Leaderboard

Idag dro vi på langtur, hvor vi grillet og koste oss glugg ihjel! Var på tur med Maria, Opsis, Ella, Klima, Nina og Aisha og ei vi ikke har møtt før (men som jeg har hatt planer om å møte lenge nå, hehe) med en sh ved navn Atlas. Og så meg og Mana da. Vi gikk kjempelangt og har vært mye ute i frisk luft. Alle hundene gikk fint overens og koset seg med å løpe løse hele tiden! MANGE flere bilder på bloggen SØTE Opsis! "UNNA VEI!" Mana tar ikke så myyye hensyn hele tiden Oslo og Maridalsvannet i det fjerne På flørtern! Og Ella ER fin! Atlas også! Gjengen på tur! Og ja, jeg fikk fanget Maria og Nina på bilde!

Nå har Soppen skrevet en laaaaaaaaaaaaaaaang mail til en oppdretter! *erte*

Det er da vitterlig flere som har skrevet her at de har hunder de har jobbet mye med og som kan få stort tilbakefall av å møte en hund av type ufin og ekkel? Er det ikke lov å bli grinete for at ufine hunder slippes bort når man har en hund man selv har *sett inn hvilket som helst problem her* ? Evt. uansett om man har en hund som IKKE har problemer og det kommer en knøvler bort (hun skriver jo til og med at han smalt en tispe i bakken og ikke ga seg selv om hun dempet og var snill?) så kan det jo gi kjedelige konsekvenser for den hunden som ikke hadde problemer. Nei, man trenger ikke ha en "crappy hund med sart topplokk" for å reagerer på at ufine hunder får muligheten til å ødelegge for andre. Trenger heller ikke ha en crappy hund med sart topplokk for at den skal lære at andre hunder kan være kjipe om den støter på en hund som ikke gir seg når de til og med bruker riktig språk med den.

Jeg så for meg to "akkurat store nok" hundehus, Typen så for seg villa og bestemte seg for at 10 kvm burde være nok:P Hundehuset blir isolert, samt vi skal ha varmeovn (godkjent for slike bygg) i delen til Rio og Kua. Vi har bestemt at det tryggeste er å ha Tesh skilt fra de andre, men det blir bare med en form for hard netting da Rio girer henne opp noe veldig. Valpen som ventes skal gå sammen med Tesh. Fungerer ikke dette er det stor plass til å dele av mer, haha. Det vil bli satt opp (den står flatpakka i garasjen) hundegård utenfor hundehuset, godkjent for å holde hunder inne. Etter at hele rammen var satt opp kledde vi tre vegger med kledingsbord, det blir foran også altså, men vi tar foran helt til slutt. Deretter ble disse tre veggene Isolert (glava) og la plater innenfor, samt taket ble isolert, men så hadde vi ikke nok så taket er bare halveis ferdig! Regner med at vi handler resten i dag og fortsetter.

Jeg må si at det å gå fra 5 timer, til nå 5 minutter er helt utrolig! Endelig kan jeg klippe alle tre uten å bruke en hel dag på det, haha.

Fra et etologisk perspektiv er det ingen dyr som er "dust" bare for å være dust. All atferd er formet av gener og/eller miljø. Det kan være at Grim har et genetisk grunnlag der aggressjon lett trigges og/eller at han er dårlig på å lese hundespråk. Dette i samspill med adrenalinet som skilles ut hver gang han utaggerer (rush/kick) kan gjøre at problemet blir mer og mer synlig (altså fordi det blir tilfredsstillende å utaggere). Du spør om hvorfor, men det er helt umulig å vite. Man kan anta ting, men vi kan aldri vite sikkert (særlig ikke ved å bare lese her inne uten å se atferden). Ofte skylder man på usikkerhet etter et angrep el.l. Selv tenker jeg at det er en mental brist hos hunden (avreagering), hvis den aldri noen gang resten av sitt liv kan komme over frykten som ble utløst ved et angrep eller tre. Det er uansett et ganske vanlig problem at hunder blir redde hvis de har blitt angrepet. Jeg tror det dels skyldes at vi avler på hunder som er dårlige på kommunikasjon, og dels at vi avler på hunder som har dårlig avreagering (ihvertfall ift hundeslagsmål). Jeg tror vi glemmer mye av det genetiske grunnlaget når vi tenker at skremmende opplevelser er det eneste som har gjort at en hund har blitt usikker og begynner å utaggere selv. Det er nok mer komplekst enn som så. Men dust, det har jeg aldri hørt at noen dyr kan være.

