Leaderboard

Nå må dere lese hva han skriver om egen helsetilstand da! Den er ikke altoppslukende og det eneste han føler han ikke trenger i forhold til angsten sin er bråk. Om folk hadde vist om enkeltes helsetilstand her på sonen, så ville ikke mange hatt valp. Synes vi skal stryke helsa hans av vår egen liste jeg. ALLE kan ha valp og @christians86 virker rimelig oppegående! Jeg absolutt HATER at så fort man nevner psykisk helse, så er man strengt tatt sengeliggende, dopa ned og helt ute av stand til å ta vare på noe som helst! Han har hatt en litt overkant mye BC, hvem som helst kan bli psykisk syk da Fortell oss litt om hvordan du legger opp arbeidsdagen når du får den lille i hus, så skal du se tonen blir en annen @christians86 For med en så oppegående person som du virker som du er, så har du garantert ikke tenkt at den lille skal være i buret sitt i 10 timer

Ettersom jeg "snikleser" så mye på sonen fant jeg ut at det kanskje var på tide å presentere meg selv og hundene mine Meg selv: Opprinnelig fra ei lita bøgd i Trysils dype skoger, har hatt hund hele livet og egne siden 2008. Hundeinstruktør i GoodDog (Moss), pedagogisk leder for en friluftsavdeling i Nordmarka for barn i alderen 3-6 år og har ikke tid til stort annet enn hunder, jobb, kurs og samboer Men det er sånn jeg vil ha det og det er selvvalgt Har vært innom det meste innen hund, men har landet på lp og nesearbeid. Nå blir det sikkert også litt lure coursing med yngstemann etterhvert. Jeg elsker fantasy, noe hundenavnene bærer preg av Siden 1.1.2015 har jeg faktisk hele tre hunder: Frallen Albus er 5 år gammel - elsker drakamp med meg over alt på jord, verdens mest konfliktsky hund (fred på jord!), kosegris, prompemaskin, elsker turer i ok vær og sofaliv er topp! Han elsker å trene (helst inne, hehe) og er et matvrak uten like. Han har dessverre, som bulldogger flest, lett/moderat allergi mot husstøvmidd og går fast på en lav dose kortison. Bortsett fra dette er han prototypen på hvordan jeg mener en fransk bulldog skal se ut: "slank", åpne nesebor, ingen pusteproblemer og med merkbart lengre snuteparti enn de fleste. Jeg ler meg skakk av den hunden daglig, han har personlighet til tusen! Øverst på hans liste står mennesker og da særlig barn Jeg får aldri en hund som han igjen, det er helt sikkert - han er min once in a lifetime hund Sommeren 2013 måtte jeg avlive dvergschnauzeren min Aslan pga. kreft og tre uker senere kom lille store Sirius Black i hus. Han er en engelsk cocker spaniel som blir 2 år i mai 2015 Han er en hund som krever både fysisk og mental stimulering daglig, blid og sosial mot alle på både to og fire bein, har vært med masse i barnehagen fra han var 3 mnd. gammel og han er kjempeflink rundt barn. Vi trener mest lp, spor og nosework Litt ressursforsvar innendørs mot andre hunder har han, som cockere flest. Fullt håndterbart så lenge man er obs på det og legger til rette. Han er en fantastisk flott hund med mye motor og arbeidslyst og veldig mye pelsstell Og så var det sistemann: 1. nyttårsdag hentet vi hjem fineste Aragorn, en robust bygget italiensk mynde valp på 3,5 mnd. Det var ikke helt planlagt, men noen ganger skjer det ting Han er veldig glad i folk og andre hunder, men synes foreløbig at biler og barnevogner i bevegelse er litt skumle. Samtidig er han en uredd type av natur så nysgjerrigheten tar overhånd etter en liten stund Han har sklidd rett inn i flokken og det føles som om han alltid har vært her. Vi kommer nok til å prøve oss litt på lure coursing etterhvert Det er fantastisk å se mynder løpe! Han blir nok ingen liten iggis (heldigvis!) og han får herje rundt som han vil uten begrensninger Vinteren er oppskrytt, man er ikke mynde for ingenting! Jeg tror ikke han har lest den delen av rasestandarden som sier at de er reserverte, hehe. Ellers er han kvikk, livlig, uredd og rampete - akkurat slik valper skal være! Her er noen bilder av storsjarmøren:

