Leaderboard

Burde du ikke heller ta kontakt med raseklubben og andre oppdrettere av rasen?

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er mulig innen mine raser å oppnå både NUCH og NJCH på samme hund f.eks.

Ville nevnt hvilke sykdommer hun er testet for, særlig siden du ønsker å få frem sunne individer. Ville også nevnt hvilke utstillingspremieringer hun har, siden hun ikke har noen utstillingsfeil burde hun vel ha fått gode premieringer? Ellers vil jeg som over her foreslå å kontakte raseklubben (kanskje de har en hannhundliste over hannhunder som innehar de helse og premieringskrav som er ønskelige for rasen) og oppdrettere som kan hjelpe deg å finne riktig individ og linjer til din tispe. Det er hjelper ikke om den ene hannhunden er super om resten av slekta har en haug med sykdommer etc. for å finne ut slikt må man lete i databaser og snakke med oppdretter av hannhunden, hannhundens søsken, foreldre ovs. Raseklubben og oppdrettere har sikkert også noen tips å gi i forhold til hva som er standard sprangavgift og eventuelt pris pr valp.

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et vanskelig valg. Jeg hadde vært villig til å prøve endel ting først da. Akupunktur f.eks, og ting jeg egentlig ikke har så mye trua på. Marimannen går allerede på medisiner, han er allergisk mot bl.a hund, men jeg hadde ikke satt barnet på medisiner pga mine behov. Jeg hadde ikke gått fra mannen heller, ikke nubbsjans. Ta fra barnet mitt å vokse opp i et hjem med to foreldre i et stabilt og godt forhold? Bo i to hjem? For en hund? Det er et enkelt regnestykke, selv om det å vokse opp med hund absolutt har mange positive sider. For min egen del også, det skal mye til før jeg snur ryggen til forholdet mitt, for å være helt ærlig så er det et innmari godt og sterkt forhold. En hund kommer aldri mellom oss, det kan jeg si med stor sikkerhet. Fyda ble satt bort på dagen pga mistanke om allergi da guttungen lå på sykehuset. Svosj! Det var verdens enkleste avgjørelse til tross for at jeg er sjeleglad for at hun er hjemme igjen nå. Jeg vil ikke ha utehunder og synes som Trym&Tuva at bullehunder helst bør bo inne sammen med folk. Men, folk prioriterer forskjellig. Man må selv gjøre det som er best for seg. Jeg har igen problemer med at andre tar forskjellige valg enn meg, satt i samme situasjon. Med mindre det går ut over unger så blander jeg meg ikke, whatever floats your boat. Det er ikke min business.

Hva hun sier! Jeg er kynisk: Alle forhold ryker så jeg hadde ikke ofret hundene for noe som erfaringsvis kommer til å gå i grøfta åkkesom.

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få velge selv om han vil ta medisiner og ha hund, frem til da tar jeg valget for han. Jeg lever i ca 80 - 90 år regner jeg med, å kutte ut hobbyen min for helsen hans noen år er ikke noe jeg måtte tenke på en gang. Selvfølgelig er det kjipt, trist, surt, tomt osv. Jeg har tross alt hatt dyr mer eller mindre som livstil i 26 år , jeg er ikke vant til et liv uten jevnlig kontakt med hest og hund - helst begge deler. Men Ask er viktigst, og et hundehold med utehunder er ikke for meg.. Edit: jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvor 'lett' det valget blir før man har sett sin egen unge slite med å puste, slå og bite seg selv i frustrasjon osv. Sorry, ei bikkje blir bare ei bikkje da altså...

Yuhuu, Patshabel's Ånly To ble BIR både på NTK utstillingen og NKK utstillingen, med Cacib Robole's Oscar I I stilte for første gang i veteran søndagen og ble BIR veteran, og i hvertfall shortlistet i finalen, men ikke plassert videre.. ^^

