Leaderboard

Valpene begynner å bli farlig søte nå! 4 uker gamle Gleder meg skikkelig til å hente min lille Tundra (den lille brune) om 4 uker

Hvis du faktisk mener at du kan lære ALLE hunder å gå pent i bånd, komme på innkalling, og holde kontakt, og det før de er ett år, så har du en stor framtid foran deg med god inntekt.

Noen hverdagsbilder av småvalpene (kaller jo fortsatt Såga og Orca for valper også) Stjerne, Kongle og Gran Serina tenkte hun skulle hjelpe til med fotograferingen Stjerne og Kongle som leker sammen Gran sovnet først av de 4, søt når han sover også Det begynner å bli mye liv i dem nå, videoen er i svart/hvitt pga dårlig innelys på kvelden. http://youtu.be/enTxDD3dXJw

Hengeører henger på siden uten noe for for stivhet i brusken som løfter dem opp og fram, vippeører tipper framover på forsiden av hundens hode. Google "hound ears" og se hva som dukker opp. Major difference. Ja, ørestørrelsen varierer, også øreplasseringen og ørets utforming. Ser noen som har mer runde ører enn trekantede f.eks, mange har lette, mange har rosenører. Ører på aussie er like lite forutsigbart som haler Jeg har selv to med små, ganske lette ører og en med middels store, foreløpig ganske passelige. Tibra sine er faktisk nesten litt små. Litt morsomt siden mange mener at alle disse "showhundene" har så store og tunge ører. Avalon, som har ganske store, men ikke for store, dog noe for tunge/lavt ansatte ører. Tunge, men de er framovertippede, trekantede og dermed innenfor standard. Tonks, som i en alder av snart 3 fortsatt har ører som går opp og ned, her med ett av hvert. De er forøvrig også bittesmå: Det er godt man skal ta helheten i betraktning og ikke bare alle disse detaljene, da hadde man til slutt bare sittet med masse feil og en hund som ikke hang sammen.

Jeg må innrømme at jeg blir skremt av hvor mye regler det skal tres nedover øra på hvermansen fordi du har opplevd dårlige eiere. Dette er unntaket og IKKE regelen. Når noen ønsker så sterkt å begrense hundeholdet til folk flest på grunnlag av hva de selv ikke liker i andres hundehold er vi snart der hvor jeg må ha på munnkurv på mine belgere bare fordi folk syntes de ser farlige ut og yngstemann hopper og spretter bak meg i glede over å se folk og andre hunder.

Peningen!

Skulle egentlig kjørt hallingen i dag, men har hørt et par hark denne uka og er litt usikker på om det er lett kennelhoste på en av hundene. Så da ble vi hjemme. Resten av gjengen fikk en lett og kort treningstur

Og jeg er jammen glad du ikke lager lovene her i landet, for da hadde vel den forrige hunden min vært avlivet eller tvangsomplassert. (Jeg regner fremmed hund som forstyrrende passering) Han kunne nemlig ikke passere andre hunder på tur på en rolig og behersket måte, som var grunnen til at han gikk i bånd der vi kunne treffe fremmede hunder. (Ble bedre når han ble gammel og syk da men) Dette var heller ikke noe som kunne fikses med trening, for det forsøkte vi i mange år. Kontakt kunne han heller ikke, og ikke var han noe villig til å lære det heller, dog det kunne kanskje ha blitt trent inn om vi hadde ønsket. Jeg personlig ser ingen grunn til at man absolutt skal lære inn det selv da, om bikkja fungerer i hverdagen. Bikkja besto nå da både hverdagslydighetsprøven og tok bronsemerke i agility han, men fordi han hadde problemer på tur, så burde han blitt avlivet eller tvangsomplassert?