*Fnis* Morsom oppskrift på tøfler: Etter alle omganger er forklart, forklares monteringen av tøffelen - og så helt til slutt står det "hekle en tøffel til". Jammen godt de sa fra om det, sånn at man ikke skulle slumpe til å ikke få det med seg.

Det så ut som en tur etter mitt hjerte! Dere er så fine alle sammen, og selvsagt hundene! Og Ella, da...

Du leverer ikke fra deg bilder du ikke er fornøyd med, rett og slett. Slett dem med en gang. Og du gjør dette gratis, så da kan folk søren meg vente til du er fornøyd med det du leverer fra deg.

En som er nevnt i denne tråden.

Flir, helt OT men .. Kiss from a Rose er jo en sang av en som kaller seg Seal, og jeg tenker alltid på den sangen som "Kiss from a Seal"...

Kiss Kiss Bang Bang Kiss from a Rose

Her kan vi jo nesten få til et helt Kiss-kull! Kiss & Tell Kiss The Frog Kiss Kiss Kiss Me Quick Ellers likte jeg Keep Me Warm, Key To Eden og Keep It Simple

Jeg syns voksen omplasseringshund høres ut som en god ide, dere kan jo finne en som omplasseres pga. endring i familien den kommer fra og ikke nødvendigvis pga. den er en problemhund . Min forrige hund var alene hjemme på arbeids/skoledager og det var ikke noe problem.

Hvis du skal kjøpe en hund pga fargen, må du enten være villig til: - å betale for det - å vente på det Det er dyrt å importere fra UK, sånn er det bare. Ellers har IW rett, i UK er det mye ymse avl på staffer. Edit: det er ikke automastisk slik at det landet hunden stammer fra avler best eksemplarer av rasen. I UK er staffen en av de mest populære rasene, og de har egne omplasseringssenteret, det praktisk kryr av staffer her. Det er ekstremt mye blandingsavl, og rasen er IKKE like homogen her som feks i Norge.

ja, det er mange som er veldig skeptiske til wp. Men da burde man ta seg en tur å se på en konkurranse. Det er alltid en veterinær til stede, som også helsesjekker alle hunder før start. Hunder med aggressiv adferd i "holding-area" blir disket. Unge hunder kan veterinæren ta ut av konkurransen om han/hun mener de har fått nok. Det er ganske seriøse regler rundt dette. Og man får liksom ikke tvinga en hund til å trekke flere hunde kilo, den må gjøre det av fri vilje. Og nå har jo NKK gått ut og sagt at de er positive til wp, så lenge det blir gjort ordentlig.

Jeg kjenner det i hendene, for å si det sånn..haha!

Klipp litt oppå kloa hennes hver tredje dag, klipp/fil under kloa hver tredje dag og ta tuppen hver tredje dag. Da presses pulpa sakte men sikkert bakover, og ganske snart har du lengden du ønsker. Det betyr at du må klippe daglig en stund, men på forskjellig sted.

Nå er vi begge veldig klar over at dette ikke er helt permanent, vi vil begge ha småbruk etterhvert! Derfor lages hundehuset slik at det a: kan selges som hundehus med komplett hundegård. b) kan lett gjøres om til isolert bod

Men man får bestått på øvelsen selvom hunden reiser seg (bare dommer få "sett på tennene"), men man får noen poengtrekk. Dette sier jeg bare fordi man ikke skal miste håpet om DET er det eneste problemet. Men det lønner seg å trene på at hunden skal sitte stille ved førers side - helt klart! Det jeg ville gjort med de andre problemene er (som de andre har sagt) å dele opp øvelsene, og heller trene momenter. For det ER kjedelig å trene hele øvelser, og kanskje flere øvelser etterhverandre. Neste gang når du kaller inn, og hun har bra fart, så setter du igang med belønning og avbryter hele øvelsen og har det moro. Da er du uforutsigbar, og hunden aner ikke når belønningen kommer. Om du syns det er vanskelig å få opp fart, så gir henne opp. Kanskje få noen til å holde henne igjen, mens du løper fra. Og når hun har topp fart, så er det rett i belønning, og ikke noe krav om å sette seg på plass... Samme med lineføring/fvf... Gå noen skritt tilbake og begyn fra "start". Få hunden på plass, få god kontakt, kommander og gå... Om det første skrittet er akkurat sånn du vil ha det, så belønn det! Jeg prøver å ikke gjøre det kjedelig, så når vi går fvf under trening, så går jeg litt, tar f.eks plutselig en vending eller et brått temposkifte, og hunden blir mer "på" fordi den må henge med for å få med det jeg gjør. Og da er det frem med belønning med en gang! Man må bare prøve å gjøre det beste ut av det, og gjøre det mer morsomt.

