Leaderboard

Man må ikke alltid gjennomføre konsekvenser. Jeg har sjekkliste for mine konsekvenser: De må være gjennomførbare. De må være gjennomførbare innen et kort tidsrom ( maks 10 min) De skal ikke være "krenkende" ( vidt begrep, men det skal ikke være noe som setter barnet i forlegenhet ). De skal være varslet og avtalt i god tid. Jeg unngår å komme med advarsler om konsekvenser hvis jeg ikke er forberedt på situasjonen. Jeg og kidden hadde feks en klar avtale på at neste gang han truet med å banke meg så kom det en konsekvens. Den var gjennomtenkt og gjennomførbar 5 min etterpå. Noen ganger blir man også som voksen litt for sint og litt for rask på avtrekkeren og kan komme med lite gjennomtenkte advarsler. Fordelen ved at ungen faktisk har tiltro på at du evner å gjennomføre da er at man stort sett slipper å gjennomføre det. Også er det også lov for voksne å ombestemme seg eller å si " jeg har tenkt litt, det var kanskje litt for strengt av meg, du kan velge om du vil gi meg en klem eller å si unnskyld og så glemmer vi det. Bare lov meg at du ikke skal gjøre det igjen". Man MÅ ikke være 100% konsekvent til enhver tid, det ville bare vært dumt. Jeg tror det er viktig å være fleksibel, se barnet og å kunne si unnskyld selv. Jeg er ikke en autoritær omsorgsperson, selv om jeg synes det er viktig at ungen min faktisk vet hvor han har mamma og hvilke regler som gjelder. Jeg tror unger har godt av den tryggheten.

Jeg har ferie helt frem til 20 januar Deilig! Fikk igjen eksamenskarakteren i fysiologi i dag. Fikk A! 9 stykker av 134 studenter fikk det, så den betyr veldig, veldig mye for meg!

I dag er det akkurat 1 mnd. Til termin spent på når hun kommer Og i dag var det ny time hos jordmor, magen følger målene sine, blodtrykket var fint, fortsatt ikke noe tull med urinen og ei livlig frøken som prøvde å dytte bort dopleren Også tenker jeg det er på tide å pakke fødebaggen nå. Se litt på hva andre har pakket med, og se hva som evt. Må kjøpes. Og i dag skal jeg begynne å vaske litt babyklær og utstyr, og gå over hva vi mangler *bank i bordet for at alt går bra videre nå som det virkelig er innen rekkevidde*

Budføring er fjernet og erstattet med feltsøk. Koeffsienten på sporet er høyere. Sporet legges nå av sporlegger, før la man det ut selv. Foran i line er fjernet. Koeff på fellesdekk har gått opp fra 5 til 6. Koeff på apport og hopp over hinder har gått fra 5 til 4. Hopp over hinder er endret litt på utførelsen av øvelsen, nå er den lik lp 1. Mulig noe mer og, men dette var de jeg kom på i farten (Gjelder for D).