Ble visst med dette året også... Fraytal' Tint Of Soul "Moltres"

Får vel lage tråd til bolla mi også! Det er veldig mange søte tervevalper på sonen for tida, så her er en tråd til med mer bildespam av en liten ulldott med sort maske. Marko, aka. Over the cold heat av Revehiet, er født 23. sept. 14. Vi fulgte valpene ganske tett fra de var 4-5 uker gamle, og endte opp med verdens fineste lille Marko. Han er en fin fyr. Tror det må være verdens enkleste valp, vi har ikke hatt noe som helst trøbbel med ham. Vi er rett og slett overrasket over hvor enkelt det er å ha en valp i hus, og synes vi er superheldige. Marko er oppfinnsom, uttrykksfull og morsom, lærevillig og et stort matvrak. Til å være belger synes jeg han er veldig rolig, han er en tenker. Litt forsiktig i møte med andre hunder, og ekstremt glad i folk. Marko liker snø, pinner, kongler, MAT, kos, sokker, den myke fotballen han adopterte fra hagen (den hadde ligget der i ukesvis, altså) og mennesker. Bildespam (mange innebilder, for det er så mørkt når jeg kommer hjem fra jobb og skal gå tur): Marko 8 uker: Marko 10 uker: 12 uker gammelt snøentusiast: Vi har en fanghund: Vi kan godt surfe på sonen sammen: Sånn ser han ut når han vil ha kveldsmat: Nå har han fått slappe ører... Tannfelling? Før: Etter: Avslutter med en slowmo-film av Marko som kommer løpende ut av kontoret til samboern. Skikkelig valpeløping

I dag har vi hatt en fin tur i skogen selv om det var gjørmete og kaldt

(Gårs)dagens agilityøkt: Hadde en bitteliten økt på Canisbanen i går. Fokuset mitt lå på vippa, også tok vi noen felthindre for å holde og forbedre "to-på-to-av". Og det mest magiske skjedde: Vi trener inn vippa på shapingvis, så da er første stadie at hunden skal dytte den ene enden ned (sånn at det lager litt lyd). Altså at man setter vippa slik at den står 5-10 cm over bakken, så skal hunden trykke den ned med labbene. Dette har vi slitt bittelitt med, fordi Luiz synes det har vært over gjennomsnittet grusomt å trykke ned pga. lyden (minimal lyd om vippa står 3-5 cm over bakken..) Han har vist så tydelig at han skjønner hva han skal gjøre, og han prøver alle andre mulige måter når han er lei lyden (tar 3 ganger kanskje). Så startet vi jo hos Stovner etter jul, og første trening så lå Luiz på gulvet og var redd hindrene pga. de før oss smalt med vippa mange ganger.. Han ble ordentlig passiv, og et sekund tror jeg ingen av trenerne trodde på meg at han noen gang hadde vært på agilitykurs eller at han var redd (vanskelig å se for de som ikke kjenner han). Poenget er, at da kan dere se for dere hvor ubehagelig han synes lydene er. Men etter hver fellestrening, så har han reagert mindre, og sist reagerte han tilnærmet ikke (men da snakker vi om i samme hall..) Men i går, så giret jeg han først en del opp, og da tok han å feide labbene oppå når det var 5 cm, 10 cm og når jeg tok den enda høyere, så tok han fart og plantet alle beina på feltet!! Og han ville bare MER Så løftet jeg han oppå midten, sånn at han fikk gå sakte og vippa bråkte (vi holder ikke igjen vippa pga. shapinga), og han bare ville enda mer... Han fikk såklart masse godis og lek, og jeg så at han reagerte på lyden etter han gikk av vippa (leet på ørene), men likevel så ville han mer! Så tror dere ikke at vi rett og slett tok hele vippa sånn 8 ganger, før vi ga oss?! Og enda så ville han MEEER I et sekund trodde jeg ikke mine egne øyne, og jeg er faktisk litt usikker på om det virkelig skjedde. Jeg trodde at å komme dit vi var i går skulle ta måneder (om ikke hele dette året).. Nå er det jo potensielt at han blir redd igjen, man vet jo aldri. Men jeg er bare såååååååå glad! (Beklager skrivefeil og dårlig språk på forhånd - jeg er bare litt sånn GLADstolt )

https://www.facebook.com/www.dyrebilen.no/photos/a.563640127114059.1073741829.550880445056694/595719463906125/?type=1&theater