By'n...? Hørte jeg noen kalles skogen min for by? Oh no, you didn't! *tørke svette*

Tusen takk for en koselig tur! Og som alltid, kjempefine bilder. Bare nettet mitt vil samarbeide litt, så må jeg inn på bloggen for å se resten! Og Klima er bitteliten. Edit: Uten-hund-bilder! Woho!

Kommer med Lilletroll begge dager Siste sjans for valpeshow.

Hils på min lille valp! Endelig er ventetiden over og hun er min! Hun er det nydeligste jeg har sett! Hun er åtte uker og jente i fra en søskenflokk på 5. De var tre sort/gule hanner og to grå tisper, hun var virkelig den fineste av de alle, hehe Stamtavle: SZ/2149779 SCHH3), FH2 Kkl 1 Fanto von der Lobdeburg HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 2003418 SCHH3, IP3, FH1 Bronco vom Amphimixis HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1678450 SchH3/FH/IP3 Corro vom Borstenbachtal HD-normal SZ 1879499 Xenia vom gelben Rühl HD-normal SZ 2007989 SCHH1 Anschj vom Haus Küfer HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1818895 SCHH3/FH1 Macho vom Kosakenwald HD-SV: HD a-normal (a1) SZ 1812965 SCH1 Aiche von Karthago HD-SV: HD a-normal (a1) S51779/2008 IPO I Kustmarken's Impa HD A ED 0 S13345/2003 Kustmarken's Oden Polishund S34935/94 TJH Likatorps Baltazar S47923/98 KORAD TJH Kustmarken's Erta S32932/2000 KORAD TJH Kustmarken's Hilma LOSH777924 BECH SCHHIII Udo Van't Quentawald S44810/97 BHPIII IPOIII KORAD Kustmarken's Dimma Jeg gledet meg ubeskrivelig mye til å se henne og hente henne. Kjøreturen til flyplassen tok halvannen time, da lå hun i bur bak i bilen sammen med en en labradorvalp som var to uker eldre, men de herja sånn at vi stoppet og skilte dem i hvert sitt bur. Da ble de stille. Så kom vi endelig fram til flyplassen og jeg gledet meg til å endelig bli kjent med valpen min. Hun ble ganske forskrekket og redd av alt bråket og styret på den store flyplassen i Göteborg, og sto med halen mellom beina og var slettes ikke høy i hatten. Ikke hadde hun hatt halsbånd og sele på seg før heller, og hun var skikkkelig ukomfertabel. Så jeg løftet henne opp og holdt henne på fanget til hun roet seg litt ned, og etter en stund var hun mye roligere og begynte å utforske omgivelsene litt. Vi hadde noen timer på oss før flyet vårt gikk, mens den siste halvtimen sov hun, det samme gjorde hun på flyet, enda hun måtte sitte i en liten bag. Hun fikk lov å ha hodet ut da, og på det ene flyet (norwegian) fikk hun til og med lov å være på fanget. I bagen riktignok. Hun sov seg gjennom begge flyturene, så det gikk veldig bra. Hun våknet noen ganger men roet seg da jeg strøk henne litt. Så kom vi endelig frem til sola og møtte pappa og søsteren min som skulle hente meg. Søsteren min var nok om mulig like spent som meg, og de syntes begge hun var kjempefin såklart. Det pøsregnet hjemme! Pappa kjørte meg hjem, og hun fikk tisset ute før vi gikk inn. Hun rakk likevel å bæsje og tisse inne litt senere på kvelden, men siden det har hun bare hatt to uhell inne + et par som jeg har avverget ved å plukke henne opp og skynde meg ut. Første natten sov hun fra 1-2 tiden til halv 5, i dag sov vi fra 24-tiden til halv 7, så det var kjempebra! Da skyndet vi oss rett ut og hun tisset med en gang og masse. Katten kom hjem igår kveld og det går bedre og bedre med de to!

