Leaderboard

Heihei alle sammen.. Jeg er helt fersk her, så vær snill med meg.. ?

Jeg tenker i hvert fall at vi begge deler jo hus og da må vi respektere hverandre, og dette inkluderer valg av kjæledyr. For det har såpass stor innvirkning på hverdagen, at selv om du ikke har noe ansvar så er jo hunden i livet ditt uansett. Og jeg hadde ikke vært særlig fornøyd med en liten hund som bjeffet som en gal for den lille lyd eller noe i den duren, eller en diger siklende hund som man måtte gå å vaske etter hele tiden. Det går ut over meg selv uansett. Så det er et hensyn man bør ta i ett forhold. Jeg kunne fint ha latt mannen hatt sin egen hund, men det måtte samtidig vært en hund som jeg kunne levd sammen med jeg også! ( så fremst dette ikke er en hund som allerede hadde vært hos mannen FØR vi flyttet sammen, det blir en annen sak)

Jeg har kynnere og er bare i uke ti. Kjenner de veldig godt igjen fra sist så lite tvil. Når jeg ovrranstrenger meg eller løfter for tungt. Så bare å ta det med ro. I dag har vi hilst på en frisk og perfekt nageboer. Siden jeg kjenner ei som fikk trillinger i fjor hadde jeg litt hetta men det var heldigvis bare en

Hawannah er inseminert, så alle må gjerne krysse fingre og poter og what not for at det kommer små, sorte pelsballer her i desember. Hawannah's utvalge, Ralli

Mtp at skylinen bak bostonen er nærmest prikk lik der jeg bor, så skjønner jeg jo hva jeg bør gi jentene framover! Jeg har ikke lest innholdsfortegnelsen, men hva i all verden skal dette være? Fôr uten fett fordi alle byhunder får lite mosjon? Fôr med markkur fordi de blir utsatt for ekstra mange ekle ting på bakken? Jeg synes det begynner å bli latterlige mengder spesialiserte tørrfôrvarianter der ute.

Hadde egentlig tenkt å skrive irritert innlegg, men dropper det og skriver heller hurra snart bursdag 9 dager til! Og hurra snart jul! 56 dager til!

Vi har faktisk måttet installere krok helt øverst på mange av dørene hjemme etter at huskyen kom i hus , da rekker han nemlig ikke opp. Søpla er " låst" med en mekanisme som gjør at man må holde et beslag oppe samtidig som man åpner døra . Krok hjalp ikke... Jeg har aldri vært borti makan til utspekulert bikkje og den bikkja var ikke innendørs før i juli. Vi skal ha et eget skap til hundemat etc i gangen når den står ferdig og da fjerner vi døra ut til gangen( som har krok øverst ) for å få mer plass. Vi vurderer kodelås på skapdøra, men er nesten redd bikkja knekker koden Samme hunden ramler ned av sofaen ca daglig fordi han ikke skjønner at det er dumt å ligge å vippe på kanten , og han satt bom fast med hodet i en steinrøys i en halvtime fordi han jaktet rotter. Han setter seg også fast i tørkestativet ute hver dag , han går rundt og rundt til han sitter med hodet helt inn til stanga og ikke får bevegd seg. Da begynner han å " rope " etter hjelp og når jeg kommer for å geleide han rundt og rundt tilbake igjen skjønner han ikke en dritt og legger seg ned etter første runde Intelligens er så mangt...