Kan si Hei her inne da Vi venter en liten prins 19. mars og ser så frem til han kommer Blir veldig spennende hvordan hverdagene blir fremover og ikke minst hvordan det går å kombinere et aktivt liv med hund og baby Akkurat nå for tiden sitter jeg og sliter med å finne ut av permisjonsstyret og holder på å bli gal av alt som må planlegges, fylles ut og bestemmes.

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Jeg skjønner innmari godt at du er skeptisk, jeg er også veldig veldig skeptisk til dagmamma konsepten men kjære Wed, du skal være menneske og fungere i mange år også. Det å ha tvillinger alene er tøft til tider og krever mye av deg (Bare et barn hjemme gjør det, så å ha to- i samme alder kan jeg ikke se for meg engang!) så husk å tenke litt på deg selv innimellom, og ikke ta på deg for mye

Det finnes da ulltøfler

nei - du har rett, men for å si det slik: At 2014 ble rimelig "kjipt" år skyldes at min forhenværende samboer straks livet ble litt tøft (og vi snakker bagateller - ikke utroskap e.l.) ønsket at vi gikk fra hverandre. Når det skjer 3-4 ganger på 8-9 måneder så kjører det deg ganske hardt når du vil få det til å funke. Ja, jeg har en diganose som går direkte på angst, men selv etter overnevnte stod jeg ganske stabilt - legger vi så på forventingene, "problemene" som oppstod knyttet til hunden jeg fikk hvor det ble sagt tydelig ifra fra min side: dette er tiden jeg kan ha nå, han må kunne tåle å være hjemme alene osv...det funket overhode ikke, og dette var midt i julen og jeg følte meg mildt sagt hjelpesløs i perioder selv om jeg fikk hjelp. Det funket simpelthen ikke med oss to. På det tidspunktet etter en uke så ble det for slitsomt for meg når jeg var alene hjemme, og jeg fikk simpelthen nok. Hva angår 2016 så ligger foreløpig ideene slik: jeg kan sannsynligvis ta fri 2-3 uker sammenhengde og småtrene på alene hjemme da. Så bruke 4 uker hvor jeg deler opp i halve dager, slik at vi er nede i 4,5 timer (jeg skipper lunsj som regel og spiser mens jeg jobber) I tillegg kommer fleksitiden jeg satser på å spare opp - jeg burde greie minst 10 dager som kan fordeles over 20-40 dager beroende på hvor bra det går. Fra venner så er vel beskjeden at rundt 10-12 måneder burde den i hvert fall klare en dag hjemme. Nå vet ikke jeg om snill oppdretter sier de kan ha en valp til 4-5 måneders alderen for å hjelpe mot betaling e.l. Utover det ligger det i kortene enten betale naboer (for en gangs skyld bra hele området består av pensjonister og jeg + en til er de yngste som bor her i området) eller betale hundepass, men syntes det ble veldig dyrt å betale alene med 5000 i måneden 5 dager i uka. Alternativet blir det mindre ideelle og ta sjansen og heller ta høyde for at skit kan skje. Så er jo forbeholdet at på 1,5 år så kan jeg jo faktisk finne en stabil samboer/kjæreste...faktisk...burde ikke være så fordømt vanskelig, selv om jeg er litt sær/spesiell Håpet er at burtiden blir så kort som mulig, og jeg har kun referet til bur av hensyn til hunden selv. Jeg ønsker ikke at når den klør så skal den finne en strømledning og bite på den med de konsekvenser det får for dyret (resten kan erstattes). Slik at blir det perioder hvor jeg er bekymret at den kan begynne å spise på farlige ting og ingen andre alternativer finnes så vil jeg ty til bur, men håpet og som er kommunisert er at ideelt sett tenker jeg: Hunden dresseres til å oppføre seg fint, jeg sperrer av for å være i stua for der er et panoramavindu som den kanskje stresses av med alle som går ute, resten av dagen kan den gå fritt utenom senga...klær er i et klesskap som uansett er stengt av...og buret kan bli hiet til den med åpen foran, eller om alt går fint så kjøper jeg heller en hundeseng og så får den ligge der...win win, for bur tar plass og ser ikke pent ut...hundeseng er i hvert fall noe koselig over @Enirtak: bare for å poengtere hvorfor jeg ser meg som sær: jeg har ukesskjema som viser alt jeg skal en uke...det skal _ganske mye_ til før skjema mitt sprekker, og 10 timer er med 1 t margin hvor NSB kan kødde til ruta (heldigvis kan jeg da ta buss eller ringe naboen og be om de tar hunden ut siden de er pensjonister og de sa de fint kunne det) - jeg har ikke et så hektisk liv som du synes å legge opp til...jevnt over kommer jeg hjem og er hjemme resten av dagen...om noe sosialt så kommer venner på besøk eller jeg til dem, og de liker hunder Forøvrig så nekter jeg å tro at det er uvanlig at folk har 8 timers arbeidsdag + reisevei i rushen som er mer enn 1 time t/r...som sagt før - det kan ikke være så spesielt å ha 10 timer ink reisevei i Norge?

