Leaderboard

Ble disse som havnet på de fysiske julekortene i år

Prøvd å lage denne tråden en gang før, men siden mobilen ikke samarbeidet tok det noen dager før jeg gadd å prøve på nytt Det er ikke lenger noen tvil, om det skulle vært det før nå. Denali er drektig. Slik så hun ut 9. desember: Skal i alle fall ikke klage på fertiliteten hennes. Dette er andre gang i sitt liv hun ble paret, og andre gang hun ble drektig. Jeg valgte å bare ta en paring både forrige gang og denne gangen. Valget ble tatt av to årsaker. Denali står en veldig kort periode, maks 3 dager, selv om hun har et langt løp. Dermed skal det mye til å bomme på den rette dagen hvis hun er paringsvillig. Den andre årsaken er at det tar enormt med tid og er slitsomt både for hund og eier med to så lange turer så tett på hverandre. For alt jeg vet kan det heller ha en negativ effekt. Det ville selvsagt vært noe annet om jeg ble værende hos hannhunden i et par dager, men det hadde jeg ikke mulighet til denne gangen. Denali heter på stamtavla N UCH Hightower's A Dream Comes True. Hun er 5,5 år gammel og har hatt et kull tidligere, Værkullet. Dere kan se mer om valpene fra dette kullet på Værkullets side Dette er en glad, energisk og stødig tispe. Det skal mye til for at hun skal bli usikker i en situasjon. Hun har gått som leder på mitt lille hobbyspann siden jeg fikk mer enn 2 hunder, og hun har mange gode kvaliteter i den posisjonen. Hun holder siden, hun drar spannet forbi mye som er spennende, hun holder en stram line når jeg stopper opp. I utstillingsringen får hun jevnt over gode kritikker, og hun har 2 norske CACIB og et svensk res-CACIB. Hun er ganske lett å motivere med godbiter og synes det er moro med litt trening innimellom (som har vært mest utstillingstrening for hennes vedkommende). Hannhunden er en spansk import til Sverige. SEV-12 SEV-13 C.I.B N UCH Zenko de Ciukci, til daglig Duque. Duque er en hannhund på snart 7 år med mange gode kvaliteter. I tillegg til et godt eksteriør med gode vinkler og bevegelser er han en veldig morsom hund. Fulll av idéer og påfunn. Snill og tålmodig med barn og andre hunder, og har aldri hatt noen problemer i sin flokk som han kom til som 3 år gammel. I trekksammenheng passer han best i wheel og gjør en grei jobb der. og helt ferske nyheter fra årets Svensk Vinner, Duque ble BIM og dermed svensk vinner for tredje året på rad! (bildet er lånt fra facebook) Siden dette blir Julekullet må selvsagt valpene få julenavn. Termin er 23. desember, men de kan godt komme litt tidligere synes jeg. Jeg har jo noen tanker om hva jeg skal kalle dem, men tar gjerne imot flere idéer. Navnene må forøvrig kunne brukes hele året, så Nisse og Julegave utgår. Bjelleklang, Julekule og Nøtteknekkeren ser jeg for meg som litt uhelige navn på hannhunder og så må navnene være norske selvsagt

Du er as always hjertlig velkommen! Med så mange valper og valpekjøpere som sikkert vil besøke lurer jeg på om vi må innføre "besøksdager" med åpent hus etter at alle kullene har rundet 3 uker I går dro vi til Lisbeth for å klargjøre for fødsel der. Emma har termin om en uke nå! Emma er ikke veldig stor. Omtrent slik som Jippi er nå, selvom hun ligger 2 uker før Jippi. Tara derimot.... OH MY GOSH! Jeg lurer på om hun svelget hele Michael? Hun har fortsatt to uker igjen og ser ut som en hvalross! My GAWD! Det nye valperommet her hjemme (vi snekret inn ny vegg / lagde nytt rom for å få lass til alle kullene er også klart: Det er varme i gulvene som små frossne basselusker (og valper) elsker, en liten hule, trapp opp til vindus-utsikt, - som også kan gi mamman en fin mulighet til å trekke seg unna i piraja-alderen