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det.. Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre som ikke har sett hestene eller ikke sett de på mange år, og vet hva man kunne ha gjort bedre.. Skal man ikke gi eierne av hesten litt tillit at de kjenner hestene sine? Hele denne diskusjonen her gir meg litt sånne følelser rundt mange temaer for hund og trening.. Et eksempel er en hund jeg vet om. Hunden har ressursforsvar og kan være litt herskesjuk ovenfor andre hunder, som har endt med litt aggresjon og utagering på tur. Dette er jo klassiske eksempler der alle vet bedre man skal gjøre. Vi vet jo hva sonen hadde kommet meg: kindereggtrening, sladremetoden, forsiktig trening osv... I alle fall dro denne eieren til en atferdsterapeut.. En atferdsterapeut som faktisk har et navn her i Norge, og mange forguder.. Jeg aner ikke hvor mane tusen de faktisk brukte, men det ble noen og de fikk et treningsopplegg på 30 (!!!!) sider de skulle følge. Og de jobbet med det, fungerte ikke særlig godt og fikk nye oppfølgningstimer.. Og jeg skal love dere at det var mange av disse fine teoretiske løsningene man får kastet etter seg på et forum.. Etter 1 års hard jobbing, ble eierne såpass frustrerte at de tok kontakt med oppdretteren. Oppdretteren brukte 15 min til han oppdaget hva problemet faktisk var, fortalte hva de skulle gjøre og si en halvtime etterpå kunne den hunden stå i bånd sammen med mine uten å være heslig. Hunden trengte rett og slett bare å få tydelige beskjeder, uten påføring av smerte eller lignende, at det der var ikke noe.. Eierne hadde bare ikke turt å sagt hardt nei til hunden, for "korreks ville bare føre til større problemer" som terapeuten sa.. Så når @Gråtass sier at hun trenger det bittet til hesten sin, og hun har en såpass oppegående forklaring som hun har.. Burde hun ikke få litt tillit at det er høyst sannsynlig et ok valg selv om man i utgangspunktet ikke liker selve bittet? Utstyr handler alt om hvordan man bruker dem.. Hvis dere ønsker, så er dere hjertelig velkommen å bli med meg på tur.. Så kan jeg fint kjøpe inn pogghalsbånd, ha på bikkja mi og gå tur.. Jeg kan fint love dere at det blir mer harmonisk og snillt for hunden enn mange dere møter på gata i flexi...

"Er du i tvil, brenn shiten" tidenes ordtak

Fryktelig antiklimaks for beliebersene idag. Bra. Da fikk de en forsmak på resten av livet.

Neste år så åpner et nytt harry Potter teaterstykke i London: The Cursed Child. Handler om sønnen til Harry Potter, Albus, som ikke er helt tilfreds med å vokse opp med en berømt og suksessfull pappa. Det blir vist i to deler, så man ser først del 1 om ettermiddagen på matiné, og så siste del på kveldsforestilling. De første forestillingene begynner i mai, før det offisielt åpner i slutten av juli, men vi bestilte i november slik at vi kunne kombinere med juleshopping, for jeg elsker London i førjulstida

Hei Sonen!! Jeg har hørt så mye om dere, så nå gleder jeg meg til å bli kjent med dere!! Mitt navn er Jeanette, jeg er 26 år og har to hunder. Min første hund kjøpte jeg når jeg var 20, så er forholdsvis fersk i dette gamet.. Jeg har ikke noe liv bortsett fra å jobbe, hesten min og hundene.. Tenkte jeg skulle fortelle litt om hjertebarna mine. Charlie Charlie er blanding mellom labrador og flat coated retriever på 6 år. Han er fantastisk, herlig, merkelig, og altfor altfor smart. Alt jeg kan om hund har jeg lært av han. Han var en meget aktiv unghund som krevde mye, så vi trente masse lydighet, agility og trekk. Han har dessverre hatt en del helse-issues, og har av den grunn blitt tidlig pensjonist, og nyter livet som familiehund. Kensington Gate Silverback Samurai Kip er en langhåret collie på 11 måneder som jeg er så heldig å få låne. Han er mitt store håp for fremtiden, og vi har masse planer! Nå trener vi for det meste lydighet, litt spor og driver også med litt utstilling. For øyeblikket så går vi på bronsemerke-kurs, og har forhåpentligvis tatt bronsemerket før jul.

