uten problemer. Han har nok noe litt mer jaktlyst enn Hippy, men heller ikke problematisk i hverdagen. For sin unge alder, har han oppnådd kjempe imponerende resultater; Han er norsk junior vinner 16, dansk junior vinner 16 og København junior vinner 16, og samtidig er fullcertet her i Norge og har et dansk cert. Stamtavlen hans er bare imponerende! På 5 generasjoner, er de fleste hundene championer, og vi finner mange spennende navn der. Vi finner blant annet tisper fra Courtborne, C. Hera og C. Sagittarius, som har vært på toppen av mest vinnende whippet flere år og har en rekke andre imponerende meritter, samtidig har vi også Aberdeen Remarkable In Paris, som ble blant annet verdens vinner 2011, og sønnen hans Skyborne Crossing The Atlantic som er både champion på utstilling og i lure coursing. Han er også øyenlyst fri. Litt mer utfyllende (med bilder osv), kan du lese om kombinasjonen HER Jeg har stor tro på at disse to hundene kan utfylle hverandre veldig godt, og min magefølelse sier at dette blir stabile og sosiale valper, og som forhåpentligvis blir fine også! Valpene ventes i starten av april. Det ble sett 7 stk på UL, så skal bli spennende å se hvor mange som kommer. Edit: Forvert har fått jobben med å måle rundt magen hennes, og i uke 5 hadde hun allerede lagt seg ut 5 cm rundt det tynneste rundt magen, og pattene har tydelig blitt større.

Det er stor forskjell på hvor enkle noen raser/typer er å trene for den samme personen. Hvorvidt hunden er avlet til å jobbe for/sammen med fører eller selvstendig er blant annet en vesentlig faktor. Uansett hvor god trener du er så velger du ikke engelsk bullmastiff hvis du har ambisjoner om å vinne VM i lydighet.

Kom igjen, folkens... en ting er å informere TS om at hun bør oppdatere seg på hundetrening, men dette minner mistenkelig om latterliggjøring av noen som sannsynligvis ikke får lest det eller forsvart seg. Sonen trenger ikke alltid dreie seg om koseprat - det er jo et diskusjonsforum, men vi burde holde oss for gode til mobbing. Og, ja, jeg har lest annonsen. Den ble lagt ut for ei uke siden (finn.no er min guilty pleasure), da TS nylig hadde bedt om råd ang Akita Inu.

Dixen har blitt 13 år og 5 mnd <3 Litt flere bilder;

boken er grei den, men poenget mitt er at vi ikke trenger bruke de samme signalene tilbake- hundene forstår oss godt. Noe kan man likevel lære i måten vi omgås hunder på, såklart.

Nå skal jeg ikke uttale meg om andre raser, men på min rase, som virkelig er en pelshund, så ser vi faktisk ikke denne utviklingen. Her premieres hunder både med "kort" pels og lang pels, mye pels og lite pels (og enkelte får faktisk kritikk på at de har overdrevent mye eller lang pels) - og det er sjelden å se hunder med direkte flashy bevegelser. På Crufts nå, så var det hunder med alle typer pelskategorier, for å kalle det det, og det var ikke gjennomgående dem med mest og lengst pels som nådde til topps. Og for å dra det over til USA - landet for det ekstreme - så er det svært sjelden å se overpelsede hunder og showy bevegelser på briardene der. Man ser hunder med show-attityde, men det henger ikke nødvendigvis sammen med uhensiktsmessige bevegelser. Men selvsagt er det lett å la seg blende av en stor og flott pels - og det er også selvsagt oppdrettere som gjerne vil ha fram mer og mer av dette, men selv disse får stort sett hunder med normale pelser til syvende og sist. Som Susanne nevner over her... på bilder fra tidligere tider, er det ofte man ser hunder som har vært klipt. De ble ofte klipt ned sammen med sauene, og siden det tar et par år å få "full pels" igjen etter nedklipping, så var hundene svært sjelden i full pels. Derfor vet vi jo heller ikke hvordan de ville sett ut med dagens stell og stæsj selvsagt .

Friuke! Sove litt også gå en tur med hundene før Lykke skal å få laser. Ha en fin tirsdag dere!