Jeg har Tidi som er 1,5 år gammel, så jeg har ikke allverdens erfaring med kelpielivet enda. Men her er nå slik det er foreløpig. Hvordan vil du beskrive kelpien din? Snill, så utrolig snill. Muligens verdens snilleste Jeg tror Tidi bare vil bli venner med alle. Mennesker, barn, hester, hunder, høner, fugler. Alle! Jeg tror ikke hun kunne gjort noen noe vondt. Jeg stoler hundreprosent på henne! Inne er hun en skikkelig kosegris, hun elsker å ligge i fanget og kose og ruller kråke i fanget mitt Hun kan leke litt inne om det er leker tilgjengelig, men det er helt akseptabel rolig lek Ute er hun en virvellvind. Full fart og tar seg nesten ikke tid til å stoppe opp for å tisse en gang. Jeg har merket utrolig forskjell på henne og Blondie på tur. Hvor Blondie gjerne vil gå å lukte og tisse, vil Tidi løpe og leke. Hun finner ofte en pinne å løpe med i munnen på tur, eller kan lekegjete beina mine ol. Utrolig rask i alt, både fysisk og mentalt. Hun tar ting så kjapt, det er herlig å jobbe med henne Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur? Jeg er utrolig positivt overrasket over dette i det siste. Lille oversosiale kelpien som står og logrer vilt ute i gangen bare hun lukter naboen gikk forbi for et par minutter siden, klarer faktisk å passere folk på tur uten å hilse Hun er liksom litt for opptatt med å gå tur da. Men om de hilser, så hilser hun tilbake. Litt lykkehyl, hopping, slikking og en stor dose logring Hvordan er den mot folk den kjenner? Samme som med fremmede som hun får hilse på. Kanskje litt høyere lykkehyl, og hun har tisset på seg av glede et par ganger Viktig å lufte før vi hilser på folk, eventuelt hilse ute Vil du beskrive hunden din som miljøsterk? Ja. Det eneste hun har problemer med er biler. Det har hun vært redd helt siden jeg hentet henne. Det utarter seg i litt stress, mye draging i båndet, og hun prøver hele tiden å komme seg bort fra bilveien. Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)? Perfekt! Jeg syns kelpien er en skikkelig potethund! Har kelpien din mye jakt i seg? Nei. Jeg var smålig bekymret her forleden dag da jeg så henne spurte etter en fugl, men to meter lengre nedi veien gikk hun forbi en fugl som satt midt i veien. Om noe så er det forfølgelsesjakt, og den varer ikke lenge. I tillegg kan jeg avbryte henne med en gang. Hun kommer på innkalling uansett. Jeg kan ikke se for meg henne drepe noe. Hun vil bare bli venner med alt og alle! Hvordan er din hverdag med kelpie? Vi går tur på alt fra 30 min til 2,5 time til daglig. Vi går på fellestrening 1-2 ganger i uken. Jeg legger ofte inn litt trening enten inne hjemme, eller på turen. Ellers er hun ofte med meg overalt. På besøk til venner og slikt Hvordan er helsa på din kelpie? HD A, AD A, patella uten anmerkninger. Utenom dette har hun aldri vært syk sålangt i sitt liv Jeg vil anse kelpien som en relativt frisk rase. Skrullen min

Vi har ei som går Ikke hele tiden, men går over stuegulvet nå stødig Sent from my iPhone using Tapatalk

Helt ærlig? Jeg hadde snudd. Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... ) etc. Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp. Jeg tenker at ting må få konsekvenser. Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid. I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

Vet mange av innleggene her er noen år gamle, men kan likevel legge inn min erfaring av golden. Jeg har nå eid Golden Retriever i snart 5 år. Hadde noen fortalt meg for 6 år siden at jeg kom til å eie golden, hadde jeg aldri trodd dem. Jeg så på dem som en kjedelig, daff, og typisk familiehund. Ikke noe spesielt eller sjarmerende med dem. Nå sitter jeg her og ler over hvor feil jeg kunne ta av meg selv. Min golden-tispe er min første egen hund, men også den mest fantastiske hunden jeg har vært borti noen gang. Hun er en typisk golden vil jeg si. Tålmodig, leken, nysgjerrig og en enkel sjel. Hun er med på alt som skjer, og elsker alt av mennesker og hunder. Kontaktsøkende og rolig. Veldig god av-knapp inne, samtidig som hun gjerne blir med på tur i skog og mark, sykling, ski og vassing på stranden. Selv om min neste hund ikke blir golden, ender jeg nok opp med en senere i livet likevel. Denne rasen har fått en spesiell plass i hjertet mitt, og hunden min er som min daimon (om noen har lest Den Mørke Materien ). Her er min bleika, veike og rare jente. Hun er kanskje av den "lyse og utradisjonelle" versjonen som mange her misliker, men jeg elsker henne for det. Hun er mitt alt.