Nå spurte Grim om forslag til hvorfor bisken hennes var sånn "dust" ikke noe mer. Jeg har hatt et utyske i form av lille basenji. Hun var fryktaggressiv (sorry Ida, det er ikke en unnskyldning men et eksisterende fenomen selv om bikkja di' kanskje ikke har det), ingen hund var for liten at den ikke var verdt å fly på, intet hundespann for stort. Inntil vi flyttet til skogs, hadde jeg henne alltid i bånd etter en episode hvor vi møtte på et 12-spann huskier (da var hun ca 1 år og begynte å vise disse utyske-egenskapene). Jeg hadde blitt rasende av et møte med en hund som Grim, fordi det stressa basenjien min - som javisst, var sart i topplokket, mør i skallen, ikke riktig bevart osv etc - men jeg ville at hun skulle slippe slike påkjenninger, jeg ville at hun skulle slippe sånt. Selv om hun ikke var helt god, var jeg skrekkelig glad i henne allikevel, ville ikke at hun skulle plages. Hun hadde noe med kroppspråk og issues som gjorde at hun alltid var den "100te hunden". Den hunden som fikk løse hunder som gikk på plass hos eier til å bryte kommando for å komme og plage henne, uansett hvor lydige de var ellers.. Har man den 100te hunden, blir man etterhvert dødsirritert av alle hunder som kommer bort, spesielt når man selv kjørte 100 % bånd på egen hund. Jeg vet ikke hvorfor Grim er sånn som flyr på uten videre, kanskje er han fryktaggressiv og kjører den klassiske "drep den andre før den andre dreper deg" eller kanskje ikke. Basenjien var slik da vi bodde i sivilisasjonen. Her vi bor nå fløy hun ikke på noen, hun kjente alle hundene i omegn og de kjente henne og ga henne god margin. Da hun skjønte det, var det ingen hunde-aggresjon lenger. Vedr frekvensen, synes Grim får unødvendig mye pepper her altså. Shit happens. Så lenge det ikke blir alvorlige skader, synes jeg man skal huske på shit happens-posten.

Ååh nå er jeg glad jeg ikke bor i sivilisasjonen lenger. For jeg driter meg ut med bikkjene mine støtt og stadig. Nei, hundene mine angriper ikke andre hunder, men Snusern børner bort og skal leke, snur om det er kjipe signaler fra møtende hund, basenjien holder avstand og salukien bjeffer. Men jeg tolket det ikke som at Grim angrep heller? Bare at han var litt ufin dritthund? Og sånt skjer! Jada det er noe dritt om man har en hund man har jobbet masse med for å få til fine passeringer om det kommer slike bort, men sånt skjer...

Jeg tenker som så at slike diskusjonsfora er en hundeeiers verste fiende, egentlig ... kanskje hundens også... Man "lærer" liksom hva som er det perfekte hundehold, den perfekte hund, det perfekte møtet etc etc, og jeg kan vedde ganske mye på at dersom ingen av dere som gnåler om at ett hundemøte kan ødelegge mnd trening hadde vært her inne, eller på andre hundefora, så hadde dere antakelig ikke laget noe problem utav at drittbikkja er ei drittbikkje heller. Kanskje hadde man ikke engang giddet å trene på dette "møte andre hunder"-styret - kanskje hadde man ikke engang ansett det som et probem? Og kanskje - jeg sier kanskje - hadde bikkjeskinnet blitt bedre UTEN trening enn den har blitt MED all denne treningen og fokuse på at dette er et problem... jeg sier bare kanskje altså . Jeg er en dritteier, tydeligvis... Jeg lot drittbikkja mi gå løs jeg, selv om jeg visste at hun ikke liker andre hunder. Jeg opplevde aldri at hun oppsøkte andre hunder (eller jo - hun gjorde det en gang som 2-3 år gammel jypling, men aldri senere så vidt jeg kan huske), men jeg hadde jo også veldig bra kontroll på henne, så hun hørte på meg og kom om det dukket opp andre hunder. MEN - og det er her jeg da har fått dette dritteierstempelet antar jeg - TO ganger det siste året - da drittbikkja var nesten 12 år!! - skjedde det uheldige episoder med henne. En gang gikk vi i bånd langs gatene ¨på Jessheim og plutselig hadde halsbåndet hennes glidd over hodet hennes og hun var løs. Akkurat da kom det noen med en haug med hunder (ehhhh... det var vel to hunder de hadde kanskje *host*) og drittbikkja mi løp selvsagt bort til dem og var småekkel (nei, hun beit ikke, men hun var veldig bråkjekk). ANdre gangen skulle vi ut på tur innover en vei i skogen, og akkurat i det jeg slapp hundene kom det en fuglehund løpende ned fra ei skiløype like ved. Gamla - altså drittbikkja mi - styrtet avgårde og la føgglisen i bakken og sto over den. Jeg antar de sarte sjelene her inne ville fått spunk av hele episoden - hundeeieren bare blåste av det og sa at det gikk nok fint... Så etter nesten 12 år med hunden skjer altså episoden som gjør meg til en dritthundeeier... :angel:

Da vil jeg være med! Det så veldig koselig ut

https://www.facebook.com/groups/352041215021/ Forsøkte å finne litt informasjon om oppdretteren du har valgt, men fant kun denne siden. Er det de samme? Personlig ville jeg ikke kjøpt fra utlandet uten gode kontakter i rasemiljøet som gjorde at jeg viste med sikkerhet at dette var seriøse mennesker. Det er så mye lureri og svindel der ute at man kan bli skremt. Fikk høre fra noen som var interessert i en valp fra en italiensk kjent oppdretter. Personen fikk da spørsmål fra oppdretteren hvilke foreldre han ville skulle stå på stamtavlen...

Jeg har aldri belønnet under klipping, det forstyrrer mer enn det hjelper (dessuten har han aldri villet ta godbiter så lenge klosaksa var innen synsvidde). Det var snakk om belønning etter klipp.

Jeg hadde det problemet når Toya var ung (hun gikk på tørrfor) Tips fra dyrlegen var å tilsete hvetekli i maten. Og tro det eller ei, men det hjalp. Hver gang jeg kjente lukten av snart tette kjertler så fikk hun dette. Funker hver gang. Koster 15kr på matbutikken (hvetekli). Jeg gir en spiseskje til min 20kg hund. Kan jo være verdt et forsøk.

Ville vært forsiktig med å kjøpe staff fra England kun pga. fargen da det er EKSTREMT mye råtten staffeavl her..

Noen hunder sliter med det, men vanlig er det forhåpentligvis ikke. Jeg ville heller tatt opp dette med en vet som kan finne ut hvorfor de ikke tømmer seg, for det kan det være flere årsaker til. Cosmo sine lå f.eks for langt inn og bæsjen tømte de ikke. Det var ingenting matmessig vi kunne gjøre for at han skulle tømme dem selv.

Kiss The Frog Kiss Me Quick Keep It Simple King Of My Land King Of Opertunities Key To Eden

Så klart det er vanskelig - snakker tross alt om basenji.. Ble litt inspirert av basenjinavneforslagene jeg.. Keep Me Warm må jo være et typisk basenjinavn..

Trodde "Kors på halsen" var sånn lykketing plutselig, som "krysser fingrene" og at du hadde laget et langt "lykke til dikt" pga Tara problemene Lykke til ihvertfall! Håper alt ordner seg, og det gjør det vel

Kors på halsen Kort og godt Kind Of Magic Keep In Mind Killer Queen Kickstart My Heart Killing Me Softly Knock On Wood Kiss Me Keep The Faith Keep In Key To .... (fyll inn noe passende ) Keep It Under Your Hat/Feet Keep It Up Keep Quiet Keep Up The Good Work Keep Your Shirt On Keep Your Mouth Shut Key Issuse Klappet og klart King Of The Road Kiss Kiss Også alle de useriøse Kongen av campingplassen Konge i baren Kebab

Hun er 60 dager etter første parring den 5 oktober 48 dager på vei siden første parring.

