Leaderboard

DREKTIG!!!! :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: Tok ultralyd i dag, og vi så minst 3-4 fosterblærer :Grin: :Grin: :Grin: :Grin: :Grin:

munnkurv! hunden kan gå løs og snuse, den kan bevege munnen som normalt og du slipper bekymre deg for dritt spising.

Neida, jeg har jo laget tråd så folk må gjerne utrykket meningen sin. Men det som er så slitsomt er alle folk som skal påpeke hvor tungt det må være, når jeg egentlig for det meste synes ting faktisk er lekende lett Det er ikke så beundringsverdig som folk skal ha det til. Jeg jobber ikke, og Jaran har aldri grine 10 minutter i strekk engang i livet sitt, aldri misfornøyd med noe, aldri hatt mageknip engang.. og har siden han var 4 uker gammel sovet 19-08, og er en fornøyd gutt som er med på turer i skogen, byturer, utstillinger og treninger. Sophia går i barnehagen om dagen, og Jaran starter 50% til sommeren. Og jeg har faktisk masse masse fritid (jeg bruker jo altfor mye tid på sonen feks.) Og innimellom er det kjempeslitsomt. Som på slutten av valpekullet. Men det var skikkelig god-slitsomt. Det var så jeg la meg om kvelden og gledet meg til å våkne opp neste morgen til tross for full dag, fordi jeg føler meg så heldig som får lov til å leve på denne måten. Men om ting ikke hadde vært litt slitsomt og tungt innimellom hadde man heller ikke satt pris på tiden der ting gikk flytende og fint. Selv under den mest slitsomme dagen har jeg aldri tenkt "å jeg skulle ønske jeg hadde færre hunder" "å jeg skulle ønske jeg ikke hadde så mye ansvar" og lignende. Dette er jo min livstil, og jeg elsker det. Jeg elsker å stå opp 30 min før ungene om morgenen, sitte med en kopp kaffen på trappen min og se hundene leke i hagen. Ut og fore kaniner, plukke inn egg og fikse. Å sitte å børste hundene på kvelden når jeg er alene gir meg noe å meningsfult å gjøre så jeg ikke går rundt og synes synd på meg selv som er mye alene. Vi har tilrettelagt her hjemme for at hundeholdet er så enkelt som mulig og optimalt så mulig for hundene, jeg har rutiner på alt og det samme vil gjelde når vi får en hund av en annen rase og den dagen vi har mulighet til å ha hest igjen

@raksha og andre : Snakk med foreldrene. Spør dem. De går helt klart gjennom en sorgprossess over barnet de ikke fikk, samtidig så bygger de et forhold til og kompetanse på det barnet de fikk. Selvfølgelig elsker de henne like høyt som alle andre elsker sine barn, så det er ikke noe å lure på. Les deg opp litt på downs syndrom og vær interessert i alt de ønsker å snakke om. Kanskje hun ikke går eller kommer med sitt første ord før hun er 2, kanskje hun har tilleggsdiagnoser som gir dem enda flere utfordringer. Uansett så vil Ida og dere stimulere henne og bare være av det gode. Om foreldrene syns det er vanskelig å se at Ida kan mye hun ikke kan, så snakk om det også. Finn møtepunkt og samvær som fungerer for dere alle. For Ida vil det jo også være flott å kjenne/leke med et barn som er litt anderledes enn andre. Du skal se det blir bra alt sammen. Ikke vær redd for å ta kontakt

Nå var det hakket før dere fikk bilde av Ida som ligger og dier med teksten "SEEEEEEEEEE!!!!" :Snowman: :santadance: Men anstendigheten tok meg, så dere får forestille dere det! Tror jammen meg det har løsna litt igjen Jeg må ha fullt fokus på henne og stryke i håndflatene eller fotsålene hennes for å stimulere sugerefleksen - men i stad gav jeg flaske uten å tilby pupp først, og da var hun urolig og misfornøyd sånn hun har pleid å være før om vi har avspist henne med kun flaske. La henne til pupp og hun lå rolig lenge Flaske etterpå da, selvsagt.