That settles it then!

Vet ikke hva det sto angårnde slitasjegrad på vårt laminatgulv, men vi har sånn billigbillig så tror nok det er middels eller noe. Kjøpte og la før vi viste vi skulle ha hund. Så vi kjøpte egentlig det fineste vi fant som kostet så ite som mulig. Men uansett, vi har det i stue og kjøkken og ikke en ripe eller annen slitasje, selvom Leo spinner som en tulling over gulvet daglig er kommer ett stort hakk i stua men detcer fordi samboer klarte å kaste smijerns juletrefoten i gulvet når det hang fast i nettingen på juletreet når han løfter opp det etter å ha tilpasset det og skulle sette det i foten Nå var jeg sikkert til kjempe hjelp her Edit: det er ca 5 år gammelt, og mister stadig ting på gulvet, men som sagt ikke noen merker noe annet sted enn der juletrefoten havnet.

Jeg ble ferdig med vottene i siste liten før jul. Dvs. at jeg strikket tommelen på siste vott på julaften. Jeg glemte dessverre å ta bilde av dem, men dere får tro meg når jeg sier at de ble ganske fine. Jeg har strikket litt på prosjekt pledd i julen, men det prosjektet blir atter en gang utsatt da det har blitt så stort at jeg ikke orker å drasse det med meg tilbake til England. Ellers så skal jeg snart begynne på siste erme på den lille genseren jeg har strikket på, og etter det så må jeg finne noe nytt å strikke på. Det er et lite barn i familien som jeg kan strikke til, men så mye gaver som foreldrene har fått nå så tror jeg de har fått klær nok frem til barnet er myndig. På tide å ta en tur inn på ravelry for å sjekke prosjektkøen tenker jeg.

Sånn ble forresten sokkene til slutt. De var julegave til Sara så jeg turte ikke legge ut bilde her før jul.