Liam skulle så absolutt hjelpe til med å bytte sengetøy idag. Var nok ikke mye til hjelp, dessverre, og han måtte pent legge seg på plassen sin mens mor tok jobben i egne hender. Liam fulgte spent med, og snek seg ut av senga si og inn i dynetrekket jeg jobbet med, ble sendt på plass igjen og gjentok samme prosedyre. Gang på gang. Puh.. Bare det å skifte sengetrekk tar jo uendelig med tid med en liten unghund på slep. For ikke å snakke om gulvvasken! For mens jeg vasker skal han samtidig lære at moppen hverken er farlig eller et leketøy. Men du, som jeg elsker denne lille krabaten, og all tid brukt med han, er verdifull! Sov godt, alle! Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg har fått nye bilder av lille frøkna vi venter på fra Danmark! Er hun ikke fin?? Luna 9 uker <3 Og enda er det 6 uker igjen til vi kan hente henne....

Nå begynner det å bli helt forferdelig, men mandag om akkurat 3 uker har vi første dag hjemme i Norge så får vell bare holde ut litt til Heldigvis blir det jo ferie en uke først så da håper jeg tiden går fort og at man får litt annet og tenke på. Video av mor og datter

Jeg kan forstå ideen din, men den har for mange logiske brister og det er ikke gjennomførbart i praksis.

Det er forskjellig hvordan folk reagerer, der en kanskje kommer seg opp og greier å få til et greit hundehold sitter kanskje andre å griner etter tur, graver seg ned og regelrett ødelegger livet sitt. At man har hatt en vanskelig hund betyr ikke nødvendigvis at man vet hvordan andre med vanskelige hunder har det, fordi deres opplevelse av det hele kan være helt annerledes. Jeg hadde feks aldri holdt liv i en hund som kan ha perioder på flere døgn med redlser, og det hadde vært av hensyn til hunden, ikke meg selv. Andre får selvsagt velge for seg selv. Det er ingens feil (evt oppdretters feil) at noen hunder har mer problemer enn andre, og når man har stått på å gjort alt i sin makt så er det faktisk ikke rettferdig å skape det minste lille følelse av å være egoistisk til dem som begynner å gi opp, de som ikke greier noe mer. For den situasjonen er vanskelig nok som den er. De fleste som ikke bryr seg like mye om hunden hadde jo gitt opp for lenge siden, og de hadde ikke prøvd alt i sin makt først. Det er helt forferdelig å i det hele tatt tenke tanken på å avlive noen man er så glad i, uten at det er en ubestridelig grunn for det. Og når man har kommet dit hen så er det oftest fordi man rett og slett ikke makter noe mer, det har ingenting med enkelt å gjøre. Man har også forskjellige forutsetninger, noen synes jo feks det er greit å stenge hunden ute av flokken, dra fra dem hjemme alene når de ikke kan være med ut, la dem sitte i bilen osv osv, der andre ofrer mye mer av sitt eget liv fordi de ikke synes det er greit å dra fra hunden eller stenge den ute fra flokken. Noen har jo også flere muligheter enn andre mtp pass, avlastning osv. @Kine88 Det er alltid noen som ikke er enig når det er snakk om avliving, samme om det er aggressivitet, redsler, sykdom eller andre ting. Som regel er det galt om man ikke avliver og like galt om man velger å avlive, damned if you do, damned if you don't. Det er alltid noen som mener man skulle gjort litt mer, at det var unødvendig osv osv, men man må bare finne ut for seg selv hva man synes er rett situasjon og alt tatt i betraktning og når man har bestemt seg så får man bare stå for det og huske på hvilke grunner man hadde når noen kommer og er uenig og gir en skyldfølelse i en allerede vanskelig situasjon. Jeg synes forøvrig det høres ut som dere har større problemer enn bare passeringer og med tanke på siste hendelser så bør man jo etter hvert begynne å tenke over hundens totale livskvalitet. En ting er at det er litt bråk hjemme, men når hun tydelig får en skikkelig støkk som sitter i lenge så er det jo ikke like greit lengre, alle hunder bør jo kunne føle seg trygge i sitt eget hjem.