I natt slo jeg barnet mitt Aner ikke hva som skjedde, jeg sov og våknet av en klaskelyd og et hyl Sannsynligvis har jeg snudd meg i senga og bare klasket hånden ned, og der lå kidden uten dyne og pysj. Han sovnet fort igjen ( tipper han skvatt mer enn det gjorde vondt ) , jeg lå våken og lurte på om jeg var blitt voldelig i søvne. Mtp hvor mange ganger han har slått, skallet og sparket meg i søvne, så kanskje jeg hadde en ubevisst hevnlyst? Jeg håper han har glemt det, jeg har ikke lyst på en unge som forteller at mammaen hans slår når han sover...

Søtpotetmos passer til det meste som gulrot, kålrot og/eller potetmos passer til. Det lages på samme måte som potetmos, med melk, smør, salt og pepper. Tilpass mengden med smør så det ikke blir for mange kalorier. Søtpoteter er også godt i supper og gryterett. Lapskaus og grønnsakssuppe blir bare bedre med søtpotet. Lag potetsuppe, men erstatt vanlig potet med søtpotet. De er også gode steke i ovnen sammen med kjøtt og andre grønnsaker. Kutt opp i skiver eller terninger. Søtpotet er også godt gratinert i ovnen med kanel og noe litt syrlig og søtt. Oppskriften sier som regel kokte skiver av søtpotet i ildfast form, med smeltet smør, appelsinjuice eller konjakk, kanel og brunt sukker. I denne tråden ville jeg nøyd meg med droppet sukker og brukt bare litt smør. Med tanke på at denne tråden handler vektnedgang så vil jeg ikke anbefale å fritere de men det er sikkert også godt. Og søtpoteter kan brukes i dessertpai som erstatning for gresskar, men det hører heller ikke hjemme her

Første tegning i 2015

Typisk stress/overtrøtt/giret oppførsel. Noen hunder lar seg lettere stresse opp enn andre, har man en slik er det bare en ting som gjelder og det er å hjelpe hunden å roe ned. Flere måter å gjøre det på, blant annet som du nevner med å holde fast, eller man kan binde hunden, avlede med godbit eller hva som nå måtte fungere. Å vente lenge nok er viktig, altså ikke bare til hunden står stille, men til man ser at den "senker skuldrene" og endrer kroppsholdning og virkelig slapper av igjen, da går man videre, helst uten å si versågod eller noe slikt, da det gjerne bare er å hive bensin på bålet til ivrige hunder. Har dere en lettstresset hund, evt en som er påvirket av pubertet eller noe midlertidig så må dere nok regne med og gjenta dette ganske mange ganger, men det blir bedre og etter en stund så har man igjen for tålmodigheten man legger ned. Og nei, hunden kommer nok ikke til å være sånn for resten av livet, det er en unghundgreie som går over av seg selv eller med trening, alt ettersom. Og kjefte eller slikt virker ofte mot sin hensikt i slike situasjoner, som dere har erfart så bedre og ikke si noe og utstråle ro selv så det forhåpentligvis smitter over på hunden Edit: Ang forebygging så kan dere jo forsøke å se etter mønster på når det skjer og dermed prøve å unngå de situasjonene, eller dere kan forsøke å skape en lyd eller komando som hunden har stor forventning til, slik at når dere ser at han begynner å stresse så er dere på med en gang, feks "se her" (med litt spennende stemme) og drar frem en godbit eller tre. Det kan være nok til å holde han opptatt til hodet roer seg, ihvertfall om dere rekker å være tidlig nok ute, og dere kan gå videre uten tull.