Du vil alltid få reaksjoner her inne om du sier du vil bruke bur til valpen, da såppas mange både er sterke burmotstandere, og har sett litt for mange ikke engang gi valpen en sjanse før den blir puttet i bur. Nå til dags selges nesten valper fra oppdretter med bur, og man blir anbefalt å bruke bur fordi "valpen trenger en trygg hule". Vi som mener at hunder ikke er burdyr, og som rett og slett har blitt møkka lei av all den ukritiske burbruken rundt omkring, har nok litt for lett for å gå rett i angrepsmodus bare noen nevner ordet. Det blir litt sånn at dersom du ønsker å ha bur som en mulighet under valpetiden må du bare bestemme deg for det, og overse den motstanden du får - for det kommer du til å få nesten uansett hva slags burbruk du beskriver at du vil ha. Jeg personlig er ikke for bur som en første løsning, eller en permanent løsning, eller som erstatning for trening av valpen - men jeg kan også se (og har brukt det selv) at i perioder, og med visse hunder, og med et kritisk bruk - så kan bur være en god midlertidig løsning (*dukke for alle tomatene som blir kastet min vei nå*). Jeg synes det virker som du har et reflektert forhold til det å bruke bur, bare gi valpen noen sjanser først - ofte går det veldig greit uten, og tåler man absolutt ingen ødeleggelser og ikke noe svinn bør man nok ikke ha valp i det hele tatt, men heller gå for voksen hund. Med prøvetid. (Eller egentlig ingen hund i det hele tatt). Sånn - burdiskusjonen over, jeg ville bare gi deg litt støtte her, for jeg synes du virker som en trivelig og oppegående fyr som jeg gjerne vil beholde på sonen, og ikke skremme langt vekk

Nytt år, ny tråd!

31. Juli 2003 ble hunden til meg og familien min født i Siggerug. Hun var riktig nok ikke vår før hun ble tre år gammel ettersom tanten til faren min eide henne først, men hun ble syk og døde så vi tok over denne lille dronninga. Hun er altså idag 11år gammel og fyller 12år. Hun er enda sprek og mange sier hun ser ut som en valp! Veldig lydig når man har godbiter i nærheten og generelt en koseklump.

Jeg tror dagmamma nesten kan være koseligere enn barnehage, hvis man finner den riktige.. Men jeg ville ha vært obs på at hun er innstilt på å følge dine vaner og rutiner, og ikke skal "ordne opp" for hun mener du gjør ting galt.. Jeg feks ville aldri ha satt barnet mitt hos noen som sverget til skrikekurer.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Gubbens julegaveønske til nissen gikk i oppfyllelse?

*kjenner at jeg gleder meg veldig til å stille Storm for henne* ?

Har snakket masse med oppdrettere i løpet av de siste dagene og kjøpt valpeutstyr allerede

Etnahund

Forhåpentlegvis blir det eit lite skrukketroll på meg, når det nærmar seg sommartider *krysse fingra*

Gleder meg aller mest til enda et år med datteren min Så gleder jeg meg til et år til med min kjære Bonde! Flytte opp igjen på gården og gjøre huset der til mitt! Få mer tid til hestene igjen, introdusere dattern for hest. Se hvordan det utvilker seg med kaninholdet, se om vi får ordna så det blir høns også. Få mer permantent følelse på livet igjen, ikke alt på midlertidig basis. Bedre økonomi. Bli ferdig med skole (!), fortsette praksisen og jobbe mot fagbrev. Og rett og slett se hva 2015 har å by på av gleder, overraskelser og utfordringer. Bring 'em on!

Her er lille navneløs :-)

Jeg tror ikke på karma jeg Mari. Jeg tror at alle nye forsøk er 100% nye forsøk med 100% blanke ark og nye muligheter. Kan ikke helt se for meg en Mari uten hund jeg. Men ok, magefølelse skal man ikke kimse av. Det er bare det at du hadde kledt en av disse valpene så veldig godt!

Jeg ser for meg hvilket team han og Twix ville blitt. Kost seg glugg ihjel, vutt. Jeg skulle virkelig så gjerne ha kjøpt ham, det er noe med ham som jeg ikke klarer å sette fingeren på. Trumfer gjennom som hannhund og med awkward fysikk (no offense collie-lovers, men de korthårete ser rare ut!!) og rett inn i hjertet mitt. Sambo er enabler og sier kjøp, kjøp, velsigne hans hjerte i gull. Men sannheten er at jeg hverken kan eller tør få meg hund nå. Kan ikke stole på at helsen min klarer å gi ham et aktivt liv, og tør ikke fordi jeg har dårlig hunde-karma skrevet i fet skrift over hele panna. Brent barn. Jeg håper han passer perfekt sammen Renate jeg. Vinn vinn for alle! Men det trynet dyppa i melk omnomnom-style....? Erre mulig... Han der står i fare for å trylle bort all fornuft.