Mine hunder er ganske intelligente. Litt for gode på problemløsinger noen ganger. Det er VANSKELIG å stenge de inne enten man snakker om et rom (da må man låse døra, ellers finner de fort ut hvordan den åpnes) eller et bur, eller en hundegård. De aksepterer ikke sånn uten videre de begrensninger vi mennesker prøver å sette for de. De viser samme problemløsningsevne når det kommer til å få tak i noe de VIL ha. De tyr ikke til å be om hjelp fra oss mennesker umiddelbart, men prøver ulike metoder selv først - og lykkes stort sett. De er selvstendige, de gjør ting fordi de liker det eller ønsker det. De er lettlærte, men gidder ikke mange repitisjoner. De husker godt - i alle fall steder vi har vært osv. De husker en sti vi gikk for 3 år siden uten problemer. De husker også godt hvor de gravde ned det beinet sist de var på hytta o.l. (uten å bruke nesa, de vet hvor de gravde det ned). De klarer fint å finne veien tilbake til utgangspunktet selv om vi er på et nytt sted og ikke går i helt samme sporet. De er avlet for å ha en viss intelligens og et visst mot. De skal være stifinnere i et hvitt landskap, de skal kunne gå og finne frem i dårlig vær og dårlig sikt. Hvor gode mine er har ikke blitt testet (utover fottur i tåka hvor jeg helt klart lot hundene lede meg og vi havnet rett). De har helt klart et samspill, språk og flokkdynamikk, blant annet via samarbeid om visse oppgaver. Kommunikasjon og samarbeid i flokker krever en viss intelligens i segselv (som nok de fleste hunder har). Men om de er hva du, ts, ser etter tviler jeg sterkt på. De kommer sjelden ut på toppen av typiske "intelligenslister". Til det er de for mye urhunder, for selvstendige - men flokkorienterte. Jeg hadde i alle fall ikke solgt en valp til noen som sa de først og fremst var ute etter en intelligent hund

Er så hyggelig med ærlige selgere! Skulle kjøpe 2 nye vinterdekk, og dro innom sjappa for å levere dem inn. Mannen ser på dem og sier: hvorfor skal du bytte disse? De er jo helt fine! Jeg svarer at de har vabler, hvorpå han ser på dem og sier: dette er bare stram cord. Disse varer fint en sesong til! Jeg lever av å selge altså, men jeg lurer ikke folk!

Fordel nr.2718 for å være alene! Det var egentlig alt jeg hadde å bidra med.

Turen til Riga førte til to (av to) vellykkede parringer med 15-20 minutter heng Valpene ventes som forsinkede julegaver den 26. desember!

Lykken er en peis og en strikkekurv med en kofte som ligger an til å bli vellykka.

Innehunder?? Jeg skal aldri mer ha dårlig samvittighet for at mine hunder ikke er sååå lenge ute de dagene det pissregner og jeg jobber 10 timer...

JEg har såvidt prøvd mønster før... Så da startet jeg på SOKKER! Herregud Pirkearbeid, og er akkurat ferdig med hælen, her er bilde fra når jeg var halveis på bråtet: (og ja, jeg er blitt flinkere til å legge de forskjellige fargene på faste plasser på fingeren, så lusene er penere på nederste halvdel av bråtet

Her i Norge tror jeg det er pisspreik at byhunder får mindre tur. Heller motsatt. Man kan liksom ikke bare lufte bikkja i hagen eller la den stå i hundegård på en regnværsdag. Her på " bøgda" opphører et forbausende stort antall hunder å eksistere i dårlig Vær, I byen møtte vi de samme bikkjene hver dag uansett.

Jeg er i praksis på en demensavdeling, og der er det flere som er glade i dyr. Jeg har en oppgave hvor jeg skal sette i gang en aktivitet, og i går tok jeg med Bris for å se om dette kunne være noe for han og de eldre Det var veldig koselig, man så at de lyste opp, og ei som bare sitter og døser hele tiden hadde stoore øyne og fulgte med på han selv om han satt ved noen andre beboere og ikke hadde direkte kontakt med henne. Bris har vært på sykehjemmet før, men da var han valp, så det var spennende å se hvordan han tok det nå. Litt gira fordi han giret seg opp i bilen (bil = gøy, ulempen ved å ikke ha lappen og egen bil :p), men han er ikke en hund som overfaller folk og har alle beina på bakken, så det gikk greit Her får Bris litt kos av en av beboerne som koste masse med han og var kjempeinteressert i han