Jepp, jeg har en. De jeg har truffet har vært førerorienterte, arbeidsvillige og veldig energiske allroundhunder. Terrier er terrier da, de lar seg ikke pelle på nesa for å si det sånn. Wheatens går likevel for å ha et mildt terriergemytt. Min Pippin er usikker på fremmede mennesker som kommer gående rett imot og snakker til ham eller meg, da kan han knurre! Men han elsker alle mennesker når han har funnet ut at de er snille. Når vi treffer andre hunder prøver han å være usynlig og går rett forbi, det funker ikke noe særlig når beardisen Symra går sammen oss, hun roper "Halla, skal vi leke???!!!" til alle hunder hun ser. Altså går jeg som regel med en hund i gangen. Pippin har aldri knurret til andre hunder uten at de har provosert først, altså holder vi oss unna hunder vi ikke kjenner. For som sagt, de lar seg ikke pelle på nesa. Når man leser om wheatens så står det ofte at de aldri starter en fight, de vil helst finne en fredelig løsning. Det gjelder vel kanskje for de fleste raser, egentlig. Så et par tilpasninger er det i mitt hundehold også, men stort sett er Pippin en grei bamsefar da.

Happy ble 11 uker i går, du og du så tiden flyr! Kikker tilbake på bilder fra bare 3 uker siden og hun har forandra seg en hel del. Begynner å bli tungt å bære på henne nå, hehe. Men vi får holde ut en stund til. Bor i 3. etasje blokk, så må bære henne ned og ut når hun skal på do, ellers havner det nok i oppgangen tenker jeg. Hun er en skikkelig tøff liten valp. Hun er uredd og en liten tøffing. Hunder er kjempekult, uansett størrelse(hun bøller med små da, så de får hun ikke være sammen med før hun blir eldre) og hun begynner å tø opp til mennesker. Aldri vært usikker eller noe, men folk har kommet litt ned på prioriteringslista hennes over hva som er kult. Jeg har hatt henne med på noen treninger, der hun har fått gå å tigge godbiter av de andre mens vi snakker om hva vi skal trene på, det har hjulpet betraktelig på interessen for folk. Tok noen portrettbilder av de søte jentene i dag som jeg vil dele ^^

Tusen takk OMG OMG OMG!!! Takk... tror jeg

Hunder altså [emoji7] for noen fantastiske skapninger.

Takk for klemmer Gubben er rystet og litt sjokkskadd, og nærmest fotfølger meg men jeg skjønner han godt, så jeg tar det med et smil. Satser på at han blir litt roligere etter et par uker på epilepsimedisiner.

Her står det "lett å dressere". Ridgebacken min er plenty enkel å ha i hus, men lett å dressere vil jeg ikke si han er på noen som helst måte. En hund som er avlet for å jobbe sammen med fører som f.eks. springer spaniel, retrievere, gjeterhunder osv. er langt enklere å trene enn hunder som er avlet for å jobbe selvstendig eller som har urpreg som f.eks. mynder, basenji, en del spisshunder osv. En fører med mye erfaring, kunnskap og forståelse vil ha mye lettere for å trene noen av dem enn det en fersk hundeeier uten noe særlig kunnskap vil ha, uansett rase, men det vil ikke endre på at noen raser er lettere å trene enn andre. Det er en grunn til at hunder velges ut til ulike oppgaver, hadde selv gode trenere kunnet trene alle på samme prinsipper og nivå så hadde ikke det vært tilfelle. Wheaten er etter min erfaring helt utmerkede familiehunder, og sannsynligvis relativt enkel i forhold til en del terriere, men alle jeg har trent med har krevd sitt når det gjelder motivasjon fra fører, i forhold til hunder som typisk regnes som lette å trene.

Men du er enig i at noen raser er mye vanskeligere å trene enn andre raser, helt uavhengig av trenerens erfaring og kunnskaper?

jeg fikk besøk av en som har lært mye av Rugaas, og som brukte alle triksene i boka. gikk sidelengs, sakte, gjespet, smattet. Hunden min så på personen med store øyne og ble faktisk usikker. "hva ER det h*n vil?" Jeg tror hunder forstår oss så godt at vi kke trenger svare med samme signaler, men heller vise at vi forstår dem.

Sier det her også jeg: Grattis med dagen @Siri!