13 desember. Det var grytidlig på morgenen. Store snøfiller dalte sakte ned og la seg som et teppe over Grønnsvebakken. Bare utelysene og juletreet på trappa sendte ut et dempet lys gjennom snøen, ellers var alt mørkt og stille. Men de som var i ferd med å våkne i staller og stuer fornemmet en svak bankelyd gjennom stillheten. En etter en gled ut av søvnen og begynte å lure på hvor lyden kom fra. @Tinkie var den første som kom seg på beina, hun gikk bort til vinduet og der kunne hun så vidt skimte en skikkelse som sto og snekret på noe ute på jordet. Nå kom skikkelsen vassende gjennom snøen og sto i neste øyeblikk og trampet av seg ute i gangen. Noen og seksti hunder løp naturligvis til og begynte å hoppe og bjeffe. «Her var det liv ja, uti gangen» sa skikkelsen. «Affinity?» utbrøt @MegaMarie, @ og @Wednesday i kor, «hva gjør du ute nå?». «Jo, som dere ser» sa @ og la inn en megetsigende pause mens hun skuet utover hundeflokken, «så trenger vi hundegårder». «Jeg har snekret fem stykker, det tror jeg er passe antall hvis vi skal skille løpetisper, drektige tisper, snille hannhunder, vanskelig hannhund og vanskelig tispe fra hverandre». Hun utdypet ikke hvilke hunder hun tenkte på til de to siste hundegårdene, det var tross alt jul og alle måtte bidra til god stemning. «Dere husker kanskje trusselen om at vi må «passe godt på hundene», fortsatte hun. @Tabris har laget et system for vakthold ved hundegårdene, vi er så mange at det blir ikke mye på hver. Plutselig ble rommene på Grønnsvebakken fylt av den vakreste sang, og ut fra kjøkkenet kom @SFX, hvitkledd og med lys i hår. På armen bar hun en kurv med lussekatter som hun syngende delte ut. Idyllen ble liksom litt brutt av at @Monab88 slengte opp døra til dusjen og ropte ned trappa: "Er det noen som har en truse å låne meg, jeg har ikke flere rene!" @ løp bort til trappa, men stanset da han kom på at hun sikkert ikke ville låne en av hans elefantboksere med kreativ utforming. I det samme kom @ inn døra og kostet av seg litt snø. «Hvor er det egentlig du sover?» spurte @Margrete. «I dueslaget!» svarte @. «Å nei, der hadde jeg tenkt å sove, det er litt trangt i kottet sammen @JeanetteH, @Stine, @Trillian, @bernertryne, @ida og @Aslan», utbrøt @LilleZara. «Jeg har en ganske rommelig storfuglkasse i en gran litt inn i skogen også», opplyste @ Det var ment som en spøk, men LilleZara så på henne og ventet tydeligvis på veibeskrivelse. "Er det ikke mulig å få litt frokost her?" Lød en kjent stemme bak dem. "Eh … joda, men … eh … ikke for å være uhøflig, men hva gjør du her egentlig?» Spurte Siri. «Jeg har aldri sett deg på sonen? Har du i det hele tatt hund?» Rune Rudberg så forvirret ut. «Hund? Er ikke dette den «Tredagers bøgdafest med musikk, øl og kvinns» som jeg leste om på Facebook?». «Nei, tenk det er ikke det. Ta deg litt frokost og dra videre for å lete du», sa Siri, som ikke helt glemte sine vertinneplikter, ikke engang overfor Rune Rudberg i rosa grilldress, som han tydeligvis også hadde sovet i. @, @raksha, @CamillaSoppen og @Tøfflus begynte å sette fram mat på langbordet, og da alle (inkludert Rune Rudberg) hadde spist frokost, hørtes plutselig et brak og noen som snublet i seksti par sko, mange av dem solide tursko til flere tusen. Døra til gangen spratt opp, og der kunne alle se sonens forrige eier @Espen som prøvde å komme seg på beina midt i en haug av sko, pannelykter og hundeseler. «Er det noen som har litt DAP, det var jaggu snasne greier!» fikk han stotret fram mellom fniseanfallene, før han igjen snublet, denne gangen i ingenting, og ble liggende som død, halvveis inne på kjøkkenet og med ansiktet ned i en matskål full av V&H. Jeg tror vi får gi han litt mer DAP, han trenger en myk landing, sa @. Etter frokost ble det bestemt at alle skulle være med på å gå hund- og manngard innover i skogen på leting etter @Bølla, @Pippin&Symra og @AnetteN. En teori gikk ut på at de skulle til butikken for å kjøpe snop og så blitt sittende fast i snøen, minst to av dem har fortalt om tidligere erfaringer med å sitte fast med rumpa langt nedi dype snøhull etter fall på skitur. Men teorien stemte dårlig med at det fantes store mengder snop på Grønnsvebakken, takket være blant andre @Monab88, @SFX og ikke minst @maysofie. Snart var både hunder og mennesker på vei inn i den store, stille vinterskogen. Hva skjulte seg der inne, ville de savnete sonisene bli funnet? Og, som den observante leser allerede har oppdaget: fortsatt var det grusomme hylet som mange hadde hørt en gåte, det var også de tre personene som listet seg vekk mens de dro på en sekk som satte røde spor i snøen. Var det rett og slett noen som hadde stjålet @Siri sitt lager av V&H? Eller var forklaringen enda mer rystende? Og hva med den mystiske dachsen som ingen eide? Jeg utfordrer @Tekopp!