Ja,ja @ Jeg er bare en mamma Men ikke din, så jeg skal ikke blande meg Nå ser jeg deg for meg med minst to ponnier og en hest, ridende inn i skogen med begge barna og en flokk med collier omtrent som sånn engelsk jaktlag Javel og en langbeint litt klønete IU hoppende med

Spør Lill og Lars?

Jeg tenker at med ambisjonene til Shlush så blir det litt pussig å kjøpe seg f.eks Irsk setter da, som du nevner. Da kan hun like godt ha en dalmatiner til, som tilfredstiller utseendekravet og kravet om ingen prøver for championat (setterne må vel gå jaktprøve? Eller må de ikke det?). Det samme med Vizla og andre jakthundraser som jeg mener blir helt feil vei å gå, og jeg skjønner ikke helt at de foreslås i det hele tatt i slike tråder jeg. Det blir litt som å foreslå chihuahua til en som ønsker å konkurrere i stor klasse i agility. Synes jo det må foreslås raser som har vist gang på gang at de faktisk duger til det hun ønsker å bruke den til, ikke bare at "det var en som gikk elite for 10 år siden av den og den rasen"... dalmatineren er brukanes til litt av hvert den, men poenget her må vel bli å foreslå raser som innehar det denne rasen mangler litt.... ellers kan man jo like godt bare gå for en dalmatiner til, som tross alt kan gjøre det ganske bra innenfor diverse hundesporter, med rett trening og motivasjon. Men det er jo ikke rasen som havner i elite på et blunk. *sukk* sorry, ble litt ot, men måte bare. Og nei... jeg har ingen konkrete forslag egentlig, men jeg tror det er fare for at du nok må fire litt på utseende-kriteriet ditt

Litt OT, men jeg syns du har vært utrolig ærlig i denne tråden Både på godt og "vondt"! Så jeg tror ikke noen tror at du prøver å lage solskinnshistorier om rasen din. Pyreneen hund! Som roxie88 foreslo Eller Schäfer

Liten oppdatering. Emil har reist til sin egne familie og Emma blir her en stund til, kanskje for alltid, men det får vi se på. Her er bilde av Emma (Mollycoddles Keep On Dancing) 9 uker. Kjempestort bilde?

Oh my lord, du nevner schäfer som potensiell kandidat, men er redd det er mye lyd i en malamute?!? I mine øyne finnes det knapt verre bæljebikkjer enn schäfere, så det er åpenbart at vi har ulikt syn på ting. Jeg forstår forøvrig godt frustrasjonen din, @Heidihj, men det viktigste her er jo at nettopp han som er interessert i mutte har akkurat samme opplevelse av rasen som deg. Jeg har også en rase som etter sigende skal være så sær og umulig at den hater fremmede, biter når den ikke vil ting, vil drepe alle andre hunder og kommer med shibahyl over en lav sko, men sånn er det heldigvis ikke, noe alle som faktisk får hilse på normale shibaer (som det finnes aller flest av, haha!) forstår. Edit: Jeg trur også det blir et spørsmål om egenskaper heller enn eksteriør. Det er mange hunder med de egenskapene dere ønsker dere som ikke er avskrekkende i utseende, og hunder med avskrekkende utseende som er snille som dagen er lang.

På tide å slenge inn noe nytt her, kanskje? Hun er i overkant av 8 mnd og 45 kg nå, unghundsveisen er på plass og ørene har falt av. Det gjør at hun får et ansiktsuttrykk som sier "atte... hæ?" i enda større grad enn før. November: I går fikk vi den første ordentlige snøen!

Jeg fant ut at jeg kan printe ut et bilde av støvlene, feste på penger, å si at de SKAL brukes til å kjøpe ett par med. Da får hun kjøpt i den størrelsen, fasongen og fargen hun selv ønsker