Er vegetarianer, og jeg spiser IKKE gelatin, og IKKE ost med animalsk løpe i. Går ikke med skinn. Vil si at jeg spiser kanskje 60% vegansk og resten vegetarisk. (Kjøper ikke egg og melk, men er jeg f.eks i selskap hvor kakene/maten er lagd med egg og/eller melk ser jeg gjennom fingrene på det. Spiser ost på pizzaen og har rømme på tacoen osv.. ) Bruker havremelk istedenfor melk i matlaging, og syntes det funker like bra. Havremelka jeg bruker er tilsatt blant annet B12 og kalsium, så da slipper jeg å tenke på om jeg "går tom" for det skjønner ikke hvorfor folk stresser med proteinermangel hos vegetarianere ettersom både linser, kikerterter, bønner og brokkoli innholder MASSE proteiner. Jeg spiser ikke så mye ute, ettersom mesteparten av f.eks ost er lagd av animalsk løpe. Hvis jeg gjør spiser jeg salat. Veit at noen ikke er så nøye på animalsk løpe, gelatin, e-stoffer osv, men JEG er nøye på det ettersom bare tanken av å spise kalvemage, knuste lus og kokte dyreknokler ( Satt på spissen ) for MEG er kvalmende. At noen velger å ikke være så nøye på er også OK, så lenge man har et kosthold/hverdag man kan leve med, og trives i. Spiser soyaprodukter/kjøtterstatninger kanskje et par ganger i året, rett og slett fordi jeg ikke gidder å bruke penger på det, og fordi jeg syntes det smaker rart. Er inne i mitt femte år som veggis. Er aldri sjuk, har ingen mangler.. Når jeg sier jeg veggis sier folk alltid "HÆ? Seriøst?! Du virker ikke som en vegetarianer!!" hva nå enn det betyr...

Så dere i gruppa, veldig fin --- Vi dro jo egentlig for å være med på sleksstevne vi, ettersom det ikke var noen höjdare på dommerfronten. Lørdag gikk Ace i åpen med sin engelske granny, det ble jaggu 2akk, ck det, bak certvinneren! Halvbroren tok BIR og vant gruppa *happyface* I dag var Ace tilbake i ringen med meg, og det ble av 76 påmeldte 1akk, ck, 4bh, cert og dermed NUCH + SE(u)CH! :D Fiiiiin helg

.. dag1 i nytt kosthold gikk overraskende lett Spist grovt brød,med magert pålegg idag. Spist hver 3time,og ingen godteri

Jeg trodde lenge jeg var kresen på grønnsaker, til jeg innså at jeg hadde jo ikke smakt på halvparten av det som selges i butikkene. Når jeg sto i en litt større matbutikk og så på utvalget, var det flere ting jeg ikke en gang kunne sette navnet på. Så jeg prøver å ha moro av å kjøpe ingredienser jeg ikke har smakt før, og finne en lur måte å bruke det på, og dermed få et større repertoar i kjøleskapet. Smak er også noe som forandrer seg med tilberedning - jeg kan ikke fordra stekt paprika på pizza, og trodde dermed at jeg ikke liker paprika, punktum, og har pillet av det fra alt mulig i alle år. Men rå paprika i en salat eller som pynt på brødskiva er noe helt annet, fant jeg ut en dag jeg likevel kjøpte med meg hjem en slik en.