7 er født, 2 igjen ifølge røntgen tatt hos veterinær:) er dødstrøtt, må slumre litt sammen med mora her nå... Håper de to siste kommer snart:p

Av de 400 bildene vi tok på de tre timene vi var ute for å ta bilder i dag, så ble de her de beste. De fleste var i grunn sånn her:

Neville sjarmerte ansatte i dyrebutikken, som tok på han denne, då sjarmerte han sjølvsagt endå fleire

Bilder fra tidligere år: Og noen bonusbilder:

Hadde så store planer, men de ble ikkeno av - så da ble det et gammelt bilde i ny drakt..

Kuma som helt frivillig poserer med nisselue på Også juleTanuki fra i fjor:

Jo, dette handler om Samholdet på tvers av geografiske grenser og sosiale ulikheter, Det Gode mot Det Onde, mørkets krefter, håpet, Kjærligheten og inkludering, @JeanetteH Mer du lurte på?

Tatt i nydelig vær i dag

Disse er på årets julekort her

Dærga rett etter at veene så smått har startet, og man fortsatt finpusser fødeplassen:) 4 stk er født på klinikken Alle 9 er født!

Har tegnet litt!

Klarte heller ikke å vente

Som motvekt til topp ti verste lyder, så kommer lyden av barnet som synger og pludrer mens hun leker litt for seg selv veldig høyt på topp ti av beste lyder i verden

@Pippin&Symra - du kunne jo vært manusforfatter for Brødrene Dal! Jeg hørte fortellerstemmen inne i hodet mitt da jeg leste oppsummeringen på slutten Herlig fortsettelse

Jeg ville nok tatt den med til veterinær og fått tatt en sjekk på den i tilfelle hunden har smerter, men utenom den muligheten så var min første tanke det som Ida sier i siste avsnitt. Nå aner jeg ingenting om hvordan hundens oppdragelse, men å bruke halsbåndet for å dra hunden med seg hit og dit er ikke greit. Et par av eksemplene får det også til å høres ut som om hunden forventer fysisk håndtering når noen ber den om å gå eller komme. Her mener jeg ikke vold, bare at noen fysisk flytter den ved å holde i båndet. Nå kan det selvfølgelig hende jeg tar veldig feil, men jeg ville startet på scratch med å bygge opp tillitt hvis dere har brukt for mye tvang. Jeg ville startet med å fjerne halsbåndet, og heller kle på den sele hver gang den skal ut. Og jeg ville ha latt nakkeområdet til hunden være helt i fred en periode, og jeg ville sluttet med strengstemme og ordre. Skal hunden ut av soverommet, så lokk den ut og gi den noe godt for å ha vært flink.