Jeg bryr meg ikke hvordan folk får hundeholdet til å fungere, om de velger CM eller Rugaas, der er det gjerne eiers personlighet som definerer hva som fungerer, ikke like mye hundene tror jeg. Men råd som dette dukker ofte opp og jeg stusser like mye hver gang. La oss se bort fra kjemisk kastering, der er fair enough, muligens verdt et forsøk. Folk har forskjellige erfaringer. Men "her må dere bestemme", "sett grenser" og "det er du som skal ha kontrollen, ikke hundene", hva betyr egentlig dette? Det er opp der med "sitt betyr sitt!" som om det er noe man magisk bare kan velge og så funker det. Det er til null hjelp og i verste all får det eier til å føle seg som en tafatt dust som ikke klarer å få noe så tilsynelatende enkelt til å funke. Lite kontruktivt med andre ord. Det interessante for både de som ber om råd og de som leser og lærer, er jo hvordan ting fungerer rent praktisk. Vage råd om energi og kontroll er ikke til hjelp for noen, for det sier ingenting om hvordan man kommer dit. For hva hjelper det om man sitter der og er 100 % overbevist om at det er en selv som bestemmer, når hundene hverken klarer å bry seg om hva du mener, eller er mottakelige for å høre. Det du beskriver er et enderesultat, men det er jo veien dit som TS trenger hjelp til. Han vet selv godt at han ønsker å være den som bestemmer og ha kontroll over slossingen, men å komme dit er ikke alltid like enkelt for noen av oss.

Fikk bursdagsgave av ene Julevalpen idag, Serina har åpnet begge øynene Er hun ikke søt og skjønn nå som hun har fått opp øynene? De blir mye mer "valper" så fort øyenene åpnes Gleder meg til de tre andre får opp begge, så langt har Gran og Stjerne et øye hver åpent og Kongle ingen.

Dagens bilde av lille Vims; hun er vell nå 9 og en halv uke sånn omtrent. litt over en mnd til vi setter snuten mot det store utland for å hente Crappy bilder, men der er bare slike oppdretter tar så får vell bare leve med det Kjekt for henne at ikke alle valper er solgt så hun har gode lekekamerater

Siste kullet til Betty er forventet nå i år, jeg forventer løpetid i Mars/April, om hun følger syklusen sin, selvsagt. Litt om Mammaen: NUCH DKCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia - født 02/01-2008, hun er altså 7 år gammel. HD:A , PL: 0/0 uoffisielt øyenlyst ved helsesjekk hvert år - uten anmerkninger. (Dyrlegen er autorisert, jeg gidder bare ikke betale for det) Fulltannet med saksebitt. Hun er en middels tispe på 33,5 cm, og en ideal vekt på 8,5 kg. Altså en liten, men robust hund. I hverdagen er hun en bestemt, men rettferdig hund, sosial med både andre hunder og mennesker. En uproblematisk hund i helhet, med god psyke og trivelig utadvent gemytt. Betty's svakheter ligger mest i eksteriør, hun kunne med fordel vært bedre vinklet i bakparten, hatt en strammere overlinje, og kunne hatt et bedre fraspark bak. Hun har et nydelig hode med rasespesifikke detaljer, og en enestående front til rasen sin å være. Godt tilbakelagte skuldre, som kommer frem i bevegelse. Hun har passe benstamme, som gjerne etter min smak kunne vært kraftigere, hun har et godt forbryst, en god og passe lang brystkurv og en god underlinje. Jeg kunne nok ønske meg sterkere underkjeve, selv om hun langt ifra er den verste der. Hun har en sterk og fin nakke, med god sving til overlinjen. Jeg ønsker også litt mindre løshus rundt nakke/kjeve parti. Hennes utvalgte denne gang er langt ifra tilfeldig. Jeg har fulgt ham siden han ble unfanget, å skulle etter planen kjøpe inn en hannhund fra denne kombinasjonen. Desverre kom det for få hanner, så jeg var rask om å hive meg rundt å få kjøpe meg en parring - hvis hannene viste seg å vokse seg til det jeg så for meg. Hennes utvalgte heter Bergahusen's Caruso, er født tidlig 2013, altså en relativt ung hannhund. Jeg har fulgt hans mor i mange mange år, og også forsøkt å parre Betty med hans onkel tidligere. Han er en robust, middels mot stor hannhund, med mange gode kvaliteter jeg føler kan oppfylle Betty's svakheter. Han er HD røntget med B, Patella sjekket fri, er fulltannet med saksebitt. Han har en utrolig spennende stamtavle, med mye kjente, men ikke mye brukte linjer - han har generasjoner med PL sjekkede hunder bak seg, som gjør han enda mer attraktiv, da dette har vært en svakhet på mine linjer. Gemytt messig er han en rolig og avbalansert kar, han er ikke kjempe interessert i fremmede, men heller ikke sky. Han er egentlig det jeg har vært på jakt etter hele tiden.