En bouvier som ikke er fra brukslinjer krever ikke særlig mye mental stimuli. Emma var veldig fornøyd med å bare være turkamerat. Så hvis du ikke finner noen andre raser som er aktuelle så kan det ihvertfall være verdt å ta en titt på rasen. Men så har de jo pelsstellet (men en IU må også nappes ned liksom), og skjegget som kun de som liker bartehunder kan være glad i. Bartehunder er jo ikke for alle. Rasen må ikke nappes, det er ikke like nødvendig som foreks med en terrier, jeg gadd sjelden å nappe Emma. Rasen egner seg til trekk (men tviler på de er noe mer trekkvillig enn en enslig mutte i familiemiljø, men kanskje noe av det samme), de er gruppe 1, de har ikke noe mer jaktinstinkt enn en gjennomsnitts gjeterhund. Så man kan ha de løs uten å ha samme bekymringer som med en spisshund. Man føler seg temmelig trygg med en bouvier. De er store, tispa mi var 63 cm og 40 kg, og hannhundene blir jo større. Så det er en stor atletisk rase. Men rasen har dårlig rykte, noe jeg syns er ufortjent. Spesielt det som sies ang gemytt og mentalitet. Det blir vel det samme som å si at alle schæfere er skrudd feil sammen bare fordi man har truffet på ett sånt individ og kanskje har hørt om noen som har hørt om det samme. Helsen og levealder er betraktelig mye bedre enn en Irsk Ulvehund. Anbefaler ingenting, men virker som du er litt stuck i forhold å finne rett rase, så tenkte jeg ihvertfall skulle nevne rasen igjen selv om den sikkert er veldig uaktuell.

Her har noe skjært seg med bestillinga? Men ok. Hvem av disse, er den aller, aller søteste minigrisen. :heart:

Hun ene på unge mødre fikk en sønn med downs uten at hun visste det på forhånd. Hun hadde en venninne som var gravid samtidig. Hun sa at det var sårt å se hvordan den andre ungen utviklet seg fort mens hun tenkte at sånn burde min sønn også ha vært. Men hun sa at hun synes det var vanskelig når alle venner plutselig forsvant for hun var jo stolt av ungen sin uansett. (herlig å kunne bruke unge mødre som kilde ) Det samme skjedde med kollegaen min. Hun syntes også det var sårt at andre så på sønnen hennes som et "problem" og ikke inkluderte henne fordi det var vanskelig for alle andre å forholde seg til dem. Når man bor på et lite sted og det ikke er så mange unger i samme alder, så tror jeg nok at om du tar kontakt så vil det være lettere for de å ta kontakt med deg igjen når de har tid/lyst

Jeg må skryte litt, jeg. Igjen. Festet tråder på to mariusgensere nå i kveld. Den brune er til lillebror og den lyseblå er til lillebrorkjæreste. Nå blir de matchende og fine til jul Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg må bare få si at jeg er glad jeg ikke spurte sonen om malamute før jeg kjøpte det, men faktisk miljøet. Nei, jeg tror ikke det passer til Lills kriterier, og jeg vil absolutt ikke at alle vil kjøpe en mutte. Men malamuten er da ikke så vanskelig, farlig, lumsk som folk skal ha det til? Jeg kjenner mange i miljøet, og fatter og begriper ikke hvor folk får det fra? JA, det var et problem med gemytter tidligere (80-tallet, starten av 90-tallet), men i dag er det masse dyktige folk som jobber for å avle på gode bikkjer, og det med et godt resultat. Og det med at en gutt ble drept av en malamute er såklart synd, men det er utrolig sjelden en mutt er aggressiv mot mennesker. Det er en feil, en grov feil, samme som hos de fleste andre raser. Det er ikke meningen å prøve å selge rasen til alle, men så mye negativt som kommer frem er jeg rimelig sikker på at de som KJENNER og LEVER med rasen ikke kjenner seg igjen i. (Og på malamutespesialen og andre utstillinger syns jeg ikke det er mye bråk i det hele tatt, men meg og det) EDIT: Her er link til en av de mest annerkjent oppdretterne på rasen og en tekst de har skrevet om ryktene og gemyttet på rasen. For de som http://www.trapline.no/index.php/er-malamuten-utagerende.html I tilfelle det er noen som passer rasen og ønsker den som ser denne tråden og blir skremt fra å kjøpe sin drømmerase uten at de har fått mulighet i å se ordentlig på den.

Da er endelig navnene bestemt! The girls: Kingwanas Lovebug (our keeper, what else as mum is Jitterbug) Kingwanas Love Story (it is a love story!) Kingwanas Little Love (La La Loooo according to the boys) The boys: Kingwanas Lover Undercover (A real loverboy) Kingwanas Listen To The Wind (named after father / grandfather Into The Wind/Catch The Wind) Kingwanas Limited Edition (The only black male, who else?) Kingwanas Lord Of The Ring (hopefully the show ring!)