For min del kan folk dele hva de vil om seg selv. Jeg deler minst mulig fordi jeg 1) tenker at de færreste er interesserte i å høre (gjelder ellers i livet også, da ), og 2) ting som virker aktuelt å fortelle om akkurat nå er ikke nødvendigvis det om 5-10-15-20 år, og da er det ikke bare å slette det. Det jeg IKKE synes er ok, er når foreldre deler for mye om barna sine. En og annen historie fra hverdagen reagerer jeg ikke på, men diagnoser og problematiske ting er ikke så flott når det ligger tilgjengelig (og ofte gjenkjennelig) for hele verden :-/ Dere som deler om egne store og små plager og sykdommer synes jeg bare er tøffe . Jeg gjør det ikke selv, siden jeg er for privat, men jeg må innrømme at det dere skriver kan være både opplysende og få andre som sliter med lignende ting til å forstå at de/vi ikke er alene om å ha ulike problemer.

enig med deg. Vi mennesker er generelt er dårlig på hundespråk (noen er jo mer oppdatert enn andre da), og i hvertfal til å etterligne det, mens hunder er gode på menneskespråk.

Jeg synes det er direkte trist at trenden går mot at alle hunder "showifiseres". Pels? Jo mer jo bedre. Bevegelser- jo mer showy jo bedre, uten tanke på hva hunden egentlig hadde slags arbeidsoppgaver. Eksteriør- det som slår an i ringen utvikles videre, uten tanke på hva som var det opprinnelige bruksområdet. For min rase er det fint å se at arbeidende hunder fortsatt når opp på Crufts. BIR siberian husky er ti år gammel- det er moro

Ikke kom og si at dette ikke har noe med avl å gjøre... Slik så de ut på Crufts i 1972. Velstelte, men ikke med den pelsen du ser ovenfor: To IS fra jaktlinjer, den bakerste er irsk, den fremste er fra norske/svenske linjer, begge to er jaktchampions:

Nei , jeg skjønte ikke den jeg heller. Jeg er ganske så sikker på at bikkja ganske raskt anså meg som en langt tydeligere leder til tross for totalt fravær av fysisk straff. Jeg lærte fort å aldri si nei til han tilmed, for da blokkerte han og gikk i forsvar tvert. Jeg tror jeg er en ganske tydelig leder ovenfor hundene mine helt uten at jeg blir sint eller tar de fysisk . Det virker i hvertfall sånn, selv om de kan fremstå som tildels dårlig oppdratt for de som ikke kjenner meg. Jeg liker litt humor i hverdagen og bikkjer med litt liv i Men tilmed pulien skjønner at jeg bestemmer, helt uten at jeg må rulle henne på rygg og klype henne i øra.

Her har vi hatt våre egne "eksperiment", for å si det sånn Nå bruker jeg veldig lang tid på å busse hjem fra jobb, og har som regel kveldsvakter. Så er hjemme til ganske likt tidspunkt hver gang, og G har begynt å reagere 10-15 min før jeg har kommet hjem. Da setter han seg i gangen å ser mot døra, og venter. Jeg og gubben har spekulert litt på om gubben gir ut noen signaler når han ser at det er 10-15 min igjen til jeg kommer hjem, så jeg testa det en dag jeg fikk skyss hjem. Kom hjem nesten 40 min tidligere enn vanlig, uten å gi beskjed til gubben! Joda, G begynte å vente rundt 10 min før jeg kom hjem, noe gubben ble meget forvirra over Først når jeg satte nøkkelen i døra skjønte han hvorfor G satt i gangen! Gubben jobber natt, så jeg og G sover som regel når han kommer hjem, så der har jeg ikke fulgt med noe særlig..

"Ny" trekksele til frøkna som plutselig hadde lagt seg ut i kroppen. Sitter veldig fint på

Neida, helt innafor! Siste nattevakt for denne gang også er det friuke. For en gangs skyld har jeg ikke fullt av planer allerede, bremse ned litt og slappe av høres ikke helt feil ut egentlig.

Idag fant Iraia et par sokker på hundetrening, og instruktøren trodde det var ei rotte. "NEEEI HU HAR TATT EI ROTTE!" skreik hu Pusta lettet ut når hun skjønte det var sokker. (Aner ikke hvor hu fant de, er en slags stall så gudene vet hvorfor de var der.) Ellers synes jeg hun er sååå flink på valpekurs. Veldig oppmerksom på meg og det liker jeg!