Ja, kobbel kan ryke. En hund kan låse opp døra og stikke av. Grave seg ut av hundegården, klippe båndet med tenna, eier kan miste kobbel, osv. Uhell kan skje, selv med veloppdragne hunder som kan gå pent i bånd, så kan hunder komme seg løs. Men det skjer faktisk ikke så ofte at man trenger å lage en lov for å ta de som er uheldige. Yellow beskrev et helt vanlig hundehold for mange, hvor hundene vimser rundt på tur, gjerne i flexi. Det er snakk om en liten selskapsrase uten så sterke instinker, og jeg har ingen tvil om at hvis Yellow gidder, så kan den hunden lære seg å gå pent i bånd og passere uten problemer. Grunnen til at hunden ikke kan det er at de ikke ser behovet. De er fornøyde med et enkelt hundehold hvor det er lite regler og hunden lever fint som en venn og turkamerat. Hunden har det sikkert strålende, og jeg tviler på at den er til plage for noen. Det er enda mindre sjanse for at den er til fare for noen. Så hvorfor skal samfunnet pålegge Yellow å ha et helt annet hundehold enn de ønsker?

Jeg har kjøpt 14kg sekkene, og da er pulveret i egen pose man steør over maten. Veldig enkelt å bruke når det er oppkuttet i småbiter.

Jeg må bare si: å avlive en hund man elsker over alt, det vil aldri være enklere for seg selv. Det er hvertfall det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt. Men nå var mi veldig ekstrem da, hun var på vakt med en gang hun hørte noen utenfor. Gikk vi til byen ble det for mye, da utagerte hun ikke,men hun satt og skalv i sin egen lille boble. Prøvde til og med medisinering (clomicalm) sammen med trening, men det ga null effekt. Så hun var ekstrem. Men etter henne har jeg stor forståelse for at man avliver hunder med atferdsproblemer. Så lenge det går utover livskvaliteten til hund og eier. Om det er mulig å omplassere så er jo det førstevalget selvfølgelig. Men om man (som meg) ikke tør å omplassere, så synes jeg faktisk det er OK å avlive.

Fredag var vi på sportrening, og Lykke fikk gått sitt første fremmedspor siden treningssamlingen på Torpo i august. Sporet var sånn ca D spor, umerket, 3-350 m i skogsterreng (+ kryssing av sti), 4 pinner og en halvtimes liggetid. Sporlegger fikk ingen retningslinjer ift vinkler og plassering av pinnene, klarer hun å gå et "vanskelig" spor på trening så klarer hun å gå et spor etter regelverket på prøve:) Vi har jobbet litt med å bygge opp verdi på pinnene fordi "det er mer spor å gå, best å skynde seg videre". Med andre ord så har hun ganske ofte gått over første pinne. Hun jobber knallfint i sporet, var av to ganger men er veldig ærlig og tydelig å lese. Hun markerer kjempefint og i overkant ivrig (hurra!) på de tre første pinnene. Sluttpinnen slet hun lenge med pga terreng og vind, men siden hun jobbet bra så valgte jeg å stå i ro å vente til hun peilet seg inn på den. Godt arbeid lønner seg, frøkna ble overrasket med oksemuskel som sluttbelønning! Etterpå la jeg spor til Harly på grus og gress som fikk ligge en times tid mens vi trente lp. Harly fikk jobbe med fvf, endelig begynner plogingen å avta! Kl 3 avstand, Zen også som "støttekontakt" for Lykke på fellesdekketrening. Lykke fikk trene fvf, dekk under marsj og fellesdekk med Harly. Valgte å gå fra ca 10 m, inn å belønnet etter ca 1 min 10 sek, deretter økte jeg avstand til 15 m og lot henne ligge til 2 1/2 m. Mengdetrening med flere ukjente hunder, også gradvis øke på avstanden så nærmer det seg noe. Så var det Harly sin tur å gå spor. Kjære tid for et kaos.... Startet på grus, noe elleville mente var aldeles uhørt, og så mest ut som et offer for daglig dyremishandling. Etter 150-200 m med mye støtte skrudde han på, snakk om å gå fra 0-100 helt plutselig! Note to my self: trene mer grusspor! Kryssing av 2 x betongbro går merkelig nok helt fint. Jobber fint i vinklene og plukker 7 av 7 pinner, men kjære tid for et tempo han holder på mine spor (andres spor går han stort sett veldig mye bedre). Ellers trente vi og feltsøk forrige helg og der har han hatt en veldig fin utvikling. Jobber i hele feltet, dog noe usystematisk, plukker så og si alt av gjenstander og avleverer fint. (Vi ønsker oss spor og felt konk uten lp! ) Lykke var høy som et fly på samme feltsøktrening så jeg vet ikke helt hva vi skal konkludere med der... To be continued