Gratulerer med bryllupet, og kondolerer for tapet. Men så fint at dere tar vare på hverandre og orker å komme dere litt bort for hygge. Glam har bevist at han ikke er så tom i topplokket som jeg har trodd - på tre måltid har han gått fra at jeg må stoppe ham med to bestemte hender presset til brystkassa hans for at han ikke skal stupe oppi matskåla, til at han nå sitter rolig ved siden av Foenix og går til riktig matskål når jeg sier "vær så god". Da kan han kanskje lære seg andre ting også, da. Som å gå pent i bånd når jeg går med flere hunder enn bare ham

venting,vente, vente og vente enda litt mer

Fikk heldigvis tak i billetter i går kveld For dere som vil se harry potter så legges det ut flere billetter i morgen kl 12, og det er mange igjen, ihvertfall i november og desember. Vi skal dra i november, for da kan jeg kombinere det med litt juleshopping! Ser ut som om at jeg ikke skal ut å reise i helgen. Det passet visst ikke alikevel, mamma måtte konsentrere seg om forhold til samboern sin, og da har hun jo ikke tid til meg. Når jeg blir mamma, da skal jeg faktisk være glad i ungen min.

Åh herrefred og bevare, nå måtte jeg styrte drikke her for å ikke dehydrere av alle lattertårene Hadde GU hos fastlegen, som jeg kjenner godt, for noen uker siden, og siden jeg har vokst opp med hippieforeldre, så tar jeg sånt ganske piano. Dusja selvfølgelig, men ugresset gror stort sett fritt her. Nå er jeg tydeligvis fra naturens side utstyrt med naturlig ugressmiddel, så det er ikke rare enga der nede. Dessuten har jeg måne. "Førstemann på månen" er en setning jeg har hørt et par ganger Anyhoo, jeg skreller av klærna i en haug, og ligger klar med pipstælkene i hver sin retning før legen har funnet frem nebb-f**nskapet. Mens han vurderer størrelse og slikt, sier han: "Jeg får vel ta det minste jeg har. Hos deg er det vel så lite trafikk at det snart er gjengrodd!" (for de uinnvidde: er lesbisk). Da fniser jeg å mye at det forbanna torturredskapet ikke kommer inn, og hele seansen tok litt lengre tid enn planlagt

Tusen takk, du er alltid så snill du Jeg glemte å skrive at hun frem til NKK Hamar lå på førsteplass på årets mestvinnendeliste i NBSK Av over 60 tisper på lista! Som forventet havnet hun på 2. plass etter Hamar, men det er også en knall plassering synes jeg! Det har blitt mye utstillingsbilder i tråden her, så her er noen turbilder fra de siste ukene Vi er veldig aktive på turfronten, med lange skogturer og bratte, tunge toppturer, og jeg er veldig glad for at albuene hennes holder så bra, samma hvor sliten hun blir etter de tyngste turene så halter hun aldri!

Coop Extra har også smågodt til den prisen. Liker Mattilbud-appen, full kontroll :-)

Da jeg begynte å jobbe i dyrebutikk, så fantes det fôr for små, mellom, store, og i noen merker giganter. Så kom RC med noen breed specific for de vanligste / særeste rasene, og etter det har det tatt helt av. Nå finnes det til og med egne valpefôr til hver enkelt rase. Må innrømme at jeg ikke helt klarer å se for meg at det er så voldsomt store forskjeller på hva en valp trenger mellom chi, yorkie, pomme osv, evt st. bernard, nuffe og leonberger. Rett meg gjerne om jeg er helt på bærtur, ernæring er ikke min sterkeste side, selv om jeg kan litt.

Så har vi jo denne da. Sånn for de som har innehunder.

jeg er en ninja :p

Fôret er hovedsakelig laget for byhunder i storbyer som New York ogsånt. Hadde et kort kurs når det kom (for et år siden) og fikk vel egentlig beskjed fra royal dama at det ikke var noe for lille Norge og at det strengt talt ikke var noe poeng i å ta det inn i det hele tatt. Greia var vel at byhunder ofte får lite mosjon og det er mye drit i gatene som kunne gjøre de syke. Mye asfalttråkking og lite løping i skog og mark. Sånn i grove trekk.