Jeg synes det høres ut som ts har en absolutt brukbar plan for å få valp i hus Nei, en valp skal ikke være alene i 10 timer fra 4-5 mnd alder, men så skriver han også at han har muligheter for lufting, evt dagplass, evt fleksitid. Så lenge han tenker såpass over løsninger og har en plan, så ser jeg faktisk ikke problemet

Idag har vi gått tur med søstra mi og hennes blanding (puddel/golden). Er ikke ofte Dami får løpe fritt, og iallfall ikke med andre hunder. Så vi dro til et nedlagt steinbrudd og lot dem løpe løse der. Skal jeg slippe bikkja løs, må jeg dra et sted jeg vet det ikke er folk

Hvis dere kjøper lav slitasje så risikerer dere at dere må bytte igjen om bare få år, så hvis det er alternativet ville jeg faktisk heller latt det være til økonomien ble litt bedre og heller kjøpt noe mer solid senere.

Som @Margrete, synes jeg helsetilstanden glatt kan strykes av listen. @christians86 er i full jobb, hvilket tyder på at angsten er temmelig sporadisk og i kortere perioder. Ellers hadde han ikke fungert på en arbeidsplass. Jeg får ikke inntrykk av at han er så syk at det vi, gå ut over dyret på noen som helst måte. Ellers er jo dyr, spesielt hund, kjent for å være bra for psykisk helse (spesielt moderat angst og depresjon) så det er ikke utenkelig trådstarter får enda færree, og kortere, episoder, hvis han har en hund. Jeg har selv perioder med mild/moderat depresjon (med flere år mellom hver gang) og skaffet meg Kasper i forbindelse med en sykemelding i en slik periode. Jeg hadde jo tenkt på hund før, i flere år og hadde egentlig ikke helt bestemt meg for rase, hvis noen husker tråden min. Men da jeg ble sykemeldt, nesten hoppet jeg på den første og beste hunden innenfor aktuelle raser. hund er bra mot depresjon. Og mosjon er bra mot depresjon. Men dørstokkmila blir enda lengre, når man er nedfor. Med en hund så MÅ man ut. Kan nesten garantere at denne perioden ble kortere og lettere enn normalt pga hunden. Og den har absolutt ikke lidd overlast pga det. Er det noen som burde ha hund, er det folk som innimellom sliter litt. (Men ikke folk som er spinn hakkande gærne.) Men, 10 timer alene er lenge for en ung hund. Min hund, på snart 6mnd, klarer ikke å holde seg så lenge. 3.5-4 timer er hva som er hans grense før han må ut. Og jeg merker veldig at mentalt hadde han ikke vært klar for å være hjemme så lenge heller. I tillegg tenker jeg at hvis man har 10 timers arbeidsdager (inkl reise), så skal det lite til for at ting "sklir ut". Det er ikke mye som skal skje, før skjemaet sprekker, og man ikke har tid til den lange turen. Så hunder som må misjoneres jevnlig er vel kanskje ikke tingen. Har flere naboer med wippet og mynder, nettopp fordi disse passer bedre inn i slike travle skjema som mange har. Disse hundene er jfr naboene (og informasjon tilgjengelig på nett) fornøyd med daglige do-turer, hvis de får løpt skikkelig av seg noen ganger i uka. Den ene naboen, en enslig mann med en kjempestor slik bikkje (greyhound?) pleier å sykle med den et par ganger i uka, ser jeg. Da får den løpt skikkelig fra seg. Tror nok hvertfall jeg hadde vurdert en slik "av-på"-hund, hvis jeg hadde såpass trangt tidsskjema. Rolige er de også. Har ikke hørt noen av dem bjeffe, samme hvor mye Kasper bjeffer til dem. De bare står og stirrer dumt på ham. "Hva driver du med?" liksom