Selvsagt skal hunden ha en utfyllende kritikk selv om den har en (diskvalifiserende) feil! Jeg forventer også et minimum av goodwill på et valpeshow, og mener sterkt at man ikke skal kunne forvente at hverken valp eller handler i disse ringene er profesjonelle utstillingsmaskiner. Djises! Valpeshow skal være hyggelig og uhøytidelig trening, en arena for å møtes å få gode opplevelser for framtiden, og enhver som har drevet med hund i mer enn et kvarter vet forbasket godt at resultatene fra valpeshow ikke betyr pøkk for den framtidige kvaliteten på bikkja, om en 4 måneder gammel valp har litt overbitt, mangler en testikkel eller er overbygd og keitete spiller sier nødvendigvis ikke en dritt om hvordan den ser ut som voksen. Imidlertid vil en dårlig opplevelse for eier/handler sannsynligvis bety at de ikke gidder å møte igjen. Jeg har selv vært på langtur og stilt en internasjonal champion mot en unghund med 2,5 cm overbitt som dommeren overså, unghunden ble BIR, og jeg kunne ikke annet enn å ta det med et smil, 100% sikker på at han aldri ville få en annen topp-plassering igjen, så mange blinde dommere finnes det heldigvis ikke i verden.

Litt Klimabilder har da aldri skadet noen. Jeg prøver meg igjen.. Alle bilder tatt av AnetteH!

Athena virker veldig usikker, litt nervøs... sikkert derfor munnen lever sitt eget liv

Hun ser ut som en snakkende kanin...

Eh... hun kan likevel være bærer av sykdommer.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

Et annet viktig argument for meg når det kommer til barn, er at man som forelder faktisk høyest sannsynligvis frarøver barna muligheten til å vokse fra seg allergien hvis man fortsetter å utsette barnet for allergenene. Jeg ser liksom for meg samtalen: "sorry gutten min, veldig glad i deg, men hundene var så viktige for meg at det var underordnet om du noensinne kunne omgåes dyr uten medisiner og helseplager, liksom." Nei.. Enkelt valg gitt. Spesielt siden det faktisk ikke er sånn at medisinene fjerner plagene. De letter dem, de fjerner de ikke..Jeg ville da ikke bare valgt hvordan han skulle hatt det i barndommen for han, men for hele resten av livet. No can do.. Den retten har jeg bare ikke.

V&H har de siste årene fått bedre avtaler med slaktere (bedre tilgang på råvarer) og bruker også de samme slakteriene som Provit og Kjøttnils. Eneste endringen som har skjedd de siste årene er at fettnivået har gått noe ned, og proteinnivået har gått noe opp fordi de får bedre slakt, mer lunger&struper og mindre fettavskjær.

JEG DIGGER AT DU ELSKER DET! haha Forøvrig elsker jeg også det Så enkel humor, det gjør godt!

Kan definitivt læres. Anbefaler boken "Klikkertrening og dempende signaler" Har ihvertfall hjulpet Odin, som jo har hatt sine issues. Lundqvist bla. har jo språkkurs for hunder.

Om mannen/fremtidige barn skulle få allegri, og ingen tiltak (inneklima, medisin/naturmedisin osv) hadde funka så hadde vi byggd kennelbygg. Ingen tvil. Vi bor heldigvis slik at det er mulig å gjennomføre om vi skulle få allergiske barn.

Da må hundene flytte ut i hundehus el.l. i tillegg at den allergiske må den som er allergisk ta allergidempende medisiner om nødvendig.

Litt OT, men jeg tror min mor som fyller 58 år til sommeren hadde blitt blodig fornærmet hvis hun fikk høre at hun begynte å bli en eldre dame Og egentlig litt jeg å, for min mor er mye sprekere enn det jeg er, har en flott kropp, og trener så og si hver dag på treningssenter

JAAAAA! Jeg er skikkelig søtmoms, så har funnet ut at det å nekte meg selv godis får nesten motsatt effekt. Jeg blir helt besatt av det, og tror jeg har lyst på det hele tiden. Jeg er veldig glad i bakeverk og liker å bake så det som har funket for meg er å bake med mindre fett, mer fiber og uten sukker. Bruker en blanding av sukrin og stevia (det er ikke kunstige midler). Problemet mitt er når jeg er sammen med andre. Liker ikke å si nei takk men det handler jo om mengder også da. TIPS TIL ALLE!: Vi har hatt litt om dette i psykologien faktisk. Og det vi lærte var at hjernen ikke kan ordet "nei/ikke". Så hvis man går og tenker "ikke sjokolade, ikke sjokolade", så registrerer hjernen: "sjokolade, sjokolade", noe som gjør at man bare får enda mer lyst på det. Det man da bør gjøre er å tenke på noe som er sunt og godt eks frukt, grønt, eller sunnere måltider. Jeg sier ikke at dette er løsningen på alt, men det er så ufattelig mye av søtsuget som sitter i hodet, så det er verdt å øve på å ta kontrollen