Jeg trener det slik jeg beskriver under, og følger punktet om å ikke kalle inn hunden med mindre jeg er 90% sikker på at den kommer veldig nøye. I tillegg roper jeg aldri på hunder som stikker/går langt men jeg gjemmer meg/stopper opp/går motsatt vei istedet, slik at hunden lærer at den må følge meg. Hvor effektivt sistnevnte er kommer jo an på hunden - men de fleste hunder uten skyhøy radius vil etterhvert begynne å holde seg mer i nærheten/stikke innom å sjekke hvor du befinner deg. For meg er det essensielt, jeg orker ikke å måtte rope på hunden for at den skal holde seg i nærheten, det vil jeg at den skal gjøre av seg selv. Kopierer fra en annen tråd, legger i spoiler siden det er så langt, sånn at det ikke "tar over" hele tråden din

Ut i fra det du skriver her er det to muligheter (for min del): 1. Jeg er en udugelig hundeeier som bør ringe veterinæren med en gang, å bestille avliving av hunden min. 2. Du har ikke nok kunnskap rundt dette. Du skriver at det skal godt gjøres å stryke på en bronsemerkeprøve i lydighet, tre ganger innen hunden fyller 1 år. Jeg må faktisk få si at jeg virkelig undres over at du kan mene dette, helt på ekte? Jeg har en drever, vet ikke hvor kjent du er med den rasen? Harehundene generelt? Ikke det nei? Nei. Dette er hunder som er avlet for jakt, de er jaktmaskiner. De er avlet for å løpe flere kilometer unna fører. De er avlet for å spore opp vilt og drive vilt. Det er det de skal gjøre! Jeg er glad om jeg i det hele tatt føler at vi er klare for å starte bronsemerkeprøven iløpet av hundens liv. Og jeg har faktisk interesse av å trene lydighet, det tror jeg ikke eldre, mannlige jegere har. Hvorfor skal bikkja kunne alt i prøven? Det finnes viktigere ting å bruke hundens første leveår på, som feks innkalling, sporarbeid, skogtilvenning, skuddtrening og lignende. Hvorfor skal bikkja på død og liv lære seg dekk under marsj? Og hvorfor er hundeeier ubrukelig hvis man ikke får det til, og da ikke har rett til å ha hund? Selv om vi ikke ville bestått bronsemerkeprøven, så har jeg vel fortsatt bikkja under kontroll når vi ferdes rundt folk? Hm. Virkelig? Så min har ikke fått riktig sosialisering? Jeg tror unghunden min har vært med på mye mer på sine 10 måneder, enn mange hunder får iløpet av et liv. Faktisk. Hvis du mener det er så veldig, veldig enkelt, så skal du gjerne få komme til meg når jeg får min neste drever. Gleder meg til å se at du får godkjent en bronsemerkeprøve med den innen et år Jeg er iallefall enig med meg selv at det er kunnskapen din det står på her, ikke meg som udugelig hundeeier.

Er det egentlig et stort problem med "farlige hunder" og udugelige eiere? Med tanke på antall alvorlige bittulykker vi har her til lands hvert år, og antall hunder, så vil jeg påstå at det er et ekstremt lite problem.

Alle raser kan potensielt være farlig i feile hender.