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen middag og kanskje kveldsmat om jeg fant det for godt.) Eide ikke sultfølelse før på ettermiddagen da magen nærmest skrek seg ihjel etter mat. ) Jeg trodde da at om man ikke åt, så gikk man ned i vekt.. for man hadde jo ikke noe å fylle på vekta med.. ( akk så feil man kan ta...), drakk ekstremt mye sukkerholdig drikke ( les : Cola, saft, juice , sjokkomelk etc etc). Fikk til stadighet spørsmål om hva og hvor mye jeg åt, for jeg var jo stor... Og folk så jo rart på meg, når jeg faktisk sa at jeg ikke åt så mye.. for det MÅTTE jo være feil.. Nope, jeg åt ikke nok. Jeg åt ekstremt feil! Jeg vurderte slankeoperasjon, men ble kvalm av tanken på at noen skulle skjære i meg, og det faktum at det er en stor operasjon. Og ikke uten risiko. Så jeg bestemte meg, i fjor på julaften - at 2014, det skulle være MITT år. Dette skulle jeg klare selv, uten operasjon! Så jeg gjorde det jeg MÅTTE, jeg la om livsstilen. Istedenfor å spise få og store måltider, spiser jeg nå 4 måltider og en frukt/yougurt i mellommålltid. Jeg spiser ALL mat. Potet, pasta, ris, salat, fet fisk, mager fisk, kjøttdeig, kjøtt etc etc. Men en vesentlig forskjell, jeg spiser til magen sier takk for mat første gang! Faller ikke for fristelsen til å legge på "en gang til, fordi det er såååå godt" - da jeg fortsatt er ett matmenneske. jeg har startet å tenke litt mer over hva det er i de ulike matvarene, jeg har kuttet ut smør og sånne "smør på flesk" ting. Jeg har ikke lengre smør, makrell i tomat OG majones på brødet/knekkebrødet. Jeg har kun makrell i tomat. Det andre er faktisk unødvendige kcalorier. Istedenfor å gå turer med bikkjene i sånn ferdinan tempo og lukte på blomstene, så GÅR vi tur, og svetten renner Det blir det resultater av. Jeg trener også 3 ganger i uka, både saltimer og egentrening. Sier ikke det har vært en enkel reise, men det har vært min reise, og vektklubb kom inn i min reise i april ( 4 mnd inn i livsstilsendringen) og jeg lærte ekstremt masse. Det er menyforslag, ulike sunne oppskrifter og innlegg om hva som har funket for andre og hva som ikke har funket! Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, kanskje motivere ts, men nå er det skrevet, og jeg publiserer det Legger tilogmed ut før og etter bilder. Så kan dere selv få se hvor stor forskjell det er! Stå på alle som vil, for dere klarer! Klarer JEG, klarer DERE! 145 kg i gult, 135 i sort, 88 i de to siste!

- http://healthland.time.com/2013/07/19/news-genes-idd-in-obesity-how-much-of-weight-is-genetic/ Matlyst ligger definitivt i genene, men for 95% av mennesker er det fremdeles kalori inn - kalori ut som gjelder. Jeg har motsatt problem, alltid slitt med å få i meg nok mat. Jeg blir veldig fort mett, og føler meg sjeldent sulten, og har måttet jobbe mye med dette. At jeg faktisk ikke kan stole på kroppen min helt, når den gir beskjed om at den er mett. Samtidig må jeg i perioder spise mer etter klokken, siden jeg har lav sultfølelse. Jeg så et program en gang som sammenlignet mennesker i alle aldre som alltid hadde vært enten undervektige, normalvektige og overvektige, og fant ut at det var stor forskjell på aktiviteten i området i hjernen som regulerer sult. De undervektige hadde lav sultfølelse, og ble mette raskt. Mens de overektige hadde høy sultfølelse, og lav metthetsfølelse. Et par fikk ingen skikkelig metthetsfølelse i det hele tatt. Det var mye mer balanse hos de normalvektige personene. Dette så de altså igjen i hjernen til de forskjellige personene, veldig interessant. Som barn og ungdom hadde jeg nesten ingen sultfølelse (den var der, men holdt jeg på med andre ting la jeg ikke merke til det), og jeg ble veldig raskt mett. Var liksom ingen mellomstadier, var jeg mett så var jeg stappmett. Husker min drøm som barn var om det ikke noen bare kunne finne på en pille med alt man trengte, slik at man ikke behøvde å spise. Jeg har en bror som er helt lik, og tre andre søsken som er normale. Både jeg og min bror har jobbet mye med det, og er normalvektige i dag, og spiser utelukkende normal mat. Men jeg får fremdeles mye av kaloriene mine fra drikke, og må fremdeles være litt obs på om jeg faktisk er sulten. Det var mye som falt på plass da jeg så det programmet. De samme fysiske forutsetninger gjelder likevel, uavhengig av hvilken av gruppene man ligger i, kalori inn - kalori ut. Det er ikke lett å gjennomføre en livsstilsendring, men det går om man er motivert og har tilstrekkelig kunnskaper.