Jeg håper 2017 blir året for min del, da er nåværende 4 år og matmor har forhåpentligvis lappen og en plan med livet :) Rase er enda ikke bestemt, tror det kommer litt ann på kombinasjonene. Jeg har noen hunder i sikte, noen har kull nå som forhåpentligvis får testet seg litt før eventuelt et kull jeg kan hoppe på. Det blir tispe uansett. Per nå står border collie øverst, etterfulgt av kelpie. Den siste tiden har også ønsket om en brun mellompuddel vist seg, men det tror jeg blir litt med drømmen. Per nå er jaktgolden utelukket, men det kan jo hende det dukker opp noe morsomt der også

You and me both!

Stakkars hund, tenk å sette den i situasjoner med hannhundagressive hunder mot betaling :/ fortsetter de slik er det ikke sikkert de har en så grei hund så lenge.

Enig i dette! Alle metoder fungerer ikke på alle hunder eller hester, og man må se an individet i stedet for å slavisk følge en eller annen metode, som ikke nødvendigvis passer for akkurat det individet. Tilsvarende atferd hos to individer trenger ikke å ha samme årsak, og heller ikke nødvendigvis samme løsning. Og selv om man har lykkes med en metode hos 9/10 hunder, her det ikke sikkert at metoden passer for den tiende. Alle som har trent en vanskelig hund eller hest vet at det ikke nødvendigvis er metoden som står ramset opp i læreboka som er det som fungerer. Samtidig er det nettopp disse hundene/hestene man lærer av - har man trent ni enkle hunder vil man kanskje få problemer med hund nr ti, som ikke er så enkel.

Nettopp ferdig med to timers møte på engelsk, måtte til og med snakke litt. Men det gikk overraskende greit. Roter litt etter ord noen ganger, men tror jeg fikk frem det jeg skulle lell. Fornøyd med egen insats. Nå er det tid for litt lunsj

Og yodel og camillasoppen har jeg merka meg er usynlig. Det kan også sikkert skje med brukere som er mindre aktive, men det er jo vanskeligere å oppdage dessverre Gjelder ihvertfall Maria, lola pagola, mud, camillasoppen og yodel har jeg merket, kan godt være fler

ligamentsmerter

Tispa paret i går og på tirsdag.. Jeg krysser alt som er mulig å krysse.

Planlegger valp i 2025

Hun tar en slik Benjamin Button må vit Men altså den crazybug oppførselen hennes røper henne litt - bare bildene hun fremstår rolig å sindig Hun hadde lengre pels før, så hun har vokst seg litt inn i pelsen, så tviler sterkt på at den blir lengre. Bikker heller mot at den kan fremstå kortere om hun vokser mer. Fargen er en helt annen sak - hakke peiling Nå virker det igjen som det kommer mørkere pels under det gråe.. ..men hvem vet med disse pyrrene, de er ganske udefinerte

Jeg har vært telefonselger for to selskap. Det er et program som ringer opp, men man har flere alternativer man kan krysse av på, som man får hver gang uavhengig om personen tar tlf(ihvertfall der jeg jobbet). Ringe opp igjen på kvelden, om en dag, halvtime osv. Og om det ikke er riktig navn til nummeret, personen er død og slikt. Man kan og skrive kommentarer i tillegg til avkryssingen. Om folk var skikkelig jævlige så skrev vi det i kommentaren, og at man krysser av for å ringe opp. Enkelte sa at personen vi skulle til var død, noen ganger stemmer det, andre ganger ikke. Men da må vi krysser av for det, slik at nummeret slettes fra listene som blir ringt opp, ihvertfall helt til det blir sjekket.. Huff, er glad jeg slipper slike jobber igjen, drapstrusler og vanvittig ufyselige folk..

Hva hvis det er en rase du virkelig ikke utstår da, og som du ikke har lyst til å være rundt?