Ja, også dette av meg, pappa og hundene hans

Syns plexiglass var lurt, jeg De sprinklene er jo ikke godt for noe. Skal finne opp ny babyseng. Plexi med små luftehull over alt. Små nok til at ingenting kan sette seg fast, eller kastes, men store nok til at luften sirkuleres fint! Fåes i fargene, rosa, lilla, turkis og blå. Kom og kjøp Edit: Kommer også som kube, så ingenting kan kastes eller klatres over, heller. Godkjent som flybur for store hunder og små hester!

også:

Deler Roxannes statusmelding som ligger åpent ute på FB nå: Roxanne Meyer 1 t · Arendal · Noen ganger i livet opplever man noe totalt uventet som løser en hel kjede med problemer på én gang. Jeg kan med hånden på hjertet si at beskjeden jeg fikk akkurat nå er det mest uventede og gledelige jeg noensinne har kunne drømt om. Azaar og Bahij har fått et nytt hjem. Ikke hver for seg, men sammen. Ikke bare i Agderfylkene et sted, men rett i nærheten, på Rykene. Ikke hos fremmede, men hos noen jeg kjenner. Ikke bare hundevante folk, men myndevante. Og de har en afghanertispe fra før av. For en tid siden adopterte min venninne Kari Lene yngstemann i flokken min, Djilál. Da jeg plutselig ble mye dårligere forrige uke, tilbød hun seg å passe Azaar og Bahij også mens jeg lette etter omplasseringshjem til dem. Og nå har hun og familien hennes avgjort at de ikke orker tanken på å sende dem fra seg igjen. Dermed blir hele flokken min boende samlet hos en myndevant familie jeg kjenner, på en gård med en stor, myndesikker innhegning og masse turområder i nærheten. Jeg kan ha dem hos meg så mye jeg vil, jeg kan besøke dem, og jeg vet at de nå har et trygt og kjærlig hjem resten av livet. En bedre løsning enn dette kan jeg ikke forestille meg. Takk, Kari Lene. Du er en engel. Nå kan jeg takle utfordringene i tiden jeg har igjen uten å måtte bekymre meg for hundene. Du har rett og slett oppfylt mitt siste store ønske i Prosjekt Livsglede." --

E er så utrolig morsom for tiden Hun har vært "oldemor" i hele dag, mens morfaren var Pappa, og mormor Oldefar En setning som ofte brukes er "er vi bestevenner? Rumpa di brenner!". Tuller og tøyser nesten hele tiden, og storkoser seg mesteparten av tiden Edit: glemte historien fra i går! Jeg skulle vaske ansiktet hennes før sengetid, da hun utbrøt " NEI mamma! Ikke vask nesa mi! Det er en perle inni der, du må ikke ta den ut!" :lol:

Jeg syns pleksiglass-seng var en god idé, jeg

Å fjerne smokken er sannsynligvis noen hakk verre enn å ta fra hunden en leke. Vår datter på 3 droppet suttekluten i sommer/høst, og det var en stor affære for henne. Det ville aldri falt oss inn å ta den vekk med makt. Nå har jeg bare hatt barn i 7 år og bare to stykker, og det er min erfaring med unger (punktum). Men det jeg har oppdaget er at det ALDRI har lønt seg å tenke at ungene gjør ting for å være ekle eller rampete, eller for å utfordre eller få oss til å danse etter vår deres pipe. Jeg skal ærlig innrømme at tankene går i de baner innimellom, men det fører ikke til gode ting å tenke slik, tvert imot! Å prøve å forstå og møtes på halvveien er mye mer konstruktivt. (Kanskje jeg ikke husker helt hva du skrev, @raksha , men slik oppfattet jeg situasjonen) I tilfellet med smokken og ungen på litt over året som skal sove (og jeg synes jeg leste noe om begynnelse feber/sykdom også) så blir det beinhardt å skulle si at nå får du sove uten smokken. Men la oss si at Rak tenker at nå skal datteren lære hvor dumt det er å kaste ut smokken og ta vekk smokken neste gang, etter en advarsel selvsagt. Hva skjer? Kommer barnet til å synes det er som fortjent og legge seg til å sove, eller har Rak nettopp eskalert situasjonen til en konflikt? Og hvordan skal hun løse den? Skal hun 1) gi tilbake smokken, 2) ta ungen med ut på stua for å roe ned, eller 3) la datteren gråte seg i søvn uten smokken? Dette er en typisk situasjon hvor utenforstående har lett for å synse uten å tenke igjennom situasjonen, og i tillegg kommer selvsagt dette med at unger på ett år har rett på å få oppmerksomhet når de ber om det. Det skulle bare mangle. Det er helt greit å bli irritert og lei og ha lyst til å hevne seg i form av å fjerne smokken, men derfra til å faktisk gjøre det er ikke noe bra.