Nytt bilde av frøkena som kommer hit om 3,5 uker:-) hun er den som sitter fremst:-))

Har fått meg en hamster, ikke helt planlagt da jeg ikke liker hamstere men hun sjarmerte meg i senk. Hun heter foreløbig Hamster, i mangel på bedre navn. Noen som har forslag til navn til en liten frøken? Hun er ekstremt aktiv, veldig sosial og kontaktsøkende og kjempetøff i trynet. Veldig snill og søt, og hun er overhode ikke som alle andre hamstere!

Ikke på alle. Min lille snuppe. Hun er en mini bull. Uansett så har vel ikke bull terrieren problemer på grunn av sitt eggehode?

Skriv i mailen at dette er for dårlig, enten får du kompensasjon eller så kommer du til og offentliggjøre det.. Kanskje de da i det minste gidder og svare deg.

I dag dro jeg til byen for å kjøpe julegaver, og kom tilbake med lekre, hvite gardiner med snøkrystaller på (mine første julegardiner!), to små hvite "hus" til å ha telys i, to nisser i tre og denne pokalen, eller hva man skal kalle det. Den har jeg ønskelt meg lenge. Den skal stå på en skjenk, full av mandariner! Så får jeg heller kjøpe julegaver en annen dag.

Spinnville hunder + snø = veldig mange artige bilder. Bildene består stort sett av Fresco, en Aussie og gårdshunden Sophia. Gamlemor på 10 og barnebarnet Lutte Lutte igjen. Galskap!

Ikke for å være dritkjip, men kan dere ta diskusjonen om andre potesokker i en annen tråd/pm? Prøver å selge "mitt" produkt her For å måle potestr, sett poten på et ark, løft opp den andre poten så de står skikkelig og tegn rundt. Mål på de to bredeste pungtene Da har du lengde og bredde

UPS! Glemte å legge til at jeg HATER pelsstell Hehe! Ellers er det ikke et dumt forslag... BC er liksom så kjedelige, er så mange av dem innen LP. Og til nå så har jeg kun møtt 1 BC jeg har likt væremåten til, jeg synes det er mye gjeting, mye rar atferd (ikke den fjollette fjase sosialitets greiene som jeg er vant til og liker). OG, jeg har til nå ALDRI sett en BC leke med en annen hund, da teller det ikke å springe rundt sammen med lekende hunder og gjøre sitt. Det kan være jeg ikke har møtt riktige BC'er. Men de fleste har levd i sin egen boble rundt eieren, og løs med andre hunder så har de enten gjetet, surret rundt og rundt og rundt, hengt rundt eier eller holdt på med sin egen lille ting. Ikke hatt noe jeg kan kalle kommunikasjon med de andre hundene Og laaangt ifra lek! Utenom kjeftingen når andre hunder prøver å invitere til lek. Labrador er jo topp Men måtte vært jaktlabben, og da faller jo utstilling totaaalt ut. Så jaktlabben står på lista, men spørs om en av gjeterne slår den ned i støvlene. Eller om jeg må tenke på å skaffe en utstillingshund som nr 4 (Jeg som skal ha MAX 3 hunder). Så kan jeg adde til at jeg har møtt og observert en god del rottweilere

Gode poeng Sier meg enig med deg og Lola! Meeen, jeg var jo nysgjerrig. Kunne jo være en rase av "min smak" utseendemessig som jeg ikke viste eller hadde glemt. hehe! Optimisten selv. Gjeter er liksom ikke meg *fnis* Det har jeg sagt i flere år tror jeg. Det er liksom ikke min smak utseendemessig, jeg synes de er pene men det er liksom ikke meg. Ja, for nå ble du vell klokere sant? :Grin: Er det mye piping på Cattledog?? Jeg HATER piping og lyd generelt, jeg blir GAL av den miste knirking... Æsj! Nå fjerna du jo kanskje en hund fra lista i stede for å legge en til Jeg vil ha alt i en hund av min smak Haha! Så spørs det da bare om jeg ikke må produsere den rasen selv :Pissed: For det ser ikke ut som den finner den der rasen jeg leter etter... For jeg trooor jeg vil ha litt av gjeterens motor og arbeidslyst, de er liksom så enkle å jobbe med (og selvsagt vanskelige også siden de ikke alltid lærer det du vil de skal lære ). Belgerne er liksom litt... Sorry... Kjedelige Da frister en langhårdhollender hakket mer! Ærlig stjålet fra google bilder!