Jeg skal snart fly og hilse på tispen jeg ønsker valp fra! Aner jo ikke om det blir valp, for hun er ikke paret engang... Kryssekrysse!

Vims har vært på stranden og utforsket i dag Edit: Og et til, med mor og datter

Når alt kommer til alt syntes jeg at så lenge hundeloven står som den står får folk heller bruke den mer. Og oppdrettere av raser som mange anser som "skarpere" være mer selektive hvis dette er et stort problem. Jeg kan ikke si jeg har opplevd hverken løshunder som er agressive eller tullinger som tror de er gangster med stor farlig hund. Det jeg har opplevd er eldre damer med små hunder som regelrett løper en annen vei når vi kommer. Enten fordi de ser de to store tervene eller fordi yngstemann hopper som en kengeru bak meg fordi han vil hilse og leke. Så da burde vel han bli avlivet også i følge disse reglene man ønsker. Og vi går LP, rundering og gjeting. Ingen problemer der. Fellesdekk og sitt til gull. Og det samme i gjeting. Om det er tre andre hunder der så går han ikke bort til de. Jeg må ærlig innrømme at jeg syntes man heller får ta mer ansvar som hundeeier og passe på sine egne. Og klarer man ikke det, vel, da får politiet heller ha strengere straffer og ta ting mer alvorlig.

Uenig. Jeg hadde hund med opprykk elite som var farlig for forbipasserende. Han skilte på lp og hverdag. Han ble avlivet pga gemytt. Han som aldri kom til kl 1 en gang og var brølape i passeringer frem til han var 3-4 var verdens greieste og ble ofte sluppet med hissige unge hanner så de kunne lære seg oppførsel. Han snudde seg for hvert utfall til de la seg ned... Han var aldri i slåsskamp. Men folk som ikke kunne noe særlig om hund trodde jo han var livsfarlig når de så hvordan han passerte hunder i bånd. Begge disse var omplasseringshunder. Den farligste jeg har hatt fikk jeg som valp og han hadde lett gjort det bra i lp hvis det ikke var for tannvisningen.. Pga sykdom ble han så ustabil at han ble avlivet 2 år gammel. Han bjeffet ikke. Han beit. Hun jeg har nå er stabil som fy. Men hun kan bjeffe som en gal når vi møter folk. Hun skal bjeffe, men ikke bite.. Rasen skal være slik. Det blir altfor altfor enkelt og svart hvitt med en sånn prøve. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde troen på opplæring, men faktum er at det dårligste hundeholdene jeg har sett har vært hos folk som kan mer enn gjennomsnittet om hund, men mangler selvinnsikt eller personlig egnethet eller noe. Den vanlig mannen i gata med litt uopodragne hunder og ingen kurs har veldig ofte trivelige og lykkelige hunder

For det første har jeg aldri fått en forklaring på hvorfor man må ha proteinpulver etter trening og jeg har aldri kommet over en artikkel som refererer til vitenskapelige artikler som helt tydelig viser at det er nødvendig med proteiner (raskt) etter trening. Men jeg er personlig veldig glad i YT sjokolademelk fordi det er en unnskyldning til å drikke noe som smaker veldig godt. Du mååå ikke spise en frukt før trening, jeg spiser alt fra baguetter til kylling og ris før trening, og personlig har jeg sett en sammenheng mellom om jeg spiser godt eller dårlig dagen i forveien med tanke på hvordan jeg klarer å prestere på trening. Likevel synes jeg det er superpraktisk med proteinpulver i skapet, slenger en skje oppi det meste jeg lager av sunne bakstverk og det hender at jeg tømmer nedpå en proteinshake hvis jeg har spist litt lite en dag og virkelig ikke orker å lage noe spesielt. Det som taler i mot proteinpulver for min del er at jeg stort sett liker å spise kaloriene mine, men bortsett fra det så synes jeg det er veldig fint å ha i skapet

At folk burde informeres ordentlig og kanskje til og med vært på infokveld før de får seg hund kan jeg være enig i. Og mye av dette føler jeg ligger på oppdretter. Dog er det mange som dretter i vilden sky og der er det nok værre. Dog syntes jeg det er altfor langt å gå når man vil kreve en bronseprøve. Nå kommer dyrepolitiet så får vi håpe det ihvertfall hjelper på dyrevelferden. Ellers er det vi som eiere som bærer ansvaret for å oppdra og sosialisere hundene våre. Og feiler vi er det opp til oss å melde til politiet.