Oscar vil gjerne vise dere hvordan man ikke går i ringen. Han som hadde blitt så flink, og jeg sa til ham idag at han måtte være ekstra flink, for jeg hadde nemlig sagt til oppdretter at han var blitt såå flink i ringen. Ja her er da oppdretter i ringen med min sååå flinke valp hahaha. Jeg klarte nesten ikke slutte le, Oscar skulle fange slipset han, skjorta hans etc.. Gadd ikke redigere, så her får dere se den uredigerte galskapen som foregikk i ringen idag . Dommers kommentar ' beveger seg meget bra når han vil ' haha.

Noe så fantastisk søtt! :wub:

Eg drøymde i natt at eg bladde gjennom eitt eller anna snuskete hundeblad (ja, ikkje SÅNN snuskete, altså...) fordi de her inne hadde sagt at dei brukte å stele bilete frå internett. Eg tenkte at det jo finst veldig få bilete av Laffen på internett, men eg kunne no sjå. Trur de ikkje eg fann ein 4-siders heime-hos-artikkel om oss og Laffen? Dei hadde til og med intervju med oss, sjølv om eg aldri hadde snakka med dei, ikkje eingong høyrd om dei, før . Litt sonenpåverka i natt, ja...

I går var jeg og Mike med på tur med tønsberg hundetreff. Koselig å ha noen å gå med immimellom og alltid like morro å se så mange forskjellige hunder. En søledam fannt vi/hundene på tur også. Overvekt av retrievere og en viss aussie som bare måtte ta ett bad. Min fisefine kunne ikke forstå hva de holdt på med og at det var frivellig.

Dette er The Christmas Cactus AKA Goggen, en hoppende glad beardis. Født 17.desember 2004 på en fin gård i Selbu. 5 måneder senere befant han seg plutselig på Ranheim, langt vekk fra fjell og dal, nærmere bestemt helt nede ved fjæresteinene. Hjemme i Selbu gikk han under navnet Bobbi Brown. Så da han kom ut av bilen, og vi hadde glemt å stramme halsbåndet, grep han første mulighet for å løpe tilbake til fjellet. Han kom ikke lengre til nabohagen, dog innkalling var noe han ikke hadde lært. Han finner seg fort tilpass i familien og huset vi nettopp hadde flyttet inn i. Blandingshunden av 9 år måtte avlives en uke før, og mor var ikke sen på å kontakte oppdretteren for å få tak i labbetussen hun alltid hadde ønsket seg. Han rotet til planten som sto på gulvet, tisset en eller to ganger inne, og fikk et dårlig møte med støvsugeren. Den ble han ikke venn med før 6 år seinere. En sprek hund hadde vi fått, snakk om forskjell fra gamlebikkja liksom! Her var det full fart, og han trakk i bånd og gjorde som han ville. Mor og far i huset dro på kurs, jeg var tenåring og brydde meg lite om oppførselen hans. Tenårene ble for min del ugreie, men Goggen brydde seg fint lite om at svartmetallen slamret inne på rommet, han lå like fint ved siden av meg hver dag. Vi søkte godbit ute i hagen, gravde de ned i snøen på vinteren og pelsen kom inn som en stor snøball. Bilturer var heller ikke noe gøy. Han skulle da vel ikke hoppe inn i den bilen, helt selv??! uhørt, her skulle det løftes i noen år... og 25kg blir liksom litt tungt i lengden. 7 år senere hopper han inn, men er overivrig, prater hver gang blinklyset kommer på, bjeffer om noen forlater bilen og når motoren stopper, stopper ikke han. Men sitte på og hoppe inn og være med, ja dét skal han kan du tro! Nå er tenåringen blitt voksen, og Goggen det samme. Men 4 mnd på kunsthøjskole i Danmark viste seg å ha en positiv effekt på hundemennesket i meg og savnet etter å trene med Goggen var enormt. Jeg kom hjem og mye er forandret. Ny mat, nye turvaner, nye og lengre turruter, hundepark, gå uten bånd, ha sterk tillit og endringer i flokken hjemme på Ranheim. Nå er det bare Goggen og meg.