Okei, da kan jeg ligge på litt mer altså. Vil ikke bli helt nazi på kaloritelling heller, for da faller jeg fort av. Tenker det beste er å finne sunne alternativer til mat jeg allerede spiser, minske porsjonene, kutte snop/usunn mat, bevege meg mer og teste ut flere grønnsaker. Selv små endringer i kostholdet vil jo hjelpe, også får jeg prøve meg litt frem

Flere raser skulle vært forbudt. Og ridgeback burde avles uten ridge, for å nevne noe. På Cavalier burde MR-scan være et krav.

Jeg gleder meg til sommerferie. Jeg gleder meg til tur til Istanbul med ei venninne for å besøke ei annen venninne. Jeg gleder meg til fortsettelsen på livet med min fine mann. Jeg gleder meg til lange turer med sirkusjentene mine. Jeg gleder meg til en hektisk vår på jobben. Jeg gleder meg til å bli enda bedre på pole. Jeg gleder meg til å trene styrke og trives bedre i kroppen min. Jeg gleder meg til å skrive mer.

Et tips jeg kan gi er å sjekke prisen på bambusgulv! Det er ti ganger hardere enn eik. Vi la det i sommer, og har ikke et eneste merke etter hundene enda (og de spinner regelmessig til og fra verandadøra på stua) på drøye 6 mnd. Veldig pent, selv om jeg skulle ønske vi hadde valgt oljet heller enn lakket. www.hardstuff.no var der vi kjøpte.

Jeg kan hjelpe deg med å male en dag hvertfall . At kattene tisser får jeg ikke gjort så mye med, men . Kosthold og fysisk aktivitet har jo veldig mye å si for høyt blodtrykk. Jeg er sikker på at du kan få gode resultater selv med små grep! Begynn med noe overkommelig, reduser på f. eks daglig saltinntak som hvertfall er viktig for å få blodtrykket ned. Hold et øye med "ferdigprodukter", altså f. eks tacokrydder og lignende og ikke bare tenk på saltet du selv fysisk putter i maten. --------------- Jeg gruer meg til å måtte finn 30 stp selv og søke så jeg har noe å fylle inn i bachelorgraden min til høsten. Mitt verste mareritt er hvis jeg må pendle til Oslo flere ganger i uka . Ellers er det godt å kjenne at jeg ikke gruer meg til noe særlig. Men ja, det med å finne de fagene er sånn "stor" greie som jeg sikkert kommer til å bruke alt for mye energi på. Nyttårsforsettet mitt er jo å bekymre meg mindre og ikke krisemaksimere i alle situasjoner, så jeg skal prøve å gjennomføre det .

Enig med beinhev, liggende på bakken fungerer også om du ikke har tilgang til benk/apparat. Jogget 4 km idag tidlig med pappa, i Thailand! Wæææh! Var nok magi i det nye treningstøyet ja.