Jeg tenker at små barn har krav på mye oppmerksomhet, men med alderen har de godt av å vente litt.. Jeg kan godt be A vente for nå snakker jeg med xxx , og så spør jeg han hva han ville si når de voksne har sagt det de ville si. Når han var mindre - typ baby - var han stort sett hovedfokus. Jeg tenker at vi menneskemammaer er ganske like dyremammaer der, vi faser det stort sett ut naturlig. Man spretter ikke bort til ungen hver gang ungen vil ha mamma lengre ettersom de vokser til. .

Jeg har tydeligvis ikke født barn og fått de mammahormonene enda, jeg syns det bare høres ut som noen barn er ekstremt gode til å trene foreldrene sine hvis de får dem til å plukke opp smokk og andre ting de kaster 20-30 ganger for å få oppmerksomhet når de har lagt seg .

Litt flere bilder fra ute i dagslys. Han var litt småsliten etter bytur, med innlagt dyrebutikk-herjing, så da var det mulig å få noe ok av han Litt uklare og slikt, men det får bare være Vakringen

Sukk... tenk at man ufrivillig MÅ være med på dette da...

Hadde ei fin jakttrening i flott desemberlys i dag. Ikke bare-bare å ta bilder i mørketida, men det gikk da på et vis! Det er mye lys i mørketida Blåtimen og fjellene Lille Blåmann og Store Blåmann Kanskje årets julekort? - 7 grader ute i dag Den rosa timen Eine ut på fremadsending Tilbake i full fart Linken Link trener på dirigering Kimmie på feltsøk Labradoren sin som både er godkjent terapihund og besøkshund og som brukes til jakt Kimmie igjen Dette bildet tok mannen min. Det står ikke på omgivelsene! Link på fremadsending