Fæntæstikk! Takk begge! Då blir det nok seleverkstad på oss.

Jeg hadde ikke villet la de andre gå inn å lukte på henne etterpå. De skjønner jo ikke hva som har skjedd, bare at hun er død, tenk deg for en ekkel opplevelse for dem og potensielt skremmende. Hunder sørger og har følelser og alt det der, men de tenker ikke som oss, så det å se vennen sin død tviler jeg på at hjelper på situasjonen..

Legg inn egen annonse på Finn og Hybel.no. Gjorde det for senest fire måneder siden (dog i en annen by), og fikk umiddelbar respons fra flere. Majoriteten av de hadde ikke engang annonse liggende ute selv.

Nei, det vil jeg påstå at de ikke er. De aller fleste individene jeg møter av både rottweiler og schäfer er trivelige hunder. Jeg møter langt flere "farlige" småhunder, med "gemytt fra *******". Men siden de er så små så er skadepotensialet lite. Både rottweiler- og schäferhundklubben har avlskrav som stiller et visst krav til gemytt. Schäferen må minimum gjennom ferdselsprøve eller funksjonsanalyse og avlsgodkjennelse, evt andre prøver (IPO, SL, opprykk fra D-spor osv) og avlskåring. Dessverre er det mange som avler utenfor klubben, der det verken er krav til meritter, godkjenning eller helse. Rottweilerklubben har vel enda strengere avlskrav, noe som medfører at det er enda flere som avler utenfor klubben. Kjøp derfor rottweiler eller schäfer fra oppdrettere som er medlem av raseklubb, sånn at man vet at foreldredyra følger visse minimumskrav.

Hmm raseavl, utstillinger og nok er djevelens verk, men nå skal plutselig nkk få makt?

Vi har en hundelov som dekker mesteparten av det du lister opp her. Hvis dette er et så alvorlig problem som du skisserer så foreslår jeg at du leverer anmeldelser til politiet.

Nå har vi fått inn mer Ke-hu på lager. Deriblant nyheten Ke-hu Coal, som Anette postet om tidligere her http://www.canider.no/leker/321-ke-hu-kull.html

I hvilken del av Norge bor du i? Jeg har møtt en, maks to noen gang som har kjøpt sheltie fordi de har tenkt å bruke hunden til noe annet enn familiehund/kosehund, evt. utstillingshund, og "kanskje prøve litt agility for morro skyld". Jeg er litt overrasket over meg selv i denne saken! Jeg har aldri brydd meg om utstilling. Jeg har bare hatt gjørmete Border Collier med ørene til alle kanter, og nå en blandingshund (med nydelige ører!) og en sheltie som sikker kunne ha gjort det greit nok om hun hadde hatt en eier som hadde giddet å stille henne ut. Jeg bryr meg lite om utseende, og ville aldri kjøpt en hund etter farge eller utseende. Men likevel synes jeg ikke det er noe problem å teipe ørene! Joda, klart det hadde vært mye bedre hvis alle sheltier fikk kippører helt av seg selv, og hadde jeg hatt valget mellom to like gode hunder - hvor den ene hadde naturlige kippører og den andre hadde vært tapet - så hadde jeg jo kjøpt den første. Men i hundeavl er det en kjemperisiko å bli for detaljfokusert tenker jeg, SÆRLIG på detaljer som ikke har noe å si for hunden! Og jeg synes ørestilling har veldig mye å si for uttrykket til hunden, en sheltie med ståører har ikke sheltieuttrykket lenger. Så jeg tenker også som @Mud - at det som skjer hvis vi skal begynne å selektere på ørestilling, er at vi mister avlshunder som er knallbra ellers, både mentalt og fysisk. Og det er det ikke alle raser som har råd til.