Vanligvis er jeg et rasjonelt og velballansert menneske, jeg lar meg stort sett ikke vippe av pinnen så lett. Men jeg har noen veldig svake punkter, og ett av dem er griser! Bilder av griser får meg til å sitte og glise fjollete, nesten med tårer i øynene. Jeg blir rørt av griser! Hva er det for noe rart da?!

På Sky News i går sa en engelsk reporter at hun gleder seg til den dagen Cruftsvinneren ser ut som en hund

I kveld har vi vært på lydighetstrening! Vi prøver å trene fast to ganger i uka med Canis-gjengen. Skikkelig godt miljø og det er så deilig! Happy fikk være med å hilse på folk og hunder mens Blitz måtte legge seg i selen og jobbe litt. I dag dro vi fram ruta. Den har vi ikke trent på siden LP-kurset i slutten av januar, og da var det første gangen vi trente på det. Jeg har hatt et lite sånn dårlig forhold til ruta siden jeg ikke fikk det til med Nemi Blitz har ikke de samme utfordringene som Nemi i det hele tatt, så nå går det jo som smurt Men, ruta må trenes på nå som den har hoppa ned i klasse 1 og vi har tenkt oss dit en eller annen gang. Vi er enda helt i starten på innlæringa. Musematte i ruta og klikke og belønne for retningsforventning og fart. Det begynner å komme seg, så nå må vi snart begynne å øke litt på avstand og kanskje etterhvert hive på en stå og se hvordan det går. Her er en liten filmsnutt som ble filma på treninga i dag Synes hun er flink! Jeg må bare øve litt mer på timing med klikk og ballkast

De er flotte, ja Jeg heller ser ikke det helt store i merlene, men for meg har en god hund ingen farge og det er jo også derfor jeg ikke har et problem med å gjøre en solid x solid-kombinasjon om jeg føler at det blir det mest riktige, og jeg selv ønsker det Har faktisk fått spørsmål "Liker du ikke merle? Sånn siden du ikke har noen selv og du skal pare Moltres med en tricolor..." De får samme svar som jeg først skrev; en god hund har ingen farge. Jeg ønsker ikke at DET skal være avgjørende for hva jeg har i hus eller tar hensyn til i et kull (så fremst ikke det er en merle x merle-kombinasjon, for det er jo ikke tillatt eller forsvarlig.)

Denne nyanserer litt, og til motsetning fra Rugaas støtter den seg på forskning (uten at jeg har sjekket ut validiteten til referansene for øvrig). http://blog.smartanimaltraining.com/2014/12/03/calming-signals-are-they-truly-signals-or-jcalming/ Jeg sjekket ut Google scholar også, kjapt riktignok, men fant ingenting i forskningen som støtter at bevisste dempende signaler har noen kommunikativ verdi fra menneske til hund. Det hadde vært interessant om noen har litteratur på emnet, så del gjerne den som har. ?

Konklusjonen er vel at det ikke er noen sammenheng mellom å ligge sånn og hva som nå enn foregår i hoftene

Jeg tenker at den valpen har nok hatt et veldig uforutsigbart og skremmende liv fram til han kom til dere. Han har nok ikke blitt tatt skikkelig vare på som helt liten. Vet ikke om han har fått gått sammen med mor og søsken? Så har han blitt håndtert av en hel del fremmede mennesker, stappet i en flykasse(alene?) og sendt på en lang reise til Norge hvor han igjen treffer totalt ukjente mennesker. Den har ikke fått den stabile og gode oppveksten som små valper skal ha. Jeg ville gitt han tid. La han ta alt i eget tempo. Kanskje prøve å lokke han med dere med godbiter eller noe sånt. Men er han enda redd innomhus, så er nok verden utenfor enda skumlere. Han stoler sannsynligvis ikke på dere enda, så dere representerer ikke noe trygghet for han, og derfor vil ikke verden ute bli noe mindre skummel. Han føler nok han er helt alene stakkar.