Jeg kjenner jeg er grunnleggende uenig... Ungen min hadde blitt uspiselig uten konsekvenser, såpass kjenner jeg han. Jeg regner med det er utrolig få foreldre som er hevngjerrig i konsekvensene sine, jeg vet at for meg føles det ofte verre enn for guttungen selv om jeg vet at han trenger å vite at mamma faktisk mener alvor. Jeg forstår fortsatt ikke hvordan konsekvenser skal ødelegge samarbeid. Uklare spilleregler ødelegger samarbeid. A har fått konsekvenser fra han var gammel nok til å forstå de, og han er tildels slitsomt opptatt av å gjøre absolutt alt sammen med meg. Jeg får ikke lage mat alene en gang og jeg fikk kjeft fordi jeg ryddet soverommet mitt uten han..

Første som slår meg er jo avledning der og da, sette i gang en lek, gi dem oppgaver i forskjellige varianter som de liker ol. for å distrahere dem fra kranglingen. Holde dem aktivisert. Selvsagt aller helst før det blir krangling utav det, være i forkant. Eventuelt så er det jo å lage en plan før man drar. Lage en konkret avtale med barna om at dette gjør vi, fordi... Slik og sånn, når vi kommer frem så skjer det og det (legge inn en tur i ballbingen om de har det på ikea, eller kafeen for noe ekstra godt) så skal det og det skje. Der går det selvsagt ann å legge inn en "Hvis dere er ekstra greie i bilen så kan dere få en ting/is/sjokolade/kakao whatever" hver. Noe som de faktisk ser på som en belønning, se på det som motivasjon til å gjennomføre noe de ikke vil, heller enn å bestikke dem til å samarbeide. Og også her gi dem konkrete oppgaver både underveis ( for bilturer ER kjedelig, spesielt om det er bilturer til noe man ikke akkurat gleder seg til i utgangspunktet) og når dere kommer frem, og ikke glem turen hjem! Da kan det fort holde å minne dem på at dere faktisk har en avtale og dette ble dere enige om alle sammen, om det skulle skli ut litt.

Det er ikke hevngjerrig å fjerne goder når ganske store unger oppfører seg dårlig. Ungene dine er så store at du kan lage avtaler med dem. De oppførte seg dårlig og dermed fikk de godis i bilen fordi du ville ha fred. I min verden er det å kjøpe seg god oppførsel og det er heller ikke bra for forholdet på lang sikt.

Men det er jo ikke for å være slem du gjør det, men for å skape tillitt (når mamma sier noe så mener hun det og står for det) og lage rammer. Om ingenting får konsekvenser så er det vel det som skaper problemer på lang sikt, ikke omvent. Tenker jeg. Så må man som Marie sier, velge sine "kamper". Om du er konsekvent på at krangling fører til uteblivelse av løragsgodt så slutter de nok med det. På samme måte som om vi slutter å går på jobb så mister vi jobben.

Takk Vi har holdt på med dette i et års tid, så det er deilig at det endelig har løsna, sjøl om det selvsagt ikke var noe hast Det er jo mye som skal på plass før de er klare, både fysisk, psykisk og sosial modning og læring. Hun sover fortsatt med bleie da, men innimellom er bleia omtrent helt som ny om morgenen, så det kommer vel det og

Jeg er ikke vegeterianer av politiske årsaker, som jeg skrev har jeg ALLTID vært det, dvs fra første matbit som baby. Begge mine foreldre er det. Jeg har kunn fått i meg kjøtt ved "uhell / tvang fra barnehageansatte" ved 3 anledninger- og alle endte med oppkast. Kroppen min - som ikke er vant til kjøtt- tåler det nå heller ikke. Men siden jeg har vokst opp med å spise "vanlig" ost er ikke dette et issue for meg, og jeg luker øynene og vil ikke vite hva løpe egentlig er.

Jeg lager aldri med kraft (kanskje med grønnsaksbuljong), latterlig enkelt å lage Å ikke spise kjøttkraft er for meg en selvfølge, det er jo kjøtt. Sykt frustrerende når folk foreslår at man f.eks bare kan plukke ut kjøttbiter av kjøttsuppa, kraft er jo kjøtt det og...