Har ikke så mange bilder på denne pc'n, men har ihvertfall bilder av Birk, Arja og Lexi som små. Arja og Lexi: Lexi: Birk (og Peik på bilde 2):

Jøss, blir dem født mørke? Det viste jeg ikke! Denne tråden er til å bli veldig veldig syk av! Tesh: 9uker fortsatt 9 uker, haha Siste av Tesh! Måtte bare Cosmo Rio (bilde lånt fra Kennel Itapuca i Brasil/ Kennel Kingwana) Kua 3 mnd, 4 mnd! Ørene har ikke krympet noe særlig Her som "voksene" Kua snart 2, Tesh snart 2 og Rio litt over 2

Jeg tror hunden din er usikker jeg. Bruk langline, og tren masse innkalling. La han bare løpe løs med hunder han kjenner og er trygg på. Vær tolmodig og ros masse for det du vil ha . Ikke glem, han er jo bare en hund! Og hunder gjør ofte ting vi ikke skjønner noe av. Kanskje hunden som kom brått på ble like overrasket som ham, og dermed sendte noen signaler i et brøkdel av et sekund som fikk din hund til å 'trykke'? :)En vet aldri, jeg tror de fleste hunder vet mer enn oss. Alle bikkjer som kommer bort og hilser uten at eier har sagt det er greit, enten de er i bånd eller ikke, er vanvittig irriterende. Snill eller slem, har man brukt laaang tid på å trene f.eks passering, så kan et slikt møte ødelegge MYE! Ble veldig O.T da..

Fordi han kan føle seg stor og sterk ved å gni andre ned i søla. Noen folk er jo også sånn, de hevder seg selv ved å tråkke på andre. Jeg synes det er best å holde slike hunder å bånd. Møter Fyda en sånn så ødelegger du trening og tillit jeg har brukt år på å få på plass, det hadde gjort meg veldig opprørt.

de fleste i dag er faktisk nokså opptatt av sosialisering av valper, selv om de "bare" skal bli trekkhunder man skiller mellom miljøtrening og sosialisering, sånt rent begrepsmessig.

Lill, det er ikke alle barn som trives like godt i barnehagesettingen, sånn er det bare helt uten at det er noe feil med hverken barn eller barnehage. Jeg synes det er kjempepositivt at du hører på signalene til datteren din og tar henne på alvor. Hvis hun trives best med få timer og du er i den situasjonen at du kan gi henne det, så er det ingenting som er bedre enn at behovene hennes blir møtt. Kanskje stiller saken seg annerledes om noen måneder, da kan du ta ny stilling til det. Du brenner ingen broer liksom. Hun kommer ikke til å henge etter bare fordi hun ikke er mye i barnehagen. Uansett, hva om hun nå bruker mer tid enn andre, det spiller ingen rolle. De ender på samme plass alle sammen til slutt. Jeg får helt fnatt av rushet til milepælene, barnehagene pusher på de også og det er så forbanna meningsløst. Nyt jenta di du, hun er akkurat der hun skal være og mer enn bra nok som hun er.

Idag begynte hverdagen og det virkelige liv. Etter en tissetur 04.00 begynte dagen kl 07.00. For en morgen! Hun er litt dårlig i magen, det må være godbiter (type hundesnop) og litt ny mat (v&H) som har gjort det, så igår ville hun ikke spise noenting og var litt slapp, og på et tidspunkt var jeg så overbevist om at hun var forgiftet at jeg med gråten i halsen ringte dyrlegevakten to ganger med beskjed om å avvente saken. Og jammen kviknet ikke valp til, men hun er som sagt fortsatt dårlig i magen, så etter tissetur ute bæsjet hun likesågreit på dynen da vi kom inn igjen. Jeg visste ikke om jeg skulle redde dynen eller bære henne ut men valgte det siste. Hun hadde visst bæsjet seg ferdig hun. Vi snakker flytende bæsj.. Herlig. Egentlig skal jeg være glad til at det bare kom på dynen, som jo kunne vaskes (og takk gud for det). Mens jeg tørket bæsj som jeg panisk puttet i en søppelpose og hev meg rundt etter mer dorull, gikk hun fullstendig rabiat og tok posen med bæsjepapir som hun med stor glede løp ut på kjøkkenet med. Etterpå knuste en lampe men det var heldigvis min feil. Likevel måtte jeg gå drastisk til verk og putte både valp og pus i buret enda de ikke er vandt med bur noen av de. Det får dere tåle, sa jeg til dem, valp lykkelig over å få tulle med en pus i umiddelbar nærhet, pus noe fornærmet over å bli nedgradert til burdyr. Etter å ha puttet frokosten i en matboks og glemt både lommebok og leker, hastet vi til skolen i siste liten. Men til tross for en stressende morgen gikk resten av dagen over all forventning. Alle på skolen syntes hun var supersøt men ingen fikk hilse med en gang for vi kom for sent og måtte bare liste oss inn. Hun satt på fanget og la seg til å sove, for så å sove litt på gulvet. Nytt sted og masse folk og video og snakk? Null problem for frøkna. Etterpå hilset hun pent på dem som ville samt utforsket rolig korridorene. Etter lunch sto bytur for tur. Jeg bar henne for det meste men hun fikk oppleve en hel masse nytt! Gravemaskiner, bråk, ballonger, duer, ulike steder. Hun tok alt med stor ro! Så ble hun kjempetrøtt og vi gikk hjem for å sove. I kveld har hun vært så bananas at vi gikk en liten tur og hun fikk gå selv. Og så har jeg endelig tatt ordentlige bilder av henne! Og ja: jeg bestemte meg for at hun fikk lære seg å tåle å ligge litt i buret. For hun er egentlig trøtt men klarer ikke dy seg til å herje med katten som erter henne. Litt piping ble ignorert og dette ser ut til å gå strålende. Men i skrivende øyeblikk går riktignok katten rabiat og hun er jo hennes beste lekekamerat. De herjer sånn at jeg nesten blir redd hun skal drepe katten. Ingen fare, altså. Katten sier ifra. Og en ting til: jeg brukte katten til min egen fordel på kresne valp som ikke gidder å spise (kyllingfile og kattemat!!!) Det ble fart i sakene da hun skjønte at pus faktisk mer enn gjerne spiser opp godbitene. Så mye fart i sakene at hun faktisk prøvde å snerre til pus. Jeg har nok å henge fingrene i.