Hurra for @Siri Bikkja har fått mat og dusj etter ei mil i sørpe og slush, jeg har fått dusj og kaffekopp. Han sitter ved siden av meg og prøver å stirre rundstykket mitt i senk, han holder på å dø av sult nemlig! Godt med litt mer behagelige temperaturer ute, jeg har nemlig en jobb å gjøre for å komme opp i kondisen jeg hadde før. En runde som brukte å ta 1 t 45 min tok nå 2 t 06, delvis pga dårlig kondis og delvis pga lille pissenisse som må dras med fra spennende flekker hele tiden. Men han var flink da, et sted måtte vi passere mellom en stor bråkete traktor med fliskutter bakpå og menn med motorsag på ene siden av vegen og en innhegning med spennende hester på andre siden. Han tok det på strak pote, hadde tid til å hilse litt på ene motorsagmannen som strakte ut ei hånd mot ham tilogmed

Jeg tror jeg har lagt ut en video av denne øvelsen tidligere her i tråden, hvis du vil titte og få litt bedre inntrykk av øvelsen Edit: Her er videoen. Har ikke skiltholdere, så bruker ofte bare kjegler for å bedømme avstander. Du løper og kaller inn timet slik at du er maks 0,5m fra avlutningsskiltet når hunden er i sitt i front, kort fortalt. Lengden du behøver løpe varierer etter hvor langt det er mellom løp i fra-skiltet til avslutningsskiltet, samt selvfølgelig hvor rask hunden din er. Hunden skal ikke løpe ved din fot frem til avslutningsskiltet, den skal løpe rett forbi og foran til sitt. Når du kan begynne å gå bakover blir ofte en naturlig rørelse, hunden tar deg igjen, forbi og inn i front med eventuell bevegelse bakover. Noen velger å time at de løper pittelitt forbi avslutningsskiltet hvis de har store bevegelser bakover for å treffe avstand. Enkelte dommere velger å legge en markør for hvor langt du må løpe før du kaller inn, men tror bare jeg har vært borti dette to ganger Tips er å prøve seg frem hvilke avtander og tid man trenger som ekvipasje! Annet er hvis man har sett seg ut å konkurrere i høyere klasser etterhvert er det kjekt om hunden har innkalling både på høyre og venstre side før sitt i front, ettersom der plutselig kan være tunnel, matskål osv på venstre side

Canelana dekken og teppe/underlag. Sååå fornøyd Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Jeg elsker denne kontoen på instagram! De er så fryktelig søte

De følte kanskje ikke slektskapet, de

Føler du slektskapet???? Griser ER søte, de... det er noe helt spesielt med dem Jeg stod og klødde sånne ullgriser bak øret - og de gryntet og kosa seg der de stod og nøyt oppmerksomheten

Haha, det er nesten slik at jeg ikke tror det selv Men her er EFIT fra den dagen Er man redd for skitne hunder, så bør man ikke skaffe seg aussie hvert fall - for slik er livet med en Dess mer skitne de kan bli, jo gladere blir de og jo bedre er det

De små håpefulle, straks 5 uker, til helgen skal vi på besøk <3

Jeg er ikke bekymra, jeg svarer på spørsmål om rasen min, hvor jeg helt aleine har eid, oppdratt, konkurrert og trent med egne shibaer innenfor en rekke hundesporter, i tillegg til å ha et enormt rasenettverk og fungere som "støttekontakt" for folk med rasen. Men sjøl etter mitt innlegg som er både positivt og informativt så kommer du med attitude, så jeg kjenner min besøkelsestid og lar dere seile deres egen sjø, her er det åpenbart ikke noe vits i bruke tid. Lykke til!

Dixie har blitt 12 år <3 Enda sprek, selvom hun for litt siden var veldig stiv i bakparten noen dager etter en tur hvor hun løp rundt som en rakett og koste seg. Tenker vi prøver å ta det litt roligere Ellers er hun i godt humør og tøyser som vanlig. Ellers tok jeg endelig mot til meg og meldte oss på en bronsemerkeprøve. Det gikk helt supert! Hun var så flink! 12 år, og endelig bronsemerket Kanskje blir det en ordentlig debut i LP 1? Jeg har snakket om det i årevis, lettere sagt enn gjort Litt bilder av lille damen: Ellers, en liten video fra da vi trente litt med et par venninner og hundene dems for litt siden: https://youtu.be/Zhttps://youtu.be/ZCrKQPf0g7oChttps://youtu.be/ZCrKQPf0g7orKQPf0g7o

Tusen takk for alle hilsener, det er så koselig å lese Dagens snik-titt