Det finnes sikkert mange som liker smaken av det da... Haha! Det er litt prøving og feiling med mat/drikke før trening tidlig på morgenen for oss hverdagsmosjonister. Noen fungerer på ingenting, andre møter veggen med en gang. Forslag til mat og drikke dersom man kun har kort tid før treningen: - fruktsalat med lettyoghurt - fruktsmoothie/drikkeyoghurt - flytende måltider - frukt eller juice - energibarer

Fortsatt usikker på om jeg er gravid eller ikke, selvom testene sier nei. Tatt to a1 tester, skal ta en clear blue så jeg får det svart på hvitt. Sliter fortsatt med kvalme, hodepine, svimmelhet, ømme bryst og lukter jeg plutselig ikke takler. Hele kroppen min sier jeg er gravid, testene noe annet xD

Jeg synes det beste tipset så langt var det på forrige side om å finne en voksen hund :-) Da vet du hva du får, vet at hunden takler å være alene osv.

Men dere - ikke la det at dere gruer dere bli en hemsko

Ikke et nyttårsforsett for i år i og for seg, men siste "fase" av det jeg bestemte meg for våren 2012 - nemlig å gå ned 40 kilo i løpet av 4 år. Jeg har gått ned 33 til nå, så årets mål er å gå ned de siste 7 kiloene (dog, etter to uker juleferie hos min mor så har vel 7 blitt til 10 kilo *flire*).

Jeg tenkte at en whippet ville passe deg, da jeg leste innlegget ditt. Det er enkle og greie hunder, de takler meget rolige dager så vel som meget aktive dager, lite lyd, lavt stressnivå, generelt godt gemytt. De behøver å få løpt fra seg (løpt løse) et par ganger i uken, spesielt som valper/unghunder, men ellers krever de ingenting. De er litt katteaktige i sin væremåte, og det passer gjerne godt for mennesker som av og til behøver ekstra ro og fred. Lydighet og agility på hobbybasis eller lavere nivåer passer dem godt, men det er ingen konkurransehund. Mange gjør det bra i viltspor. Det er nok ikke helt slike hunder du liker utseendemessig, med tanke på rasene du har listet opp. Men du kan jo kikke mer på dem om du syns det virker interessant likevel. Ville også vurdert muligheten til å fått tak i en voksen bra hund. Kanskje en pensjonert avlshund? Dette er retningslinjer, ikke lovfestet. TS har skrevet flere ganger at han tenker å ha voksen hund løs når den er alene hjemme, og eventuelt bruke bur/avgrensning på valp om det behøves. Så hvorfor tråden nok en gang blir gjort om til en burdiskusjon skjønner jeg ikke.

Jeg har hatt min del syke og psyke hunder i mitt liv , nå har jeg en fantastisk unghund som beriker livet vårt. Man må ikke gi opp... Det er ikke slik at man har dårlig karma, man har bare hatt litt uflaks. .

Da har jeg fått vite fra hvem kull jeg får tispe Denne lille brune og hvite er min eneste tispa i kullet (2 gangen jeg ender opp med en slik tispe )

Flere av dem er faktisk dritfine... Synd. Astonish (Ser seg enda etter eier!) Marvel Shock Bomb Amaze Surprise Miracle

Ikke stol blindt på NCK sier nå jeg. Nå er jeg blodig ærlig, men de fleste der har ikke hunder jeg ville ha kvalifisert som ok etter å ha sett dem i diverse settinger. Nå er det å banne i kirken, men det driter jeg. Det beste du kan gjøre er å besøke oppdrettere og ha KRAV til hundene du møter. Ikke hør på unnskyldninger på hvorfor hunder oppfører seg som de gjør og ikke mistolk sky hunder for god oppdragelse når de ikke har lyst til å hilse på deg eller kommer med en forsiktig bort og tørr så vidt å snuse på deg.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med. Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning. I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert. Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det

Dette er en ulv