Men okei. Jeg tenker at kanskje flere raser å se på hadde vært noe? Her er mine øvrige forslag. Masse forskjellig, men man må såklart lese igjennom og se hva som kan passe. Som sagt - kun forslag: - Boston terrier: Spretten, glad hund som jeg opplever som veldig sosial, flink med barn og lærevillig. Ikke bitteliten, men ikke stor. - Griffon-rasene: Morsomme, spretne hunder som er ganske små av størrelse. De jeg har møtt har vært veldig menneskekjære. - Japansk spisshund: En noe større hund igjen, men en ypperlig familie- og turhund. Nydelige er de jo og! En del pelsstell er det vel. - Lhasa apso: Tidligere nevnt av madam mim. Trivelige, glade selskapshunder. - Pomeranian/kleinspitz/mittelspitz: Intelligente og lettlærte, stort sett veldig sosiale hunder. Mye pels, men de jeg kjenner med rasene sier det er veldig greit å holde pelsen jevnt over. - Affenpincher: Liten klovn, men har selv ingen erfaring med rasen. Verdt å sjekke ut mer om? - (Basenji: Veldig flott, atletisk familiehund. Usikker på den sosiale biten, men det kan jo andre utdype? Opplever dem som utrolig allrighte, greie hunder.)

Ja det var lurt å ha et eget kennelbygg. Det er helt klart en mulighet. Ser jo de som har løpshunder har de jo i egne bokser i et eget bygg. jeg vile også strekke meg LANGT for å få beholdt dyrene. Takk for tips SEC!

Jeg hadde gjort alt jeg kunne og som stod i min makt for å komme rundt det på et vis. Tabletter, behandlinger, flytte til et sted med bedre inneklima, o.l. Men hadde ingenting nyttet? Vel, da hadde nok Monti reist og mannen blitt. Sånn er det bare. Ang inneklima siden du nevner det. Jeg har ekstrem (ja, det var det som stod i arket fra legen ) husstøvallergi. Jeg kan ikke tørke det minste støv uten å ligge rett ut et par timer etterpå. Når vi nå flytta til en ny leilighet (stod ferdig i 2010) med ventilasjonsanlegg i alle rom har jeg merket en enorm forskjell. Jeg er mindre forkjøla, mindre tett i nesa, etc. Besøk som kommer hit kommenterer også at det er en utrolig frisk luft inne hos oss - selv på vinteren når alle vinduer er lukket. Så ja, det tror jeg så absolutt ha noe å si. Edit: legger til litt til. Mamma og pappa er allergiske mot hund. Jeg snakka mye med de før jeg kjøpte Fanta. De jobber seg rundt det, tar piller og klager veldig lite selv om jeg vet de er litt plaget. Men de var veldig klare på at de vet hvor viktig det er for meg med hund (de kjøpte seg jo plutselig hund selv når jeg kjøpte Fanta ). Min samboers svigebror er også allergisk. Monti er selvsagt aldri med dit og skal vi alle til svigers feks så finner vi pass til Monti. Funker, det.

Huff, ikke særlig bra. Jeg har aldri syntes noe om dachs pga eksteriøret, men har sett mer vanlige dachs som ser hakket bedre ut. Men noen av de showhundene har jo ikke bein,og ser bare helt misdannet ut, særlig med de bakbeina.

Jeg måtte oppjustere aktivitetsnivå fra Lav til Middels for at den skulle dukke opp ja... Sånn litt på siden så skjønte jeg ikke ordet fanghund før jeg leste ditt svar. Tenkte på fangst jeg...

Jeg stilte jo Joya med bittfeil. Hun fikk en like utfyllende kritikk som hunden foran uten bittfeil. Vi fikk plassering, og vi ble behandlet helt likt som alle de andre utstillerne. Jeg er enig med Lotta. Valpeshow skal være gøy. Jeg har sett virkelig rare voksne hunder få laaaange kritikker og en premiering.. At en valp som mest sannsynlig ser bra ut med alt annet enn bittet får en kort kritikk og blir kastet ut av ringen syns ikke jeg noe om. Gratulerer til alle som er fornøyde!

så smart da. jakthund som subber. må ha beskyttelsesdrakt på jakt for å skåne bryst, buk og evt utstyr på hanhund. Flott! GRRR!