Takk for tips! Heldigvis bæsjet hun en megabæsj nå på egenhånd, nøyaktig 3 dager etter forrige bæsj.

Takk! Glemte bilder i går, men nå ser jeg tydelig at hun har hovne melkekjertler, i tillegg så kastet hun opp på Cita i bilen

Igjen altså, dette er snakk om frem i tid, når han er mer hjemme og vi har tilrettelagt utendørs for den type hund han ønsker seg. Men det er for meg ikke så dumt å finne rase allerede nå, fordi jeg kan fint være i miljøet noen år uten å skaffe meg hund, da jeg ønsker å kjenne linjer inn og ut, kjenne hundene bak og vite hva man bør unngå og hva jeg liker. Dette er ikke snakk om noe over natten greie, vi har allerede snakket om dette i to år nå. Lurer på hvordan folk reagerer når vi får flyttet og jeg skaffer oss hest og ponni jeg

Pinscher er ikke rasen du kjøper om du har ambisjoner innen LP. Da blir du frustrert ganske fort De er smarte og lærer fort, men motivasjon og konstentrasjonsevne er der de faller gjennom. Så de egner seg for de som vil trene for aktivisering, eller for entusiastene som Snusmumrikk nevner. Men pene er de

Sånn er det jo alltid her på sonen: Folk ønsker seg hunder med de og de egenskapene, og det går nærmest sport i å foreslå de mest obskure og eksotiske rasene som finnes, ofte også uten aktive oppdrettere (eller engang noe særlig antall individer) i Norge, så det å treffe noen og kunne legge henda på bikkjene er umulig. Det er også viktig å nevne den ene hunden i den ene rasen som en gang tilbake i juratida gjorde alle andre hunder fra samme rase til skamme. Jeg tenker at du godt kunne trivdes med en cattledog. De er som en fysisk mellomting mellom de mer mastifflignende hundene du nevner og de snertne gjeterhundene. De er også førermjuke, men ikke så voldsomt ivrige som en del gjeterhunder er. Bakdelen er fryktelig mye HD og ekstremt mye piping. Doberman kunne kanskje vært noe? (Igjen, om du orker piping...).

Helt enig, det er helt umulig å vite hvordan man håndterer noe sånt. Min søster fikk et sykt barn som er svært funksjonshemmet. Alt man går gjennom fra fødsel til aksept er totalt ulikt noe man har gått gjennom før, at man kan bare ikke vite. I tillegg til den mentale påkjenningene så har man sorgen, man har gleden, man har stoltheten, man har hormonene som styrer med sitt og som trumfer personligheten. Og man har en styrke som man ikke ante at man hadde. Det er så mange ting, så mange følelser og så mange tanker. Jeg vet iallfall at jeg var veldig beklemt med slike ting før, men min niese er er en av mine største stoltheter, og det hadde jeg aldri trodd før hun ble født. Hun er et av de sterkeste menneskene jeg vet av. Hands down.

Rak: Kan du ikke komme de i forkjøpet og invitere de inn selv? Så har du kontrollen og alle blir fornøyd

Nå er det kommet masse snø her Tidi er sååå glad hver gang vi går ut døren og hun ser snø Hun hopper rundt uti den dypeste snøen og står med forventningsfulle øyne og venter på at jeg skal sparke snø som hun kan hoppe etter Snømonsteret Jeg savner valpelukt

Kan bruke en liten slangeklemme eller to, bare stramme dem skikkelig. Jeg har samme type line som du hvor kroken sletnet, tredde lina gjennom den nye kroken og brettet den mot seg selv igjen, så festet jeg slangeklemme har over begge. Har holdt i to år nå, så skulle tro det kunne holde en stund for deg også

De har sånne også til 79.90,- http://biltema.no/no/Fritid/Kjaledyrutstyr/Hund/Sporline-15-m-rund-47080/ Mye billigere enn på dyrebutikken iallefall - her koster det 399,- for ei likedan der

Håper du skjønner at jeg ikke vil bare lage solskinnshistorier om malamuten altså, for det vil jeg ikke. Det er en spesiell rase, men om man trives med de og finner gode oppdrettere og linjer (noe jeg har inntrykk av ikke er så vanskelig i Norge) så er de fleste supre!