Og jeg må bare si at jeg var der da Garmen tissa på den magiske pinnen. Det hadde vært så utrolig komisk å sett oss da altså. Dette er et meget ønsket barn. Mari: "Den der er så J*VLIG positiv den! Dude, du er så gravid du!" Sett inn to skjelvne jenter og fire tallerkenøyne. Fortsatt Mari: "Ja ja ja! Det blir ikke mer positiv enn det der!" Måp. Stillhet. Mer måp. Mari igjen: "Altså, det er ingen tvil. Den der er positiv. Ja ja ja. Positiv." Garmen: "Ne..." Mari avbryter: "Jo, seriøst, den der er postiv ass. 100% positiv! Ingen tvil!" Måp. Stillhet. Til slutt Mari: "Herregud, gratulerer for f**n!" Masse klemmer og hubaluba.

Aah, tilknytningsteori. Det er et spennende felt.

Gråt i seg selv er ikke noe problem, det er bare er utrykk for følelser. Jeg tror vi altfor mye prøver å dempe gråt, mens det heller skal være rom for å gråte om barnet har behov for det. Heller anerkjenne av og til ("nå ser jeg at du ble trist, jeg forstår at det ble vanskelig") i stedet for å alltid forsøke å avlede ("Se bussen! Skal vi leke med bussen kanskje?"). Gråt under avskjed i barnehagen er helt normalt, det betyr ikke at barnet har det fælt eller vondt. Så lenge det går fort over og det gjør det i de aller fleste tilfeller. I tilfellet jeg skrev om så sluttet jenta å gråte omtrent momentant da moren var ut av døra. Det er altså bare sunt at barn gråter. Det betyr at de har følelser som de er trygge nok til å uttrykke. Den type gråt er absolutt verst for oss foreldre, ikke barna. Om H gråter er det selvsagt fryktelig sårt for meg. Det jeg reagerer på i det jeg fortalte om er altså ikke gråten, men måten moren gjør jenta ansvarlig for morens følelser, i tillegg til at M også får ansvar for alle ettåringen også. Det er veldig mye å bære. En to år gammel jente har ikke dette ansvaret rett og slett, det er det vi voksne som har.

En liten oppdatering: Var hos veterinæren i dag for den årlige helsesjekken og vaksinen og fikk vetten til å se på øynene til Eine. Det var samme veterinær som i fjor foreslo operasjon. Nå syntes hun at det ikke var nødvendig og at vi evt. kan se det an. Hun synes han var normalt rød i øynene og ut fra det jeg beskrev om kløe så hørtes det ok ut og ikke noe som må gjøres noe med. Så det var jo gode nyheter

På talefot med hunden av Turid Rugaas.. Skal jeg ha valpekull noen gang skal den boken følge med valpene gitt..!