Absolutt enklere når den lange voksenpelsen kommer, ja. Babypelsen er og forblir et virrvarr... LOL Susanne

Gratulerer til alle Fredrik ble nummer 2 og Oliver nummer 3 med CK i championklassen, og Fredrik ble i tillegg 4 beste hanne med res.cacib. Bella ble nummer 3 av 13 i åpenklassen med CK, og i btk løp hun seg inn til en fjerdeplass mens nummer 2 i klassen ikke ble plassert! Veldig fornøyd med dagen

Puffa kineser Jeg tror ikke det finnes noen som ikke blir sjarmert av denne rasen! Så artig å høre at alle synes hun er så flink til å hilse! Sånt varmer i hjerterota.

Stakkars oppdretter som nok er vant til langt mer veloppdragne (les : kjedelige ) hunder i ringen haha. Neida Oscar har aldri oppført seg så ille før, var det forbanna slipset som ødela hele greia hehe. I gruppa løp han kjempefint, da var handler mann uten slips hehe. Men gikk jo fint da, han fikk veldig fin kritikk og dommer syns han hadde et veldig bra temperament, og det er noe jeg setter pris på å høre Han er jo så god og snill atte, om enn ikke aller best oppdratt og en smuuule bortskjemt. Men han er så elsket, så vanskelig å la være alltid hehe. Men vi får vel bare holde oss unna slips ,så går det nok bedre neste gang hehe

Det er så deilig å se igjenom tråden når man ikke er i så godt humør. Blir jo sittende å skrattle

Absolutt! Værmeldinga bedret seg også. Ser ut som jeg har med begge bøflene, men skal hovedsaklig trene med Odin. Vi trenger rallytrening med forstyrrelser rundt!

Jeg ser på det å være leder for hunden min som essensielt og naturlig for en god utvikling for både hunden og meg. Respekten er tydelig og ringvirkningene som har skjedd i vårt forhold er utrolige. Bare ved å kontrollere mye på turene og vise hvor jeg står har gjort han mer kontrollerbar, gladere og til en bedre turkamerat. Mitt "problem" ligger i resten av husholdningen... Her er det kun jeg som viser meg som leder ovenfor hunden, da de andre lar han holde på som han vil, og de "positive" kontakt- og lydighetsøvelsene som i såfall utføres har null effekt på bikkja. han blir bare mer oppspillt og gira, og mindre kontrollerbar for mor på snart 60... Jeg opplever at jeg får "tilbakeslag" hvis jeg ikke har vært på tur og i interaktivitet med pelsen i løpet av kun to dager. Det skal ingenting for at vi må trene litt ekstra på turer og møte med hunder. Dette er beviset på hvor viktig det er å være konsekvent og hvis kun 1/3 av flokken utøver "lederskap" mot hunden har han to følgere men som samtidig er "over" meg da de er foreldrene mine, gjør dette utrolig vanskelig. Det skal heller ikke mye til for at det kun er meg, kjæresten min og han som blir flokken. Da er han nederst og trives med det, blir en helt annen, roligere hund. Det er det som gir meg motivasjon til å fortsette med den gode respekten og tilliten vi har opprettet oss i mellom. Jeg er utrolig enig i meningene til TS.

Beklager at jeg synes det er dårlig gjort på et valpeshow, og at jeg synes valpeshow skal være gøy for både handler og valp. Jeg skal bare sende en mail og si ifra hva jeg mener om det. Jeg synes det er ufint å si at den hunden vil jeg ikke skrive kritikk på pga underbittet. Selv de hundene som får gult og grønt får en kritikk liksom.

Liker du i det heletatt å bruke kroppen din? Hvis ja, hva liker du? Liker du den følelsen du får etter du har trent en god økt? Der har du svaret ditt Hvis du hverken kan eller er interessert i å kutte godis så har jeg ingen tips til deg akkurat der annet enn å begrens det så mye som mulig. Hva slags trening har du bedrevet da? Kroppen din er utrolig ærlig med deg, hvis du mener at du spiser mindre enn vedlikehold og du ikke går ned i vekt - så spiser du mer enn vedlikehold. Jeg synes folk som skal gå ned i vekt egentlig bør kaste vekta og heller bruke speilet. Er det ikke det du har gjort i 1,5 år nå da? Men du har ikke gått ned i vekt, men blitt i noe bedre form. Vil du fortsette med det du har oppnådd så langt? Ved å gjøre det du alltid har gjort vil du få det du alltid har fått. Som jeg skrev tidligere, så må det en forandring til for å få en forandring! Dietter er uansett bare midlertidige, mens det som trengs er en livsstilsforandring. Ikke meningen å virke hard

Synes mora di skal kjøpe seg en Lhasa Apso, jeg. Og klippe den i en kjekk og grei fritidsfrisyre. Ikke røyter den heller. Jeg ser egentlig ingen ulemper. Edit: Jeg fyrer ikke bare avgårde et rasenavn. Jeg har to stk.