Den må jo heite Egg?

"Jeg reiser alene!" Tipper alle passasjerene hadde blitt glad for litt kelpieløøøv sånn i romjulstida. Hadde blitt en suksess, det!

Da er det faktisk lov å si "jeg har hatt en slitsom første uke på jobb, så jeg tror jeg skal ha en hjemmehelg, men kommer gjerne en annen gang" uten dårlig samvittighet:) tok ganske lang tid før jeg orket veldig mye annet enn hjemmeliv utenom jobb. Det er jo en ny hverdag, og der er slitsomt det:)

En frisk hund skal vel ikke drive og spy en eller to ganger i uken eller mer. Da er det noe feil et sted. Først tenker man jo at det kan være etterdønninger fra det mageviruset... Er dere helt sikre på at hun er frisk fra dette mageviruset hun hadde? Synes du fikk et godt råd ovenfor her, før en dagbok der du skriver ned alle detaljer og så ser du lettere om det er noe mønster. Skriv ned alt, inkl aktivitetsnivå den aktuelle dagen, eventuell matlyst og mengde mat, manglende mat, og alt. Når du er hos veterinæren med hunden pga dette... var det meg som opplevde dette, så hadde jeg faktisk insistert og ikke gitt meg på at det skal tas røntgenbilder av hundens tarm og mage. Tenk om hun har spist en sokk eller en leke som har satt seg fast, eller en pinne el.l. Hundene mine spyr svært sjeldent. Hvis en av dem spyr, så er det tispen, hver gang. Da helst noe gult skum, som regel lenge siden hun har spist og da like gjerne før neste måltid (hun går alltid opp i sofaen for å spy også, det elendige kreket...). Er sjelden noe "mat" i spyet, kan faktisk ikke huske jeg har sett det. Bare noe gulaktig sausespytt eller skum. Sannsynligvis har hunden da spist gress eller noe ute tidligere, det skjer av og til at jeg ser hun spiser gress. Men det går mange måneder mellom hver gang hun gulper eller spyr noe. Hannhunden spyr aldri. Kan ikke huske han har spydd noengang hjemme. Bare når vi kjører bil, og da selvsagt av en grunn; bilsyke/reisesyke. Men hjemme har han altså aldri kastet opp. Jeg har også funnet et triks som merkelig nok virker mot spyingen i bil, men det fordrer at jeg sitter ved siden av han. Men det funker, han har ikke kastet opp pga bilsyke siden jeg begynte, selv om jeg ser han smatter litt og det henger en sikkeldråpe på haka i blant pga kvalme, så spyr han i det minste ikke i baksetet lenger..! PS! Vi har hundene i baksetet, de har hundesele på og er festet i bilens sikkerhetsbeltefeste med denne. Så det er plass til meg ved siden av.

Denne her var bra beskrivende! :Grin:

Jeg tror Putle likte leken?

Ja, også glemte jeg jo helt å poste dette!

Jeg får valp i huset til nyttårshelga - en søt liten red & tan australsk kelpiefrøken. Trenger vel ikke si at jeg gleder meg!

Første Golden uten hh i oppdrettet!

Vi skal tenke hardt på det Er det noe sted å parkere der? Ser jeg må kjøre der trikken går. Kjenner jeg får litt angst av det

Klart man skal gratulere! Foreldrene er nok i en liten sorgprosess, men det er over det livet datteren deres ikke vil få, det er ikke på grunn av datteren deres i seg selv på en måte? Hun er jo aldeles perfekt! Man kan ha Downs Syndrom og samtidig være helt og fullstendig perfekt. Jeg tror Ida og denne jenta kommer til å ha det mye moro sammen i årene som kommer.