Hei igjen! Beklager treig oppdatering her, men har mildt sagt vært litt trøtt i dag, har føltes ut som om jeg hadde vært på den harde festen natta gjennom;) Begynte på en oppdatering via mobilen tidligere i dag, men var så kronglete, så ble avbrutt;) Ja, det stemmer at alle de 9 valpene ble født omsider, og at alle lever og er friske! Det var en temmelig langdryg fødsel, som startet i 15-tiden med veer og at vannet gikk. Dærga krafset og presset vekselvis i flere timer, og i 17 tiden krafset hun mindre og presset mer. Ingen valp kom, men når jeg kjente etter kjente jeg som sagt en "boble" som sprakk, og dette var nok fosterhinna til valpen tror jeg. Det kom fortsatt ingen valp, og dette var veldig annerledes enn sist gang hun valpet, da kom ene valpen mens hun enda sto i gangen, og resten kom på rekke etter det. Jeg tvang henne ut for å løpe litt, men ingenting ble annerledes da hun kom inn igjen. Lå bare i kassen og presset uten resultat. Klokka nærmet seg 19, og jeg følte fortsatt ingen valp. Ringte da veterinærvakta og avtalte å møtes på klinikken kl 19.45. Der parkerte vi, og jeg fikk Dærga ut av bilen. Hun løp noen steg, satte seg for å tisse, og der kom det jommen meg en valp også! Jeg rakk å få tak i den før den falt i snøen, men der hadde jeg et problem! Det var ikke en sjel å se, og jeg sto der med hundebåndet i den ene handa, og valp i den andre(som fortsatt hang fast i navlesnor og morkake i fødselskanalen), og fikk dermed ikke mor til å gå framover mot klinikken 20 meter unna! Hun var jo mest intr i å slikke valpen! Heldigvis kom det ei ungjente rundt hjørnet, og jeg ropte om hun kunne hjelpe meg. Det gjorde hun, og mens jeg holdt rundt valpen så godt jeg kunne, slepte hun Dærga mot klinikken. Vi møtte veterinæren og fikke hunden inn. Den gode hjelperen gikk videre, mens vi måtte varme opp valpen, den orket ikke suge. Den neste valpen satt fast, men veterinæren fikk lirket den ut. Denne pattet mye bedre, og dermed ble riene stimulert slik at den neste valpen kom lett ut. Vi bestemte oss for å ta røntgen for å se hvor mange det var. 6 skjelett til ble talt, og mens vi talte skjelett ble nr 4 født helt lydløst! Gikk bra med den og. De tre første hadde kommet baklengs, mens resten kom rett vei. Etter røntgen bestemte vi oss for at det var greit å forlate klinikken, veterinær mente jeg hadde såpass god kontroll at det var trygt. Dessuten så det ut til å gå greit for Dærga nå. Men, siden hunden var midt i fødsel var det dumt å kjøre de 20-25 minuttene hjem til meg, om hun skulle føde i buret kunne det gå gæli med valpen. Derfor kjørte jeg til foreldrene mine 5 minutter unna, med Dærga i buret og valpene i eske i passasjersetet. Vi kom oss inn på et skjermet rom, og der fortsatte hun fødselen. Var vel hos foreldrene mine i 22-tiden. De første valpene der gikk greit, men så ble valpene større og større, og mor hadde litt problemer med å få klemt de ut, så jeg måtte hjelpe til med flere...! I 05 tiden i morges var både jeg og hund kaputt etter at valp nr. 8 var blitt dratt og klemt ut til verden, denne var 410 g med svæært hode. Kjempet i 1 time for å få den ut, og jeg trodde ikke den skulle overleve, men utrolig nok er den helt fin. Vi var på dette tidspunktet temmelig utslitte som sagt, og da Dærga tok en pause fant jeg ut at jeg måtte gjøre det jeg og, det var seng på rommet, så jeg lå der og duppet de neste timene. Våknet hver gang det ble noen uregelmessige lyder, som at en valp var forvillet seg vekk fra mor(siden vi ikke hadde valpekasse der), eller at mor presset. Var oppe flere ganger i halvsøvne for å kjenne etter valpen, men kjente ingenting! Etterhvert begynte jeg å tenke at dette ikke gikk bra, og at jeg måtte dra til vet. igjen, men så la Dærga seg til for å die og tok pause, hvorpå jeg tenkte jeg kunne sove en dupp til og kjenne etter igjen "snart".. Da våknet jeg ikke før kl 10(!) av at Dærga sto oppreist og slikket på noe. Jeg spratt opp, og HURRA, den siste valpen var født, men for en koloss! Tispe på 445 g! Jaja, den kom ut, og den levde! Tok 7 timer mellom nest siste og siste valp, men det ordnet seg jommen meg til slutt;) Hadde jeg ikke vært sånn i koma hadde jeg sikkert dratt til veterinæren igjen, men godt det ordnet seg mens jeg sov, og at ikke tispa gikk i vei isteden.. Da hadde jeg hatt bra dårlig samvittighet! Etter at siste valp var født, fikk de nye tepper og håndklær, og mor fikk slappe av i noen timer. Jeg laget i mellomtiden en annonse, og etter få timer har jeg allerede 3 bestillinger:) Jeg pakket valper, mor og min egen hund Gelli(hun hadde vært hos foreldrene mine siden fredag ettersom jeg var så opptatt) i bilen og kjørte hjem i 19-tiden. Da hadde svigers kommet seg hjem fra Sverige, og mor og valper ble innlosjert i valpekassen. Jeg gikk igjennom vekt-lista fra i går, og merket og veide valpene på nytt. Den minste valpen er ei tispe med fødselsvekt 210 g, og den største er også tispe på som sagt 445 g. Alle unntatt de største valpene hadde lagt på seg mellom 10-33g siden i går, og den minste hadde lagt på seg 18 g. Nå har freden senket seg i kassen, og Dærga er en flink mamma:) Jeg kjenner at det skal bli godt med ei god natts søvn i min egen seng! Edit: Det ble 4 hanner, som var jevne i vekt med snitt på 350 g, og 5 tisper med mer ulik vekt;)