Hvis iggy ikke var helt match, så kan det jo hende whippet er det? Litt større, litt stødigere. Enkel rase, krever ikke mye, men må, som iggyen, få løpt fra seg en gang i blant, og liker en god tur. Min hannhund er på 17-18 kg og er sterk, så ville kanskje gått for en liten tispe om 15 kg er maks grense. Whippeten er rolig og avslappet inne, elsker å ligge langstrakt på sofaen, gjerne tett til sine folk. Ute er min mest sånn: Oppdatering: Inne er det mest sånn:

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

Heeelt OT, men den iggyen Hermes linket til var jo skikkelig pen!

Jeg er en matmor, jeg! Ganske streng (konsekvent/sta?), men veldig raus. Jeg er også trygg nok på meg selv til å gi bikkja spillerom til å være hund med personlighet og meninger innenfor de rammer jeg setter, mens jeg kan gjøre det jeg kan best - nemlig å være menneske. Om noen skulle mene at jeg skulle sette rammene lenger ut eller inn er meg revnende likegyldig. Det er tross alt jeg som skal trives med å ha denne hunden, utenom det så har jeg bare et ansvar om at hunden ikke er til sjenanse for andre/miljøet/lovverk. Hvis folk har meninger rundt dette, da tenker jeg at det er da utrolig hva folk skulle komme til å legge seg oppi. Jeg har nok også en svært klok hund, for han leser meg som en åpen bok uten at jeg hverken trenger å bruke etterapende hundesignaler eller lederskapsteorier for å ha et trivelig hundehold. Bikkja har respondert på den trening og tid jeg har lagt i han (og fortsatt gjør) og det fungerer mer enn bra nok for meg i hvert fall. Lederskapsteorier innenfor tamhund og menneske-relasjonen tror jeg ikke på, så det bruker jeg sånn cirka null tid på å engang vurdere det for mitt hundehold. Jeg tror da selvfølgelig heller ikke at bikkja tar over husholdninga av den grunn. Jeg tror på verdier og trening for å forme et godt eierforhold og en lydig hund. Det trådstarter ser på som: "den hunden har ingen respekt for deg og ser på deg som en likeverdig." ser jeg på som eksempel selvbelønning/feillæring/manglende læring (osv) av atferd som den så har kommet unna med.

Hva er det som er vanskelig? Mulig jeg har misforstått hva du diskuterer, men jeg diskuterer burbruk. Om hunden ønsker ro og fred og legger seg i et annet rom er det vel greit det? Hva har det med bur å gjøre? loke svarer at h*n bruker bur fordi h*n ikke har et eget rom hvor bikkja får ro og fred. Hvorfor det? I buret unngår ikke hunden STØYEN uansett - men den får altså ligge i fred. Så da svarer jeg at det trenger man ikke egne rom til. Våre hunder har altså sine hundesenger, som ikke ligger midt i ferdselsåren, men i et hjørne av rommet. Disse fungerer som bur uten vegger, tak og dør. Det er "fribit"-sonen til bikkjene. Og det er det jaggu ikke vanskelig å lære unger. edit: endret små, men essensielle detaljer Ja, nettopp. Det er flere i denne tråden som drar frem sitt helt naturlige og ukritiske forhold til sin/andres burbruk. Og det er skremmende. Hva lærer en hund om å tilpasse seg situasjoner av å bli preventivt puttet i bur? Ja, jeg kan skjønne at bur er praktisk i enkelte situasjoner, selvfølgelig kan jeg det. Men at folk ser ut til å helt ha mistet evnen til å tenke bevisst rundt bruken av det, det er det som plager meg. Hvorfor ser man ikke galskapen i at ungene skyver hundeburet frem til TVen i stedet for at bikkja er den første som ønsker familiemedlemmet sitt velkommen hjem?? Når ble man så redd for hund? Og hva slags dyrevett er det man overfører til kommende generasjoner? Hva lærer ungene om å ta signaler og oppføre seg skikkelig rundt dyr av at hunden bli plassert i bur? Og hvordan lærer hunden seg å omgås unger på en naturlig måte, når den ikke får anledning til det? edit: la til flere retoriske spørsmål