Stakkars Tommy, skada for livet

Jeg pleier å uttale meg om hvor teit ridgebacken er, men han er strengt tatt ganske smart. Han gidder ikke å sette seg eller å legge seg bare fordi vi sier det, hvis han selv heller vil noe annet. Derimot løper han gjerne mot verandadøra med et bjeff, slik at gårdshunden forlater godplassen i senga eller tyggebeinet, slik at han kan ta det selv. Og det er bare et eksempel på den utmerkede problemløsningsevnen til ridgebacken. Når det passer ham.

en politihund eller en førerhund, betyr ikke at de er best på problemløsning.. Det er hunder som er lojale og vil jobbe for føreren uansett hva.. Hva de hundene kan, har de blitt lært.. kanskje du skal ta deg en tur rundt i hundemiljøet og møte forskjellige hunder i forskjellige grener i virkeligheten?

Jeg bestemmer siden jeg har hovedansvaret. Enkelt og greit

Nora is on a roll For to uker siden var det EDS og stor rasespesial. På selve EDS gikk det ganske så dårlig, dommeren så på henne i to sekunder og ga henne en very good fordi han mente hun var for lav på beina. Men etter det har det bare gått oppover. På rasespesialen i forbindelse med EDS hadde vi ca 150 påmeldte bernere, 83 av de var tisper. Nora stilte i championklassen hvor det var 22 påmeldte fra 6 forskjellige land. Jeg er som vanlig pessimistisk og hadde såklart ingen tro på noen plassering der, men jammen vant hun ikke klassen med ck! Hvis jeg ikke husker helt feil så mener jeg det var rundt 17 tisper som hadde fått ck og var inne i btk. Og etter noe som føltes som en evighet så ble vi også plassert først der! Tenk det, MIN Nora beste tispe på selve europaspesialen med over 8o påmeldte tisper! Hun ble BIM mot en flott dansk hannhund. Nå i helgen har vi vært på dobbel utstilling i Danmark. Rasespesial på lørdag og international utstilling med tittelen københavnvinner på søndag. Ca. 60 påmeldte begge dager. På lørdag var det 4 championtisper med og Nora vant klassen med ck og klubbcert. Videre gikk hun helt til topps og ble både beste tispe og Best I Rasen Utrolig moro! Og det gikk ikke så veldig mye dårligere på søndag heller. Denne dagen var det 7 championtisper som stilte og Nora vant igjen klassen med ck! Og nok en gang holdt det helt inn - hun ble beste tispe med cacib og kan dermed føye til en ny tittel foran navnet sitt: Københavnvinner 2015 I bir og bim ble hun slått av en svensk hanne, og det var i grunn helt greit å slippe å tenke på en gruppefinale med den lange veien vi hadde hjem. Tenk det, siden hun ble 2 år i mai har hun rukket å bli norsk og dansk utstillingschampion, københavnvinner 2015, fått cacib i Norge og Danmark, blitt BIR, BIG og BIS 3 på NKK utstilling, blitt BIR på hovedspesialen vår med ca. 80 påmeldte, blitt BIM på europaspesialen med ca. 150 påmeldte, blitt BIR på dansk rasespesial med ca. 60 påmeldte og blitt BIM på international utstilling i Danmark med ca. 60 påmeldte. Alt det på bare 4 måneder BIM europaspesialen: BIR dansk rasespesial: BIM københavnvinner 2015: Fra dagens skogtur:

Striders første kaffeslaberas Idag ble Strider og jeg bedt bort til en veldig søt gammel dame som bor her i grenden. Lille basenji og jeg var mye der før (jeg hadde alltid mistanke om at det egentlig var lille basenji som var invitert da.. jeg var bare med som transportør). Lille basenji pleide å sitte tilbords hun også, det var alltid dekket på til henne for hun oppførte seg så kjempefint, satt pent på stol og spiste diskret og rolig vaffelbitene eller småkakene som ble lagt på tallerkenen og fulgte forøvrig tilsynelatende interessert med på konversasjonen - ypperlige bordmanerer hadde hun. Særlig rundt jul var det slitsomt å ha lille basenji altså - det er en del eldre damer i omegn og vi ble bedt bort til dem alle. Men idag ble altså Strider og jeg bedt bort. Jeg var litt engstelig for at det kanskje ble forventet at Strider skulle gå i basenjiens fotspor - tanken på at han skulle sitte til bords fikk meg til å grøsse langt inn i sjelen.. minnet meg på historien om Pippi Langstrømpe som var i kaffeslaberas hvor alt gikk fryktelig gærnt. Men damen har jo hilst på Strider før, faktisk hatt han som en slags levende stola rundt halsen - stola med rengjøringsfunksjon. Så det var ikke dekket på til han - heldigvis. Men - Strider behøver å øve seg på å være i kaffeslaberas altså - på den annen side, jeg er ikke sikker på at han blir bedt igjen.. Første litt uheldige ting inntraff med en gang vi kom inn av døra inn i gangen. Damen er med i saniteten og lager og selger fastelavnsris (bjerkeris dekorert med et veld av fargede fjær omhyggelig knyttet fast med ståltråd). Hun hadde desverre hele lageret sitt stående i en bøtte rett innenfor døren.. det kom litt brått på meg,men ikke på Strider - han er kjapp det skal han ha! Ene øyeblikket går man inn en dør, i neste øyeblikk forsøker man å sortere sanseinntrykk for man står nærmest i en sky av fargerike fjær som svever vakkert gjennom luften.. Jeg forsøkte så diskret som mulig (Strider var særdeles hjelpsom) å feste fjær igjen på ris, sette ris tilbake i bøtte, skrape sammen flis og fjærrester og slenge i bunnen av bøtta (vertinnen var på kjøkkenet, her i grenda går man gjerne bare rett inn, så hun så ikke katastrofen). resultatet ble tålig bra.. ble litt pjuskete kanskje, noe mer glissent enn opprinnelig, som om de hadde stått ute i orkan og regn, men ikke så helt forferdelig (men jeg bekjente til vertinnen allikevel). Neste hindring var skålen med kattemat og esken med kattemat (men altså - de stod på gulvet - hva kan man vente av en sulten liten kelpiegutt liksom), synd at skålen av keramikk ble slengt i veggen og at den ikke var så støtmotstandig og litt leit at den store esken med kattemat var nesten full og fryktelig trist at den esken kun var laget av ikke-resistent papp og at Strider ikke skjønte at esken faktisk var åpen i toppen - han åpnet den i bunnen han. Sånne kattemat-pellets er små gitt! Og de triller bra utover.. så det ble mer rydding. Nå var jeg faktisk litt svett, etter reparasjon av bjørkeris og krabbing rundt for å få opp mest mulig av kattematen (gamle damen kunne jo ikke det, og det var ikke slik at man bare kunne støvsuge opp 4 kg kattemat..) så følte jeg at jeg slets ikke var riktig antrukket for anledningen (skulle hatt på meg shorts og singlet eller noe sånt..) Men Strider skulle få løpe løs mens vi drakk kaffe og spiste vafler på kjøkkenet. *note to self: finn på grunn til at Strider ikke skal løpe løs hos andre, de har neppe de riktige sikringstiltakene og selv om de sier at det ikke gjør noe, så er ikke det så sikkert heller* Strider fant søpla han (kan jo åpne skap han gutten..) og så ryddet han i kjøkkenskuffene, så syntes han det kunne være interessant å se hva som lå under all veden i vedkurven, deretter begynte han å demontere ved - da bandt jeg han. Og så begynte hopprennet på TV-en inni stua der katten var innestengt. Og her kommer det inn dette med at man mangler litt erfaring og bytte av miljøer.. Strider syntes det låt mistenkelig han - så han voffet - og voffet og voffet. Så voffet han enda mer, og enda litt til. Jeg fikk han ikke til å tie sånn på sparket i det hele tatt (men tenkte at jeg fikk sannelig begynne å prioritere "ti still" kommando.. men har jo ikke vært nødvendig det hittil, han voffer ikke så mye til vanlig at det er noe problem liksom). Etter 20 min konstant voffing og svært oppstykket samtale, så slang jeg innpå kaffen, sa takk for oss - og så gikk vi hjem. Tror Strider på mange måter har overtatt stafett-pinnen til basenjien jeg, testing av yttergrensene til sosiale konvensjoner. Skal visst fortsette med det vi..