Japp

Er ikke så nøye med de som "bare" reiser seg, verre med de som driver oppsøkende virksomhet, eller hva man skal kalle det

Neida,man kan elske dem .... så lenge de bor hos noen andre. Hate dem kan da ikke gå an...

Tja. Det er jo mye bra på kino i år da.

Har en hel skuff med krydder - jeg elsker krydder Takket være @Line har jeg også innsett at chilli ikke biter. Nå nå har jeg jammen det og.

Aromatkrydder... . Bruker det i stedet for salt i mange retter... .... og Gastromatkrydder...

Nå har jeg hatt to kelpier så jeg svarer for begge to, de er begge litt utypiske fra de mer vanlige kelpiene. -Hvordan vil du beskrive kelpien din? Issi var rolig og hadde god avknapp inne, men den hadde en tunge på to meter og maur i rumpa Hun var fantastisk å trene med og savnet jeg føler bare av å tenke på det Lani er import fra Australia og havner liksom langt utenfor en typisk kelpie i norden, hun har ikke oppveksten de har her og er blitt vant til å være i ro og ikke skulle være "seg selv". Så vi har brukt et lite år på å bli gal.. det har hatt effekt Hun er generelt en rolig og snill jente som er min skygge, hun er med meg overalt og tusler med meg løs på lageret. Vi fjåser mye og hun hopper opp og klatrer på alt med største selvfølgelse. Sitter på traller når jeg kjører de og ligger og sover på en stabel tepper mens jeg teller varer. Når hun kommer inn fra tur, eller vi kommer hjem etc så har hun blitt kelpie gal og hopper og spretter og hyler, jeg har tilogmed fått disse klassiskse klatre opp på kroppen hoppene (og jeg elsker det jo ) Og selvom hun er en litt mer rolig variant så er hun passe frekk og prøver seg hun også Men aller mest føler jeg at dette bildet summerer kelpien litt -Hvordan er den mot fremmede dere passerer på tur? ignorerer de, med mindre de viser interesse da hilser hun. Har dog god kontroll på å be Lani ikke løpe ned folk, derimot corgien.. Issi var vel også det samme. -Hvordan er den mot folk den kjenner? Hun overfaller de i lykke og skriker og hyler Hører hun noen kjente på skype eller i telefonen løper hun og leter etter de, verste er å få snaps fra @JeanetteH for da løper hun og prøver å finne henne... -Vil du beskrive hunden din som miljøsterk? Lani - japp Issi - noget svakere, vi slet endel med å konkurere i nye miljøer (hun kom til meg som omplasseringshund 2 år gammel) -Hvordan vil du beskrive kelpien som brukshund (lp, ag, bruks)? Allsidig, alle mine har fått prøvd seg på alt og ingen har vært ubrukelig til noe. Selv den "avdankede" fra australia driver jeg nå shaping med, trener AG og har jobbet med smeller. -Har kelpien din mye jakt i seg? Veldig mye jakt i begge to, men ekstremt lett å stoppe de. 0 interesse når det lander Issi jaktet småfugl faktisk -Hvordan er din hverdag med kelpie? Herlig skrev forsåvidt litt i første avsnitt om Lani og hverdagen. Hun er vanvittig enkel å ha med overalt, eller la være hjemme. Alt er gøy å være med på. Eneste hun ikke forstår er hvorfor vi går så lange turer i norge -Hvordan er helsa på din kelpie? Lani har det ikke vært noe på, Issi er vel en av de få her jeg vet om i Norden med allergi, avlivet 4 år gammel (kullbror også avlivet) pga allergi/rødt vev i hele magesekken som førte til plager. Men kelpie er nok et elsk hat forhold, du må like hvordan de oppfører seg enten liker du hvordan de er høyt og lavt og bare er intense men fortsatt kontrollerbare eller så liker man ikke slike hunder.