Det med å kaste/slippe ting i gulvet er noe alle barn gjør i en periode. Det er faktisk en del av utviklingen. Hva skjer? Hvilken lyd kommer? Det er veldig lurt å bare plukke opp og plukke opp, for de slenger jo ikke leka, koppen eller bamsen i gulvet fordi de ikke vil ha den. De vil gjøre det oppattatt og oppattatt til en eller annen forståelse/ferdighet er på plass. Dette skjer vel omtrent samtidig som det er skrekkelig festlig å gi deg ting. Du skal jo ikke beholde tingen, men gi den like høflig tilbake. Det er like morsomt etter atten ganger på rappen. Ting lager lyd. Ting forsvinner og kommer tilbake. Det er jo ikke for å plage deg. Unger under skolealder har liten forståelse for at andre har noen behov eller følelser i det hele tatt. Det har lite for seg å kjefte og "neie" og jeg er helt med på å strekke strikken langt fordi det er igrunnen bare vi som opplever at de tester oss og utfordrer oss. Barna bare gjør det de er designet for å gjøre. Utforsker verden og utvikler seg selv. Litt lite gjennomtenkt å kaste smokken, men de er jo ikke så opptatt av konsekvensanalyser heller, disse små. Skulle klikkertrent hele bunten!

Nå nærmer det seg med stormskritt Sommerfuglene kommer og går i en helsikkes fart, tror jeg glemmer litt innimellom at han skal bli min helt egne! Min og bare min sin Pepper Oppdretter har vært hos fotograf og Pepper ville ikke samarbeide helt, men ble nå to søte bilder utav det. Tirsdags morgen begynner ferden mot Trondheim, håper værgudene er grei med meg slik at alle ferger er i rute og at vi kommer trygt fram og tilbake Blir en lang kjøretur, men for han her så er det verdt det! (Overnatter i Trondheim og kjører hjem igjen onsdag)

Dette er ikke rett. Hunder produserer amylase. Ellers kunne de ikke omdannet karbohydrater til energi, noe de i aller høyeste grad kan. Jeg synes dette er veldig, veldig logisk. Selvfølgelig matet ikke våre forfedre ulvene/hundene sine med kun kjøtt. De fikk nok litt av alt det menneskene spiste (noe som faktisk var praksis helt til tørrforet kom og gjorde det lettere for oss å fore hundene, ikke minst ble det mer næringsmessig balansert), for å avse store mengder med kjøtt, fett og bein til de tror jeg ikke var aktuelt. Ergo har de som har hatt flest gener for produksjon av amylase overlevd og formert seg. Jeg synes lett at hunder kan kategoriseres omnivore. For de ER jo ikke ulver med et annet utseende! De har levd med mennesker i over 10.000 år og har forandret seg på mange måter, de er hunder, ikke ulver. Mine hunder fungerer faktisk ikke bare på vom og hundemat. De gjør ikke det, uansett om råforere mener de at de skal det! De blir dårlige i magen og kvalme, harde i magen, tidvis løse i magen spesielt på slutten av tur, og de beiter faktisk mer gress (ja, jeg prøvde å gi mer rent kjøtt). Det ordnet seg ikke før jeg begynte å koke grønnsaker og gi kruskakli til de i tillegg, og det giddet jeg ikke i lengden altså. Ene hunden her spiser faktisk ALT av grønnsaker. Det er helt sykt å se på hvor mye hun elsker frukt, grønnsaker, 4-korn, brød, hard spaghetti osv! Jeg er sikker på at hun har en større amylaseproduksjon enn de fleste, for hun craver mye annet enn kjøtt Hun plukker blåbær som en helt, hun!

Helt kurrant diskusjon, og det får konsekvenser her og, er grenser for hvor mange ganger jeg plukker den opp, men et barn på 16 mnd husker ikke så fryktelig langt tilbake selv om hun skjønner handling = konsekvenser sånn grovt, for hun skjønner det bare grovt, og hukommelsen er ikke som vår at hun husker at for to mnd siden så tok mamma smokken og satt med ryggen til lenge fordi hun kasta den ut gang på gang. Og når jeg da blir sur, virkelig sur og irritert så er ikke det et spesielt godt utgangspunkt for å lære henne ting, og så sant jeg har smokker så jeg slipper å lage noe big deal utav det med å skru på lys og flytte på seng så får hun ikke mer respons enn at jeg bare dytter en ny smokk inn. Men jeg er jo også sånn som mener at er ikke ungen trøtt nok, eller det virker som det er noe som plager den, så har det lite hensikt å krangle om å være i senga da,spesielt om jeg selv er trøtt og sliten, ender bare med gråt og sure miner fra begge parter. Så jeg plukker henne opp om hun er like våken etter så og så lang tid og så finner vi på noe annet en liten stund (hun leker for seg selv) og så prøver vi igjen. Er det noe som plager, så prøver vi å løse det, noen ganger er det kun kos med mammaen som fikser sånt, da får hun det. Vi har lite problemer med legging om kvelden heldigvis, er søvnen gjennom natta som er greia her, og da tjener vi alle på at vi ikke sliter oss (meg) ut på å krangle ved leggetid om det løser seg av seg selv om hun får være oppe 20 min til (innen rimelighetens grenser). Er hun trøtt nok så sovner hun kjapt. For noen høres sikkert dette helt vilt ut, men det funker for oss.