I en ideell verden vil man selvfølgelig "bare" avle på hunder med naturlig korrekte ører, men det pleier å finnes et "par" andre og litt viktigere ting å ta hensyn til når man velger avlspartner til bikkja, og dermed kan man ende opp med hunder som kanskje ikke har ideelle ører, men som allikevel har andre kvaliteter man ønsker å ta med seg videre i avlen.

Jeg lover å slutte med eventuelle tapinger den dagen ørene er det største problemet på rasen! Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg foretrekker Stjerne ut fra bildene, på grunn av front, balanse, og hvor stødig hun tilsynelatende allerede står. Men spørsmå jeg stilte meg da jeg forsøkte å velge (og jeg tror spørsmålene er gode, selv om jeg endte opp med å ikke velge meg ei tispe, men ta begge to): - Hva ønsket jeg å oppnå med denne kombinasjonen? - Hva ønsker jeg å ta med meg videre i neste generasjon? - Hva trenger jeg forbedret på morslinjene? - Har jeg noen dealbreakers (jeg kan akseptere ... men jeg vil aldri i livet bruke en hund som har ...)? - Hva slags funksjon skal den valpen jeg beholder fylle i mitt hundehold? En stiller andre krav til en ren utstillingshund enn en ren avlshund, for eksempel.

I dag er Julekullet 4 uker gamle. Tiden går så altfor fort! Jeg tenker litt skrekkblandet på at jeg må velge mellom de to jentene i løpet av ca 3 uker... De har begge sine fordeler og ulemper. Må også finne ut hvem av guttene som skal hvor. Skulle gjerne hatt flere uker og at valper var leveringsklare som minst 12 uker gamle akkurat nå. Gran, Serina og Stjerne veier ca 2,5kg mens Kongle veier ca 2,7kg

Hvis du tilfeldigvis skulle befinne deg i nærheten en gang så er det bare å komme å hilse på. Men nå vet jeg du bor langt unna meg så det er vel ikke så veldig sannsynlig. Hun grå bli nok relativt lys grå, men helt "normal grå". Omtrent som min første Siberian antagelig, både i hodemarkering og pelsfarge:

Det råder nå ingen tvil om at jeg har fått meg er ekte Lundis, med alle instinktene på plass! Da været på sørlandet for tiden er i overkant mildt, gikk søndagsturen til fjæra. Vi har nemlig endelig fått vetrinærens godkjennelse på litt tyngre treningsbelastning, så det syns Liam vi kunne feire men en skikkelig klatretur. Så da tenkte mor, at det nok ikke finnes bedre sted å begynne enn i sjøurna. Det var så utrolig gøy å slippe han og se på at han analyserte området, millimeter for millimeter, før han plutselig fant seg en rute, og spratt oppover, bortover, litt ned, for så å gå opp et annet sted. Han hadde tenkt ut ruten sin så nøye, at det bare var å sprette opp. Jeg hadde tenkt meg ut en annen rute oppover, men oppdaget raskt at han visstnok hadde planlagt litt bedre enn meg. For jeg hadde ikke kommet lengre enn til andre hylle, før jeg pent måtte klatre ned igjen, og følge i Liams fotspor. Det tok meg ganske mye lenger tid før jeg endelig nådde toppen, der stod Liam og ventet utolmodig, mens han fnyste av meg for at jeg brukte så "uendelig" lang tid. Han ville jo gå videre, inn i skogen, finne en ny hindring - opp en kampestein, under en stubbe! Jeg prøvde å forklare at jeg ikke var født med et ekstra sett med tomler, men jeg tror ikke det gikk så veldig inn på han. Så jeg plukka opp sekken og turen bar videre innover i skogen, hvor lundegutten min har det aller best. Oppskriften på en flott søndag. ..og nå ligger han som et slakt, og kommer vel til å gjøre det resten av søndagen..

Nykommeren vår, ikke planlagt i det hele tatt, og min første blandingshund. Søt er han da ❤