Da er denne tråden også over, det er nesten litt trist. Men veldig gøy å gå gjennom den, se tilbake på alle tingene jeg har delt med dere. Takk for alle som har fulgt med, og takk for alle fine kommentarer på både hunder og bilder :-) Vi kommer tilbake senere

Har offentliggjort de andre navnene nå også Kingwanas Khanis Perfect Crime Kingwanas Khanis Partners In Crime Kingwanas Pick-pocket Kingwanas Part-Time Gangster Kingwanas Plausible Alibi Kingwanas Pretty Wildbug Kingwanas Never Kiss A Frog (med en Pappa som heter Prince og en mamma som heter Kiss Me Quick, samt en mormor som heter Fariy Of Tails må man jo hete dette!) Kingwanas Never Say Never Kingwanas Never Neverland Kingwanas Never Ending Story Fra P kullet er mest sannsynlig alle solgt. Fra O kullet har vi en hannhund ledig, og en vi ønsker del-eier til. Fra N kullet har vi en eller to ledige.

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

tja, 10 timer arbeidsdag inkl reiseveg er langt over ok burbruk, samme hvordan man snur og vender på det. Jeg er ikke helt antibur selv om jeg har brukt det ytterst lite selv og da stort sett i settinger hvor andre pålegger meg det, men en hel arbeidsdag pluss litt mer er alt for lenge i bur, selv et bur hvor hunden kan røre seg. 10 timer er mye inne i en leilighet hvor man kan gå rundt, legge seg i sofaen, legge seg i gangen, se litt ut vinduet osv. De fleste valper er omtrent ferdig i lengde og høyde ved 6-7 mnd alder og da skal man ha et veldig stort bur for at det skal være innenfor mt sine regler ihvertfall om man har collie eller golden, må vell ha et par kvadrat da vel, også er det vell andre str regler om hunden skal "oppbevares" i bur over et vist timeantall, da må man over på type hundegård str og da er det antagelig bedre og ofre et rom..

Måtte den duge noen år til man har råd og mulighet til å kjøpe noe litt bedre og nyere

Hvis jeg noen gang skal ha en collie så vet jeg hvilken oppdretter jeg skal kontakte :-D :-D

Nå har jeg vist tråden til mamma, mamma er også forelsket i den lille blå

Er litt der at jeg skulle absolutt ikke ha valp enda, men hellandussen så fine de var.

Haha, stakkar @Mari ! Alle drar i en retning, du skal visst ha valp, gratulerer tihi.

Himmel, så fin den blå er! For en sølvfarge!

That settles it then!

Jeg har mest lyst til å fly ned for å hente Lille Blå. Det ER noe med han

Så fine de er Spennende å se hvilken pelslengde de ender opp med. Tror det var positivt at når en slik parring først skulle skje, så skjedde den hos deg. Her får de en kjempefin oppfølging

Merlen <3 jeg er sååå betatt!

@Mari, jeg har jo Stella som er Lyra-datter. Hun er gjerne med på alt, men vi er ikke veldig aktive. I julen feks har det nesten bare blitt korte turer i skogen hvor de har fått løpe løse hele gjengen, eller turer i stallen. Likevel takler hun det helt fint. Rolige perioder er ikke noe problem, men hun er mer enn gjerne med på mer action også

Å jeg synes de er supersøte jeg Nesten så man skulle sendt søknad om å får kjøpt en tihi Men det går nok ikke

Jeg er sikkert barnslig, men det er frustrerende å få samme karakter som folk som sitter og ler fordi de syns at pensum er så dumt og kjedelig, og ikke har kjøpt en eneste bok. Kanskje mest frustrerende fordi jeg vet at jeg kan mer enn til en C, men feilet med å få det frem på eksamen. Skjønner jo at det er min egen fortjeneste at jeg fikk en C.. . I fjor hadde vi annen eksamensform som jeg mener er bedre for å vise en helhetlig forståelse. Utdrag fra tre mappeoppgaver levert individuelt med metatekst .