Nå blir det nok slik at man velger hvilke konflikter man vil ta med sitt barn og noen ville kanskje tatt denne kampen, andre ikke. Akkurat idag ville jeg nok sagt det samme som deg, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å se på det en helt annen måte om et år.

Gratulerer med kullet! Om de kommer 23. desember, så mener jeg at du bør ha en Grevinnen og en Hovmesteren. Andre julete navn som kan fungere hele året er kanskje noe á la Høytid, Stemning og Etegilde

Tusen takk, men foreløpig er han et lite troll

Ups, nei det var visst jeg som skulle skrive episode 14 ja. Men kom ikke Kanger ramlende ned pipa i forrige episode da? Og når det gjelder Rune R så vet vi jo ikke om han virkelig dro sin vei?

Dårlig med snø her i år, så det blir en grønn variant

Det forklarer hvorfor de som har annonsert akitavalper fra Polen plutselig har fått seg bosted i Kr. Sand..

Haha, Rune Rudberg er ein rosa julenisse! Har med gaver i posen sin til alle sonedamene.

Neville har fått seg genser Frå forrige Åsane shopping-tur Har kjøpt ein del anna også i det siste men har ikkje bilder, tar seinere

Jeg skumleste reglene anngående selvslakt og selging istad, før så kunne man visst selge livdyr for så å hjelpe den nye eieren til å ta livet av dem rett etterpå. Men man har visst gjort noen endringer der, så man kan kun slakte dyr man skal bruke selv, man kan altså ikke selge et dyr for så å slakte selv. Hvis jeg forstod det rikti. Men mobilslakt er jo et alternativ da Meeen then again så tror jeg at du må søke noe for å få lov til å videreselge, ifølge sidene til Nortura så kan du kjøpe tilbake opp till 300 kg slakt for å bruke selv, kjøper du tilbake mer enn det så må du søke Mattilsynet om noe videreselgingsgreier... Sånn tatt rett ifra egen hukommelse seint på kvelden Vi har pratet om det endel idag, flytter vi ikke så har vi plass til både ett par sauer, noen purker, endel høner og kaniner her. Så det er noe vi skal prøve å få til ihvertfall.

Kan fåes med innebygde høytalere med tre muligheter: Vuggesanger, mammastemme som sier "nå er det natt, sove godt" 3428 ganger etter hverandre og et siste alternativ, sånn sildrejungelhokuspokuslyd som skal virke søvndyssende, men egentlig er irriterende. En robothånd sørger for å stappe inn smokker, bre over dyner og stryke over hoder og massetasser. Alt inkludert.

Finner kun en gatehund fra Spania på finn og denne er allerede i Norge og selges fordi den ikke går sammen med hennes andre hund. Synes å huske at jeg leste noe om dette på facebook. At finn nektet de å legge ut annonser som var videresalg av gatehunder. Fant det i rettningslinjene. Under punkt 3. http://www.finn.no/finn/article/reglene_torget

Et par bilder fra dagens skogstur: Prima med favoritt-kompisen Nelson som hun følger i tykt og tynt: Prima er helt sikkert på at det bor en muse-familie nedi denne rota altså men mora Wish gidder ikke å se: Nelson er som regel midtpunktet når damene vil leke noe han ikke er udelt begeistret for bestandig; spesielt Prima kan være ganske hardhendt til tider . Men heldigvis sier han i fra hvis det gjør alt for vondt da.